Search

Den tyske ubåten U-864 hadde store mengder kvikksølv om bord, da den ble topedert og senket vest av Fedje i 1945. Vraket ligger på omlag 150 m dyp og sjøbunnen rundt er sterkt forurenset av metallisk kvikksølv. På vegne av Kystverket overvåker Havforskningsinstituttet årlig innholdet av kvikksølv i sjømat fisket rundt vraket samt ved referanselokaliteter fire nautiske mil nord og sør for vraket. I 2021 analyserte vi filet av 66 brosmer (Brosme brosme) og klokjøtt og innmat av 69 taskekrabber (Cancer pagurus) for totalkvikksølv. Filet av én brosme prøvetatt ved vraket og fire prøvetatt fire nautiske mil sør for vraket hadde kvikksølvkonsentrasjoner over grenseverdien satt for mattrygghet i EU og Norge. I løpet av perioden overvåkningen har foregått til nå (2005-2021) har til sammen 75 av 1259 brosmer, 6,0 %, hatt kvikksølvnivå over grenseverdien som gjelder mattrygghet. Disse har vært nokså jevnt fordelt mellom vrakområdet og referanselokalitetene lenger nord og sør. Filet av brosme prøvetatt i 2021 nær vraket av U-864 hadde relativt lavt kvikksølvnivå sammenlignet med flere tidligere år, også når kvikksølvnivået var justert for fiskens størrelse. Klokjøtt av krabber hadde et kvikksølvnivå godt under grenseverdien for mattrygghet, og nivået var lavere fire mil sør for vraket sammenlignet med ved vraket og fire mil nord for vraket. I innmat av krabbe var det høyest konsentrasjoner av kvikksølv ved vraket, lavere fire nautiske mil nord og aller lavest fire nautiske mil sør for vraket. Dette har også blitt observert tidligere hos krabbe. Det finnes ikke mattrygghetsgrenseverdier som gjelder for innmat av krabbe. Gjennomsnittlig kvikksølvnivå i krabber fanget ved vraket av U-864 var på nivå med flere tidligere år, som 2017 og 2019. Det er ikke grunnlag for å fastslå at det har vært en økning i perioden overvåkingen har pågått, det vil si fra 2006 for kokte krabber og fra 2017 for rå krabber. Resultater av bestemmelse av andre metaller i krabbe er for første gang tatt med i denne rapporten. Arsen, kadmium og selen viste relativt høye nivåer sammenlignet med det som tidligere er målt i krabbe fisket andre steder ved kysten, og det er mulig at dette skyldes forurensning fra ubåtvraket. Men det er ikke mulig å fastslå det sikkert basert på disse resultatene. Det var imidlertid ingen prøver av klokjøtt som hadde konsentrasjoner av kadmium eller bly over grenseverdiene som gjelder for disse tungmetallene i klokjøtt. Heller ikke for disse stoffene er det grenseverdier som gjelder brunmat, men kadmiumnivået i brunmat av taskekrabbe er generelt høyt også ellers langs kysten, og Mattilsynet advarer folk flest mot å spise for mye brunmat av krabber, mens gravide, ammende og barn anbefales å unngå brunmaten helt. Kvikksølv i sjømat ved U-864 - Resultater fra overvåkning i 2021

I denne undersøkelsen har vi i løpet av 2016-2019 kartlagt nivåene av miljøgifter i 448 rødspette (Pleuronectes platessa), 315 breiflabb (Lophius piscatorius) og 296 lyr (Pollachius pollachius) fisket langs kysten av Norge og i Nordsjøen. Filet fra enkeltfisk og samleprøver av lever ble analysert for metaller, og samleprøver av filet og lever ble analysert for organiske miljøgifter som dioksiner, PCB, klorerte pesticider, bromerte flammehemmere og perfluorerte alkylstoffer (PFAS). Ingen fisk hadde konsentrasjoner av noe stoff i filet over grenseverdiene som gjelder for mattrygghet i Norge og EU. For kvikksølv var nivåene høyest i breiflabb, og gjennomsnittsnivået i breiflabb var høyest langs kysten av Vestlandet, med rundt 0,4 mg/kg våtvekt. Breiflabb er imidlertid en av artene som har en særskilt høy grenseverdi for kvikksølv på 1,0 mg/kg våtvekt. Lever av breiflabb og lyr hadde høye nivåer av organiske miljøgifter, med gjennomsnittskonsentrasjoner av dioksiner og dioksinlignende PCB over grenseverdiene satt for lever av fisk. Også klorerte pesticider og bromerte flammehemmere viste forholdsvis høye nivåer i lever av de to artene. Rødspette hadde lavere nivåer av organiske miljøgifter i leveren enn de to andre artene, mens nivåene i filet var høyere. Dette skyldes trolig at rødspette lagrer en større del av fettet, og dermed også fettløselige organiske miljøgifter, i fileten. På grunn av tidligere funn advarer Mattilsynet generelt mot å spise fiskelever fra kystområdene, og for gravide, ammende og barn advares det mot å spise fiskelever uansett fangstområde. Nivåene av PFAS var lave og under kvantifiseringsgrensene for de aller fleste prøver og stoffer.

