Search

Prosjektleder: Camilla H. Corneliussen Hagman På oppdrag fra Skien kommune har NIVA laget et overvåkingsprogram for å møte kravene i utslippstillatelsen til Elstrøm renseanlegg som har neddykket utslipp til Farelva. Overvåkingen startet i 2022 og omfattet undersøkelser ved to referansestasjoner oppstrøms utslippet, to antatt påvirkede stasjoner samt en stasjon nedstrøms i større avstand til utslippet. Det ble undersøkt for begroing (heterotroft og alger), bunndyr, metaller i sedimenter og kjemisk vannkvalitet, i tillegg til planteplankton i den oppdemmede innsjøen Hjellevannet. Undersøkelsene viste ingen betydelige forskjeller mellom referansestasjonene og øvrige stasjoner, og god eller svært god tilstand for alle parametere bortsett fra bunndyr. Uegnede fysiske forhold for bunndyr ved de fleste stasjonene gjør at det ikke kan konkluderes med at dårlig tilstand for bunndyr er knyttet til påvirkning fra utslippet, men kan like gjerne være pga. mangel på egnet habitat. Det er derfor ingen ting i denne undersøkelsen som tyder på at Farelva, Hjellevannet eller Skienselva er påvirket i stor grad av utslippet til Elstrøm renseanlegg. Skien kommune

Prosjektleder: Jonas Persson Denne rapporten omhandler bunndyrundersøkelser i 2022 i utvalgte bekker som påvirkes av avrenning fra steinbruddene i områdene Tvedalen og Tjølling i Larvik kommune. Data fra senere års undersøkelser tilsier at PSI-indeksen responderer tilfredsstillende på partikkelavrenning, og gir verdifull informasjon om effekten av sedimentering på bunndyrene. Resultatene ved bruk av PSI-indeksen tyder på at bruddet Klåstad ikke lenger i betydelig grad påvirker bunndyrsamfunnene ved stasjonene undersøkt i 2022 (KLÅ3 og KLÅ4). Bedringen her er betydelig etter etableringen av sedimentasjonsdammer, og i 2022 viste begge stasjonene den laveste påvirkning av finsedimenter som er målt i undersøkelsene til nå. Tilstanden tilsvarer referansestasjonen i området (KRU3 ref). Ved stasjonen som overvåker bruddet Håkestad (HÅK1), var påvirkningen av partikulært finstoff betydelig lavere i 2022 enn i 2020-2021. Resultatene tilsier at belastningen i 2022 er på samme nivå (moderat sedimentert) som målingene gjort i 2018-2019. Bruddene Tvedalen mot Askedalsbekken og Saga Pearl viser i 2022 derimot økt belastning sammenlignet med tidligere år. Påvirkningen fra Tvedalen mot Askedalsbekken har blitt mindre de siste årene etter at etablering av en sedimentasjonsdam som har redusert spredningen av partikulært stoff. Bedringen har lenge vært stabil ved stasjonen ASK_opp, men i 2022 var tilstanden kraftig sedimentert og klart forverret sammenlignet med de siste årene. Det er fortsatt stor variasjon i tilstand ved ASK som ligger lengre nedstrøms i et mer roligflytende parti av bekken. WSP Norge AS

Prosjektleder: Tor Erik Eriksen Denne rapporten omhandler bunndyrundersøkelser fra seks stasjoner i Akerselva, fire stasjoner i Frognerelva/ Sognsvannsbekken og to stasjoner i Gaustadbekken. Prøver av bunndyrsamfunn ble samlet inn vår og høst i 2022, og økologisk tilstand er vurdert på bakgrunn av Average Score Per Taxon indeks (ASPT). Tidstrender for økologisk tilstand i vassdragene diskuteres for perioden 1976-2022. Undersøkelsene i 2022 viser at svært få av stasjonene oppfyller vannforskriftens miljømål om minimum god økologisk tilstand. Kun den øverste stasjonen i Frognerelva/Sognsvannsbekken (FRO1) oppnår god tilstand på bakgrunn av en samlet vurdering av vår- og høstprøver. Øvrige stasjoner viser moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand. Generelt var tilstanden best i elvenes øvre deler og avtok med økende menneskelig aktivitet i nedbørsfeltene. De fallende ASPT- verdiene nedover i elvene reflekteres gjennom redusert mangfold av EPT-taksa (døgnfluer, steinfluer og vårfluer) og økende dominans av tovinger, fåbørstemark og døgnfluer på bekostning av spesielt steinfluer. Endringene i bunndyrsamfunnene støttes av vannkjemiske målinger der konsentrasjoner av næringssalter (total-fosfor) og bakterier (E. coli) økte nedover i elvene. Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune

