Search

Bakgrunn: Det finnes flere behandlingsformer for frossen skulder, og intraartikulære glukokortikoid injeksjoner (GKI) er av de mest anerkjente. Platerikt plasma protein (PRP) er en behandling som har blitt mer vanlig de siste årene på muskel- og skjelettproblematikk og har også blitt brukt på pasienter med frossen skulder. Dette kan være et alternativ til kortisonbehandling for de pasientene som ikke ønsker dette. Hensikt: Denne oppgaven ser på effekten intraartikulære PRP injeksjoner har på frossen skulder sammenlignet med intraartikulære GKI. Målet var å estimere effekten av pasient-rapportert smerte, pasient-rapportert funksjon og skulder utadrotasjon. Metode: En systematisk oversikt med meta-analyse ble utført på bakgrunn av et strukturert litteratursøk i PubMed (06.10.2022) og Embase (09.10.2022). Inklusjonskriteriene for studiene var kontrollerte studier med sammenligning av intraartikulære PRP injeksjoner med intraartikulære GKI på pasienter med frossen skulder. Risiko for bias ble vurdert med Physiotherapy Evidence Database 0-10 skalaen hvor 10 er best. Seleksjonen av studier, vurdering av risiko for bias og data-ekstraksjonen ble utført av én person Resultat: 5 studier med til sammen 474 deltagere ble inkludert. Alle studiene hadde data på pasient-rapportert smerte. Smerte ble redusert signifikant mer med PRP versus GKI (-9,74 mm på Visual Analogue Scale (VAS) [95% KI: -15,21 til -4,27]; I2= 67%; n=474). Pasientrapportert funksjon økte signifikant mer med PRP versus GKI (Standardized Mean Difference (SMD) = -0,61 [95% KI: -1,00 til -0,22]; I2 = 68%; n = 414) Utadrotasjon økte ikke signifikant med PRP versus GKI (SMD = 0,93[95% KI: -0,08 til 1,94]; I2 = 95%; n = 414). Risiko for bias varierte fra 3 til 7. Konklusjon: PRP er et godt alternativ til GKI på pasienter med frossen skulder. Resultatene viser at intraartikulær injeksjoner med PRP har signifikant bedre effekt på pasient-rapportert smerte og spørreskjema sammenlignet med GKI. Nøkkelord: Frossen skulder, Platerikt plasma protein, PRP, kortison, systematisk oversikt, meta-analyse Masteroppgave i manuellterapi MANT395 MAMD-MANT

