Search

OECDs TALIS Starting Strong Survey er en internasjonal undersøkelse blant ansatte og styrere i barnehagen. Den ble gjennomført våren 2018. Det er første gang OECD gjennomfører en undersøkelse blant barnehageansatte. Undersøkelsen dekker noen av temaene som også inngår i TALIS (Teaching and Learning International Survey), blant annet spørsmål om trivsel og muligheter for faglig utvikling. NIFU har på oppdrag for Utdanningsdirektoratet hatt ansvaret for datainnsamlingen til TALIS Starting Strong Survey i Norge.

Denne rapporten presenterer og diskuterer resultatene fra en statusundersøkelse av likestilling mellom kjønn i norske barnehager. Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har NIFU gjennomført en evaluering av åtte av de nasjonale sentrene i opplæringen. Sentrene er opprettet for å bistå utdanningsmyndighetene i gjennomføringen av utdanningspolitikken og utviklingen av kvaliteten i opplæringen, og evalueringen gir svar på sentrenes rolle og funksjon innen disse ansvarsområdene.

NIFU har evaluert Den naturlige skolesekken på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Formålet med evalueringen er å etablere et kunnskapsgrunnlag når videreføringen av ordningen skal vurderes. Evalueringen er gjennomført i tidsrommet oktober 2013 til august 2014. Analysene bygger på intervjuer med utdanningsmyndigheter, ansatte ved Naturfagsenteret, regionkontakter, skoleeiere og skoleledere. Videre inngår spørreundersøkelser rettet mot elever og lærere som har vært involvert i ordningen, og observasjoner og samtaler fra fem skolebesøk.

NIFU har evaluert Lektor2-ordningen på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Formålet med evalueringen er å etablere et kunnskapsgrunnlag når videreføringen av ordningen skal vurderes. Evalueringen er gjennomført i tidsrommet oktober 2013 til juni 2014. Analysene bygger på intervjuer med utdanningsmyndigheter, ansatte ved Naturfagsenteret, skoleeiere og skoleledere. I tillegg er det gjennomført spørreundersøkelser rettet mot elever, lærere og bedriftsansatte som har vært involvert i ordningen.

Dette er sluttrapporten fra prosjektet «Ressursbruk og læringsresultater i grunnopplæringen». Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og startet opp i begynnelsen av 2010. I løpet av de vel tre årene fra oppstart til begynnelsen av 2013, har prosjektet omfattet en rekke analyser presentert i til sammen seks delrapporter. Formålet med sluttrapporten er både å oppsummere og diskutere hovedfunn fra de ulike delrapportene, og se resultatene i sammenheng, men også å peke på mulige kvalitetsindikatorer for grunnopplæringen, og hvordan kvalitetsindikatorer kan videreutvikles med utgangspunkt i tilgjengelige datakilder.

Denne rapporten er en dokumentasjon av gjennomføringen av AHELO mulighetsstudie (Assessment of Higher Education Learning Outcomes) i Norge. AHELO mulighetsstudie ble initiert av OECD i 2008/2009, og datainnsamlingen ble gjennomført i 2012. Hensikten med studien var å undersøke om det er mulig å måle studenters læringsutbytte på tvers av land og læresteder.

Formålet med denne studien er å se på hvordan den digitale utviklingen i samfunnet påvirker undervisningen og behovet for kompetanseutvikling for journalistikklærere på medier og kommunikasjon. Studien har sitt utspring i spenningsfeltet mellom hva som skjer ute i yrkeslivet og arbeidet som yrkesfaglærer, hvor de voldsomme endringene i medieyrkene gjør det til en utfordring for lærerne å opprettholde en aktuell undervisning i yrkesfagene. Den overordnede problemstillingen er: Hvilke utfordringer i forhold til egen kompetanse møter lærere som underviser på medier og kommunikasjon når journalistikkfaget stadig er i endring? Studien fokuserer særlig på lærenes kompetanseutvikling og har følgende underproblemstilling: Hvilke refleksjoner gjør lærerne seg om sin egen kompetanseutvikling på feltet? Det er brukt kvalitative forskningsmetoder for å belyse problemstillingen i studien. Tilnærmingen er fenomenologisk, og utvalget av informanter er gjort ved hjelp av en kombinasjon av strategisk- og tilgjengelighetsutvalg. Utgangspunktet for undersøkelsen er tankene og erfaringene til lærere som underviser journalistikk ved medier og kommunikasjon, og på bakgrunn av dette har jeg valgt å samle inn data ved hjelp av kvalitative intervjuer. Jeg har intervjuet fem lærere som underviser i journalistikk på medier og kommunikasjon på fire ulike skoler. Intervjuene ble transkribert og alt materialet er analysert ved hjelp av bricolage, meningsgenerering gjennom ad hoc-metoder. Datamaterialet er så koblet til sentral teori og drøftet i lys av problemstillingen. Teorien har fokus på hva som kreves av kompetanse for en profesjonell lærer i et samfunn som er digitalisert og i stadig endring, og utfordringer og strategier for kompetanseutvikling for lærere. Analyseringen av dataene viser at lærene opplever det som utfordrende å undervise i et journalistikkfag som er i stadig endring. De mener at kompetansekravene til yrkesfaglæreren har endret seg både faglig, pedagogisk og teknologisk, og de ønsker seg og mener det er nødvendig med bedre kompetansehevingstilbud og vilkår. Jeg argumenterer for at det er nødvendig med en bedre kompetanseutviklingsstrategi for å opprettholde god faglig kompetanse blant lærerne og foreslår, etter analyse av datamaterialet, å bruke en utvidet modell av TPACK (Engelien, Johannesen og Nore, 2011) og nettverkslæring hvor skolen samarbeider med bransjen som strategi for kompetanseutvikling for yrkesfaglærere.