Ti ulike marine oljer til humant konsum, tre fiskeoljer, tre seloljer, tre krilloljer og en raudåteolje, ble analysert for dioksiner, dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere, arsen, kadmium, kvikksølv, bly, selen, 3-MCPD, 3-MCPD-estere og glysidylestere. Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Mattilsynet, og alle analysene ble utført med metoder akkreditert i henhold til NS-EN ISO 17025. Resultatene viste at det var stor variasjon i innholdet av organiske miljøgifter mellom de ulike marine oljene som ble undersøkt, men ingen av oljene hadde nivåer over gjeldende øvre grenseverdier i Norge og EU for lovlig omsetning av marine oljer. De høyeste konsentrasjonene av organiske miljøgifter ble funnet i de tre seloljene og i en laks- og villfisk-olje, mens resten av oljene hadde betydelig lavere nivåer av de organiske miljøgiftene. Konsentrasjonene av tungmetallene kadmium, kvikksølv og bly var svært lave og lå under kvantifiseringsgrensene for nesten alle oljene. Kun raudåteoljen hadde en forholdsvis høy konsentrasjon av kadmium på 0,77 mg/kg våtvekt, som likevel lå under øvre grenseverdi for kadmium i kosttilskudd. Konsentrasjonen av arsen varierte mye mellom oljene, og var høyere i krilloljene og raudåteoljen enn i de øvrige oljene. Det var også betydelig variasjon i nivåene av 3-MCPD, 3-MCPD-estere og glysidylestere mellom oljene, men ingen av oljene hadde nivåer over verdiene som er foreslått som nye grenseverdier for disse forbindelsene i marine oljer til humant konsum.

I en kartleggingsundersøkelse for miljøgifter i atlantisk kveite i 2013-2016 ble det funnet forhøyede nivåer av kvikksølv og enkelte organiske miljøgifter i ytre Sklinnadjupet i Norskehavet. Dette området ble derfor stengt for kveitefiske fra oktober 2017. Videre undersøkelser av bl.a. sedimentprøver indikerte at det kan finnes lokale forurensningskilder for kvikksølv i deler av Sklinnadjupet øst for det stengte fiskefeltet. For å undersøke om nivåene av miljøgifter i kveite fremdeles er høyere i ytre Sklinnadjupet enn i områdene rundt, og for å skaffe et bedre datagrunnlag for nivåene av miljøgifter i kveite fra Norskehavet, ble det i 2019 samlet inn nye prøver av totalt 93 kveiter fra det stengte fiskefeltet og fem andre områder i åpent hav og ved kysten. Dette inkluderte tre områder som ikke tidligere har vært undersøkt. Resultatene bekreftet funn fra tidligere undersøkelser, og viste at nivåene av både kvikksølv og organiske miljøgifter i kveiter fanget innenfor og så vidt utenfor det stengte fiskefeltet fremdeles var høyere enn i kveiter fra alle andre områder som ble undersøkt. Særlig nivået av kvikksølv var svært høyt, og 53% av kveitene fanget i dette området hadde kvikksølvkonsentrasjoner over grenseverdien for kvikksølv i kveitefilet til humant konsum. Bare én enkelt fisk oversteg grenseverdien for sum dioksiner og dioksinlignende PCB i dette området. Generelt ser det ut til å være en trend at nivåene av miljøgifter i atlantisk kveite er høyest innenfor og rett ved det stengte fiskefeltet og at nivåene avtar jo lenger vekk fra det stengte fiskefeltet fisken er fanget. Resultatene i denne undersøkelsen gir ikke grunnlag for å endre forbudet mot fiske av kveite i det stengte fiskefeltet. Forskjellene i nivå av miljøgifter mellom områdene kunne ikke forklares med forskjeller i fiskens størrelse eller fettinnhold, og det ble ikke påvist noen forskjeller i trofisk posisjon mellom kveiter fra ulike områder som kunne forklare de store forskjellene i nivåer av miljøgifter. Resultatene tyder derfor på at de høye nivåene av miljøgifter i kveite fra det stengte fiskefeltet i ytre Sklinnadjupet skyldes andre, ukjente faktorer.

