Search

Hovedbudskap Vi mangler kunnskap om betydningen av tvang i psykisk helsevern, og om det er sammenheng mellom bruk av tvang og voldsutøvelse. Målet med denne rapporten er å kartlegge hva som finnes av forskning om voldsutøvelse begått av personer med alvorlige psykiske lidelser i tilknytning til tvungent psykisk helsevern. Systematisk litteratursøk med sortering er en type kunnskapsoppsummering over hva som finnes av litteratur på et spesifikt spørsmål, med publikasjoner sortert i kategorier og presentert i lister. Vi inkluderte 52 publikasjoner som i hovedsak omhandlet tvungent psykisk helsevern med og uten døgnopphold samt behandling uten eget samtykke. Vi identifiserte følgende: • 8 kunnskapsoppsummeringer og 44 primærstudier • Over halvparten av primærstudiene ble publisert for over 10 år siden • De fleste publikasjonene omhandlet ikke en spesifikk diagnose, men inkluderte personer med ulike alvorlige psykiske lidelser • 25 publikasjoner undersøkte voldsutøvelse i samfunnet • 22 publikasjoner undersøkte voldsutøvelse i institusjon • 13 særlig relevante publikasjoner er kartlagt i mer detalj.

Hovedbudskap Formålet med nasjonale melde- og varselordninger for uønskede hendelser er å bidra til forbedring av helsetjenesten. Ordningene skal fremme læring og forebygging av at nye hendelser oppstår ved å utrede hendelsesforløp, årsaksfaktorer og årsakssammenhenger og å avdekke behov for korrigerende tiltak. Mange land har etablert slike nasjonale melde- og varselordninger, og de er innrettet på ulike måter. Men hva er egentlig beste praksis? I dette systematiske litteratursøket med sortering har vi søkt bibliografiske databaser, gjennomgått referanselister og siteringer, og besøkt relevante organisasjoners nettsteder for å kunne gi en enkel oversikt over hva som finnes av internasjonale anbefalinger om hvordan nasjonale melde- og varselordninger bør innrettes. Vi inkluderte 18 publikasjoner utgitt 2000-2020. I elleve av publikasjonene er anbefalingene utarbeidet med bakgrunn i forhold i et bestemt land (Canada, Danmark, Irland, Norge, Spania, Storbritannia og USA), men antas å ha relevans utover landegrenser. Øvrige syv er adressert til flere land (EU; OECD) eller hele verden. Det finnes trolig anbefalinger vårt litteratursøk ikke har identifisert. Med publikasjoner fra blant annet organisasjoner som WHO, EU, OECD og anbefalinger med utgangspunkt i systemer som National Reporting and Learning System i Storbritannia etter femten års drift, mener vi likevel at denne oversikten over internasjonale anbefalinger om nasjonale melde- og varselordninger er et godt utgangspunkt for videre arbeid. Key messages The purpose of national patient safety incident reporting systems is to contribute to improving health services. The reporting systems should promote learning and the prevention of new incidents occurring. This is done by investigating what happened, causal factors and causal relationships as well as uncovering the need for corrective measures. Many countries have established national patient safety incident reporting systems. They are structured in different ways. What is best practice? In this systematic literature search with categorization, we searched bibliographic databases, reviewed reference lists and citations, and visited relevant organizations’ websites to provide a simple overview of what international recommendations are available for how national patient safety incident reporting systems should be set up. We included 18 publications published between 2000 and 2020. In eleven, the recommendations are based on systems in a specific country (Canada, Denmark, Ireland, Norway, Spain, Great Britain and the USA), but are assumed to have relevance beyond national borders. The other seven cover several countries (EU; OECD) or are global. It is possible that our literature search has not identified all relevant work on the topic. However, with publications from organizations such as the WHO, EU, OECD and recommendations based on long standing systems such as the National Reporting and Learning System in Great Britain, we believe that this overview of international recommendations on national patient safety incident reporting systems is a good starting point for further investigation.