Sammendrag Studiedesign: Systematisk oversikt med meta-analyse Bakgrunn: Skulderkapsulitt/ frossen skulder er en vanlig lidelse i muskel- og skjelettsystemet. Kjennetegn er smerter i skulder og overarm, nedsatt bevegelighet (ROM) i et kapsulært mønster. Uten hensiktsmessig behandling kan symptomer vedvare i flere år. Hensikt: Å estimere effekten av laserbehandling på skuldersmerte, funksjon og bevegelighet på pasienter med skulderkapsulitt/frossen skulder. Metode: Systematiske søk i PubMed og Embase ble gjennomført for å identifisere randomiserte kontrollerte studier der laserbehandling blir brukt på skulderkaspulitt/frossen skulder. Utfallsmålene var pasientrapportert skuldersmerte, pasientrapportert skulderfunksjon og skulderbevegelighet. En person selekterte studiene, vurderte risk of bias og ekstraherte data. Risk of bias ble utført ved bruk av Physioterapy Evidence Database (PEDro) 0-10 poen skala. Resultater: Tre studier ble inkludert, ett med low level laser therapy (LLLT) og to studier som brukte high intensity laser therapy (HILT). Sammenlignet med placebo viste laserterapi en signifikant positiv effekt på smerter (Standarized Mean Difference, SMD = -1,15 [95% CI; -1.81 til -0.49], I² = 85%, n= 300, funksjon (SMD= 0,59[95% CI; 0.05 til 1.13], I² = 79%, n= 300) og skulderbevegelighet i fleksjon (SMD= 0,48[95% CI; -0,18 til 1.14], I² = 86%, n= 300). Når det gjelder skulderbevegelighet i utadrotasjon ble det funnet en ikke-signifikant trend i favør laserterapi (SMD= 0,48[95% CI: -0,18 til 1,14]; I2 = 93%; n = 300). Konklusjon: Laserterapi viste en signifikant og god effekt på selvopplevd smerte, selv rapportert funksjon og bevegelighet ved skulderfleksjon. Resultatene viste en ikke-signifikant moderat positiv effekt av laserterapi på bevegelighet ved utrotasjon i skulder. Det trenges flere studier på området for å snevre inn konfidensintervallene og identifisere årsaken til den statistiske heterogeniteten som var moderat til høy. Stor variasjon i laserdosering kan muligvis være reflektert i den statistiske heterogeniteten. Abstract Study design: Systematic overview of meta-analysis Background: Shoulder capsulitis or frozen shoulder is a common muscle and skeletal problem. Characteristics include shoulder pain, impaired shoulder function and mobility. Without appropriate treatment, symptoms may persist for several years, Purpose: To estimate the effect of laser treatment on shoulder pain, disability, and range of motion in patients with capsulitis/frozen shoulder. Method: Systematic searches in PubMed and Embase were performed to identify placebo controlled randomized trials concerning laser treatment of frozen shoulder/shoulder capsulitis. Outcomes were patient-reported pain, patient-reported ability, and range of motion. A single reviewer selected the trials, scored the risk of bias and extracted the data. Risk of bias was judged using the Physiotherapy Evidence Database 0–10-point scale. Results: Three trials were included. One concerned low level laser therapy (LLLT) and two studies concerned high intensity laser therapy (HILT). Compared with placebo, laser therapy showed a significant positive effect on patient-reported pain (Standarized Mean Difference, SMD = -1,15 [95% CI; -1.81 to -0.49], I² = 85%, n= 300, patient-reported disability (SMD= 0,59[95% CI; 0.05 to 1.13], I² = 79%, n= 300) and shoulder flexion range of motion (SMD= 0,48[95% CI; -0,18 to 1.14], I² = 86%, n= 300). Range of motion in lateral rotation showed a non-significant trend in favoring laser therapy (SMD= 0,48[95% CI: -0,18 to 1,14]; I2 = 93%; n = 300). Conclusion: Laser therapy demonstrated a significant and good effect on patient-reported pain, patient-reported disability and shoulder flexion range of motion. The results showed a non-significant moderate positive effect of laser therapy on lateral rotation shoulder range of motion. More studies on the topic are needed in this area to narrow the confidence intervals and identify the reasons for the moderate to high statistical heterogeneity. The application of heterogeneous laser therapy protocols is a plausible explanation for some of the statistical heterogeneity. Masteroppgave i manuellterapi MANT395 MAMD-MANT

Målet med denne oppgaven var å undersøke sammenhengen mellom Marcias (1966) identitetsstatusparadigme og variablene selvfølelse (Studie 1) og autoritarianisme (Studie 2), ved hjelp av meta-analytisk metode. Følgende databaser ble benyttet for å identifisere relevante studier mellom 1966 og 2005: PsycINFO, ERIC, Sociological Abstracts, og Dissertation Abstracts International. Utvalget til Studie 1 besto av 18 studier, mens 9 studier utgjorde utvalget til Studie 2. Resultatene fra studie 1 viste en signifikant forskjell i skårer på selvfølelse mellom achievement og diffusion, og foreclosure og diffusion. Resultatene viste videre at achievement og foreclosure hadde like skårer på selvfølelse, og ga dermed tentativ støtte til en forklaringsmodell med vekt på interpersonlig forpliktelse. Resultatene fra Studie 2 viste at foreclosure skåret signifikant høyere enn de andre statusene på autoritarianisme, målt ved California F scale. Samlet bidrar funnene fra undersøkelsene av sammenhengen mellom Marcias identitetsstatusparadigme og variablene selvfølelse (studie 1) og autoritarianisme (studie 2), til at man kan stille spørsmålstegn ved antakelsen om et underliggende kontinuum ved identitetsstatusene.