Prosjektleder Jonas Persson I 2021 ble bunndyr i utvalgte bekker fra steinbruddene i områdene Tvedalen og Tjølling prøvetatt. Stasjonene er plassert slik at de skal kunne måle påvirkninger fra bruddene. Referansestasjoner, som er lite eller upåvirket av avrenning fra bruddene, er også inkludert. Resultatene tyder på at bruddet Klåstad ikke har en tydelig påvirkning på bunndyrene ved stasjonen undersøkt i 2021 (KLÅ4). Bruddene Tvedalen mot Askedalsbekken, Saga Pearl og Håkestad viser derimot påvirkning i 2021 (lavere PSI-verdier enn ved referansestasjonene). Påvirkningen fra Tvedalen mot Askedalsbekken har blitt mindre etter at etablering av sedimentasjonsdam har redusert utslippene av partikulært stoff. Bedringen er mer stabil ved stasjonen ASK_opp, men det er fortsatt stor variasjon i tilstand ved ASK som ligger lengre nedstrøms i et mer roligflytende parti av bekken. Ved stasjonen fra bruddet Håkestad var det i 2020 og 2021 en betydelig større påvirkning av finsediment enn de tidligere årene.

Prosjektleder/Hovedforfatter Anne Lyche Solheim Datasett for eutrofieringsrelevante parametere er tilgjengelig i Vannmiljø for 366 innsjøer, som har total fosfor i god eller dårligere tilstand og minst én biologisk parameter for minst ett år i perioden 2009-2020. Den økologiske tilstanden er moderat, dårlig eller svært dårlig i ca. halvparten av disse. Oppblomstringer av giftige cyanobakterier eller andre problemalger er vanlige i flere av disse innsjøene. Utviklingstrender er analysert for klorofyll og total fosfor i 125 innsjøer som har minst fire års data etter 2008. De fleste av disse innsjøene viser ingen trender. 24 innsjøer har stigende trend for én eller begge parameterne, det vil si forverring, mens 36 har avtagende trend, det vil si forbedring for én eller begge parameterne. De fleste av innsjøene med forbedring for klorofyll er i Vannområdene Morsa, Haldenvassdraget og Jæren, der avløps- og jordbrukstiltak har vært gjennomført over lang tid. Klimaendringer kan forverre situasjonen og kreve mer omfattende tiltak for å nå miljømålet.

Prosjektleder: Sigrid Haande Rapporten presenterer resultatene fra det 7. året med basisovervåking av økologisk tilstand i store norske innsjøer i henhold til vannforskriften. Overvåkingen i 2021 omfattet totalt ti store innsjøer: Gjende, Mjøsa, Øyeren, Byglandsfjorden, Lundevatnet, Eikesdalsvatnet, Hornindalsvatnet, Vangsvatnet, Selbusjøen og Takvatnet. Samlet økologisk tilstand på tvers av alle de undersøkte kvalitetselementene viste at Takvatnet var i svært god økologisk tilstand, mens Gjende, Mjøsa, Lundevatnet, Eikesdalsvatnet, Honindalsvatnet og Vangsvatnet var i god økologisk tilstand i 2021 basert på de kvalitetselementene som er lagt til grunn. Øyeren og Byglandsfjorden var i moderat økologisk tilstand og det var henholdsvis småkreps (eutrofieringsindeks) og fisk (NEFI-indeks) som var utslagsgivende kvalitetselementer for den samlede klassifiseringen. Med unntak av for Gjende vurderes usikkerhet i tilstandsklassifiseringen å være moderat for alle innsjøene undersøkt i 2021.

