Search

A ten-year record (1999–2009) of annual mean ground surface temperatures (MGSTs) and mean ground temperatures (MGTs) was analysed for 16 monitoring sites in Jotunheimen and on Dovrefjell, southern Norway. Warming has occurred at sites with cold permafrost, marginal permafrost and deep seasonal frost. Ongoing permafrost degradation is suggested both by direct temperature monitoring and indirect geophysical surveys. An increase in MGT at 6.6–9.0-m depth was observed for most sites, ranging from ~0.015 to ~ 0.095°C a-1. The greatest rate of temperature increase was for sites having MGTs slightly above 0°C. The lowest rate of increase was for marginal permafrost sites that are affected by latent heat exchange close to 0°C. Increased snow depths and an increase in winter air temperatures appear to be the most important factors controlling warming observed over the ten-year period. Geophysical surveys performed in 1999 to delineate the altitudinal limit of mountain permafrost were repeated in 2009 and 2010 and indicated the degradation of some permafrost over the intervening decade.

Hovedtrenden for klimaendringer fram mot år 2100 er et varmere, våtere og villere klima.Utviklingen kan få dramatiske konsekvenser for bygningsmassen dersom det ikke gjennomføres grundige sårbarhetsanalyser og iverksettes tiltak for å møte utfordringene. Denne rapporten presenterer en videreføring av klima- og sårbarhetsanalysen beskrevet i SINTEF-rapport 3B0325 "Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge: Utredning som grunnlag for NOU om klimatilpassing". Videreføringen rapporters som et tillegg til rapport 3B0325. Vi har gjennomført en overordnet vurdering av konsekvenser av klimaendringer (gitt et klimascenario for perioden 2071-2100) og gitt skisseringsvise anbefalte tiltak for å redusere mulige konsekvenser for en rekke typer klimaparametere. Klimaendringer og de ulike klimaparameterne sine konsekvenser blir presentert i form av Norgeskart og fylkesvise oversikter. Rapporten kommenterer metode og gjentar oversiktene for potensiell risiko for råteskader fra rapport 3B0325. Den gir dermed et komplett bilde av klima – og sårbarhetsanalysen på overordnet nivå for de klimaparameterne vi har studert. Rapporten omfatter fylkesvise oversikter for havnivåstigning, årsmiddeltemperatur, årsnedbør sesongnedbør (vinter, vår, sommer, høst), våt vinternedbør og risiko for råteskader. Oppdragsgiver: Statens bygningstekniske etat (BE)

Hovedtrenden for klimaendringer fram mot år 2100 er et varmere, våtere og villere klima.Utviklingen kan få dramatiske konsekvenser for bygningsmassen dersom det ikke gjennomføres grundige sårbarhetsanalyser og iverksettes tiltak for å møte utfordringene. Denne rapporten presenterer en videreføring av klima- og sårbarhetsanalysen beskrevet i SINTEF-rapport 3B0325 "Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge: Utredning som grunnlag for NOU om klimatilpassing". Videreføringen rapporters som et tillegg til rapport 3B0325. Vi har gjennomført en overordnet vurdering av konsekvenser av klimaendringer (gitt et klimascenario for perioden 2071-2100) og gitt skisseringsvise anbefalte tiltak for å redusere mulige konsekvenser for en rekke typer klimaparametere. Klimaendringer og de ulike klimaparameterne sine konsekvenser blir presentert i form av Norgeskart og fylkesvise oversikter. Rapporten kommenterer metode og gjentar oversiktene for potensiell risiko for råteskader fra rapport 3B0325. Den gir dermed et komplett bilde av klima – og sårbarhetsanalysen på overordnet nivå for de klimaparameterne vi har studert. Rapporten omfatter fylkesvise oversikter for havnivåstigning, årsmiddeltemperatur, årsnedbør sesongnedbør (vinter, vår, sommer, høst), våt vinternedbør og risiko for råteskader. Oppdragsgiver: Statens bygningstekniske etat (BE)

Denne rapporten presenterer en overordnet klima- og sårbarhetsanalyse for Norge, utført etter oppgrag fra Statens bygningstekniske etat som grunnlag for Klimatilpasningsutvalget og deres arbeid med en ny Norsk Offentlig Utredning (NOU) om klimatilpasning. Hovedtrenden for klimaendringene fram mot år 2100 er et varmere, våtere og villere klima. Dette vil kunne få dramatiske konsekvenser for bygningsmassen dersom det ikke gjennomføres grundigere sårbarhetsanalyser og iverksettes tiltak for å møte utfordringene. I denne rapporten har vi gjennomført en overordnet vurdering av konsekvenser av klimaendringer (gitt et klimascenario for perioden 2071-2100) og anbefalte tiltak for å redusere mulige konsekvenser for følgende parametere; Råteskader, årsmiddeltemperatur, graddagstall, snølast, våt vinternedbør, sesongnedbør, vind, slagregn, frostskader, frostmengder, permafrost, flom og havnivåstigning. Risiko for råteskader er brukt som case for å vise hvilke data som er mulig å hente ut for de ulike parameterne. Her finnes relativt gode tall på fylkesnivå. For de andre parameterne har vi funnet landsdekkende tall koblet mot enkelte fylker. Når det gjelder skred, flom og havnivåstigning har vi benyttet nøkkeltall fra andre kilder og i tillegg gitt anbefalinger for tiltak og videre utredninger. Oppdragsgiver er Statens bygningstekniske etat 3B0325

Årsliste 2007 Klimatiske- og klimarelaterte endringer eller avvik, er analysert med henblikk på årsaks­sammenhenger – både direkte og indirekte - til sukkertarens (Saccharina latissima) bortfall langs sørlandskysten av Norge. Rapporten sammenstiller tilgjengelige miljøovervåkings- og klimadata, og beskriver de største klimatiske og miljø­messige hendelser og endringer i Skagerrak regionen tilbake til 1960. Eutrofiering siden 1980 har sannsynlig gitt sukkertaren tiltakende dårligere vilkår, og høy sjøtemperatur i 1997 kan sannsynlig ha vært utløsende faktor til regionalt tap av sukkertareskog. Climatic variance and related events have been analysed for plausible changes or anomalies in relation to cause-effect (direct and indirect) for the loss of the sugar kelp forest (Saccharina latissima) along the southern coast of Norway. The report compiles existing environmental and climate data, including an assessment of the largest climate and environmental changes back to 1960. Eutrophication since 1980 has probably reduced the conditions for sugar kelp and high sea temperature in 1997 is probably the triggering factor for regional loss of sugar kelp forest. Statens Forurensningstilsyn