9 results on '"Bondi A"'
Search Results
2. Multilingualism and Linguistic Capacity Building
- Author
-
Binyam Sisay Mendisu and Janne Bondi Johannessen
- Subjects
Language. Linguistic theory. Comparative grammar ,P101-410 - Abstract
Introduction
- Published
- 2017
- Full Text
- View/download PDF
3. Introduction
- Author
-
Janne Bondi Johannessen
- Subjects
Language. Linguistic theory. Comparative grammar ,P101-410 - Published
- 2011
- Full Text
- View/download PDF
4. The Nordic Dialect Corpus – a joint research infrastructure
- Author
-
Janne Bondi Johannessen
- Subjects
Language. Linguistic theory. Comparative grammar ,P101-410 - Abstract
The paper describes the Nordic Dialect Corpus as of June 2010. The corpus is a tool that combines a number of useful features that together makes it a unique and very advanced resource for researchers of many fields of language search. The corpus is web-based and features full audio-visual representation linked to transcriptions and translations.
- Published
- 2011
- Full Text
- View/download PDF
5. Svelvik : småbyen ved strømmen : stedsutvikling av Svelvik by med fokus på mening, aktivitet og fysiske opparbeidelse
- Author
-
Knowles, Edvard Bondi and Bettum, Ola
- Subjects
Urbanisering ,Stedsidentitet ,Stedsanalyse ,Samfunnsvitenskap: 200::Urbanisme og fysisk planlegging: 230 [VDP] ,Sentrumsutvikling - Abstract
I 2009 var Svelvik kommune på konkursens rand. Dårlig politisk styring førte til splittelse og rivalisering mellom de ulike tettstedene innad i kommunen og en lite samlet kommuneidentitet. De siste åtte årene har derimot vinden snudd og det er nå en bølge av fremtidsoptimisme i kommunen. Beskyldninger og ansvarsfraskrivelse er byttet ut med samarbeid, og tøffe politiske tak har fått orden på økonomien. Dette har vært viktig for sentrumsutviklingen, der kommunen, interesselag og velforeninger nå har gått sammen om å blåse liv i sentrum. Mange gode tiltak har blitt iverksatt, men mye arbeid gjenstår. I 2020 skal Svelvik kommune slå seg sammen med Drammen og Nedre Eiker. Det kan by på svært store utfordringer for byen Svelvik når den mister status som kommunesentrum, men det er positive sider ved sammenslåingen også, blant annet at den vil føre til et bedre busstilbud. Vedtaket om sammenslåing har bidratt til at det har kommet mer hast i å etablere Svelvik som et meningsbærende sted. Oppgaven tar som utgangspunkt at den beste strategien for å unngå at Svelvik kommune bare blir et bolig- og landbruksområde i Utkant-Drammen, er å utvikle Svelvik til et godt, selvstendig og styrket bysentrum. Oppgaven består av to hoveddeler. Første del ser på hva slags sted Svelvik kommune og Svelvik by er i dag og stedenes historiske bakteppe. I dag er handelsflukten til Drammen et av de største problemene for byen. I kommunen pendler nesten 70 prosent av de arbeidsføre ut, og de fleste gjør også innkjøpene sine utenfor kommunens grenser. Dette har etterlatt et bysentrum med et svært dårlig handelsgrunnlag og tilsvarende få butikker, kafeer og kulturtilbud. Andre del av oppgaven kommer med konkrete forslag og strategier til hvordan man kan bruke fysiske, sosiale og meningsendrende tiltak for å styrke Svelvik by til et lokalsentrum for aktivitet og et identitetsskapende og meningsbærende sted for lokalbefolkningen. Oppgavens hovedmål er å - øke de meningsbærende elementene ved Svelvik by ved å løfte frem de eksisterende stedegne kvalitetene og historiene om sentrum, profilere Svelvik by som et urbant sentrum som befolkningen i kommunen føler seg knyttet til og er stolte av, og øke Svelviks anerkjennelse utover dagens kommunegrenser. - øke aktiviteten i sentrum med å komme med konkrete forslag til hvordan man kan få flere mennesker til å bruke sentrum. - endre den fysiske utformingen av byen ved å komme med forslag til endringer i veimønsteret, knytte Svelvik og kjøpesentrene tettere sammen, gjøre sentrum mer definert formmessig, øke kontakten med fjorden, åpne bekken, skape et naturlig samlingspunkt og en sentral møteplass i utformingen av kirkeparken og generelt øke de estetiske kvalitetene ved byen. In 2009 Svelvik municipality was on the verge of economic collapse. Poor governance combined with growing rivalry between people living in the different geographical parts of Svelvik made for a weak sense of place identity. However in the last eight years the tide has turned. Stiff political measures have been taken to secure a stable economy, and