I dette arbeidet er det gjennomført en omfattende kartlegging av viktige fremmedstoffer i snabeluer (Sebastes mentella) og vanlig uer (Sebastes norvegicus) fra norske farvann. Konsentrasjonene av tungmetaller og organiske miljøgifter i filet av 522 snabeluer og 223 vanlig uer var generelt lave. Nivåene var noe lavere i vanlig uer enn i snabeluer, og i begge arter var nivåene betydelig lavere enn grenseverdiene som gjelder for kvikksølv, kadmium, bly, sum dioksiner, sum dioksiner og dioksinlignende PCB og sum ikke-dioksinlignende PCB (PCB6) i fiskefilet til humant konsum i Norge og EU. Konsentrasjonene i lever var høyere enn i filet, og nivået av kadmium i lever av snabeluer var uvanlig høyt i forhold til nivåene i lever av andre fiskearter fra norske farvann. Én enkelt samleprøve av lever fra snabeluer hadde et innhold av dioksiner og dioksinlignende PCB over grenseverdien for humant konsum. Konsentrasjonene av fremmedstoffer varierte mellom de ulike områdene der fisken var fanget, og variasjonsmønsteret mellom områdene var svært likt for de fleste av fremmedstoffene. For vanlig uer var det en tydelig nord-sør gradient i nivåene med høyest nivåer i de sørligste områdene, men for snabeluer var det ingen tydelig geografisk trend. Funnene i denne undersøkelsen har vist at selv om snabeluer og vanlig uer er arter som vokser sent og lever lenge, er nivåene av fremmedstoffer i filet av disse artene lave.

Overvåkning av innholdet av organiske miljøgifter i det brede utvalget av konsumferdige marine oljer er viktig for å kontrollere at renseprosedyrene som benyttes er gode nok til å sikre at nivåene av de organiske miljøgiftene ikke overskrider EUs og Norges øvre grenseverdier for lovlig omsetning. Et utvalg av overvåkningsdata fra Havforskningsinstituttet sine overvåkningsserier tilbake til 2005 på dioksiner og dioksinlignende PCB (dl-PCB) og ikke-dioksinlignende PCB (PCB6) har blitt vurdert for å få kunnskap om innholdet av uønskede stoffer i marine arter som kan være aktuelle som råstoff for produksjon av oljer til humant konsum. Nivåene av dioksiner, dl-PCB og PCB6 per fettvekt viser at urensede oljer produsert av marint råstoff fra de fleste arter som er undersøkt, vil overstige grenseverdien for marine oljer til humant konsum. Renseprosesser er derfor i de fleste tilfeller nødvendig for å redusere innholdet av disse stoffene til et akseptabelt nivå. Øvre grenseverdier for marine oljer til humant konsum er 200 ng/g olje for PCB6, 1,75 pg TE/g olje for sum PCDD/PCDF og 6 og 4 pg TE/g olje (EU og Norge) for dioksiner og dl-PCB.

Vraket av ubåten U-864 som ligger på rundt 150 m dyp ved Fedje hadde store mengder kvikksølv om bord da den ble senket, og sjøbunnen rundt er sterkt forurenset av metallisk kvikksølv. Havforskningsinstituttet overvåker årlig, på vegne av Kystverket, innholdet av kvikksølv i sjømat fisket rundt vraket samt fire nautiske mil nord og sør for vraket. I 2018 analyserte vi filet av 70 brosmer (Brosme brosme) og klokjøtt og innmat av 79 taskekrabber (Cancer pagurus). Syv brosmer hadde kvikksølvnivå over grenseverdien satt for mattrygghet i EU og Norge, og gjennomsnittlig kvikksølvnivå var relativt høyt. Nivåene var likevel innenfor det normale for kysten av Vestlandet, og ikke noe tilsier en økende trend. Både klokjøtt og innmat av krabber hadde relativt høyt kvikksølvnivå ved vraket og fire mil nord, men ingen var over grenseverdien som bare gjelder klokjøtt. Brunmat av kokte krabber og hepatopankreas av rå krabber hadde forhøyet nivå av totalkvikksølv, mens metylkvikksølvnivået var lavt. Dette skyldes trolig metallisk kvikksølv som krabbene har fått i seg direkte fra sedimentet, og analyser av stabile kvikksølvistoper har vist at en del av kvikksølvet i innmaten stammer fra U-864. Også klokjøtt av krabbe prøvetatt ved vraket og nord for vraket i 2018 hadde relativt høyt kvikksølvnivå. Siden alt kvikksølvet var metylkvikksølv er det lite sannsynlig at dette stammer fra vraket, og isotopsammensetningen tyder på at det forhøyede kvikksølvnivået i klokjøtt skyldes annen påvirkning. Det høye nivået i 2018 trenger ikke å bety en økning, men det er likevel viktig å følge med videre.

