Search

Master IKT i læring, Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett (FLKI) / Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag Våren 2016 arbeidde eg saman med ei studieveninne på ei bacheloroppgåve om bruk av digitale verktøy i matematikkundervisninga (Sjo & Funderud, 2016). Etter fullført arbeid, ønska eg å forske vidare på funn me gjorde i dette arbeidet . Me hadde forska på korleis ein kunne gjennomføre variert matematikkundervisning på mellomtrinnet med iPad. Dette var eit svært engasjerande arbeid, og eg kjende at dette ville eg finne ut meir om. Undervegs i arbeidet med bacheloroppgåva, byrja eg å tenkje på korleis læraren kunne gi tilbakemeldingar på arbeidet elevane gjorde. Som ei avslutting på arbeidet med bacheloroppgåva vår formulerte me ei ny problemstilling for eit vidare arbeid, «korleis leggje opp til ein god kommunikasjonsveg mellom lærar og elev som gjev eit godt fagleg utbytte for begge partar?». Det er dette som var byrjinga på masteroppgåva for meg. Eg gjorde nokre endringar på problemstillinga: «Korleis kan læraren legge opp til variert undervisning i matematikk der elevane nyttar seg av digitale artefakter som kan kople auditive og visuelle arbeidsmetodar, og sjølv nytte det same verktøyet for vurderingar og tilbakemeldingar?». Etterpå formulerte eg nokre passande forskingsspørsmål rundt korleis ein kan nytta auditiv og visuell støtte som verktøy for vurdering i undervisninga, i tilbakemeldingar på elevarbeid, og som eit verktøy for samarbeid. Målet med masteroppgåva mi er å finne gode kommunikasjonsvegar der lærar og elev kan kommentere og rettleie for å auke læringsutbyta hos elevane. Korleis kan slik vurdering gjennomførast med desse digitale verktøya på ein enkel og effektiv måte? Finst det nokre applikasjonar som kan lette kommunikasjonsvegen mellom lærar og elevar og lærar-elev? Og kan ein nytte koplingane av auditivt og visuelt arbeid i denne kommunikasjonen? Skulane blir meir og meir digitale, og det er viktig at lærarane også følgjer med i utviklinga. Men kan det digitale tilby lærarane og elevane dei vurderings- og arbeidsressursane som krevst i utdanninga? Det teoretiske perspektivet som eg har nytta meg av, er den sosiokulturelle læringsteorien. I denne oppgåva fokuserer eg på at elevane skal lære samla, dei skal lære i ein sosial setting der dei kan finne støtte i kvarandre. Undervegs i dette arbeidet har eg nytta meg av ikkje-deltakande observasjonar og eit semistrukturert intervju med læraren. Før og etter alle observasjonane snakka eg med læraren og fekk informasjon om dagens økt. Eg noterte observasjonane mine undervegs i ein observasjonsprotokoll med feltnotat, og i oppsummeringa etterpå gjekk eg gjennom notata mine saman med læraren. Då fekk eg retta opp i om det var situasjonar som påverka den aktuelle økta eller andre hendingar som eg ikkje hadde forkunnskap om. Intervjuet vart gjennomført skriftleg, og slik er alle svara godkjent av læraren. Mine funn viser at gjennom å være kreativ og open for nye metodar, kan ein nytte iPaden til nær sagt alt. Ved å nytta ein applikasjon der elevane og læraren kan samle alle arbeida sine i si eiga mappe der berre dei sjølv og lærarane har tilgang, vert det enklare å sjå kva elevane har gjort av skulearbeid og lekser. Også, ved å halde arbeidsmetodane variert, held elevane motivasjonen oppe. Dei får også utforske ulike måtar for å forstå dei ulike rekneartene. Utfordringar ein kan møte på undervegs, er korleis ein best kan legge til rette for ulike arbeidsmetodar for gruppearbeid innanfor ulike fag. Ei anna utfordring ein kan ta vidare innanfor det teknologiske, er korleis ein kan samle alle tilboda i dei mest nytta applikasjonane i ein eigen applikasjon. MASIKT-OPG

