Search

Det er flere gode grunner til å velge vinduer med trelags isolerglass fremfor tolags. Sparte kroner og økt komfort er kanskje de viktigste for boligeiere.

Denne rapporten er levert av SINTEF på oppdrag fra NHO. Den er en del av et større utredningsarbeid – «Veikart for fremtidens næringsliv». I dette arbeidet deltar SINTEF med beskrivelser og analyser knyttet til sentrale norske næringer og verdikjeder som energi og industri, biobaserte næringer, smarte samfunn og mobilitet. Dette vil bli presentert i egne og mer omfattende rapporter, som vil beskrive verdikjeder og konkurransemuligheter med utgangspunkt i sterke norske næringer og kompetansemiljøer. Disse rapportene vil blant annet gå inn på områder som elektrifisering, digitalisering og smarte byer, prosessindustri, havbruk og offshore vind. Dette er områder som etter SINTEFs vurdering vil ha stor betydning for fremtidig verdiskaping og sysselsetting i Norge. I tillegg til dette har NHO også bedt SINTEF om å komme med innspill knyttet til teknologier, ressurser og kunnskap som kan utvikle helt nye næringer og verdikjeder i Norge. Det er det siste denne rapporten handler om. Her trekker vi frem en del eksempler på teknologier og mulige nye verdikjeder som våre forskningsmiljøer arbeider med og har sterk tro på som områder for fremtidig norsk verdiskaping. I hvilken grad vi vil lykkes i å skape verdier og arbeidsplasser i fremtidens Norge vil være avhengig av mange faktorer, der næringslivets egen risikovilje er en viktig forutsetning, sammen med utviklingen i norske og internasjonale rammebetingelser. NHO

Det ble gjennomført ei skredfarevurdering for ei tomt eid av Thomas Løvik i indre Haugsdal med gards- og bruksnummer 57/27. Dimensjonerende skredtype er steinsprang. Steinsprang fra pallstokkhatten er vurdert til å ha utløp med størst årlig nominell sannsynlighet 1/5000 over store deler av tomten i nord, mens steinsprang fra de lokale skrentene har kort rekkevidde og berører kun mindre deler av tomten. Planlagt fritidsbolig kan oppføres i det flate partiet av tomt 57/27 slik at det ligger innenfor en faresone der årlig nominell sannsynlighet for skred er mindre enn 1/1000 og vil dermed tilfredsstille kravene for oppføring av byggverk under sikkerhetsklasse S2 for skred i TEK17.

Denne masteroppgaven, utført i samarbeid med FIThydro, har som formål å teste ut beregningsmetoden Large-scale Particle Image Velocimetry (LSPIV) for overflatehastighet i elver. Ved utbygging av vassdrag endres elveløpet og andre forhold i vassdraget. Som et verktøy for å vurdere påvirkningen av disse endringer brukes numeriske simuleringer hvor vannets hastighet og vannføringen er essensielle inngangsdata. Målinger av både vannhastighet og vannføring, utføres i dag med måleinstrumenter som akustisk dopplerinstrument og strømningsmåler. Disse metodene er velprøvde og gode, men har begrensninger ved ekstreme vannføringer som flom, eller svært lave vannføringer, som minstevannføring. LSPIV er i motsetning godt egnet i slike situasjoner. Metodikk som krever at måleinstrumenter og/eller operatør må nært opptil, eller inn i selve elva, kan være både vanskelig og risikofylt. LSPIV-basert hastighetsmåling utføres fra land og droneføreren kan stå på trygg avstand til elva. Ved stor vannføring eller dersom lokaliteten har vanskelig tilkomst representerer dette klare fordeler ved LSPIV. Markørbruk er nødvendig for å få utføre hastighetsberegninger med LSPIV og er i denne oppgaven vurdert ut fra erfaringer gjort under feltarbeid i Shiffmühle. En vesentlig del ved masteroppgaven er sensitivitetsanalysen hvor forholdet mellom tidssteget, Δt og størrelsen av Interrogation Area (IA) ble analysert for et allerede eksisterende bildemateriale. Fem parametersett ble testet mot hverandre og vurdert på grunnlag av fordeling av korrelasjonsfaktoren, R, for hvert av settene. Fordelingen viste at mindre Δt og IA ga en fordeling med en høyere andel av R mot 1, noe som er ønskelig. Valg av forhold for videre vurdering av resultatene ble i tillegg gjennomgått med hensyn på sammenhengen mellom hastighetsvektoren i hovedretningen til strømningen og visuell vurdering av de øyeblikkelige vektorfeltene for hastighet. På grunnlag av sensitivitetsanalysen ble forhold for Δt og IA valgt for hvert bildemateriale og hastighetsberegning for hver av lokalitetene gjennomført. Utvalgte parametre ble så testet med hensyn til hvordan disse påvirket hastighetsresultatet. Hovedfokus for denne testingen var utstrekningen av Search Area (SA), størrelse av IA og turbulens. Resultatene i denne oppgaven viser at beregning av overflatehastighet ved bruk av LSPIV kan gi avvik under 10 prosent (10 %), ved gode valg av parametre og gode bildedata, i forhold til målte verdier. Dette er innafor akseptabelt avvik og tilnærmet likt resultater fra tidligere studier. Large-scale Particle Image Velocimetry bør i videre arbeid testes for mer ekstreme vannføringer, både lave som ved minstevannføring og ved flom hvor andre metoder er uaktuelle. Skalering ved endret oppløsning av bildematerialet bør også testes.

