Search

Manglende digital kompetanse blant eldre kan hindre fullverdig deltakelse i dagens digitale samfunn. Utfordringer knyttet til mulig digital ekskludering gjør at det er behov for å vite mer om denne gruppens erfaringer med prosessen mot å bli digitale borgere. I denne teksten retter vi oppmerksomheten mot seniorers arenaer for læring av digital teknologi. Empirien som ligger til grunn, er hentet fra en kvalitativ intervjustudie av 18 seniorers erfaringer. Konstant komparativ analyse av datamaterialet ga fire kategorier: ‘tidligere bruk i jobbsammenheng’ (1), ‘frivillig kursdeltakelse’ (2), ‘personlig veiledning gjennom Seniornett og bank’ (3), og ‘på egen hånd med støtte fra venner og familie’ (4). Funnene viser at arenaene er preget av stor variasjon med hensyn til læringsmuligheter. Det kom fram at det å bli oppfordret til å komme i gang er betydningsfullt, og at det er vesentlig å ha tilgang til lavterskeltilbud som bidrar med kvalifisert støtte og oppmuntring. Avslutningsvis diskuterer vi betydningen av å utforme strategier for bedre å inkludere seniorer i det digitale samfunns- og hverdagslivet.

Den sterke økningen det siste tiåret i andelen elever som mottar spesialundervisning står i sterk kontrast til en politisk satsning på inkludering og tilpasset opplæring i skolen. I denne artikkelen bruker vi en spørreundersøkelse blant grunnskolelærere for å teste ulike forklaringer på økt forekomst av spesialundervisning. I artikkelen konkluderer vi med at forklaringene som får støtte i materialet dels dreier seg om forhold som den enkelte skole eller kommune ikke kan styre direkte, som økt rettighetsfokus i samfunnet, økt fokus på resultater, ressursmangel og læringsutbytte i skolen. Det kan også forklare hvorfor tiltak som settes inn på skolenivå bare i begrenset grad synes å påvirke omfanget av spesialundervisning – og at andelen i noen tilfeller også vokser til tross for tiltakene.