Search

Denne artikkelen presenterer en metodisk framgangsmåte som innlemmer humoristiske videoinnslag i fokusgruppesamtaler med talere av norsk som andrespråk. Framgangsmåten er testet ut i et prosjekt der vi blant annet har undersøkt hvordan stereotypier spiller inn på språklæring og kommunikasjon blant voksne polske innvandrere i Norge. Dette temaet kan være ganske sensibelt, og for å gjøre det mindre krevende har vi startet samtalene ved først å vise klipp fra tre ulike, forsøksvis humoristiske framstillinger av møter mellom polakker og nordmenn, som alle har vært sendt på norsk TV. Disse framstillingene er – som ofte ellers i norske medietekster – nokså ensidige og basert på stereotypiske forventninger både til kjønn, språkkompetanse, yrke og adferd. Klippene har vist seg å frembringe interessante data som kommer inn på forhold som det i utgangspunktet kan være krevende å dele med fremmede forskere. Å se stereotypier og emosjoner i sammenheng har vist seg å være fruktbart, og vi mener at bruken av videostimuli – og særlig de som er ment å være humoristiske – tilfører en ekstra dimensjon til fokusgruppemetodikken, ikke minst når deltakeres egne erfaringer står i sentrum. Studier av forestillinger om f.eks. dialektal variasjon, nasjonale minoritetsspråk og andre innvandrerspråk enn polsk kan trolig skos over samme lest som studien vår, for erfaringene våre er at humor og videostimuli kan utvide perspektivet og inspirere deltakere til å bidra med viktige innsikter i identitetskonstruksjoner, andrespråklæring og -bruk.

Andrespråksforskning er et komplekst forskningsområde, siden mange faktorer spiller inn i prosessen med å lære et nytt språk. Noen av faktorene kan ikke uten videre måles. Særlig vanskelig er det å måle subjektive faktorer, som innlærernes egne reaksjoner, holdninger og følelser. En måte å få innsikt i slike subjektive aspekter ved andrespråkslæring på, er å studere narrativer. Narrativer er personlige fortellinger, gjerne med et tidsaspekt eller en vending, der fortelleren deler erfaringer, opplevelser, vurderinger og følelser. I og med at individer er ulike og opplever språkopplæring ulikt, kan man ikke generalisere ut fra enkeltindividets opplevelser slik de formidles gjennom narrativer, men snarere erkjenne at disse gir innsikt i det mangfoldet av opplevelser som finnes. I denne artikkelen presenterer vi ulike aspekter ved bruk av narrativer som metode i andrespråksforskning i norsk kontekst. Vi diskuterer fenomener man kan studere gjennom bruk av narrativ metode (f.eks. identitet, aktørskap og investeringer), ulike definisjoner av narrativer (sjanger versus tankeredskap), valg angående innhenting og klargjøring av narrativer til bruk i forskning, samt måter å analysere narrativer på. Vi konkluderer ved å peke på forskningshull i andrespråksfeltet i Norge som vi mener kan fylles ved bruk av narrativ metode.

I denne artikkelen diskuterer vi ulike aspekter ved bruk av flervalgstest som metode i ordforrådsstudier med fokus på innlærere av norsk. Vi tar utgangspunkt i fire studier der denne metoden er brukt for å undersøke forståelse av norske metaforiske uttrykk, og drøfter ulike fenomen som framkommer i de ulike studiene. I tillegg presenterer vi noen betraktninger omkring statistisk analyse i slike studier og diskuterer mulige utfordringer som er knyttet til de valgene som tas. Fokuset er rettet hovedsakelig mot valg av uttrykk, utforming av distraktorer, kontekstens innvirkning og statistisk styrke. Siden fokuset vårt er på innlærere med et annet førstespråk enn norsk, diskuterer vi også hva ekvivalens mellom metaforiske uttrykk i ulike språk vil si, og bruker eksempler på forskjeller og likheter mellom norsk og polsk i denne sammenlikningen.