Search

Autonomiset järjestelmät tuovat uusia mahdollisuuksia teknologiayrityksille ja toimitusketjuihin. Samalla ne vaativat ja merkitsevät strategisia muutoksia yritysten liiketoimintamalleissa ja haastavat myös toimialaa ja laajemmin koko yhteiskuntaa muutoksiin. Tässä esseessä perustelemme, miksi ja miten autonomisten järjestelmien tutkimuksessa on välttämätöntä käsitellä yritysten ja niiden muodostamien verkostojen toimintaa liiketoimintanäkökulmasta ja selvittää myös yhteiskuntaan kohdentuvia institutionaalisia vaikutuksia. Luonnehdimme autonomian edellyttämää strategista ja institutionaalista muutosta, nostamme esille esimerkkejä autonomian vaikutuksista asiakassuhteissa, ydinprosesseissa ja liiketoimintaverkostoissa ja haastamme lukijat pohtimaan keinoja, joilla autonomia voidaan viedä käytäntöön. Lopuksiesitämme kuusi teemaa jatkotutkimukselle.

A stream of servitization research has focused on identifying typologies of product-service system business models. However, their relevance may be questioned in a context with increased utilization of digital technologies. Thus, the purpose of this paper is to empirically revisit existing product-service system business model typologies by raising the following research question: How can business models of servitized manufacturing firms be categorized in the digital era? This question is addressed through a qualitative multiple case study of five servitized firms. Data was collected through semi structured in-depth interviews with a total of 66 key-employees, and through participation in 26 workshops and discussion meetings with the firms. Based on our empirical findings we derived a new product-service system business model typology with 8 different categories presented in a 2x2x2 matrix.

Companies have always had to adapt to external changes by innovation and reorganisation, in order to stay competitive and survive. For many industries, such as the automotive industry for example the need to quickly adapt to new conditions is expected to increase. In the automotive industry this is due to amongst other factors the globalised value chains and megatrends such as decarbonisation, autonomous vehicles and shared mobility. The megatrends could possibly be disruptive for the industry. Therefore, the ability to successfully implement necessary changes is a key ability. Defense mechanisms are psychological strategies that are unconsciously used to protect a person from anxiety arising from unacceptable thoughts or feelings. While protecting the individual from anxiety, they often result in a resistance to changes and is therefore problematic for organisations in need of implementing change. Emotional contagion is a subconscious process that can make people emotionally converge. The authors propose that within a business context, emotional contagion enables stable organizational groups to converge with regard to which defense mechanisms that are employed. Within a case study of the automotive supplier Swedish Electro Magnets a quantitative analysis of defense styles was conducted based on the Defense Style Questionnaire on groups in the organisation. Three defense style categories were analysed Mature, Neurotic and Immature defense styles. For Mature defense styles significant findings confirmed that stable groups do converge with regard to what mechanisms are employed. Neurotic defense styles were not found significant, however these results are rather uncertain with a power of 15 %. Immature defense styles could not be analysed because of inhomogeneity of variance between the groups on this variable. The study shows that the two theories of Emotional contagion and Defence mechanism are interacting within the organisation of Swedish Electro Magnets with regard to Mature defense styles. The study also finds a large effect size, that suggests that the differences in the defense styles are visible to the naked eye of a careful observer. The large effect size makes the findings a promising field for further research to ultimately reduce the resistance to change in organisations. Företag har alltid behövt anpassa sig till yttre omständigheter genom innovation och omorganisering för att bevara sin konkurrenskraft och överleva. För många branscher som exempelvis fordonsindustrin, förväntas behovet av att snabbt kunna anpassa sig till nya omständigheter öka. Bland annat på grund av globaliserade värdekedjor och megatrender såsom koldioxidneutralitet, självkörande fordon och delad mobilitet. Potentiellt kan megatrender verka disruptivt för industrin. Därför är förmågan att framgångsrikt implementera förändring en nyckelfaktor Defense mechanisms är undermedvetna psykologiska strategier använda för att skydda en person från ångest som uppkommer från oacceptabla tankar eller känslor. Medan individen skyddas från ångest, leder ofta också Defense mechanisms till motstånd till förändring och är därför problematiskt för företag som är i behov av att implementera förändring. Emotional contagion är en undermedveten process som kan få personer att känslomässigt konvergera. Författarna föreslår att i företagssammanhang kan Emotional contagion få stabila grupper att konvergera med avseende på vilka Defense mechanisms som används av medlemmarna i gruppen. I en fallstudie på fordonsindustri underleverantören Swedish Electro Magnets har en kvantitativ studie genomförts baserat på självskattningsformuläret defense style Questionnaire på grupper i organisationen. Tre defense style kategorier undersöktes Mature, Neurotic och Immature. För Mature defense styles fanns signifikanta resultat vilka konfirmerade att stabila grupper konvergerar för vilka Defense mechanisms som används. Neurotic defense styles gav inte signifikanta resultat. Dessa resultat är dock osäkra då analysens styrka endast var 15 %. Immature defense styles kunde inte analyseras på grund av inhomogenitet i variansen mellan grupperna för denna variabel. Studien visar att de två teorierna Emotional contagion och Defense mechanisms interagerar i organisationen Swedish Electro Magnets med avseende på Mature defense styles. Studien fastslår också att det föreligger en stor effektstorlek, vilket tyder på att skillnader i defense styles är synlig för blotta ögat för en uppmärksam observatör. Den stora effektstorleken medför att fynden utgör ett lovande fält för fortsatt forskning vilket slutligen kan leda till att motstånd till förändring i organisationer kan reduceras.

