Search

Gjødsling av eng er av dei tiltaka som har størst effekt på avlingsnivå og økonomi i engdyrkinga. Mange bønder er i tvil om nitrogennivået i gjødslingsplanen sin, og derfor er det utført ein forsøksserie med tilleggsgjødsling utover gjødslingsplan med nitrogen i form av Opti-NS-gjødsel eller kalksalpeter. I alt 18 feltforsøk spreidd over landet er utført i regi av Norsk Landbruksrådgjeving. På ni felt vart etterverknad målt året etter.

Beiting av tamrein på dyrka mark kan forårsake store konflikter mellom landbruksnæring og reindriftsnæring. Som følge av årlige konflikter med rein på vinterbeite på Helgelandskysten, ble det gjennomført et forprosjekt i Dønna kommune. Målet med dette prosjektet var å høste erfaringer med metodebruk og gjøre en foreløpig beregning av eventuell avlingsskade forårsaket av at tamrein beiter på innmark. Avlingstall fra 12 forsøksfelt, posisjoner fra 30 GPS-merkede simler samt dokumentasjon av tamrein- og viltforekomster fra fem viltkameraer, danner datagrunnlaget for resultatene. Forsøket varte gjennom hele vinter- og vårperioden 2019 fram til 1. slått i slutten av juni. Resultatene viste ingen statistisk sikre forskjeller i grasavlinger mellom engarealer som var eksponert for reinbeiting (og annet hjortevilt) og arealer som var skjermet for dette. Dataene var imidlertid preget av stor variasjon og få gjentak. Ytterligere tallmateriale fra et større geografisk område og over flere år vil være nødvendig for å identifisere eventuelle effekter. Resultatene viste også at tamreinen foretrakk myr, kystlynghei og fulldyrka innmark framfor andre vegetasjonstyper. Forsøksfelt-metodikken som ble brukt for å beregne avlingsmengden i beita og ubeita ruter fungerte svært tilfredsstillende. Metoden for beiteskadetaksering, som i utgangspunktet var utviklet for hjort, må imidlertid kalibreres for tamrein dersom den skal benyttes videre.

