Min oppgave handler om hvordan barnevernsbarn og barnevernet fremstilles i nyere norsk ungdomsfilm. Analyse eller studier av ulike medier er lite brukt innen barnevernforskning. Dette kan være en måte å belyse ulike diskurser/holdninger i samfunnet rundt barnevern, og barn og unge som er i kontakt med barnevernet. Jeg har valgt å gjøre en analyse av to nyere, norske ungdomsfilmer, ”Yatzy” (2009) og ”Vegas” (2010) og narrativ i filmene. Vi får i filmene presentert fortellingene til Thomas, Marianne, Terje og Daggi. Det er fire ulike narrativ, eller historier, om ungdom under omsorg av barnevernet, i henholdsvis institusjon og fosterhjem. Karakterene og historiene er fiktive, men gir likevel et bilde på hvordan ting kunne vært i en tenkt situasjon og kan på denne måten gi oss nyttig kunnskap. Etter en presentasjon av filmene har jeg valgt å ha et kapittel som omhandler barnevernet. Det vises her til hvilke formål og aktuelle paragrafer i Lov om barneverntjenester som regulerer arbeidet i tjenesten. Jeg har lagt spesielt vekt på institusjon og fosterhjem, siden ungdommene i filmene jeg har valgt er plassert i denne type tiltak. Videre redegjør jeg for hvilke teoretiske retninger som er utgangspunkt for oppgaven. Jeg har her valgt å legge vekt på systemteori som utgangspunkt for analysen. Utgangspunktet for dette er at jeg mener det er viktig å ikke se individer isolert, men som i et gjensidig samspill med sine omgivelser, og som en del av en større kontekst. Jeg har også valgt å ha med ulike teorier som sier noe om ungdom, ungdomstid, betydningen av vennskap og jevnaldrende, og til sist om ungdom og medier. Jeg har her hentet noe teori fra medievitenskapene fordi de sier noe om hvordan narrativ kan fremstilles på film. I den metodiske tilnærmingen begrunner jeg bruk av kvalitativ metode. Videre har jeg trukket inn elementer fra hermeneutikk og sosial konstruktivisme, samt narrativ analyse og narratologi. Jeg begrunner hvorfor jeg har valgt film som utgangspunkt for analysen. I tillegg har jeg kort redegjort for spørsmål knyttet til validitet og reliabilitet i studiet. Jeg har også funnet frem til annen relevant forskning som kan være en del av grunnlaget i analysen og momenter til drøfting. 4 Selve analysen er bygd opp rundt utdrag av dialog i filmene. Jeg har valgt å fokusere på dialog og ulike relasjoner ungdommene inngår i, fremfor det rent filmtekniske. Det filmtekniske er imidlertid nødvendig å fokusere på noen steder, fordi valg i forhold til dramaturgi har konsekvenser for handling i filmene. Til oppsummering har jeg trukket fram noen funn jeg har gjort i analysen. Framstilling av ungdommene i filmene viser fire ulike barnevernshistorier. Jeg har trukket ut og vektlagt tre diskurser som fremkommer gjennom narrativ i filmene; 1) Barnevernet svikter som omsorgsgivere, 2) Det går ikke så bra med barn og ungdom i barnevernet og 3) Løvetannbarna – barna som klarer seg tross alle odds. Ungdommene fremstilles som forholdsvis stereotype barnevernsungdom, både når det gjelder familiebakgrunn (i den grad vi får informasjon om dette) og i form av ulike varianter og grader av antisosial atferd. Et funn i analysen er de mer eller mindre usynlige voksne i begge filmene. De voksne oppleves som diffuse, fraværende og lite direkte involverte og engasjerte i ungdommenes liv. De voksne oppleves heller ikke som viktige i forhold til hvordan historiene utspiller seg, og de valg som blir gjort i forhold til videre liv gjøres i hovedsak av ungdommene selv eller i samråd med venner. Diskursene viser at det er en utfordring at barnevernet fortsatt oppfattes som et lukket system, tross målsettingen om et åpnere barnevern. I tillegg viser de et behov for å få fram og fokusere på de gode barnevernhistoriene, for å endre rådende diskurs og holdning til barnevern og barnevernets barn i samfunnet, og samtidig søke å redusere forekomst av stigma. Jeg argumenterer avslutningsvis for at det kan være nyttig å se mer til mediene for å undersøke ulike forhold ved barnevernet og hvordan barnevernet fremstilles. Det handler om å få et bilde av hvordan de som selv ikke nødvendigvis har direkte erfaring med barnevernet, ser på barnevernet og familiene, barna og ungdommene som er i kontakt med dem. MABARN352 MAPS-BARN