Search

I offentlige byråkratier over hele den vestlige verden har det de siste årene blitt ansatte flere kommunikasjonsrådgivere, ofte med bakgrunn fra journalistikken. Disse aktørene er ansatt som byråkrater, men jobber i enkelte land aktivt med å forsvare ministeren og for å få saker om ministeren eller departementet i mediene. Til tross for økt oppmerksomhet internasjonalt har kommunikasjonsrådgiverne i departementene ikke blitt gjenstand for noe særlig systematisk, vitenskapelig oppmerksomhet i Norge. I denne artikkelen undersøkes kommunikasjonsrådgivernes oppgaver og kompetanse, og deres samhandling med fagavdelinger, politisk ledelse og journalister. Artikkelen bygger på to hovedkilder: en elektronisk spørreundersøkelse sendt ut til alle kommunikasjonsansatte i norske departementer 2015-2016, samt intervjuer med journalister og politisk ledelse, kommunikasjonsansatte og toppbyråkrater i ett departement. Den empiriske analysen viser at kommunikasjonsrådgiverne i Norge bidrar aktivt for å selge inn saker til utvalgte medier, og at de innimellom går ganske langt inn i det politiske. Enten overfor journalister ved å antyde hva som er saker verdt å forfølge, eller ved å legge inn angrep på politiske motstandere. Kommunikasjonsrådgivernes fungerer således i skjæringsfeltet mellom politikk og administrasjon, og bidrar til medialiseringen av offentlig sektor.