Ved å sammenlikne prestasjoner på to tidspunkter for de samme elevene, får vi mulighet til å undersøke betydningen av skolens bidrag til elevenes læringsutvikling (såkalte value-added analyser). Et viktig formål med rapporten er å undersøke skolens betydning for elevenes prestasjonsutvikling, men også andre forhold av betydning for elevenes prestasjonsutvikling blir analysert i denne rapporten, som er andre delrapport fra prosjektet 'Ressurser og resultater'. Hva betyr familie- og individkjennetegn for elevenes prestasjonsutvikling når vi tar hensyn til at elevene går på ulike skoler, og hvor mye betyr skolen når vi tar hensyn til at elevene har ulike ressurser i sitt hjem og nærmiljø? Utdanningsdirektoratet

NIFU STEP har på oppdrag for Norges forskningsråd gjort en vurdering av forskningsprogrammet Praksisrettet FoU for barnehagen, grunnopplæringen og lærerutdanningen.

Tema for denne rapporten er studenter i høyere utdanning i Norge og deres hverdag. Dette omfatter en rekke deltema, blant annet; hvordan studentene gjennomfører studiene sine, hvor mye og hva slags kontakt de har med lærere og andre studenter, hvor mye tid som brukes på studiene – og hvordan denne tiden brukes, deres bruk av studiestøtte, og ikke minst studentenes læringsutbytte. For å belyse dette bruker vi data fra to nasjonale undersøkelser om studentenes levekår, gjennomført av Statistisk Sentralbyrå (SSB) i 1998 og 2005.

Som en del av Kvalitetsreformen i høyere utdanning, gjennomgikk Lånekassens støttesystem en omlegging høsten 2002. I denne rapporten undersøkes særlig betydningen av inntekt, trygd/pensjon og formue for opptak av studiestøtte og for studieprogresjon. Bakgrunnen er de nye reglene i forhold til støttemottakernes inntekt og formue som ble innført i 2002. Dette medførte endringer både i forhold til hvor mye man kan ha i inntekt og formue før støttebeløpet blir redusert, men også i forhold til hvordan Lånekassen kontrollerer støttemottakernes inntekt og formue. Med utgangspunkt i Lånekassens registre over samtlige støttemottakere i 2003, undersøker vi her støttemottakernes inntekt og formue i forhold til studieprogresjon.

Rapporten presenterer resultatene fra prosjektet: “Endringer i utdanningsstøtten”. Bakgrunnen for prosjektet er veksten i antallet støttesøkere og støttemottakere i Lånekassen i løpet av perioden 2001–2004, noe som har medført en betydelig økning i utbetalt støtte. Fra studieåret 2001–2002 til 2003–2004 økte de årlige utbetalingene fra Lånekassen med vel 4 milliarder kroner, og antallet støttemottakere økte med om lag 40 000 personer. I rapporten diskuteres ulike årsaker til denne veksten, der økningen særlig ses i sammenheng med endringer i Lånekassens regelverk. Som en del av Kvalitetsreformen i høyere utdanning, gjennomgikk Lånekassens støttesystem en omlegging høsten 2002.

