Search

Denne artikkelen tar for seg noen av de viktigste problemstillingene som har vært debattert innen bevissthetsfilosofien de siste 25 årene. I første del omtales ulike former for bevissthet, og ulike måter å definere bevissthet. Andre del av artikkelen går dypere inn på spørsmålet om den form for bevissthet som kalles fenomenalbevissthet kan naturaliseres. Innen analytisk sinnsfilosofi har det tradisjonelt vært antatt at vi kan skille mellom to typer mentale tilstander: intensjonelle tilstander og tilstander med fenomenalbevisste kvalia. Tredje del av artikkelen tar for seg syn som utfordrer denne oppfatningen, og viser at det er gode grunner for å hevde at fenomenalbevissthet ikke kan forstås som et fenomen som er adskilt fra intensjonalitet. Fjerde del av artikkelen tar for seg spørsmålet om rekkevidden av fenomenalbevissthet. Her er fokuset på spørsmålet om hvilke tilstander som er fenomenalbevisste, og jeg forklarer hvorfor vi har grunn for å anta at noen kognitive tilstander er fenomenalbevisste. I konklusjonen trekker jeg kort frem tre debatter som er viktige og relaterer til de debattene som behandles i artikkelen, men som jeg grunnet nødvendigheten av å begrense artikkelens lengede, ikke har mulighet til å gjennomgå i detalj. publishedVersion

Regjeringen legger opp til at det skal bli tydeligere arbeidsdeling og samarbeid mellom sykehus og kommuner om rehabilitering. Denne rapporten bygger på et prosjekt der ett sykehus, tre kommuner og høgskolen samarbeidet for å avklare hvilke utfordringer man hadde med hensyn til samarbeid om rehabiliteringspasienter. Undersøkelsen er gjennomført før det er helt avklart hvordan samarbeidet mellom sykehus og kommuner skal organiseres og gjennomføres. De aktuelle kommunene er likevel kommet langt og har opprettet egne lokale rehabiliteringsavdelinger. Undersøkelsen viser at det er utfordringer knyttet til brukermedvirkning og inkludering av pårørende. Det er tegn i våre data som tyder på at formell kommunikasjon og misforståelser som følge av at den ikke er tilstrekkelig god, bidrar til en viss grad av mistro mellom sykehusansatte og ansatte i kommunen. Det anbefales derfor at man tilrettelegger for bedre kommunikasjon. Kommunene har i noen grad etablert en praksis der representanter for kommunens tildelingskontor møter pasientene allerede mens de er på sykehuset. Erfaringene med denne løsningen er gode og ordningen anbefales videreført og utvidet.