Search

Samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt er av betydning for studentens læring i praksisstudier. Denne studien er en del av et større prosjekt hvor et overordnet mål er å styrke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt blant annet ved bruk av kombinerte stillinger. Hensikt med delstudien er å utforske erfaringene lærere og sykepleiere høstet i kombinert stilling. Data er innhentet våren 2021 ved fokusgruppeintervju og analysert ved hjelp av konvensjonell innholdsanalyse jf. Hsieh & Shannon (2005). Resultatene viser at kombinerte stillinger ga et positivt fellesskap om veiledning, basert på utvidet forståelse for hverandres roller, og fremmet samarbeidet mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Usikkerhet i begynnelsen av praksisperioden på hva rollene skulle fylles med gikk seg til underveis. Studien ble gjennomført under covid 19-pandemien, noe som påvirket samarbeidet og samarbeidsformene. Sentralt for et vellykket resultat er forankring av stillingene på alle nivå i begge organisasjoner.

Vurdering av kompetanse i praksisstudier er en kjent utfordring i sykepleierutdanninger både i Norge og internasjonalt. Denne studien utforsker sykepleierstudenters erfaringer med det nye lærings- og vurderingsverktøyet Respons. Studien har en kvalitativ tilnærming med et beskrivende og utforskende design. Det var 27 sykepleierstudenter fra tre læresteder som deltok i utprøving av det nye verktøyet, 21 av disse møtte til påfølgende intervju i fokusgrupper. Dataanalysen er gjennomført i tråd med prinsipper for kvalitativ innholdsanalyse og ledet til to kategorier: Styrket eierskap og framdrift i læringsprosessen og Økt tillit til vurderingens kvalitet. Mange av informantene beskrev en mer aktiv holdning til egen læring og tettere samhandling med sine praksisveiledere. Flere var opptatt av at Respons i større grad enn tidligere vurderingsverktøy bidro til løpende vurdering. Informantene la også vekt på at Respons sikrer en felles standard for vurdering. Studien understøtter behovet for å utforske hvordan læringsutbyttestyrt pedagogikk utspiller seg i praksishverdagen. Abstract Assessment of competence in clinical studies is a well-known challenge in nursing education both in Norway and internationally. The aim of this study was to investigate nursing students' experiences with the new learning and assessment tool Response. The study has a qualitative approach with a descriptive and exploratory design. The new tool was tested by 27 nursing students. The following interviews in focus groups included 21 students. A process of content analysis identified two categories: Strengthened ownership and progress in the learning process and increased confidence in the quality of assessment. The findings revealed experiences of a more active attitude to the students’ own learning process and a closer interaction with their supervisors. Furthermore, the students reported that the new assessment tool contributed to ongoing assessment and ensured a common standard for assessment. Finally, the study supports the need to explore how learning outcome-driven policy unfolds in everyday practice.

“A precious, but challenging teamwork for improved healthcare”. Service users´ experiences from participatory research In spite of identifying the importance of service user (SU) involvement in healthcare research, few studies define specific activities. Although an effective infrastructure is acknowledged as key to enable SU’s equal contribution, we, in Norway, recognize a lack of their involvement in studies on Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD). Consequently, a preliminary project was designed to implement a research-training programme for co-researchers and seek their collaboration in a participatory research study on COPD. This paper reports the co-researchers’ experiences using a focus group interview. Through content analysis, we describe coresearchers’ experiences, which recognize the importance and challenges of participatory research.These experiences demonstrate how acknowledgement, a fruitful climate for collaboration, new insight and practical arrangements promote involvement, whilst too extensive training and vague expectations may hinder involvement. Empowering equality of relationships and involvement, particularly for co-researchers with failing health and no former research training, demands thorough planning and organizing. Samarbeidspartnarar: brukarar Nina Maria Dolmen, Aud Jenny Jensen, Sissel Stavøstrand og Steinar Valvik, spesialsjukepleiar Grete Berg Grimelid, Helse Førde, ergoterapeut Evy Aarsheim, Flora kommune, og sosionom og PhD stipendiat Tone Larsen, Helse Førde

It is required that faculty in nursing education prepares students to work evidence-based (EBP). The purposes of this study are to identify teachers’ beliefs towards EBP and to describe what the faculty identify as their specific learning needs to teach EBP. Data were collected from teachers at a University College in Norway by use of questionnaires and focus group interviews. Descriptive statistics were used to analyze the questionnaires and thematic content analysis for the focus group interviews. The teachers have positive beliefs towards EBP and their central learning needs were searching the literature, critical appraisal and application. They have knowledge in basic methodology, but need more knowledge of epidemiological and summarized research. Teaching and training in all six stages of EBP is important for teachers to develop their knowledge of EBP. Qualitative and quantitative methods in combination, works well to identify teachers’ specific needs for new knowledge.

Bakgrunn: Det er et nasjonalt mål å øke kvaliteten i helsetjenesten for eldre gjennom å bedre samhandlingen mellom kommunalhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. For å lette belastningen på eldre i sykehjem, er et av tiltakene å tilby mobile røntgentjenester til sykehjemmene, som et alternativ til røntgenundersøkelse på sykehus. Hensikt: Å belyse aspekter som oppleves viktige for sykepleiere, hjelpepleiere og radiografer ved innføring av mobile røntgentjenester til sykehjem. Metode: Tre fokusgruppeintervju med henholdsvis seks radiografer, fem sykepleiere og seks hjelpepleiere. Resultat: Trygghet for bruker og behandler/pleier, kontinuitet i samarbeidet og effektiv ressursbruk framtrer som de viktigste felles forventningene. De tre faggruppene peker til dels på forskjellige elementer, men har et felles overordnet fokus på tjenestens kvalitet. Konklusjon: Selv om innføringen av mobile røntgentjenester til sykehjem krever gode rutiner for samarbeid og kontinuitet mellom alle ledd, har tjenesten et stort potensial for å bidra til kvalitetsutviklingen i helsetjenesten for eldre.