Bakgrunn: Atrieflimmer er den hyppigst forekommende hjertearytmien og er forbundet med økt risiko for slag, hjertesvikt og redusert livskvalitet. En effektiv behandling av atrieflimmer er kirurgisk ablasjon sammen med annen åpen hjertekirurgi. Dette har blitt utført ved St. Olavs siden 2003. Siden da er det kun gjort en studie på pasienter operert inntil 2010, som viste gode resultater ved gjenopprettelse av sinusrytme. Denne studien ser videre på effekten av operasjonen og i tillegg forekomsten av residiv, elektrokonvertering, kateterablasjon, slag og antikoagulantia i oppfølgingstiden. Metode: Totalt ble 212 pasienter planlagt for kirurgisk ablasjon mellom 2010 og 2020 identifisert og inkludert i studien. Pasientene gjennomgikk koronarkirugi, aortakirurgi eller mitralkirurgi og 172 pasienter fikk i tillegg utført ablasjon i form av epikardiell lungeveneablasjon, bokslesjon eller en full Maze lesjon; mens 40 pasienter fikk kun okklusjon/fjerning av venstre aurikkel. For pasientene som ble kirurgisk abladert og i live ved gjennomføring av studien ble også et nytt EKG innhentet fra pasientenes fastleger eller tatt poliklinisk. All resterende pasientdata ble innhentet retrospektivt ved gjennomgang av elektronisk pasientjournal. Resultat: Etter en median (IQR) oppfølgingstid på 66.7 (57.8) måneder var 130 pasienter i live og med tilgjengelig EKG. Blant disse hadde 98 (75.4%) sinusrytme ved oppfølging og 29 (22.3%) hadde avsluttet antikoagulasjonsbehandling. Av de 172 som ble abladert og oppfulgt fikk 78 (45.3%) residiv av atrietakykardi, 51 (29.7%) pasienter ble elektrokonvertert og 11 (6.4%) ble kateterabladert. Residiv av atrietakykardi viste en meget sterk sammenheng til rytme ved oppfølgingstidspunktet (p < 0.001). I tillegg kan det fra 2018 observeres at en økende andel av pasientene opereres med lungeveneisolasjon. I oppfølgingsperioden ble det oppdaget 17 tromboemboliske slag. Ved sammenlikning med okklusjon av venstre aurikkel ble det ikke funnet en klar sammenheng. Konklusjon: Studien viser at kirurgisk ablasjon av atrieflimmer ved St. Olavs er en god og effektiv operasjon for reetablering av sinusrytme. Resultatene viser en bedring i effekt sammenliknet med en tidligere studie og er sammenliknbare med andre nasjonale og internasjonale studier. Introduction: Atrial fibrillation is the most common cardiac arrhythmia and is associated with an increased risk of stroke, heart failure and reduced quality of life. An effective treatment for atrial fibrillation is surgical ablation concomitant to open-heart surgery. This has been performed at St. Olavs university hospital since 2003. Since then, only one study has been performed on patients operated on until 2010, which showed good results in restoring sinus rhythm. This study looks further at the effect of the operation and in addition the incidence of recurrence, cardioversion, catheter ablation, stroke, and anticoagulation during the follow-up period. Material and method: A total of 212 patients planned for surgical ablation between 2010 and 2020 were identified and included in the study. Patients underwent coronary surgery, aortic surgery or mitral surgery with 172 patients also receiving ablation in the form of epicardial pulmonary vein ablation, box lesion or a full Cox-Maze lesion; while 40 patients received only occlusion/removal of the left atrial appendage. For the patients who were surgically ablated and alive at follow-up, a new ECG was also obtained from the patients' GPs or taken at the outpatient clinic. All remaining patient data were obtained retrospectively through review of the patients’ hospital records. Results: After a median (IQR) follow-up of 66.7 (57.8) months, 130 patients were alive and had an available ECG. Among these, 98 (75.4%) were in sinus rhythm at follow-up and 29 (22.3%) had discontinued anticoagulation therapy. Of the 172 who were ablated and followed up, 78 (45.3%) experienced recurrence of atrial tachyarrhythmia, 51 (29.7%) patients were cardioverted and 11 (6.4%) received catheter ablation. Recurrence of atrial tachycardia showed a very strong association with heart rhythm at the time of follow-up (p