Rapporten presenterer resultatene fra det 6. året med basisovervåking av økologisk tilstand i store norske innsjøer i henhold til vannforskriften. I 2020 omfattet programmet følgende ni innsjøer: Femunden, Gjende, Mjøsa, Limingen, Røssvatnet, Salvatnet, Selbusjøen, Snåsavatnet og Takvatnet. Resultatene viser at Femunden og Takvatnet er i svært god tilstand, mens Mjøsa og Salvatnet er i god tilstand ut fra de kvalitetselementene som er lagt til grunn. Gjende er i moderat tilstand pga. planteplankton som har blitt forverret de siste to årene trolig pga. økt bresmelting og mer turbid vann. Snåsavatnet er i moderat tilstand pga. kraftig reduksjon av røyebestanden som følge av den fremmede høyrisikoarten Mysis. De tre sterkt modifiserte innsjøene Limingen, Røssvatnet og Selbusjøen er i moderat tilstand pga. negative effekter av reguleringen på vannplanter, men økologisk potensial i disse innsjøene er ikke vurdert. Usikkerheten i klassifiseringen er middels for de fleste innsjøene, men fortsatt høy for Gjende, pga. manglende klassegrenser for biologiske kvalitetselementer i bresjøer. Tilstanden i 2020 er omtrent som i 2016 da de fleste innsjøene ble undersøkt for tilsvarende kvalitetselementer. Unntaket er Gjende og Snåsavatnet hvor den økologiske tilstanden er forverret.

Prosjektleder Leonard Sandin Overvåkingsprogrammet for referanseelver har pågått siden 2017, og 2020 var andre år med undersøkelser i de 33 vannforekomstene som første gang ble undersøkt i 2018. Vannforekomstene dekker mange ulike elvetyper i flere økoregioner. I tillegg til økologisk og kjemisk tilstandsklassifisering av lite påvirkede vannforekomster, har programmet som mål styrke datagrunnlaget for fastsettelse av referanseverdier; fange opp langsiktige endringer i vanntilstand; og teste ut metodikk for tilstandsklassifisering. Basert på en samlet vurdering av alle biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer oppnådde 13 av 34 stasjoner god økologisk tilstand, og ingen svært god tilstand. Om vi ser bort fra fiskeindeksen (som i dag ikke er godt egnet til klassifisering i alle typer vannforekomster) oppnår 12 vannforekomster god tilstand og 6 svært god tilstand. Moderat eller dårligere tilstand for bunndyrindeksen for organisk belastning (ASPT), forsuringsindeksen for påvekstalger (AIP), samt forhøyede nivåer av PCB7 i fisk, er hovedårsakene til at ikke flere vannforekomster oppnår miljømålet samlet sett. Det er knyttet relativt stor usikkerhet til flere av indeksene og den samlede klassifiseringen, og det er usikkert i hvilken grad mange av vannforekomstene faktisk avviker fra referanse-tilstand. Det ble observert lave konsentrasjoner av de fleste miljøgiftene, med unntak av kvikksølv og polybromerte difenyletere (PBDE), som lå over grenseverdiene for alle 11 vannforekomster der disse var målt. For PCB7 lå 4 av 11 vannforekomster over grenseverdiene og PFOS oversteg grenseverdiene i to vannforekomster.

Prosjektleder Tor Erik Eriksen Denne rapporten omhandler bunndyrundersøkelser i de tre Oslo-elvene Mærradalsbekken (fire stasjoner), Hoffselva med Makrellbekken (fem stasjoner) og Hovinbekken (tre stasjoner). Bunndyrprøver er samlet inn ved to anledninger, vår og høst i 2020, og økologisk tilstand er vurdert på bakgrunn av ASPT-indeksen, i henhold til gjeldende nasjonale vurderingskriterier (Veileder 02:2018). Undersøkelsene viste at ingen av elvene som helhet oppfyller vannforskriftens miljømål om god eller svært god økologisk tilstand. Generelt var tilstanden best i elvenes øvre deler og avtok med økende urban påvirkning. Kun tre lokaliteter oppnådde god tilstand basert på ASPT; de to øverst plasserte stasjonene i Hoffselva (HOF1 og HOF2) og den øverste stasjonen i Hovinbekken (HOV1). Den øverste stasjonen i Mærradalsbekken (MÆR0) var i moderat tilstand (på grensen til god). Øvrige stasjoner var i moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand. Resultatene støttes opp av dominansforhold i bunndyrsamfunnet, samt mangfold innen døgnfluer, steinfluer og vårfluer. I tillegg er det brukt tre vannkjemiske målinger, samlet inn av Oslo kommune v/Vann- og avløpsetaten, til å vurdere påvirkning basert på utvalgte parametere. Resultatene er i tråd med tidligere undersøkelser som viser at mange urbane elvestrekninger i Oslo ikke oppnår vannforskriftens miljømål.