Hovedbudskap I tråd med FNs bærekraftsmål skal tidlig død på grunn av ikke-smittsomme sykdommer reduseres med 30 % innen 2030. Hensikten med dette forskningskartet er å kartlegge omfanget av forskning om effekt av apper som blir brukt som selvhjelpsverktøy innen helse, samt å avdekke eventuelle kunnskapshull. Et forskningskart oppsummerer, sorterer og synliggjør den tilgjengelige forskningen om en bred problemstilling, men sier ingenting om effekten av tiltakene som studeres. Vi identifiserte totalt 12886 referanser, hvorav vi inkluderte og kodet 802. • Det finnes et bredt utvalg av randomiserte studier og systematiske oversikter om effekt av apper som selvhjelpsverktøy innen helse (n=802). • En stor andel av studiene var små, med mindre enn 99 deltakere. • 50 % av studiene var publisert de siste to årene. • Det er flest studier som undersøker effekten på fysisk helse. • Utfallet som var med i flest studier var endringer i symptomer/tilstand. Apper som selvhjelpsverktøy er et felt i rask endring og vekst. Det er sannsynlig at dette forskningskartet vil være utdatert i løpet av relativt kort tid. Lenker til interaktive forskningskart: EPPI Mapper: www.nornesk.no/forskningskart-selvhjepsapper/forskningskart-selvhjelpsapper.html EPPI-Vis: https://eppi.ioe.ac.uk/eppivis/login/open?webdbid=153 Key message One of the UNs Sustainable Development Goals is to reduce early death due to non-communicable disease by 30% by 2030. The aim of this evidence and gap map is to provide an overview of research about the effect of health-related self-help apps that are used as tools to improve health and identify any eventual evidence gaps. An evidence and gap map (EGM) is a systematic evidence synthesis product that categorises and displays the available evidence relevant to a broad research question. It cannot say anything about the effectiveness of the apps themselves. We identified a total of 12 886 references. 802 met our inclusion criteria, were coded, and included in this map. • There is a wide variety of randomized trials and systematic reviews on the effect of health-related apps as self-help tools (n=802). • A large portion of these studies were small with less than 99 participants. • 50% of the studies were published in the last two years. • Most of the studies look at physical health. • The outcome that was present in the most studies was related to changes in symptoms /state. Health related self-help apps are a field in rapid development and change. It is very likely that this evidence and gap map will become outdated in a short period of time. Links to the interactive evidence and gap maps: EPPI Mapper: www.nornesk.no/forskningskart-selvhjepsapper/forskningskart-selvhjelpsapper.html EPPI-Vis: https://eppi.ioe.ac.uk/eppi-vis/login/open?webdbid=153

Hovedbudskap Gravide/fødende kan oppleve avstanden mellom hjemmet og fødeinstitusjon som en utrygg situasjon. Hensikten med denne systematiske oversikten er å svare på: Hva er betydningen av avstand til fødeinstitusjon for uønskede hendelser, risiko for komplikasjoner og sykelighet hos gravide/fødende og foster eller nyfødte? Og: Hva er effekten/betydningen av følgetjeneste sammenliknet med ingen følgetjeneste på uønskede hendelser, risiko for komplikasjoner og sykelighet hos gravide/fødende som bor mer enn 90 minutter fra fødeinstitusjon og deres foster eller nyfødte? Vi søkte i internasjonale litteraturdatabaser etter studier publisert i perioden fra 2010 til 2020. Vi inkluderte fem studier, hvorav to norske. Fra disse hentet vi ut og analyserte data, vi vurderte risiko for skjevheter, samt vurderte vår tillit til resultatene med dertil egnet verktøy. En avstand over 60 minutter fra fødeinstitusjon gir sannsynligvis en stor økning i oddsen for ikke-planlagt fødsel utenfor fødeinstitusjon, kanskje en liten økning i risikoen for eklampsi/HELLP og kanskje en stor økning i risikoen for igangsetting av fødsel av logistiske grunner. For øvrige utfall kan vi ikke si noe sikkert om betydningen av avstand på utfall for gravide/fødende og fostre eller nyfødte på grunnlag av de inkluderte studiene. Det er behov for mer forskning og da med mer standardiserte målemetoder. Det mangler også forskning om effekter av følgetjenester for fødende med lang reisevei til fødeinstitusjon, for alle relevante utfall. Vi kan vi ikke si noe sikkert om betydningen av avstand på andre utfall for gravide/fødende og fostre eller nyfødte på grunnlag av de inkluderte studiene.