Det er stor uenighet mellom Finansdepartementet og oljeselskapene om hvorvidt felt på den norske kontinentalsokkelen skal verdsettes med bruken av delkontantstrømdiskontering. Finansdepartementet argumenterer for at risikoen til skattefradragene er lavere enn resten av totalstrømmen, og at disse strømmene derfor må skilles ut fra totalstrømmen for på den måten å diskontere dem separat. I denne utredningen har det ved å analysere modellfelt blitt vist at delkontantstrømdiskontering ikke er en ønskelig verdsettelsesmetode. Metodens delresultater blir teoretisk vanskelig å tolke ettersom avkastningskravet til reststrømmen blir negativt hvis verdiadditivitetsprinsippet skal bevares. Med Finansdepartementets bruk av delkontantstrømdiskontering og lave avkastningskrav oppstår det forskjeller i verdsettelse av felt. Det følger av en utført spørreundersøkelse som sier at ingen av de spurte selskapene på den norske kontinentalsokkelen bruker en slik metode eller tilsvarende lave krav. Med vedvarende verdsettelsesforskjeller argumenteres det for at nøytralitet ikke lenger trenger å være ønskelig. Ved å splitte nøytralitetsbegrepet i delings- og rangeringskrav, viser utredningen ved hjelp av modellfelt at dagens petroleumsskatteregime ikke er nøytralt. Det følger av at rangeringskravet blir brutt. Tolkningen av dette er at skatteregimet kan gi insentiver til ikke å investere i de mest samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjektene først. Dette fører likevel ikke til under- eller overinvesteringer da delingskravet er bevart. Til slutt viser utredningen at beslutningsnøytralitet alltid er bevart med bruken av kontantstrømskatt. nhhmas

Oppgaven tar for seg barns rett til beskyttelse mot at foreldre offentliggjør bilder av barnet på sosiale medier. Barns rett til privatliv vurderes både etter internasjonal og nasjonal lovgivning, hvor konklusjonen er at nasjonal lovgiving ikke følger opp internasjonale konvensjoner. I tillegg vurderes foreldre- og barns samtykkekompetanse, og grensene for offentliggjøring etter barnevernloven og straffeloven.

Avhandlingen består av en rettsdogmatisk analyse av avvergingsplikten i straffeloven § 196. Bestemmelsen setter straff for å unnlate å avverge alvorlige straffbare forhold, og har nær sammenheng med passiv medvirkning og opplysningsplikt etter helsepersonelloven. Avhandlingen søker å avklare grensedragningen mellom disse, og gi et helhetlig bilde av hvordan slike unnlatelser strafferettslig skal bedømmes. De overordnede rettslige spørsmål er hva som skal til for å straffes etter straffeloven § 196, hvordan den forholder seg til tilsvarende plikter på annet grunnlag, og i hvilken grad kryssende hensyn er tilstrekkelig ivaretatt.

Avhandlingen tar sikte på å drøfte om forholdsmessig tvangsreduksjon av reintall slik det er hjemlet i reindriftsloven utgjør et brudd på folkerettens bestemmelse om etniske minoriteters rett til kulturutøvelse etter SP art 27. Problemstillingen er hvorvidt tvangstiltak i form av forholdsmessig reduksjon av reintall jf. lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift (reindriftsloven) § 79 første ledd nr. 3 jf. § 60 tredje ledd er i samsvar med retten til kulturutøvelse etter FN-konvensjonen om sosiale og politiske rettigheter (SP) artikkel 27.

I oppgaven gjøres det rede for prosessuelle utfordringer ved og ulike straffebud som kan anvedes mot kampfiksing. Det gis en innføring i hva kampfiksing er og hvordan det organiseres. Deretter vurderes det hvilke prosessuelle utfordringer påtalemyndigheten står over ved kampfiksing. Videre blir det drøftet hvordan kampfiksing kan straffes som korrupsjon, bedrageri og økonomisk utroskap. Ettersom det ikke foreligger rettspraksis som regulerer temaet, er det forsøkt å vise til eksempler av ulike kampfiksingstilfeller og hvordan disse handlingene vil kunne omfattes av de ulike straffebudene som det redegjøres for.

Avhandlingens hoveddel vil være en folkerettslig framstilling av konsultasjonsretten, der spesielt to sider ved konsultasjonsretten vil bli drøftet. Det gjelder først hvilke krav som stilles til konsultasjonsprosessens innhold. Deretter belyses hvordan konsultasjonsretten blir påvirket av den underliggende materielle retten, samt om manglende samtykke fra urfolk kan medføre en nektingsrett. I den siste delen av avhandlingen vurderes det om disse folkerettslige forpliktelsene er oppfylt i intern norsk rett. For å spisse temaet er fremstillingen begrenset til å omhandle konsultasjonsretten i mineralutvinningssaker.

I avhandlingen drøfter jeg havressurslovens betydning for sjøsamisk kultur. Gjennom å redegjøre for bestemmelsene i havressursloven som er særlig relevante for den sjøsamiske kulturen, vil jeg vurdere om bestemmelsene samlet gir tilstrekkelig grunnlag til å sikre og utvikle kulturen.