Prosjektleder Maia Røst Kile Elveovervåkingsprogrammet er en videreføring av Elvetilførselsprogrammet som NIVA med NIBIO og NVE har vært ansvarlige for siden 2004. Målsetningen med undersøkelsen har vært å klassifisere økologisk tilstand i henhold til vannforskriften. 3-7 stasjoner i nedre del av 15 utvalgte elver er klassifisert med tanke på økologisk tilstand, hvorav 11 elver er klassifisert med tanke på kjemisk tilstand. Ytterligere er 3 elver undersøkt for gruveforurensning. Per i dag finnes det ingen indeks for sistnevnte, så denne delen av undersøkelsen inkluderes ikke i den samlede økologiske tilstanden. I en totalvurdering av økologisk tilstand ble 14 vannforekomster klassifisert til å være i «svært god» tilstand, 20 i «god», 13 i «moderat», én i «dårlig» og to i «svært dårlig» tilstand. Samtlige vannforekomster undersøkt for prioriterte stoffer ble klassifisert til «god» kjemisk tilstand, da metallene som ble vurdert var godt under grenseverdiene.

Prosjektleder Jonas Persson I 2019 ble bunndyr i utvalgte bekker fra bruddene i Tvedalen og Tjølling prøvetatt. Stasjonene er plassert slik at de skal kunne måle påvirkninger fra bruddene. Referansestasjoner, som er lite eller ikke påvirket av avrenning fra bruddene, er også inkludert. Resultatene fra 2019 tyder på at flere av bruddene (Vevjeåsen, Tvedalen vest, Håkestad og Stålåker, Skallist) ikke har en tydelig negativ påvirkning på bunndyrsamfunnene, mens noen brudd (Tvedalen mot Askedalsbekken og Klåstad mot Klåstadbekken) har en markert påvirkning (høyere enn ved referansestasjonene). Påvirkningen fra disse to bruddene ser ut til å ha blitt mindre etter at etablering av sedimentasjonsdammer har redusert utslippene av partikulært stoff. Stasjonene ved bruddene Aak og Saga Pearl viser også påvirkning, men det er usikkert hvorvidt dette skyldes bruddene. Det har vært vanskelig å finne upåvirkede referansestasjoner med høy nok og stabil vannføring i området, og mange referansestasjoner er også påvirket av tilførsel fra andre kilder en bruddene (blant annet landbruk). Golder Associates AS

Prosjektleder Maia Røst Kile Elveovervåkingsprogrammet er en videreføring av Elvetilførselsprogrammet som NIVA med NIBIO og NVE har vært ansvarlige for siden 2004. Målsetningen med undersøkelsen har vært å klassifisere økologisk tilstand i henhold til vannforskriften. 1-4 vannforekomster i nedre del av 17 utvalgte elver er klassifisert med tanke på økologisk tilstand, hvorav 6 elver er klassifisert med tanke på kjemisk tilstand. Ytterligere er 3 elver undersøkt for gruveforurensning. Per i dag finnes det ingen indeks for sistnevnte, så denne delen av undersøkelsen inkluderes ikke i den samlede økologiske tilstanden.

Prosjektleder Markus Lindholm Rapporten presenterer resultater fra undersøkelser i fire sidevassdrag til Gudbrandsdalslågen mellom Sjoa og Frya, basert på bunndyrprøver innsamlet i 2012, 2013 og 2018. Hensikten med kartleggingen var å kvantifisere effekter av anleggsarbeidene knyttet til nye E6 gjennom området på lokale vannforekomster. Bunndyrfaunaen er analysert og vi har beregnet både ASPT og EPT-verdier for de stasjoner der det var vann. Ustabil vannføring i bekkene, i kombinasjon med omfattende tiltak knyttet til flomvern i bekkene nedstrøms veitraseen gjorde at det bare var mulig å klassifisere tilstand for to av de fire bekkene – Kolobekken ved Sjoa og Givra ved Vinstra. For Kolobekken fant vi indikasjoner på en viss påvirkning. For Givra ble det ikke påvist noen effekter av anleggsvirksomheten. For de to siste bekkene, Lauvåa og Augla, kunne effekter av inngrepet ikke evalueres da disse bekkene ikke hadde vann i bekkeløpet nedstrøms veitraseen.