Sammendrag Covid-19-pandemien og påfølgende smittevernstiltak, samfunnsnedstengning, arbeidsledighet og usikkerhet rammet hele befolkningen i 2020. Det er uklart i hvilken grad og på hvilken måte pandemien har fått konsekvenser for utsatte barn og unge, for eksempel når det gjelder mishandling. Vi utførte en hurtig kartleggingsoversikt, som er en type systematisk kunnskapsoppsummering, med forenklede metodiske steg relativt til standard fremgangsmåte i en full systematisk oversikt. Etter et omfattende litteratursøk i flere internasjonale databaser inkluderte vi sju studier. Fem av disse var registerstudier fra USA som målte innrapportert eller anmeldt mishandling eller igangsatte barnevernssaker. Studiene viste en klar nedgang etter covid-19, sammenlignet med tidligere år. Forfatterne refererer til annen forskning som kan tyde på at nedgangen ikke skyldes faktisk lavere forekomst av mishandling, men i stedet manglende oppdagelse og rapportering. Forfatterne peker videre på muligheten for at det har vært en økning i mishandling, gitt pandemiens belastninger på familiene når det gjelder økonomi, arbeid og stress. Det er ennå ikke sikkert om denne trenden ses i Norge, men beslutningstakere og tjenesteutøvere i kontakt med barn og unge bør være aktsomme overfor situasjonen.

Hovedbudskap: Gravide/fødende kan oppleve avstanden mellom hjemmet og fødeinstitusjon som en utrygg situasjon. Hensikten med denne systematiske oversikten er å svare på: Hva er betydningen av avstand til fødeinsti-tusjon for uønskede hendelser, risiko for komplika-sjoner og sykelighet hos gravide/fødende og foster eller nyfødte? Og: Hva er effekten/betydningen av følgetjeneste sammenliknet med ingen følgetjeneste på uønskede hendelser, risiko for komplikasjoner og sykelighet hos gravide/fødende som bor mer enn 90 minutter fra fødeinstitusjon og deres foster eller nyfødte? Vi søkte i internasjonale litteraturdatabaser etter studier publisert i perioden fra 2010 til2020. Vi inkluderte ni studier. Fra disse hentet vi ut og analyserte data, vi vurderte deres metodiske kvalitet, samt vurderte vår tillit til resultatene med dertil egnet verktøy. Det er usikkert hvilken betydning reisetid over 60 minutter har for forekomst av komplikasjoner hos gravide/fødende og foster eller nyfødte sammenlignet med reisetid under 60 minutter. Det finnes ikke nok pålitelig forskning som kan svare sikkert på problemstillingen. Det er behov for mer forskning og da med mer standardiserte målemetoder. Det mangler også forskning om effekter av følgetjeneste sammenliknet med ingen følgetjeneste, for alle relevante utfall.

Source at https://www.fhi.no/ Oppdraget var å kartlegge og hente ut resultater fra studier publisert om covid-19-pandemiens og samfunnsnedstengningens følger for barn og unge. Problemstillingen var: Hva er konsekvensene av covid-19-pandemien på barn og unges liv og helse? Vi gjennomførte en hurtigoversikt, dvs. en systematisk oversikt utført på kortere tid og med forenklede steg. Vi vurderte ikke studienes risiko for systematiske skjevheter og analyserte ikke data, og vår sammenstilling må derfor betraktes som foreløpig. Vi utførte et systematisk litteratursøk og vurderte 3623 referanser, derav 292 relevante fulltekster. Vi inkluderte 93 unike studier fra OECD-land (11 studier fra Norge og Danmark). Studiene hadde primært samlet data under første nedstengning. Vi kategoriserte studiene i seks hovedtema: familieforhold (n=30), sosial helse (n=20), psykisk helse (n=47), bruk av hjelpetjenester (n=3), læring og ut-vikling knyttet til skolegang (n=13) samt kosthold, søvn og fysisk aktivitet (n=18). Studienes resultater kan tyde på nedgang i registrerte tilfeller av vold mot barn. Videre kan det synes som et overordnet mønster at majoriteten av barn og unge får det litt dårligere på noen livsområder og muligens litt bedre på andre, mens et mindretall (ofte allerede utsatte) får det dårligere på mange livsområder. Flere studier omfattet mulige grupper av sårbare barn og unge: barn som er utsatt for mishandling i hjemmet, barn med lærevansker/funksjonshemminger, seksuelle minoriteter, etniske minoriteter, barn i familier der belastningene under pandemien er betydelige (vedrørende arbeid, økonomi, sykdom, relasjoner) samt en del unge med psykiske vansker.