Ti ulike marine oljer til humant konsum, fem fiskeoljer, to blandingsoljer av fiskeolje og planteolje, én krillolje og to mikroalgeoljer, ble analysert for dioksiner, dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere, arsen, kadmium, kvikksølv, bly, selen, 3-MCPD, 3-MCPD-estere og glysidylestere. Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Mattilsynet, og alle analysene ble utført med metoder akkreditert i henhold til NS-EN ISO 17025. Resultatene viste at det var stor variasjon i innholdet av organiske miljøgifter mellom de ulike marine oljene som ble undersøkt, men ingen av oljene hadde nivåer over gjeldende øvre grenseverdier i Norge og EU for lovlig omsetning av marine oljer. Blandingsoljene av fiskeolje og planteolje oversteg heller ikke de lavere grenseverdiene som gjelder for vegetabilske oljer. De høyeste konsentrasjonene av organiske miljøgifter ble funnet i en kaldpresset torskeleverolje, mens resten av oljene hadde betydelig lavere nivåer av de organiske miljøgiftene. Konsentrasjonene av tungmetallene kadmium, kvikksølv og bly var svært lave og lå under kvantifiseringsgrensene for alle oljene, og konsentrasjonen av arsen varierte, men var svært lav i de fleste oljene. Nivåene av 3-MCPD, 3-MCPD-estere og glysidylestere ble undersøkt for første gang i dette programmet. De høyeste nivåene av 3-MCPD+3-MCPD-estere ble funnet i to marine mikroalgeoljer, men ingen av oljene hadde nivåer over verdien som er foreslått som ny grenseverdi for disse forbindelsene i marine oljer. Nivåene av glysidylestere var forholdsvis lave i oljene, med unntak av krilloljen som hadde en høy konsentrasjon langt over verdien som er foreslått som ny grenseverdi for glysidylestere i marine oljer.

Report from the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM) 2013 : 42. Source at https://www.vkm.no. I forbindelse med forberedelse til implementering av EU-forordning 1829/2003 i norsk rett har Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for Naturforvalting) bedt Mattilsynet om vurderinger av alle genmodifiserte organismer (GMOer) og avledete produkter som inneholder eller består av GMOer som er godkjent under forordning 1829/2003 eller direktiv 2001/18, og som er godkjent for ett eller flere bruksområder som omfattes av genteknologiloven. På den bakgrunnen har Mattilsynet, i brev av 13. februar 2013 (ref. 2012/150202), bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) om å utarbeide endelige vitenskapelige risikovurderinger av 39 GMOer og avledete produkter som inneholder eller består av genmodifiserte organismer, innen Mattilsynets sektoransvar. VKM er bedt om endelige risikovurderinger for de EU-godkjente søknader hvor VKM ikke har avgitt endelig risikovurdering. I tillegg er VKM bedt om å vurdere hvorvidt det er nødvendig med oppdatering eller annen endring av de endelige risikovurderingene som VKM tidligere har levert.

Den foreløpige helse- og miljørisikovurderingen av den herbicidtolerante og insektsresistente maishybriden 1507 x 59122 x MON810 x NK603 (EFSA/GMO/NL/2011/92) fra Pioneer Hi-Bred International, Inc. er utført av faggruppen for genmodifiserte organismer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM). VKM er bedt av Mattilsynet og Direktoratet for naturforvalting om å vurdere helse- og miljørisiko ved en eventuell godkjenning av 1507 x 59122 x MON810 x NK603 til import, prosessering og til bruk i næringsmidler og fôrvarer. Søknaden gjelder ikke dyrking. I tillegg til hybriden 1507 x 59122 x MON810 x NK603, omfatter søknaden også godkjenning av andre kombinasjoner av foreldrelinjene for kommersiell anvendelse. Dette inkluderer til sammen 10 ulike hybrider (doble- og triple «stacker»), basert på konvensjonelle kryssinger av foreldrelinjene 1507, 59122, MON810 og NK603. Samtlige foreldrelinjer, og fem doble og triple hybridlinjer, er tidligere risikovurdert og godkjent til bruk som mat og fôr i EU. EFSA har imidlertid bedt søker inkludere alle sub-kombinasjoner av foreldrelinjene i søknaden, også allerede godkjente hybrider. I henhold til søker er det ønske om kommersialisering av ytterligere 3 hybrider.

Source at https://vkm.no/ Den foreløpige helse- og miljørisikovurderingen av insektresistent maislinje 5307 (EFSA/GMO/DE/2011/95) fra Syngenta Crop Protection AG er utført av Faggruppe for genmodifiserte organismer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM). Vitenskapskomiteen for mattrygghet er bedt av Mattilsynet og Direktoratet for naturforvalting om å vurdere helse- og miljørisiko ved en eventuell godkjenning av maislinje 5307 til import prosessering, og til bruk i næringsmidler og fôrvarer. Søknaden gjelder ikke dyrking.