Prosjektleder Therese Fosholt Moe Overvåking av referanseelver har vært gjennomført over to år, og i andre år (2018) ble 34 antatte referansevannforekomster undersøkt. Vannforekomstene dekket mange ulike elvetyper i økoregionene Finnmark, Vestlandet og Østlandet (resten av landet ble dekket med 47 vannforekomster i 2017). Det er knyttet usikkerhet til en del av resultatene, men med tanke på påvirkniger som fører til eutrofiering nådde alle vannforekomstene miljømålet, med unntak av to leirvassdrag. Det kan også se ut til å være noe organisk belastning i enkelte vannforekomster. For forsuringsparameterne var det 8 vannforekomster som ikke nådde miljømålet. Det er behov for mer data og en sammenstilling av de ulike forsuringsparameterne før vi kan konkludere med årsakene. For fiskeindeksen var resultatene for 2018 noe bedre enn i 2017, og 19 vannforekomster nådde miljømålet. Det er fortsatt behov for mer data og en revidering av denne indeksen. Det ble observert lave konsentrasjoner av de fleste miljøgiftene, med unntak av kvikksølv, polybromerte difenyletere og PCB7, som lå over grenseverdiene for alle 11 vannforekomster der disse var målt (i 10 av 11 for PCB7). Også nikkel og PFOS oversteg grenseverdiene for henholdsvis 1 og 2 vannforekomster.

I henhold til tillatelsene til de ulike larvikittbruddene og -deponiene i Larvik er bedriftene pålagt å utvikle og følge fastsatte overvåkingsprogram. Formålet med dette prosjektet har vært å kartlegge effektene av utslipp fra steinindustrien i 2016 på bunndyr og zooplankton i resipientene rundt Lundhs AS’ brudd (Klåstad, Krukåsen og Tvedalen vest og deponi (Brattås) samt Saga Pearl AS’ brudd(Saga Pearl) i henhold til de respektive overvåkingsprogrammene. Dette er sett i sammenheng med vannkjemiske målinger, og de påvirkede lokalitetene er sammenliknet med utvalgte referanselokaliteter. Resultatene er sammenlignet med tidligere undersøkelser der dette er mulig, og bruken av filtrerende organismer for å se på effekter av partikkelforurensning på biota er diskutert. The purpose of this project has been to map the effects of surface runoff from quarrying activities on macroinvertebrates and zooplankton in recipients around the quarries/landfills Klåstad/Brattås, Krukåsen, Saga Pearl and Tvedalen west in 2016. The affected localities are compared with selected reference sites, and the results are compared to previous surveys. The use of filtering organisms to quantify the effects of particulate pollution on biota are discussed. In general, we see a greater proportion of filtering organisms in reference sites compared to affected sites, and this applies to both macroinvertebrates (streams) and zooplankton (lakes). Following the respective monitoring programs of each quarry, water sampling has been conducted only four times, and with such a sparse data set, it is difficult to document increased particulate loading through water chemistry sampling alone. For the future, it is recommended that the water sampling is conducted at different rainfall events in order to better reflect the different runoff conditions of the quarries. It is also apparent that several other factors beyond increased particle load affects areas around quarries, and there is a high nutrient load in most areas. Sources of phosphorus seems to be agriculture and runoff from the quarries, but the bioavailability of phosphorus from the stone industry seems to be low. Sources of nitrogen appears to be agriculture, and probably also sewage in some areas, and there is no apparent connection between nitrogen and the quarries. There are also indications that some localities may be influenced by organic pollution, but our study has not looked specifically at this. Golder Associates AS