Samlivsbrudd er en alvorlig hendelse i barns liv. I enkelte tilfeller skjer det at barn motsetter seg samvær med en av (eller begge) foreldrene i etterkant av foreldrenes samlivsbrudd. Samværsvegring betyr at et barn over tid uttrykker sterk motstand mot samvær med en (eller begge) foreldrene. Hensikten med dette prosjektet er å kartlegge og beskrive forskningen som fins om årsaker til samværsvegring, og kliniske verktøy og/eller tiltak for å identifisere, forebygge og håndtere samværsvegring. For å identifisere relevante studier fra 2000 til 2020 utførte en bibliotekar søk i internasjonale litteratur-databaser, inkludert MEDLINE, EMBASE og PsycINFO. To medarbeidere vurderte uavhengig av hverandre studienes relevans i henhold til inklusjonskriteriene. Vi inkluderte én oversikt og 54 primærstudier. De fleste var fra USA (n=38), var tverrsnittstudier (n=23) og hadde som deltakere barn eller voksne som uttalte seg om når de var barn (n=45). De fleste studiene undersøkte foreldrefremmedgjøring (n=48). Studiene rapporterte at den underliggende motivasjonen bak foreldrefremmedgjøring varierer og at strategiene som er brukt er mange og varierte. I studiene ble det hevdet mulige sammenhenger mellom samværsvegring eller foreldrefremmedgjøring og negative utfall. Vi fant spesifikke verktøy for identifisering av: ulike årsaker til samværsvegring (n=1) eller eksponeringsgrad av foreldrefremmedgjøring (n=10), risikovurdering av foreldrefremmedgjøring (n=1), samt tiltak for å håndtere samværsvegring (n=2) og foreldrefremmedgjøring (n=3). Denne kartleggingsoversikten fant at det er behov for mer empirisk forskning på samværsvegring utover det som fins av forskning om foreldrefremmedgjøring, studier fra andre land enn USA og studier med design som kan måle effekt av tiltak. Parental separation is a serious event in a child’s life. In some cases, children may resist or refuse contact with one (or both) of their parents after a separation. Refusal to have contact means that a child, over time, expresses resistance to meet with one of the parents. The aim of this project is to map and describe research about the reasons children resist or refuse to meet a parent, and to map and describe tools or interventions to identify, prevent and treat the refusal to spend time with a parent. To identify relevant studies published between 2000-2020, a research librarian searched in international databases, including MEDLINE, EMBASE and PsycINFO. Two researchers independently screened the studies’ eligibility according to the inclusion criteria. We included one review article and 54 primary studies. Most studies were from the USA (n=38), used a cross sectional (survey) design (n=23), and the participants were children or adults talking about their experiences as a child (n=45). The majority of the studies examined parental alienation (n=48). The studies reported that the underlying reasons for parental alienation varies and that the strategies that are used are many and varied. The studies also reported a possible association between parental rejection and negative outcomes. We found specific tools or interventions pertaining to: different reasons for parental rejection (n=1) or levels of exposure to parental alienation (n=10), preventing parental alienation (n=1) and interventions to treat or deal with parental rejection (n=2) or parental alienation (n=3). This systematic mapping review found a need for: empirical research on forms of parental rejection other than parental alienation; studies from other settings beyond the USA; and study designs that can test which interventions are effective.