there is now a stronger feeling of community in Svelvik. In order to secure the urban renewal of the town of Svelvik the emerging collaboration between the council and the different factions of the population has been important, and resulted in several projects with focus on raising the awareness of Svelvik town and its future as an urban centre. Several projects have been implemented to bring more life into the empty streets of Svelvik; however there is still a lot left to do and lots of good ideas to explore. In 2020 Svelvik municipality is set to merge with Drammen and Nedre Eiker. For the Town of Svelvik, loosing its status as a municipal centre, along with the town functions this involves, could have dire consequences. The merger entails greater urgency in making Svelvik a meaningful place to live, and the inhabitants are aware that now is the time to act if they want to save Svelvik from fading into just another rural suburb of the new administrative and city structure centred on Drammen. However there will also be positive sides to the merger, perhaps most notably the expected improvments to public transport links between Svelvik and Drammen. This thesis builds on the assumption that an urban renewal of Svelvik town is the best strategy in securing the identity of Svelvik as in the merger with Drammen. The thesis has two parts. The first part looks at what kind of a place Svelvik is today and its historic foundations. Today for instance commercial drain is one of the biggest problems for the town. 70% of the inhabitants work outside the municipality and most of them do their day-to-day shopping outside the municipal boarders. This has left Svelvik town a place where shops, cafes and cultural happenings have problems surviving; ultimately it will be a place without life. The second part of the thesis looks at concrete strategies for how one can change the geographical, activity-based and meaning-giving aspects of Svelvik as an important local centre for the inhabitants, making it a prosperous and vibrant town in its own right. The thesis has three main goals: -To raise the level of activity in the town centre and make more people use it. -To make Svelvik a place that means more to the local inhabitants and to the outside world by bringing to light its geographical and historical qualities, and also suggesting new ways of promoting the town. - To change the physical infrastructure of Svelvik and improve the aesthetic qualities of the town centre. This includes changing the road patterns, connecting the commercial centre to the shopping centres, defining the city centre better, improving the town’s connection to the water, making Kirkeparken the centrepiece of the town by establishing it as the town square, and making the entrance to Svelvik more spectacular. M-LA
- Published
- 2017
6. Frå redaktøren
- Author
-
Janne Bondi Johannessen
- Subjects
Philology. Linguistics ,P1-1091 - Abstract
Denne utgåva av Norsk Lingvistisk Tidsskrift er særs innhaldsrik. Det er fem vitskaplege artiklar (mellom anna ein tått) om ymse emne, og det er tre bokmeldingar. Harry Solvang skriv om japanske lånord i norsk, og deler dei inn i semantiske kategoriar som dekkjer tema frå musikk via mat til kampsport. Marit Julien argumenterer for at langdistansebinding i norsk alltid er logoforisk, dvs. at dei obligatorisk er koreferensielle med den personen som er kjelda til eit utsegn eller eit tankeinnhald. Johan Brandtler fortset diskusjonen om preverbale adverbial, som vi publiserte i NLT i tre artiklar i 2017 og 2018. Helge Sandøy, Philipp Conzett, Gjert Kristoffersen og Agnete Nesse skriv i stykket sitt eit svar til artikkelen Sverre Stausland Johnsen hadde i Norsk Lingvistisk Tidsskrift nr. 1–2019 om boka deira, Mønster, som er første bindet av Norsk språkhistorie. Kari Kinn diskuterer i tåtten sin possessivkonstruksjonar som Anne min, som uttrykkjer psykologisk nærleik. Ewa Data-Bukowska har meldt Norwegian. A Comprehensive Grammar (2018) av Philip Holmes and Hans-Olav Enger. Elisabet Engdahl har meldt The Syntax of Mainland Scandinavian (2019) av Jan Terje Faarlund, medan Kristel Zilmer har meldt The Runic Inscriptions of the Isle of Man (2019) av Michael P. Barnes. Det er flott å sjå at alle tre bøkene får god omtale. Det er ei stor glede å vere redaktør når lingvistane både her i Noreg, i nabolanda og i det store utlandet finn det meiningsfylt å sende inn artiklar til tidsskriftet.