En brann i et utendørs lager av plast iblandet fraksjoner av elektronikkavfall ved gjenvinningsbedriften til Revac AS i Vestfold 21. juli 2014 førte til utslipp av forurenset vann brukt i forbindelse med slukkingen av brannen til Aulivassdraget. Utslippet førte til fiskedød. Etter ulykken fikk NIVA i oppdrag å utrede konsekvensene brannen hadde på akvatisk miljø. Resultatene fra denne første omgangen med prøvetaking og analyser er presentert i Fjeld et al. (2014). Bunndyrprøver ble da tatt 13. august, noe tidligere enn anbefalt i overvåkingsveilederen 02:2009 (Direktoratsgruppen, 2010). Resultatene viste at bunndyrsamfunnene var hardt påvirket og sterkt reduserte nedstrøms utslippet. For å følge opp utviklingen i bunndyrsamfunnene etter utslippet, og for å få mer representative bunndyr-prøver, ble nye prøver tatt den 26. november 2014. Resultatene fra disse viser at bunndyrsamfunnene har begynt å restituere seg etter utslippet. Men, ut fra en sammenlikning med forholdene på referansestasjonene, var den økologiske tilstanden nedstrøms utslippet fortsatt dårligere enn forventet. Dette gjaldt spesielt for stasjon F, i nedre deler av Merkedamsvassdraget, som fortsatt i november var betydelig mer påvirket enn stasjon C og D, nedstrøms utslippet i Bjunebekken. Nedre deler av vassdraget er imidlertid påvirket av flere andre forurensningskilder som blant annet bidrar med en høy belastning av organisk materiale. Dette kan bidra til å opprettholde en lav økologisk status ved stasjon F Revac AS

Fysisk-kjemiske endringer på en lokalitet kan spores gjennom forandringer i bunndyrsamfunnets funksjonelle og strukturelle sammensetning, og gi oss viktig informasjon om vassdragets helsetilstand. Taksonomisk basert biologisk overvåking av bunndyr i elver har en stor utbredelse, en lang historie, og er basert på tilstedeværelsen eller fraværet av forventede taksa og andelen følsomme/tolerante organismer. Denne taksonomiske klassifiseringen som underlag for en beskrivelse av miljøtilstanden har vært svært vellykket, men metoden kan utvikles videre. Flere studier basert på forholdet mellom biologisk mangfold og økosystemfunksjoner har konkludert med at de økologiske rollene artene som er til stede på en lokalitet har, er viktig og gir informasjon i tillegg til den vi tolker ut fra taksonomisk variasjon. Bruk av funksjonelle egenskaper hos enkeltarter og grupper kan gi et mål på det funksjonelle mangfoldet som således kan benyttes til en bedre overvåkning av økosystemets funksjon enn tidligere. Funksjonelle egenskaper har relativt høy stabilitet gjennom året og over store geografiske områder. Det gir et redusert behov for taksonomisk oppløsning og et mindre behov for replikasjon. Metoden har et potensiale i seg til å åpne opp for en ny æra mht miljøovervåking i ferskvanns (og andre) økosystem. Arbeidet er ennå i startfasen og det trengs mye arbeid med å utvikle egenskapsdatabaser, analyseteknikker og biologiske indekser. Fagfeltet har etter hvert fått en stor og økende interesse og utviklingen går hurtigere nå enn tidligere. Physical-chemical changes to a locality can be tracked through changes in benthic macroinvertebrate functional and taxonomic community composition and provide us with important information about the health status of aquatic ecosystems. Taxonomically based biological monitoring of macroinvertebrate in rivers is widely used, has a long history, and is based on the presence or absence of expected taxa and the proportion of sensitive/tolerant organisms. The taxonomic approach has been very successful, but can be developed further. Several studies on the relationship between biological diversity and ecosystem services has concluded that the ecological roles of the species present is important, and not just their taxonomic numbers. Use of functional traits can provide a measure of functional diversity that more closely monitor the ecosystems function than earlier methods. Functional traits have shown relatively high stability over seasons and large geographic areas, low need of taxonomic resolution and relatively low demand for replication and has the potential to inaugurate a new era in environmental monitoring of fresh water (and other) ecosystems. Work is still needed on the development of trait databases, identification, development of analysis techniques and biological indices. But the large and growing interest makes the development go faster now than ever before. NIVA