Most research on the management of innovation processes has focused on either new product development or new service development, while the development of new integrated product-service systems has received limited attention. This paper addresses this literature gap by exploring qualitatively how new integrated product-service systems are developed in five firms. The findings demonstrated that there is not one specific process that is implemented and used in all new product-service system development initiatives. Instead the characteristics and the management of the new productservice system development processes were found to be contingent upon both the type of services (smart digital services vs. traditional services) and the business model (product-oriented services vs. result-oriented services). These findings provide considerable guidance to managers searching for ways to manage the processes of developing new product-service systems. Further research is needed to verify if the same contingencies are found in other types of organization publishedVersion

We conceptualize a networks-as-practice model by grounding our systems framework in the resource-based view (RBV), on the one hand, and in the strategy-as-practice perspective, on the other. From the RBV we adopt the idea of valuable resources that are developed or deployed through activities. These activities are analogous to the practices in the practice-based approach, that is, generic ways of performing various tasks or functions. The notion of praxis in the practice-based approach gives our framework a dynamic touch. Praxis, that is, actual activities or actual ways to perform general practices, have a tendency to maintain, reinforce as well as transform the general practices. The tools introduced in the book represent networking practices that are supposed to guide actual behavior in inter-organizational boundaries.

Pedagogiska insatser för främjande av elevers relationsskapande i fritidshemmet är ett utvecklingsinriktat arbete som utfördes under våren 2017 i ett fritidshem på en mindre ort. Under en VFU (Verksamhetsförlagd utbildning) uppmärksammades ett utvecklingsområde. Barnen i verksamheten grupperade sig i mindre isolerade grupper, där medlemmarna sällan gick ur sina grupper och mötte andra barn i verksamheten. Utvecklingsarbetets syfte var att genom pedagogiska insatser främja varierade gruppkonstellationer. Arbetet har använt Lewins action research spiral som modell, samt inspirerats av Wengers sociala inlärningsteori, och har resulterat i två temaarbeten som skulle främja de varierande gruppkonstellationerna projektet sökte. Dessa temaarbeten följdes upp och utvärderades tillsammans med den befintliga personalen i verksamheten. För att skapa en nulägesanalys samt generera en god didaktisk bas för projektet har systematiska observationer gjorts i barngruppen. I dessa observationer har värdefull information framkommit som har varit betydande för såväl projektets uppstart som resultat. Genom arbetet har det visat sig vara svårt att påverka gruppkonstellationer och luckra upp inrutade mönster. Barnen i projektet påverkades i många fall utifrån olika gränsmarkeringar, så som kön, miljö, likheter och olikheter. Projektet kan därför visa vikten av ett aktivt genusarbete i skola/fritidshem samt pedagogens egen roll för att varierat möte ska ske för eleverna. De pedagogiska insatser detta projekt syftar till är att försöka skapa gemensamma intressen för barnen, som de sedan själva kan mötas i. Under arbetets gång har det visat sig att det inrymmer flera olika typer av handlingar i de pedagogiska insatserna för att främja varierande gruppkonstellationer.