Realkompetansereformen innebærer at det fra og med høsten 2001 ble mulig å søke opptak til universitet og høyskoler på bakgrunn av realkompetanse. Lærestedene er forpliktet til å la andre hensyn enn formelle poeng alene avgjøre hvem som skal få studieplass.

Det er en kjent sak at sosial bakgrunn har betydning for valg av utdanning. Det vi undersøker i denne rapporten er i hvilken grad sosial bakgrunn har betydning også etter fullført utdanning – i overgangen fra utdanning til arbeid. Er det slik at alle har like muligheter, uavhengig av bakgrunn? Eller fortsetter sosial bakgrunn å spille en rolle også etter at man har tatt en langvarig utdanning? Prosjektet «Like muligheter – både før og etter utdanningen?» ble utviklet for å undersøke dette. Ved å bruke Kandidatundersøkelsen, en undersøkelse gjennomført ved NIFU hvert annet år (og noen ganger årlig) har vi hatt tilgang på et unikt datamateriale som inneholder nyutdannede kandidater fra en rekke ulike utdanninger og fagområder i perioden 1987–2001. Denne rapporten er en del av formidlingen fra dette prosjektet.

Den betydelige regionale spredningen av utdanningstilbudene på høyere nivå i Norge har hatt til hensikt å jevne ut de geografiske forskjellene i rekrutteringen til høyere utdanning, samt å bidra til å skaffe kompetent arbeidskraft til regionene. Det er liten tvil om at en slik politikk i hovedsak har vært vellykket. En forutsetning for dette har naturligvis vært at studenter foretrekker å studere nær hjemstedet, og at en del studenter neppe ville ha begynt, dersom det ikke hadde fantes et studietilbud i nærheten av hjemstedet. Samtidig har det vært en mål-setting at studenter bør være mobile, og at det er faglige interesser og ikke nærhet til hjem-stedet som bør styre valg av studiested. I denne rapporten undersøker vi hvilken betydning nærhet til lærestedet har for valg av utdanning. Hovedproblemstillingen er: Hvor mye betyr lokalisering for valg av utdanning? Vi undersøker i hvilken grad søkerne er villige til å flytte for å ta ønsket utdanning og i hvilken grad søkere som kommer inn på studier i andre fylker enn i hjemfylket, tar i mot studieplassen og møter opp ved studiestart. Er det forskjeller mellom søkere som ønsker å studere i hjemfylket og de som er villige til å flytte for å ta utdanning? Hva kjennetegner de mobile søkerne? Hvem faller fra i søknadsprosessen?

Utgangspunktet for denne rapporten var et oppdrag fra Kirke, utdannings- og forskningsdepartementet om å se på rekrutteringen til høyere utdanning blant ungdom med innvandrerbakgrunn sammenliknet med ungdom med majoritetsbakgrunn. Det var også et ønske om å se på eventuelle forskjeller og likheter i lys av sosial bakgrunn. Tidlig i prosjektet ble det klart at når vi så på overgangen fra videregående opplæring til høyere utdanning, måtte utdanningsvalg og -erfaringer fra tidligere stadier i opplæringsløpet trekkes inn, fordi disse var av sentral betydning for å forstå de mønstre en ser ved overgangen til høyere utdanning. I tillegg til å undersøke overgangen mellom videregående opplæring og høyere utdanning, undersøkes derfor også rekruttering til og progresjon i videregående opplæring, samt utdanningsaspirasjoner og prestasjonsnivå i videregående opplæring. I rapporten har vi benyttet ulike typer datasett ved NIFU, herunder datasett innhentet fra Statistisk sentralbyrå.

I denne rapporten undersøkes hvilken betydning tilbakebetaling av studielån har for husholdningens økonomiske situasjon. Dette gjøres ved bruk av et omfattende datamateriale om husholdningers økonomi innhentet av Norsk Gallup a/s for NOVA. Vi undersøker her hva som kjennetegner husholdninger som har studielån med hensyn til ulike demografiske og økonomiske forhold, og i hvilken grad studielånet utgjør en økonomisk belastning for husholdningen. Rapporten inngår som første del av et studiefinansieringsprosjekt ved NIFU. Prosjektet er en oppfølging av et tidligere studiefinansieringsprosjekt som NIFU gjennomførte i forbindelse med Lånekassens 50 års jubileum i 1997. I dette oppfølgingsprosjektet ønsker vi å gå mer detaljert inn i sammenhenger som kan avdekke forhold av betydning for hvordan studiefinansieringen fungerer for ulike grupper i samfunnet. I denne rapporten ser vi særlig på situasjonen for tilbakebetalere av studielån.