I henhold til vilkår i tillatelsene til de ulike larvikittbruddene og -deponiene er bedriftene pålagt å utvikle og følge fastsatte overvåkingsprogram. Hensikten er å kunne følge med på eventuelle effekter av utslipp til resipienter i avrenningsområdet. På denne bakgrunn har NIVA høsten 2014 undersøkt resipienter i dette området for å avdekke eventuelle effekter på bunndyrsamfunnet. På mange av stasjonene er bunndyrsamfunnet redusert grunnet et substrat som er dominert av finpartikulært materiale. Bunndyrindeksene som vanligvis brukes for å påvise forsuring (Raddum 2) og forurensningsbelastning med næringssalter og organisk materiale (nEQR av ASPT) kan derfor for mange stasjoner i denne undersøkelsen være misvisende pga. det noe særegne substratet. Dette gjelder også for referansestasjonene, som på grunn av naturforholdene ser ut til å være i omtrent samme tilstand som de påvirkede stasjonene. Alle prøvetakingslokaliteter, inkludert referansestasjoner, havner i svært dårlig eller dårlig økologisk tilstand basert på nEQR. Muligens misvisende nEQR til tross, det totale inntrykket av stasjonene er at de generelt sett er i samme tilstand. Bunndyrsamfunnet har en sammensetning der andelen av den funksjonelle dyregruppen filtrerere ser ut å være noe redusert på de stasjoner som er påvirket av avrenning fra steinbrudd sammenlignet med referansestasjonene. Disse resultatene er usikre, men antyder en mulig negativ påvirkning. The macroinvertebrate indices that are normally used to indicate acidification (Raddum 2) and pollution load (nEQRof ASPT) may be unreliable for many of the stations in this study since the macroinvertebrate communities are reduced due to a dominance of fine sediment particles in the bottom substrate. This applies also to the reference stations, which appear to be in the same status as the affected stations. All locations, including the reference locations, are classified as being in a poor or bad ecological status based on the nEQR. Despite the nEQR possibly being unreliable, the overall impression from the stations is a generally poor ecological status. The proportion of filter feeders appears to be reduced in the stations being affected by runoff from the quarries relative to the reference stations. These results are uncertain but indicate a possible negative effect of the quarries. Golder Associates AS

Det ble foretatt undersøkelser av vannkvalitet, bunndyr, begroing og fisk samt hydromorfologi på 20 stasjoner i definerte vannforekomster i Røros kommune høsten 2013. Resultatene er benyttet til å typifisere vannforekomstene, samt å klassifisere vannkjemisk status og økologisk tilstand ved bruk av bunndyr, og begroing som kvalitetselement. Undersøkelser av fiskebestandene vha. elfiske er foretatt, og laksefisk benyttet som kvalitetselement, med støtte fra hydromorfologiske påvirkningsfaktorer og andre forhold som ble registrert. Datagrunnlaget og informasjonen innhentet i rapporten vil inngå i kunnskapsgrunnlaget om vannforekomster i dette vannområde for å kunne foreta riktig karakterisering av påvirkningsfaktorer, og gjøre sikre klassifiseringer av dagens miljøtilstand i vannforekomstene. Røros kommune

Rapporten sammenstiller resultatene fra undersøkelser av miljøtilstanden i Mjøsa fra annet halvår 2013. Dataene er samlet inn i forbindelse med overvåkningen av drensvann fra driving av tunneler for E6 – Dovrebanen. Anleggsarbeidet foregår på strekningen fra Langset til Espa i Eidsvoll og Stange kommune. Overvåkningen startet opp ved Brøhaug høsten 2011 og ble utvidet med lokalitetene Morskogen og Narviktangen fra april 2012. Stasjonen ved Espa kom med i september 2012 og prøvetakingen ved Korslund tok til i april 2013. Drivingen av tunnelene ble avsluttet i 2013. Dataene som her rapporteres representerer perioden fra 2. juli til og med 18. desember 2013. Generelt synes vannkvaliteten å være lite påvirket av anleggsarbeidene. Påvirkning av partikler er mest markert i området ved Narviktangen. Det ble i andre halvår av 2013 noe hyppigere enn tidligere registrert olje i vannprøvene. Verdiene er stort sett lave og nær deteksjonsgrensen for analysen < 5/10 µg/l, men med enkelte unntak. Største verdi for oljeinnhold ble målt i desember ved Brøhaug (87 µg/l). Fellesprosjektet E6-Dovrebanen Jernbaneverket Utbygging Statens vegvesen Region øst.