Magasinering av vann ved hjelp av dammer er en viktig del av norsk vannkraftproduksjon. Fyllingsdammer er en damtype som i hovedsak består av oppfylte og komprimerte masser som jord, grus eller sprengstein. Det ble bygd mer enn dobbelt så mange fyllingsdammer som betongdammer under den store vassdragsutbyggingen i Norge på 1960- og 70-tallet, mye på grunn av god materialtilgang og økt tilgang på stort nok maskinutstyr. Større fokus på damsikkerhet og utvikling av vassdragslovgivningen siden den gang har ført til at kravene til mange norske fyllingsdammer er annerledes nå enn da mange av dem ble bygd. Rehabilitering av fyllingsdammer er derfor et viktig fokusområde i vannkraftbransjen både nå i dag og i årene framover.Formålet med denne oppgaven var å samle sammen relevante lovverk, forskrifter og erfaringer om rehabilitering av fyllingsdammer, for at de involverte i et rehabiliteringsprosjekt lettere skal kunne forstå hensikten bak og prosessen rundt prosjektet. For å få et innblikk i hvordan teori og lovverk blir fulgt opp i praksis under byggeperioden, ble det gjennomført et anleggsbesøk til Tunhovd dam og Pålsbu terskeldam. Disse prosjektene ledes av Statkraft Energi AS Region øst som dameier og byggherre, Norconsult AS har vært konsulent og Veidekke Entreprenør AS står for utførelsen. Referanseprosjektene på Tunhovd og Pålsbu er benyttet som bakgrunnsmateriale for hvordan et rehabiliteringsprosjekt gjennomføres i praksis.Et damrehabiliteringsprosjekt er en omfattende prosess fra den begynner med periodisk tilsyn til anlegget står ferdig og oppfyller dagens krav. For å strukturere alle oppgaver og aktører som er involvert, er det utviklet et flytskjema som illustrerer hele rehabiliteringsprosessen. Flytskjemaet danner grunnlaget for en grundigere gjennomgang av de ulike delprosessene og hvilke aktører som er involvert.Det viste seg at planleggingsfasen for et vassdragsanlegg må gjennomføres grundigere enn andre anleggsprosjekter. Dette fordi myndighetene skal godkjenne både arealplan og tekniske planer, gjerne på detaljnivå, før byggearbeidet kan starte. Kompetanseoppbygging og bedre erfaringsoverføring fra prosjekt til prosjekt bør være et fokusområde framover.Et forskningsprosjekt som skal teste forskjellige plastringsmetoder pågår parallelt med utarbeidelsen av denne oppgaven. Resultatene fra dette prosjektet kan føre til at dagens krav til nedstrøms plastring endres. Inntil videre vil denne masteroppgaven gi et godt bilde av hva som ligger til grunn for rehabilitering av fyllingsdammer, og hvordan utførelsesprosessen forløper seg.