- Published
- 2020
7. Frå redaktøren
- Author
-
Janne Bondi Johannessen
- Subjects
Philology. Linguistics ,P1-1091 - Abstract
Det er mange dugande lingvistar i Noreg og i nabolanda, og mange skriv mykje bra. Det er likevel slik at somme mest berre gjev ut stoff på engelsk. Eg og mange med meg ynskjer at norsk lingvistisk fagspråk skal utvikle seg i takt med faget sjølv, og meiner at Norsk Lingvistisk Tidsskrift er ein ypparleg stad der dette kan skje. Difor oppmodar eg dykk alle til å sende inn artiklar. Det er òg mogleg å foreslå temanummer. Ei blanding av temautgåver og opne utgåver gjer tidsskriftet til ein spanande plass for lingvistikk med mange perspektiv.
- Published
- 2019
8. Frå redaktøren: tætter, fagfellevurderingar og statistikk
- Author
-
Janne Bondi Johannessen
- Subjects
Philology. Linguistics ,P1-1091 - Abstract
Dette nummeret er særs innhaldsrikt. Fyrst vil eg fortelje at Norsk Lingvistisk Tidsskrift no har innført ei nyvinning: tætter (brukt i norsk sidan norrøn tid). Dette er småstykke som er vitskaplege, men som har eit smalare fokus enn større artiklar. Dei motsvarar på mange måtar det som i engelskspråklege tids-skrift ofte vert kalla squib. Ordet squib har fleire originaltydingar, og ei av dei er ’smedevise’. Dette er òg ei av tydingane til tått, slik det t.d. kjem fram i ei færøysk-dansk ordbok. Men ein tått kan òg vere ei kort historie eller artikkel, og det er sjølvsagt slike tætter vi kjem til å finne i NLT. Vi har to tætter denne gongen, og dei handlar om det same temaet: verb på tredje plassen i setninga. Marit Julien skreiv den fyrste, som vart lesen av Björn Lundquist, som så vart inspirert til å skrive sin eigen.
- Published
- 2018
9. Rødøyd og bøyd: Samdanning og perfektum partisipp har parallell semantikk
- Author
-
Janne Bondi Johannessen
- Subjects
parasyntetisk sammensetning ,samdanning ,sammensatte ord ,avledning ,perfektum partisipp ,detransitivering ,parallell semantikk ,norsk ,skandinavisk ,Philology. Linguistics ,P1-1091 - Abstract
Samdanning (et sammensatt substantiv med suffiks avledet til adjektiv) og perfektum partisipp har stort sett samme morfofonologiske realisering av sitt suffiks. Det gjør at det er naturlig å sammenligne disse konstruksjonene nøyere med tanke på andre likheter. Samdanning er lite studert og kartlagt i nordisk språkvitenskap, mens det finnes en del påstander i internasjonal litteratur om fenomenet. Artikkelen undersøker hvorvidt samdanning er marginalt eller produktivt og om det har komposisjonell semantikk. Empirien hentes fra korpus og ordbøker, og det vises at samdanning er både produktivt og komposisjonelt. De spesielle egenskapene til samdanning (spesielt at de må inngå i et uavhendelig eierforhold med en unevnt eier) brukes til å støtte en analyse av samdanning og perfektum partisipp der de er resultatet av samme grammatiske prosess.
- Published
- 2017
Catalog
Discovery Service for Jio Institute Digital Library
For full access to our library's resources, please sign in.