Search

En stor andel ansatte i helse- og omsorgssektoren har et annet morsmål enn norsk. Dette gir muligheter for bedre tilpasninger av tjenester, men samtidig kan det oppstå utfordringer knyttet til kommunikasjon mellom ansatte, bruker og pårørende. Kommunikasjonsutfordringer kan ha konsekvenser for pasientsikkerhet og samhandling, og kan hindre sosial inkludering av fremmedspråklige ansatte på arbeidsplassen. Med utgangspunkt i et identifisert behov for mer kunnskap innen dette forskningsfeltet har vi i dette forprosjekt gjennomført en kartlegging av kommunikasjonsutfordringer i helse- og omsorgssektoren i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten (USHT). Invitasjon til å delta i spørreundersøkelse ble sendt ut til avdelingsledere i samtlige kommuner i Agder i tillegg til Oslo kommune. Vi mottok 129 svar, hvorav 82 av disse var fra sykehjem. Undersøkelsen viser at avdelingsledere opplever at de største kommunikasjonsutfordringene mellom fremmedspråklige ansatte og deres ledere, og mellom fremmedspråklige og deres kollegaer handler om skriftlig kommunikasjon og kommunikasjon knyttet til ansettelsesforhold. I kommunikasjon mellom fremmedspråklige ansatte og brukere/pårørende, og mellom fremmedspråklige ansatte og eksterne tjenester, opplever avdelingsledere at de største utfordringene er forbundet med muntlig kommunikasjon. Selv om flere opplevde at kommunikasjonsutfordringer kunne føre til avvik, var det færre enn halvparten av respondentene som hadde registrert slike avvik. Det er svært sjeldent at kommunikasjonsutfordringer fører til alvorlige avvik som feilmedisinering, feilbehandling og bruk av tvang, men flere respondenter opplever at kommunikasjonsutfordringer har ført til utfordrende adferd og manglende sosial oppfølging hos brukere.

En stor andel ansatte i helse- og omsorgssektoren har et annet morsmål enn norsk. Dette gir muligheter for bedre tilpasninger av tjenester, men samtidig kan det oppstå utfordringer knyttet til kommunikasjon mellom ansatte, bruker og pårørende. Kommunikasjonsutfordringer kan ha konsekvenser for pasientsikkerhet og samhandling, og kan hindre sosial inkludering av fremmedspråklige ansatte på arbeidsplassen. Med utgangspunkt i et identifisert behov for mer kunnskap innen dette forskningsfeltet har vi i dette forprosjekt gjennomført en kartlegging av kommunikasjonsutfordringer i helse- og omsorgssektoren i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten (USHT). Invitasjon til å delta i spørreundersøkelse ble sendt ut til avdelingsledere i samtlige kommuner i Agder i tillegg til Oslo kommune. Vi mottok 129 svar, hvorav 82 av disse var fra sykehjem. Undersøkelsen viser at avdelingsledere opplever at de største kommunikasjonsutfordringene mellom fremmedspråklige ansatte og deres ledere, og mellom fremmedspråklige og deres kollegaer handler om skriftlig kommunikasjon og kommunikasjon knyttet til ansettelsesforhold. I kommunikasjon mellom fremmedspråklige ansatte og brukere/pårørende, og mellom fremmedspråklige ansatte og eksterne tjenester, opplever avdelingsledere at de største utfordringene er forbundet med muntlig kommunikasjon. Selv om flere opplevde at kommunikasjonsutfordringer kunne føre til avvik, var det færre enn halvparten av respondentene som hadde registrert slike avvik. Det er svært sjeldent at kommunikasjonsutfordringer fører til alvorlige avvik som feilmedisinering, feilbehandling og bruk av tvang, men flere respondenter opplever at kommunikasjonsutfordringer har ført til utfordrende adferd og manglende sosial oppfølging hos brukere. Kartlegging av kommunikasjonsutfordringer ved helse- og omsorgstjenester publishedVersion

For many immigrants, education represents an important step towards employment in Norway, yet they may face a variety of challenges in admission to higher education. Thus, programs which support this endeavor are worth exploring. Catalysts, a social entrepreneurship with experience in providing mentoring programs to multicultural youth, initiated contact with researchers as part of a partnership with Knutepunktet, an educational counseling service connected to the University of Oslo. Catalysts sought to develop an evidence-informed mentoring program for a slightly different target group: adult immigrants (primarily refugees) with education obtained in their home countries, who wanted additional education, to complete previously started education, or to build on an existing degree. These individuals in this new demographic are diverse in terms of their previous experiences and personal characteristics, including educational field, although all have some level of education from their home countries. publishedVersion

For many immigrants, education represents an important step towards employment in Norway, yet they may face a variety of challenges in admission to higher education. Thus, programs which support this endeavor are worth exploring. Catalysts, a social entrepreneurship with experience in providing mentoring programs to multicultural youth, initiated contact with researchers as part of a partnership with Knutepunktet, an educational counseling service connected to the University of Oslo. Catalysts sought to develop an evidence-informed mentoring program for a slightly different target group: adult immigrants (primarily refugees) with education obtained in their home countries, who wanted additional education, to complete previously started education, or to build on an existing degree. These individuals in this new demographic are diverse in terms of their previous experiences and personal characteristics, including educational field, although all have some level of education from their home countries.