Vid Ottenby fågelstation sker standardiserad fångst av flyttfåglar. Insamlad data används för att registrera populationstrender, fenologitrender samt för beräkning av årlig häckningsframgång. Under 2015 fångades totalt 19 083 fåglar av 100 arter i den standardiserade fångsten. Summan ligger knappt 5 % över referensvär-det. Våren: Totalt under våren fångades 6 874 fåglar vilket ligger nära 25 % över referensvärdet, främst förklarat av goda summor för rödhake. Våren visade relativt genomsnittliga summor för många arter men svarthätta och göktyta är exempel där fångsten överskred referensvärdet ordentligt. Gräshoppsångare, domherre och ortolansparv fångades inte alls och även rödvingetrast, rosenfink, gulsparv och grönsångare fångades i antal långt under medelvärdet. Blåhaken fortsätter sin oroande sentida kräftgång med endast tre individer fångade under våren (vilket ska jämföras med ett referensvärde på 51 individer). Hösten: Trädgårdsfångsten gav 8 640 fåglar, vilket är knappt 7 % under referensvärdet. Goda fångstsummor erhölls för bland annat gransångare och gärdsmyg men även för mindre flugsnappare och både hus– och ladusvala. Låga summor noterades för t.ex. blåhake, grönfink, rödvingetrast och gulsparv. Inte en enda göktyta, rosenfink eller ortolansparv noterades i fångsten. Vadare: Totalt fångades 3 569 vadare vilket är drygt 5 % över referensvärdet. Summan förklaras i hög grad av en god förekomst av kärrsnäppor. Myrsnäppa fångades i goda antal, långt över medel, medan flera andra arter tvärtom visade svaga fångstsummor. Fångsten fick dessvärre avbrytas tidigt under sommaren (innan årsungarna anlände) på grund av förekomst av mink på udden. Fenologi: Sveriges flyttfåglar anländer allt tidigare om våren, och förändringen framgår tydligt i fångstse-rien. Vintern 2014/2015 var mild och vårsträcket förlöpte enligt det tidiga schema som vi numera vant oss vid. Under vårflyttningen visar 15 arter signifikanta förändringar i sitt fenologiska uppträdande och i samtliga fall handlar det om en tidigareläggning av schemat. I genomsnitt uppvisade de 33 analyserade arterna ett medeldatum som 2015 låg 5,0 dagar tidigare än vid mätningarnas början 1979. Gruppen med kort- och medeldistansflyttare anlände med ett medeldatum 3,7 dagar tidigare än vid standardiseringens början 1979 och för tropikflyttare gällde 6,3 dagar. Tittar man på hela den standardiserade perioden 1979–2015 uppvisar arterna en genomsnittlig förändring av motsvarande storlek: -4,0 dagar. Därmed blev 2015 ett år som förstär-ker mönstret under 2000-talet med tidiga ankomstdatum. Häckningsframgång: Andelen ungfåglar i höstfångsten uppgick under 2015 till 83 %. Detta värde är mycket lågt och utgör det tredje lägsta sedan den standardiserade höstfångsten inleddes 1972. Försommaren 2015 var på många håll i landet kall, blåsig och nederbördsrik och att häckningsutfallet skulle bli dåligt var därför väntat.

Vid Ottenby Fågelstation på Ölands södra udde räknas de förbiflyttande fågelpopulationernas storlek genom att fångst bedrivs på ett mellan åren jämförbart sätt. Totalt fångades 15 123 fåglar av 103 arter/raser (”arter” nedan) i den standardiserade fångsten under år 2009. Vårfångsten låg strax under genomsnittet, höstfångsten låg tydligt under genomsnittet medan vadarna kom nära medelvärdet för referensperioden 1972-2001.

The aim of this master's thesis is to implement and evaluate a method for estimating the indicated engine torque. The method is developed by IAV GmbH, Fraunhofer-Institut and Audi AG. The determination of the indicated torque is based on high resolution engine speed measurements. The engine speed is measured with a hall sensor, which receives the signal from the transmitterwheel mounted on the crankshaft. A transmitterwheel compensation is done to compensate for the partition defects that arises in the production and thus enable a more precise calculation of the angular velocity. The crankshaft angle, angular velocity and angular acceleration are estimated and the helpvariable effective torque is calculated using these signals as input. Through a relationship between effective torque and the indicated pressure the indicated pressure is extracted from a map. The indicated torque is then calculated from the pressure. The method is validated with data from an engine test bed. Because of the low obtainable sample rate at the test bed, 4MHz, quantisation errors arises at engine speeds over 1000 rpm. Therefore the model is validated for low engine speeds and the result is promising.