Hovedbudskap Vi undersøkte hva forskning fra 2010-2019 sier om tiltak, metoder og strategier som skal legge til rette for god omsorg for barn og unge i barnevernsinstitusjoner. Vår systematiske kartleggingsoversikt identifiserte 16 primærstudier, med ca. 3400 barn og unge på ungdomsinstitusjon. Vi fant fire kvalitative studier om erfaringer og 12 studier om betydningen av ulike strategier institusjonsledelsen kan vurdere for å tilrettelegge for god omsorg. Det var syv tiltak gitt til ungdommene og to tiltak gitt til ansatte. Studienes resultater tyder på at det fins tiltak for både unge og ansatte på institusjon som i all hovedsak fremmer god omsorg. For at ungdomsinstitusjoner skal kunne gi barn og unge best mulig omsorg ser det ut til at viktige elementer er medvirkning, kontakt med familie og venner, plasseringsstabilitet, og at bostedet og dagliglivet oppleves som trygt, samt at institusjonene har tydelige rammer og tilstrekkelig bemanning med kompetanse til å bygge gode relasjoner der ansatte bryr seg, lytter til og anerkjenner den unges sinntilstander og erfaringer. Vi fant at omfanget av studier om strategier som skal legge til rette for god omsorg for barn og unge i ungdomsinstitusjoner er noe begrenset og variert. Det ser ikke ut til å foreligge slike studier fra Norge eller andre nordiske land. Vi fant få kvalitative studier og få studier som undersøkte ulike former for organisasjonsstruktur, ulike turnusordninger og sammensetning av ansatte. Det kan være at slike aspekter er viktige for å tilrettelegge for god omsorg for barn og unge i ungdomsinstitusjon.

Bakgrunn for oppdraget: I september 2020 leverte Område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet (FHI), en kunnskapsoppsummering av typen ‘systematisk litteratursøk med sortering’ til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), med følgende problemstilling: Hvilke studier fra 2015-2020 finnes angående bruk av lukkede institusjoner for barn og unge som har begått eller står i fare å begå kriminelle handlinger? Søket i databaser og grålitteratur identifiserte til sammen 13.835 referanser, hvorav 128 referanser ble inkludert. Vi sorterte disse referansene i henhold til studiedesign (kunnskapsoppsummering, effektstudie, erfaringsstudie), og presentert dem i tabeller, med referanser som handlet direkte om lukkede institusjoner og referanser som handlet om et spesifikt tiltak eller tilnærming i lukkede institusjoner presentert separat. I tillegg hentet vi ut informasjon om publiseringsår, land og populasjon hvis dette ble oppgitt i tittel eller sammendrag. Etter overlevering av denne enkle oppsummeringen meldte Bufdir at 128 referanser var et høyt antall studier å vurdere, og de ønsket derfor at vi svarte på en mer spisset problemstilling om effekt, delt i følgende to forskningsspørsmål: • Hva er effekten av ungdomsfengsel på risiko for å begå ytterligere kriminelle handlinger? • Hva er effekten av lukkede institusjoner for ungdom på risiko for å begå kriminelle handlinger? I oktober 2020 avtalte vi derfor med Bufdir å besvare disse forskningsspørsmålene ved gjennomgåelser av kunnskapsoppsummeringene vi hadde identifisert i det systematiske litteratursøket med sortering. Vi besluttet å skrive en ‘omtale’ av hver kunnskapsoppsummering. Med omtale mener vi en kort (1-3 sider) beskrivelse og vurdering av resultatene av en eksisterende kunnskapsoppsummering, inkludert opplysninger relevant for norske forhold. Vi starter dette notatet med en diskusjon om utfordringene med å skille mellom ungdomsfengsler og andre lukkede institusjoner, en kort oppsummering av omtalene, en kort diskusjon om implikasjoner for forskning, og til slutt presenteres omtalene selv.