En brann i et utendørs lager av plast iblandet fraksjoner av elektronikkavfall ved resirkuleringsanlegget til Revac AS i Vestfold 21. juli 2014 førte til utslipp av forurenset slukkevann i Aulivassdraget – med påfølgende episode av fiskedød. Etter ulykken fikk NIVA i oppdrag å utrede konsekvensene brannen hadde på akvatisk miljø. Vi viser her at det i Bjunebekken, nedstrøms utslippet til vassdraget, har vært svært høye og toksiske konsentrasjoner av tungmetaller, særlig kobber og kadmium. Dette har etter all sannsynlighet ført til akutt fiskedød. Lenger ned i vassdraget har de forurensede vannmassene blitt fortynnet av Storelva og Merkedamselva, og nivåene av tungmetaller har trolig hatt en lav ellet ingen akutt giftighet. Tilførslene av brannskum med slukkevannet har imidlertid trolig ført til oksygensvinn i vassdraget, fra like etter utslippspunktet og ned til utløpet av Aulielva. Mest sannsynlig har de lave oksygennivåene forårsaket fiskedød der hvor metallkonsentrasjonene alene ikke var akutt giftige. Vannprøver påviste forurensinger av PAH (benzo(a)pyren) i øvre deler av Storelva (forurensningsklasse IV¬ – Dårlig). Nivåene av tungmetaller i vann var nær normalisert i vassdraget 7. august. Analyser av sedimenter viste generelt lave konsentrasjoner av tungmetaller og ulike organiske miljøgifter. Metallkonsentrasjonene var i tilstandsklasse I «Ubetydelig forurenset», med unntak for kadmium som i Bjunebekken var i klasse II «Moderat forurenset». Konsentrasjonene av ulike organiske miljøgifter var i forurensingsklasse I og II (Bakgrunn – God). Nivåene av metaller i fisk fra vassdraget og blåskjell fra fjorden var innenfor et naturlig bakgrunnsnivå. Nivåene av PAH i blåskjell var òg lave. De biologiske undersøkelsene viste at fiskesamfunnet var betydelig redusert i de berørte delene av vassdraget, men det skjer nå trolig en naturlig reetablering av fisk fra de upåvirkede sideelvene. Utslippet har hatt en tydelig, negativ, effekt på bunndyrsamfunnet nedstrøms utslippet. I august ble dette dominert av robuste grupper som fjærmygg og fåbørstemark. Undersøkelser av begroingsalger kunne ikke vise noen effekt av utslippet. Begroingssamfunnene bærer ellers preg av eutrofiering og en høy organisk belastning, særlig i Aulielvas nedre områder, noe som ikke kan relateres til utslippene etter brannen ved Revac AS. Revac AS

Målet med dette prosjektet var å lage en oversikt over metadata som finnes for de store innsjøene i Norge og vurdere om dataene er tilstrekkelig til å kunne klassifisere økologisk og kjemisk tilstand. Metadata for vannkjemi, biologiske kvalitetselementer og miljøgifter for 33 av de største innsjøene i Norge viser at ingen store innsjøer tilfredsstiller kravet til nyere overvåkingsdata for alle kvalitetselementer, og en fullstendig klassifisering av dagens økologiske tilstand vil derfor ikke kunne gjennomføres uten nye undersøkelser. To-tredjedeler av de store innsjøene kan sannsynligvis klassifiseres mht. enkelte kvalitetselementer. For de fleste av innsjøene finnes også eldre data som kan brukes sammen med de nyere dataene til å analysere trender. Svært få av de store innsjøene kan klassifiseres mht. dagens kjemiske tilstand. Kun fem innsjøer kan klassifiseres mht. ett eller flere tungmetaller og kun 4 kan klassifiseres mht. en eller flere POPs. Dette er innsjøer på Østlandet (Øyeren, Mjøsa, Hurdalssjøen, Femunden, Randsfjorden), samt Vaggatem i Finnmark mht. tungmetaller. For ytterligere 13 innsjøer finnes det eldre miljøgiftdata. store innsjøer, dataoversikt, tilstandsklassifisering, basisovervåking, large lakes, data overview, status classification, surveillance monitoring A surveillance monitoring programme for large lakes is required for the implementation of the EU Water Framework Directive in Norway. The lakes to be included in this monitoring programme comprise the largest lakes in Norway, but also include some other large lakes to ensure at least one large lake in each river basin district. The objective of this project has been to compile and overview of metadata for the large lakes in Norway and to evaluate their suitability for a WFD-compliant classification of ecological and chemical status. Miljødirektoratet