Validerat; 20101217 (root)

Validerat; 20101217 (root)

Forskning og innsamlede data viser at dagens og fremtidens samfunn vil bli påvirket av store klimaendringer. Dette vil også utfordre bygg- og anleggsbransjen fordi disse virksomhetene har store klimagassutslipp og arbeidsmetoder som per i dag ikke er miljøvennlige. Endringer i et stramt marked vil derfor også være et kostnads- og ressurskrevende arbeid. Med bakgrunn i disse eksisterende problemene og kunnskapen om at det innenfor kort tid kreves endringer, vil mastergradsarbeidet belyse hvordan bærekraftstrategier er forankret i små- og mellomstore bedrifter i bygg- og anleggsbransjen. Dette blir gjort ved å benytte SBSC som rammeverk hvor ESG blir implementert som bærekraftsdefinisjon. Arbeidsgruppen har benyttet seg av en flercasestudie for å identifisere likheter, mønstre, forskjeller eller tendenser for å svare opp oppgavens problemområde. Bærekraftig arbeid innenfor bransjen er svært aktuelt, men det eksisterer lite forskning på hvordan bærekraftstrategiene er forankret i bransjen. Hensikten med studien er å kartlegge hvordan bransjestatusen er knyttet til bærekraftstrategier, samt undersøke hvordan den gjeldende tematikken er forankret i alle bedriftens nivå og blant deres interessenter. Dette arbeidet gjøres ved å operasjonalisere SBSC-rammeverket og dens tilhørende dimensjoner, hvor ESG er bærekraftsaspektene i oppgaven. Videre legger dette føringer på hvordan de respektive bærekraftstrategiene blir evaluert. Dette rammeverket benyttes for å identifisere hvordan bransjestatusen er per skrivende stund. Studien har benyttet seg av en kvalitativ tilnærming, hvor datainnsamlingen ble gjennomført gjennom ni semistrukturerte intervjuer med informanter fra ulike funksjoner i fem bedrifter. Studien viser flere viktige funn i forbindelse med kartleggingen av de ulike bærekraftstrategiene for SMB-segmentet i bygg- og anleggsbransjen. En av hovedfunnene for mastergradsarbeidet er at det eksisterer store likheter knyttet til økonomiske-, sosiale-, læring og vekst-, og kundeperspektivet, mens det eksisterer større variasjoner relatert til internprosess- og de miljømessige perspektivene. Videre kommer det også frem at det eksisterer store forskjeller i bransjen med hensyn til hvordan bærekraftsstrategiene er implementert i bedriftene. På bakgrunn av studiens funn er det riktig å antyde at økt implementering av bærekraftstrategier for SMB segmentet i bygg- og anleggsbransjen, potensielt vil kunne bidra til en bedre bærekraftig drift og fremtid.

The use of lithium-ion batteries (LIBs) has rapidly increased recent years, mainly due to the global adoption of electric vehicles (EVs). Continued growth is expected, which will inevitably lead to a large amount of battery waste. Proper recycling is then required to reinsert valuable raw materials to the value chain. Recycling of LIBs are normally initiated by disassembly, followed by various mechanical and metallurgical treatments. Disassembly is one of the most labour intensive steps when recycling LIBs. Considering the expected growth, a fully automated disassembly process will be required. However, this represents a non-negligible investment. Determining the optimal disassembly level prior to recycling is a crucial step that must be considered before investing in automated disassembly. Currently, most EV LIBs are only disassembled to module level prior to recycling. Instead, disassembly to cell level could produce greater purity material streams and less material to handle downstream. The question is whether or not it is economic viable to carry out deeper robotic disassembly down to cell level instead of stopping at module level. This study presents a techno-economic assessment of a robotic module disassembly line, furnishing guidelines on the necessary degree of automation in EV LIB disassembly. Different case study scenarios are proposed, demonstrating that investments in a robotic module disassembly line could be profitable.