Innledning Plassering av barn utenfor hjemmet finner sted når barnevernstjenesten finner at hjelpetiltak i hjemmet ikke er tilstrekkelig for å sikre god omsorg for barnet. Plassering av barn utenfor hjemmet skjer enten frivillig eller med tvang, enten som planlagt flytting eller som akutt flytting. Majoriteten av plasseringer utenfor hjemmet er planlagt. Det fins likevel tilfeller hvor barn og ungdom trenger umiddelbar hjelp pga. at de befinner seg i en utsatt posisjon eller er i fare for å bli vesentlig skadelidende – enten på grunn av forhold ved foreldre og hjemmet eller på grunn av alvorlige atferdsproblemer hos barnet. I slike tilfeller er det behov for akuttvedtak om flytting utenfor hjemmet. For å forhindre at akuttplasseringer påfører barna ytterlige traumer er det nødvendig å undersøke gode tilbud som kan bidra til å gjøre barna tryggere, og bedre rustet til å forstå og håndtere opplevelsen av å bli plassert utenfor hjemmet både under og etter plasseringen har funnet sted. Vi utførte på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) en systematisk kartleggingsoversikt over studier som har sett på ulike praksiser (strategier, tilnærminger, tilbud, metoder, tiltak, o.l.) anvendt ved akuttplassering til barnevernsinstitusjoner. Metode For å identifisere relevante studier søkte en søkespesialist i syv internasjonale litteraturdatabaser – slik som MEDLINE, EMBASE og PsycINFO – i oktober 2019. Vi søkte også Google og gikk gjennom referanselistene til relevante studier. Vi søte etter empiriske studier og litteraturoversikter fra 2010-2019 om barn og unge i alderen 13-18 år som ble akuttplassert til institusjon. Vi ekskluderte studier som omhandlet akuttplassering til beredskapshjem eller fosterhjem. To medarbeidere utførte uavhengig av hverandre utvelgelse av relevante studier. De vurderte først alle titler og sammendrag og deretter fulltekster, i henhold til inklusjonskriteriene. En forsker trakk ut data og resultater fra de inkluderte studiene og en annen forsker sjekket at data var korrekt og komplett hentet ut. Fra de inkluderte studiene sorterte og sammenstilte vi deretter data i tekst og lagde tabeller der det var relevant. Resultat Vi inkluderte seks studier: det var fem studier som benyttet kvalitative forskningsmetoder og én mixed-metode studie (dvs. den samlet og analyserte både kvantitative og kvalitative data). Studiene var publisert mellom 2011 og 2018. Fem av seks studier var fra Norge og Sverige, og det var én studie fra Portugal. Det var totalt litt over 100 deltakere (barn/unge og voksne fagpersoner) i de inkluderte studiene: Tre av de seks studiene inkluderte barn og unge, to studier inkluderte ungdommer og voksne fagpersoner, og én studie inkluderte kun voksne fagpersoner. Alle studiene undersøkte erfaringer med eller opplevelser av ulike tilbud og praksiser ved akuttplassering av barn og unge i institusjon. En studie undersøkte også forekomsten av ulike karakteristika ved barna og institusjonen. Det var imidlertid ulike tema vurdert i hver studie: prosesser i forkant av akuttplassering, unges medbestemmelse i akuttplassering, unges opplevelse av akuttplassering samt opplevelse av kontakt med sosialtjenesten, rammeverk for akuttplassering, samordning av tjenestetilbudet ved akuttplassering. Det var få fellestrekk mellom tema i de inkluderte studiene, men i studienes resultater fremgår det likevel at mange barn og unge opplevde akuttplasseringen som en viktig pause fra konfliktfylte situasjoner i hjemmet. Flere barn og unge i studiene uttrykte ønske om mer forutsigbarhet, deltakelse og medbestemmelse i beslutninger – både forut, under og etter en akuttplassering. De uttrykte også ønske om autonomi, oppfølging etter plassering og tillitsfulle relasjoner til ansatte. Noen ansatte og fagpersoner i studiene ga uttrykk for at mangel på forskningskunnskap er en barriere for å fatte velinformerte beslutninger om plassering og de opplevde samordning av tjenester som nyttig. De mente det var fordeler med gode strukturelle rammebetingelser ved akuttplassering, slik som velfungerende samarbeid med familiene og andre tjenestetilbud, tilstrekkelig opplæring, klare retningslinjer og fagprosedyrer og et tilstrekkelig antall kompetente ansatte på jobb. Diskusjon Det fins begrenset forskning som omhandler akuttplassering av barn og unge til institusjon, men de seks studiene vi oppsummerte gir oss noen begynnende antydninger om hva barn/unge og fagpersoner vurderer som viktig. Både barn/unge og voksne fagpersoner trakk frem manglende tilbud og oppfølging av de unge etter at den akutte plasseringen til institusjon hadde funnet sted. Det kan synes som at barnevernstjenestene og akuttinstitusjoner