I Norge har det vært gjort lite forskning på jordløsning i eng og interessen for kunnskap om jordløsning i denne vekstkulturen er stor. Denne oppgaven ble til igjennom forskningsprosjektet Agropro, og har som mål å undersøke hvordan jordløsning virker inn på jordstrukturen og grasavlinger. Jordpakkingsproblematikken er et mer eller mindre kjent tema for jorddyrkere og mange ønsker seg bedre jordfysiske forhold som blant annet bedre infiltrasjonsevne, raskere opptørking og høyere avlinger. Effektivisering av landbruket bidrar til investeringer i større og tyngre maskiner, noe som skaper en utfordring med tanke på å opprettholde en god struktur i jorda. Problemstillingen til oppgaven er: Å undersøke hvordan jordløsning på pakkeskadet eng virker inn på jordstrukturen og grasavlinger. Oppgaven undersøkte hvilke effekter mekanisk jordløsning til ulike dybder har på jordas fysiske egenskaper, struktur og grasavlinger. Jordløsningen skulle i denne sammenheng rette opp og motvirke pakkingsskader. Med denne behandlingen var målet å oppnå en bedre jordstruktur som gir et bedre vann-luftforhold i jorda, og spesielt drenere bort overflødig vann. Flere luftfylte porer skulle bidra til å gi bedre vilkår for rotvekst og tilgang på næringsstoffer. Dette skulle videre bidra til bedre forhold ved kjøring med traktor på enga i vekstsesongen fordi jorda vil holde seg tørrere, og øke avlingen når vann-jordforholdene bedres. I forsøket ble det opprettet to randomiserte blokkforsøk med tre gjentak på to forskjellige steder, et i Nærbø og et i Orkdal. På de to stedene var det dårlig jordstruktur som skyldes jordpakking og hvor høy fuktinnhold er en utfordring. Det ble brukt to forskjellige jordløsnere, ett i hvert felt, samt piggtrommel i kombinasjon med jordløsner i Nærbø. Det er tatt ut jordsylinderprøver i to dybder og registrert infiltrasjon første anleggs år, skjærfasthet og avlingsregistreringer er utført i to vekstsesonger. Jordløsningen gav signifikante utslag på ulike parameter på de to ulike feltene. I forsøksfeltet i Nærbø gav det utslag i luftinnhold i jorda ved feltkapasitet (pF2), infiltrasjonsmålinger og avlinger høstet vekstsesongen 2014 og 2015. I samme forsøksfelt gav det utslag i pF verdi ved 1000 kPa i 6-10 cm dybde og i skjærfasthetsmålinger utført i 2015. Også i Orkdal var det signifikant utslag i infiltrasjon og avlinger. Utslag i ulike parameter kan skyldes ulike jordtyper og bruk av ulike løsneredskaper, ulik mekanisering på gårdene hvor forsøksfeltene ble opprettet. Det var tett i det øvre sjikt på begge stedene, men ved infiltrasjonsmålingene ble det funnet signifikante forskjeller mellom leddene i Orkdal og tendenser til samme resultat i Nærbø. Det som var mest utfordrende i denne sammenheng var å unngå at grasavlingen reduseres når jordløsning utføres i vekstsesongen. Jordløsning til andre tidspunkt kan være aktuelt å prøve. Dette kan utføres om våren mellom arbeidsoperasjonene såing og tromling ved opprettelse av ny eng. Antagelig vil grasavlingen bli høyere, når røtter ikke blir forstyrret i vekstsesongen. Alternativt kan jordløsning om høsten etter siste slått være et utgangspunkt å utforske nærmere i etablert eng. Effekten antas å gi høyere avlinger enn ved jordløsning midt i vekstsesongen. Begge alternativene kan begrense uheldig pakking som oppstår etter løsning. En mulig metode for å få løst opp kompakt jord i øvre del av pløyesjiktet, er å blande pakket jord med løsere masser som eventuelt skulle ligge i dypere jordlag. In Norway, there is little research on soil loosening the meadow. Hence, knowledge about soil loosening in this growth culture is needed. The aim of this thesis was illustrate how soil loosening impact on soil structure and meadow crops. Soil compaction is more or less familiar problem for soil growers. The need for better soil physical conditions. Include better soil physical conditions including better infiltration capacity, faster drying and higher yields. Increased effectiveness leads to more investment in bigger and heavier machines, which creates challenges regarding how to maintain a good structure in the soil. The aim of this thesis was to investigate how soil loosening affect soil structure and meadow crops. This was investigated by focusing on effects of mechanical soil solution at different depths on soil physical properties, structure and meadow crops. Soil loosening in this regard correct and prevent packing damage. With this treatment, the goal is to achieve a better soil structure that provides a better water-air ratio in the soil, and especially drain away excess water. Several air-filled pores will help provide better conditions for root growth and supply of nutrients. This will further contribute to better conditions when driving with the tractor on the meadow during the growing season because the soil will remain drier. The experiment was conducted by creating two field trials on two different experimental field, one in Nærbø and one in Orkdal, where poor soil structure due to compaction and high moisture content is a problem. It was created an experimental field with four treatments in Nærbø and three treatments in Orkdal, with three replicates. It was used two different subsoilers, one in each experimental field, and spike drum in combination with a shallow mechanical soil looser in Nærbø. It was taken out soil cylinder samples in two depths and recorded infiltration first construction year, shear strength and harvest records is performed in two growing seasons. Soil loosening had significant impact on various parameters on the two different fields. The test field in Nærbø has resulted in air content in soil at field capacity, infiltration measurements and crops harvested growing season 2014 and 2015. In the same field, it resulted in pF value at 1000 kPa for 6-10 cm depth and shear strength measurements performed in 2015. Also in Orkdal a significant impact on infiltration and crops was found. Utility to different parameters may be due to different soil types and using different loosening tools, varying mechanization on farms where experimental plots were created. It is close to the upper layer at both locations, but when looking at infiltration measurements there were found significant differences between the treatments in Orkdal and tendencies to the same results in Nærbø. What is most challenging in this context is to prevent that grass crop is reduced when soil solution is carried out during the growing season. Soil loosening at other times of year may be appropriate to try out. This may be during spring between the operations seeding and tumbling when creating a new meadow. Presumably, grass crop will be higher, when roots are not disturbed in the growth season. Alternatively, soil solution in the autumn after last turned can be explored further in established pastures. The effect is expected to be higher yields than the soil solution in the middle of growth season. Both options can limit unfortunate packing occurring after solution. One possible method to dissolve the compact soil in the upper part of the plow layer is to mix soils with looser masses who might lie in deeper soil layers. M-MINA