Forskning og innsamlede data viser at dagens og fremtidens samfunn vil bli påvirket av store klimaendringer. Dette vil også utfordre bygg- og anleggsbransjen fordi disse virksomhetene har store klimagassutslipp og arbeidsmetoder som per i dag ikke er miljøvennlige. Endringer i et stramt marked vil derfor også være et kostnads- og ressurskrevende arbeid. Med bakgrunn i disse eksisterende problemene og kunnskapen om at det innenfor kort tid kreves endringer, vil mastergradsarbeidet belyse hvordan bærekraftstrategier er forankret i små- og mellomstore bedrifter i bygg- og anleggsbransjen. Dette blir gjort ved å benytte SBSC som rammeverk hvor ESG blir implementert som bærekraftsdefinisjon. Arbeidsgruppen har benyttet seg av en flercasestudie for å identifisere likheter, mønstre, forskjeller eller tendenser for å svare opp oppgavens problemområde. Bærekraftig arbeid innenfor bransjen er svært aktuelt, men det eksisterer lite forskning på hvordan bærekraftstrategiene er forankret i bransjen. Hensikten med studien er å kartlegge hvordan bransjestatusen er knyttet til bærekraftstrategier, samt undersøke hvordan den gjeldende tematikken er forankret i alle bedriftens nivå og blant deres interessenter. Dette arbeidet gjøres ved å operasjonalisere SBSC-rammeverket og dens tilhørende dimensjoner, hvor ESG er bærekraftsaspektene i oppgaven. Videre legger dette føringer på hvordan de respektive bærekraftstrategiene blir evaluert. Dette rammeverket benyttes for å identifisere hvordan bransjestatusen er per skrivende stund. Studien har benyttet seg av en kvalitativ tilnærming, hvor datainnsamlingen ble gjennomført gjennom ni semistrukturerte intervjuer med informanter fra ulike funksjoner i fem bedrifter. Studien viser flere viktige funn i forbindelse med kartleggingen av de ulike bærekraftstrategiene for SMB-segmentet i bygg- og anleggsbransjen. En av hovedfunnene for mastergradsarbeidet er at det eksisterer store likheter knyttet til økonomiske-, sosiale-, læring og vekst-, og kundeperspektivet, mens det eksisterer større variasjoner relatert til internprosess- og de miljømessige perspektivene. Videre kommer det også frem at det eksisterer store forskjeller i bransjen med hensyn til hvordan bærekraftsstrategiene er implementert i bedriftene. På bakgrunn av studiens funn er det riktig å antyde at økt implementering av bærekraftstrategier for SMB segmentet i bygg- og anleggsbransjen, potensielt vil kunne bidra til en bedre bærekraftig drift og fremtid.

Renewable energy is crucial for sustainable energy production to combat climate change. One global pillar in renewable energy production is wind power. However, it is not always easy to get acceptance within local communities and social license to operate when discussing wind power development. This issue is especially present in a country like Norway, with a lot of scenic beauty to offer. By looking at a case from Høyanger and Sunnfjord municipality, this thesis aims to create a model to follow for gaining higher community acceptance and social license to operate amongst local communities in early-phase wind power development projects in Norway. Hydro and Eviny released a press statement on December 19th, 2022, expressing their intentions of pursuing the development of a wind power plant in the mountain area called Snøheia, on the border between Høyanger and Sunnfjord municipality in the western part of Norway. The project is dependent on local acceptance and political approval. Therefore, Hydro and Eviny want to start a dialogue with the local community and the municipal council which distinguishes this project from other similar projects. The early dialogue, in what can be described as "phase-zero", is an unusual approach. It is a new way to communicate the project at this early stage, and hence, there exists no best practice to follow to create the acceptance needed to get the green light for the project. To identify concerns and expectations for the project and how to create higher community acceptance of wind power development, a mixed approach with the combination of interviews and surveys has been used. To get a perception of the public opinion, a survey was issued. The survey has been used to compare the answers from the informants during the interview with the answers from the local community. The results indicate both sides struggling to engage the silent majority and increase the acceptance of the project within the local community. To overcome these issues, a model based on stakeholder engagement and social acceptance has been developed. The model consists of four steps: Motivate, Interactive, Inclusive, and Change. Each step is described with corresponding actions and purposes as a guide to implementing the model. Through an iterative process of repeating these steps, higher community acceptance for onshore wind power development in Norway can be achieved.