er mest opptatt av å fjerne den unge fra vanskelige forhold i den akutte fasen, og at institusjonen blir et oppholdssted der mange ikke får dekket omsorgsbehovet i tilstrekkelig grad. Noen av studiene hadde funn som antydet mistro, kulturelle misforståelser og høyt konfliktnivå mellom barnevern og familien. Mistillit og mistro kan tenkes å påvirke hvor mottakelige barn, unge og familien er for hjelp under opphold i akuttinstitusjon, samt påvirke hvordan de opplever nytteverdien av oppholdet. Resultatene indikerte noen forskjeller mellom hva de unge og de voksne fagpersonene beskrev i intervjuene. Ungdommene rapporterte i hovedsak om opplevelsene sine rundt det å bli tatt ut av hjemmet, omsorgen de mottok på institusjonen og oppfølgingen av barneverntjenesten etter plasseringen har funnet sted. Ansatte på sin side pekte på problemer med de strukturelle rammene rundt plassering. Utifra resultatene i de inkluderte studiene kan det synes som at det er forbedringspotensial ved flere aspekter rundt akuttplassering, både når det kommer til samarbeid, tilrettelegging av tiltak, klare retningslinjer og større involvering av ungdommene med hensyn til beslutningene som fattes. Omfanget av forskning som undersøker akuttplassering av barn og unge til institusjon er begrenset. Vi fant ingen studier som undersøkte effekt av tiltak gitt til barn og unge eller undersøkte sammenhenger mellom ulike variabler – slik som ulike tiltak og utfall hos barn og unge ved akuttplassering til institusjon. Vi fant kun et fåtall studier som undersøker barn og unges erfaringer og opplevelser av akuttplassering til institusjon. Det er imidlertid en overvekt av studier utført i Skandinavia (Norge og Sverige) som har undersøkt tilbud og praksiser ved akuttplassering til institusjon og funnene i denne kartleggingsoversikten er med det svært relevant for en norsk kontekst. Konklusjon Målet med denne kartleggingsoversikten var å skaffe en oversikt over forskningskunnskapen om ulike praksiser (strategier, tilnærminger, tilbud, metoder, tiltak, o.l.) ved akuttplassering av barn og unge i institusjon. Vi fant at omfanget av slik forskning er begrenset. Funnene i studiene tyder i all hovedsak på at akuttplassering kan gi barn og unge en pause fra en konfliktfylt hjemmesituasjon og tidligere problemer; mangel på evidens kan for mange ansatte være en barriere for å fatte velinformerte og kunnskapsbaserte avgjørelser om plassering; samordning av tjenester kan for ansatte oppleves som nyttig. Til slutt, for flertallet av barn og unge kan det se ut som at de ønsker mer forutsigbarhet, deltakelse og medbestemmelse i beslutninger, både forut for, under og etter en akuttplassering. I denne kartleggingsoversikten er det få inkluderte studier, med få deltakere, og vi har ikke undersøkt studienes metodiske kvalitet, syntetisert resultatene eller vurdert tillit til den samlede dokumentasjonen. Tolking av studienes resultater må derfor gjøres med forsiktighet.

Hovedbudskap Innledning Barn vokser opp i ulike familier og er prisgitt den omsorgen som foreldrene gir. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skal gi råd til foreldre og bidra til godt foreldreskap i alle typer familier. De ønsket i den forbindelse en oversikt over forskningen som har undersøkt sammenhenger mellom ulike foreldrepraksiser og barns trivsel. Metode Vi har utført en systematisk kartleggingsoversikt over systematiske oversikter. De systematiske oversiktene vi har inkludert har oppsummert primærstudier som har undersøkt sammenhenger mellom ulike foreldrepraksiser og barns trivsel («child well-being»). Resultat Vi inkluderte åtte systematiske oversikter som har oppsummert resultater fra over 70 primærstudier (med mer enn 130 000 studiedeltakere). De systematiske oversiktene undersøkte ulike utfall hos barn, som internaliserende og eksternaliserende vansker, helsefremmende atferd og alkoholmisbruk. Gjennomgående funn i de systematiske oversiktene var at foreldre som ble kategorisert som autoritative var assosiert med trivsel hos barn. Foreldre kategorisert som autoritære eller forsømmende var assosiert med mistrivsel. Spesielt var foreldrepraksiser kategorisert som varme, imøtekommende, responderende og støttende overfor barna assosiert med trivsel hos barna. Foreldrepraksiser kategorisert som fiendtlige, avvisende, overstyrende og straffende var assosiert med mistrivsel hos barna. Foreldrepraksiser kategorisert som ettergivende var assosiert med både positive og negative utfall hos barn. Diskusjon/konklusjon Selv om resultatene er nokså entydige på tvers av mange studier må de tolkes med forsiktighet. Dette skyldes at vi ikke kan vite noe sikkert om årsakssammenhenger i studiene.