Masteroppgaven er en kvalitativ casestudie av en prosjektportefølje kalt Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP) i norsk IKT-industri i samhandlingen mellom private aktører i finansnæringen og offentlige etater ledet av Bits. Oppgaven har et abduktivt eksplorativt vitenskapelig utgangspunkt. Gjennom semi-strukturerte intervju og dokumentanalyse undersøker jeg hvordan prosjektledelsen og prosjektstyringen foretas i DSOP-prosjekt og hvordan de administrative faktorene felles beslutningstaking, lik behandling av nøkkelpersoner, tidlig involvering av nøkkelpersoner, fordeling av risiko og gevinst, samlokasjon og kollaborativ kontraktsutforming fra samspillsmodeller blir tatt hensyn til. Videre undersøker jeg informantenes tilnærming til fordeler og ulemper koplet til implementeringen av disse for å skape en forbedret prosjektkultur. Per dags dato bruker Bits tre av de seks administrative faktorene: fordeling av risiko og gevinst, samlokasjon og kontraktsutforming. Resultatet av dette er en insentivering av aktørene som medfører en gjennomføringskraft av alle involverte i prosjektet, en kollegial stemning hvor det som er konkurrenter i markedet kan samarbeide om å løse en felles problemstilling, og en kontraktsmessig forankring hvor prosjektleder kan anskaffe en form for autoritet. På den andre siden, da felles beslutningstaking, lik behandling av nøkkelpersoner og tidlig involvering av nøkkelpersoner ikke er inkludert i prosjektstyringen, vil erfaringen fra dem som skal praktisk gjennomføre prosjektet forsvinne, kollegial stemning reduseres og en skjevhet i hierarkiet kan medføre en redusert samspillskultur. Samtidig undersøker jeg informantenes synspunkt på fordelaktige personlighetstrekk fra femfaktormodellen, som brukes for å operasjonalisere mentale modeller, for en prosjektleder å inneha. Deretter undersøker jeg informantenes refleksjoner over hvilke personlighetstrekk og egenskaper som vil være positivt og negativt i forbindelse med implementeringen av de administrative faktorene i samspillsmodeller. I hovedsak ser det ut til at ekstraversjon, planmessighet og omgjengelighet er de personlighetstrekkene som samsvarer best for en prosjektleder. Det er også disse personlighetstrekkene som oftest blir koplet positivt til de administrative faktorene. Nevrotisisme, på den andre siden, blir koplet negativt til både prosjektledelse og implementeringen av de administrative faktorenene. Ut ifra datainnsamlingen ser det ut til at de administrative faktorene i samspillsmodeller har en positiv påvirkning på prosjektkulturen i IKT-prosjekt i samhandlingen mellom private og offentlige aktører. Samtidig ser det ut til at de mentale modeller til prosjektledere kan ha en effekt for hvor godt resultat innføringen av faktorene har på prosjektkulturen.

Policies for energy efficiency and renewable energies, as well as consolidating CO2 standards for vehicles, have been implemented to achieve climate targets set by The Paris Climate Agreement. In recent years these actions have led to a boost in the global electrification of the transport sector, and hence Electric Vehicles (EVs). In Norway, EVs represented a market share at 55% in 2020, making the country a first-mover internationally. A Lithium-Ion Batteries (LIB) is removed from the EV when the retaining capacity drops below 80%, which will lead to an increase of decommissioned LIBs in the future. In recent years, the amount of End of Life (EoL) batteries has been seen as a business opportunity, giving rise to several start-ups employing decommissioned EV batteries in second-life applications. This thesis aims to cover a gap in the research literature, focusing on contributing valuable insight with empirical data from the Norwegian repurpose market. Through a qualitative multi-case study design, a selection of established businesses, either directly or indirectly connected to the Norwegian repurpose market, were studied. Findings mapped out strategic factors for repurposers and identified barriers and drivers in the Norwegian repurposing market. The use case of second-life batteries, channels for sourcing second-life batteries, and how the different cases can overcome barriers in the market proved to be the most influential factors. Barriers within the second-life battery market occur due to a lack of market structure and national regulatory standards. Moreover, empirical evidence shows a need for governmental facilitation to expand the market for second-life battery repurposing.

Tverrfunksjonell integrasjon kan forstås som informasjonsbehandling og informasjonsdeling mellom ulike funksjonelle underenheter i en organisasjon (Turkulainen et al., 2013). Integrasjon er viktig for at organisasjoner skal være i stand til å overføre, behandle, tolke og utnytte informasjon friksjonsfritt på tvers av funksjonelle underenheter og tilrettelegge for organisatorisk ytelse (Levitt et al., 1999; Sicotte & Langley, 2000; Turkulainen & Ketokivi, 2012). I tillegg har integrasjon økonomiske implikasjoner og det er dermed viktig å tilrettelegge for en mest mulig effektiv og optimal integrasjon (Tushman & Nadler, 1978). Ifølge Schoper et al. (2018) er en stor del av prosjektarbeidene i Norge interne, og de vanligste interne prosjektene i produksjonsindustrien rettes mot forskning og utvikling (FoU). Forskningsrådet (2017) påpeker at prosjekter innen FoU er en viktig forutsetning for at organisasjoner kan drive innovasjon og verdiskapning. Ettersom integrasjon er en viktig forutsetning for både organisatorisk ytelse og suksessfull innovasjon er det interessant å koble begrepet "tverrfunksjonell integrasjon" til konteksten av en driftsorganisasjon og dens interne prosjekt. I denne masteroppgaven skal jeg derfor undersøke den tverrfunksjonelle integrasjonen mellom Norcem Brevik og CCS-prosjektet for å belyse hvordan integrasjonen foregår mellom en driftsorganisasjon og dens interne prosjekt. CCS-prosjektet omtales som "Norges største industriklimaprosjekt" og er ansett som en viktig forutsetning for at Norcem skal oppnå et konkurransefortrinn innenfor bærekraftig sementproduksjon. Masteroppgaven har dermed til hensikt å belyse følgende problemstilling: «Hvordan foregår den tverrfunksjonelle integrasjonen mellom prosjekt- og driftsorganisasjonen i gjennomføringsfasen av Norges største industriklimaprosjekt?».

The Port and Maritime industry has since the 2010s undergone a significant digital transformation and is facing new challenges such as increased pressure regarding productivity, sustainability, as well as security and safety risks. This has, among other things, led to the development of smart ports. However, the adoption of automation has taken place in a slower pace than comparable sectors. Moreover, the literature related to smart port development in Norway is perceived as limited. Therefore, this study has attempted to elaborate a field of research to aid the port of Kristiansand and similar ports in Norway to develop into smart ports. The methodology of this thesis provides a qualitative approach for investigating the smart port potential in a small container terminal. Our study shows that the Port of Kristiansand is in an early stage towards a smart port status. Additionally, our findings indicate that there are substantial opportunities and potential for further development.

Presenting 17 tools developed through rigorous design science research, this book bridges the relevance gap within network management. In so doing, it proposes a novel system-framework and establishes a path towards a networks-as-practice view on inter-organizational relationships. The systems-framework builds on three institutionalized business practices: Networks-as-coordinated social systems, Networks-as-knowledge-creating platforms, and Networks-as-value-generating entities. Through these tools, Towards Relational Business Practices intends to propose a new managerial praxis and provoke new and improved frameworks and models for network management.

Financial benefits of products and services during the whole life cycle can be challenging to communicate to different stakeholders in industrial networks. To support the decision-making processes, the supplier and its network partners should discuss with the buyers the pros and cons achieved by their products and services and transform those into monetary values. There is a need for tools to facilitate the communication in the network. The aim of this chapter is to describe how product service suppliers and their network partners can support their customers by providing information about life cycle costs with the help of a LCC tool. The chapter describes the role of a LCC tool in a network, related background theory, LCC calculation process, and a case example.

The future structure and paths of development of dynamic business networks are fundamentally unknowable. The managerial challenge is to influence the development within a business network crossing organizational boundaries. Practical tools are needed to map out how actors’ network strategies actually come into being while organizations continuously interact with each other. The described cases explore sense-making processes between the involved network actors and utilize network pictures as a boundary-spanning tool for strategic management. First, network picturing was utilized by a multinational company to identify the needs of actors in its network and to develop their value propositions under various network scenarios. Second, an SME’s (Small and medium-sized enterprise)most important connections were identified with network picturing to enable the company to drive changes in the network. The broader network perspectives depicted were the end users’ network pictures from different customer segments. In both cases, network picturing resulted in the identification of new relevant network actors and the requirements for building connections to them.

In the introductory chapter of the book we present the framework for network dynamics and management based on a comprehensive practice-based perspective. The framework serves as platform through which it is possible to figure out the comprehensive system-like nature of networking. In the framework, we use ideas adapted from the strategy-as-practice research stream and propose a specific networks-as-practice model. The framework introduces three categories of networking practices that we assume to grasp a great deal of inter-organizational interaction: Networks-as-coordinated social systems, Networks-as-knowledge-creating platforms, and Networks-as-value-generating entities.