Search

BAKGRUNN Vedvarende bruk av opioider kan ha uheldige konsekvenser. Vi har undersøkt vedvarende opioidbruk i pasientgruppersom fikk forskrevet opioider på ulike indikasjoner(langvarig smerte, palliativ behandling, andre (hvitresept)),samt gruppenessamtidige bruk av enkelte andre vanedannende legemidler. MATERIALE OG METODE Personer med minst én utlevering av et opioid i Reseptregisteret i perioden 2011–19 ble inkludert. Vedvarende bruk i et kalenderår ble definertsom uthenting av > 180 definerte døgndoser eller > 4 500 mg orale morfinekvivalenterfordelt på minst tre kvartaler. RESULTATER Antall vedvarende opioidbrukere var 50 422 i 2011 og 59 996 i 2019 (10,1 % og 10,7 % av alle opioidbrukere). I perioden økte antalletsom fikk opioider på blå resept forlangvarige smerter, med 9 952 personer, men flertallet (n = 38 006, 63,3 %) fikk fortsa utlevert opioider utelukkende på hvitresept i 2019. Henholdsvis15 623 (41,1 %) og 14 881 (39,2 %) av de vedvarende opioidbrukerne som fikk utlevert opioider kun på hvitresept i 2019, fikk også utlevert benzodiazepiner og z-hypnotika samme år. Av de 23 967 vedvarende brukerne som også fikk utlevert benzodiazepiner, fikk 88 % utlevert opioider og benzodiazepiner på samme dag minst én gang i løpet av 2019. FORTOLKNING Vedvarende forskrivning av opioider på hvitresept og samtidig forskrivning av andre vanedannende legemidler kan tyde på uheldig bruk uten klarindikasjon.

Bakgrunn: I mange land ser man økt forbruk av opioidanalgetika de siste årene. Til nå har man hatt lite kunnskap om bruksmønstret hos pasienter under 18 år. Et økt forbruk kan skyldes at man er blitt flinkere til å behandle smerte hos barn og unge, eller det kan være snakk om et uønsket økt forbruk. Bruk av opioidanalgetika har gjerne vært forbundet med kreftbehandling, men man ser at en stadig større andel av forskrevet opioidanalgetika er til ikke-kreftrelaterte smerter. Materiale og Metode: Studien er basert på data fra Reseptregisteret (NorPD). Databasen inneholder data fra hele Norges befolkning på ca 4,7 millioner. Den studerte populasjonen var personer under 18 år som har mottatt minst en utlevering av opioidanalgetika i løpet av perioden 2004-2007. Resultater: Det har vært en økning i antall personer under 18 år som får forskrevet opioidanalgetika til ikke-kreft relaterte smerter i perioden 2004-2007. De aller fleste får kun forskrevet en resept på opioider i løpet av et kalenderår. Prevalens og insidens øker med økt alder. I de laveste aldersgruppene er det en tendens til at gutter har høyere forbruk enn jenter, men fra omkring 10-års-alderen er jentenes forbruk høyere enn guttenes. Det er hovedsakelig kodein i kombinasjon med paracetamol som brukes.

Bakgrunn: Forekomst av bruk av opioidanalgetika er høy og ser ut til å være økende. Bruk av opioider ved behandling av ikke- kreftrelaterte smerter er omdiskutert. Kunnskap om bruk av opioider i Norge har til nå hovedsaklig vært basert på salgsstatistikk fra grossister til apotek. Ved bruk av Reseptregisteret (NorPD) har man mulighet til å beskrive bruk av opioider på individnivå. Formål: Studere bruk av opioidanalgetika hos personer som ikke har kreft i Norge i 2004- 2006. Studere bruk av kodein med fokus på prediktorer for høyt forbruk av kodein i 2006, samt prediktorer for komedikasjon med benzodiazepiner/ karisoprodol i 2006 blant brukere av kodein i 2005. Materiale og metoder: Studien er basert på data fra NorPD. Den studerte populasjonen var personer som har fått minst en utlevering av opioidanalgetika i løpet av 2004- 2006. Resultatene er presentert ved ettårsprevalens, insidens, mengde utlevert i definerte døgndoser (DDD) per person per år og andel pasienter med komedikasjon. I regresjonsanalysene er odds- ratio (OR) med tilhørende konfidensintervall (KI) brukt som effektmål. Analysene ble utført ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS 15.0. Resultater: Ettårsprevalensen viser at 9,4 % av den norske befolkningen har fått minst en utlevering av opioidanalgetika mot ikke- kreftrelaterte sykdomstilstander i 2005 og i 2006. Antall nye brukere årlig lå på 5,9 % både i 2005 og i 2006. Prevalens og insidens øker med økende alder og er høyere blant kvinner sammenlignet med menn. I 2005 var ettårsprevalensen for svake opioider 9,3 % mot 0,3 % for sterke opioider. I 2005 har 8,3 % (n= 385 190) av den norske befolkningen hentet ut minst en forskrivning på kodein. En andel på 2,5 % (n= 9 448) av kodeinbrukerne har fått utlevert mer enn 365 DDD kodein i 2005, hvorav 19 % (n= 1 787) har fått utlevert mer enn 730 DDD. Blant de som har fått utlevert mer enn 365 DDD kodein i 2005 har 63,0 % brukt benzodiazepiner samtidig og 33,2 % har brukt karisoprodol. Justerte regresjonsanalyser for risikofaktorer for stort kodein forbruk (mer enn 365 DDD kodein utlevert) i 2006 viser at mer enn 365 DDD kodein utlevert i 2005 er den sterkeste prediktoren OR=285,5 (KI: 263,8-309,0). Å få utlevert mer enn 100 DDD benzodiazepiner OR=312,6 (290,1- 336,8) eller mer enn 15 DDD karisoprodol OR=85,4 (81,2- 89,8) i 2005 var den største prediktoren for komedikasjon med benzodiazepiner/ karisoprodol blant brukere av kodein i 2006. Konklusjon: Forbruket av opioidanalgetika blant ikke- kreft pasienter i Norge har vært stabilt i løpet av 2004- 2006. Svake opioidanalgetika, hovedsakelig kodein, brukes mest i Norge. Kodein brukes for det meste sporadisk, men en liten andel av brukerne har et høyt kodeinforbruk som kan være problematisk.

Background Anxiety is one of the most common symptoms one can find in general practice. At least every tenth Norwegian person suffers of anxiety once in their lifetime. The appearances of sleeping disorders are also high, and it increases with increasing age. More than half of the people over the age of 65 suffer from chronic sleep disturbance. The elderly is a big group in society, and it is assumed that the elderly over the age of 80 in the Nordic population will be twice as many until year 2050. This population diverse, amongst other things, from the normal population with higher morbidity, more polypharmcy, another body composition and changed metabolism. Much information about the utilization of anxiolytics and sedative-hypnotics amongst elderly people are still missing. Based on the Norwegian Prescription Database (NorPD) we have the opportunity to describe the use of anxiolytics and hypnotics at an individual-level. Aim To study the use of anxiolytics and hypnotics amongst elderly people from the age of 60 and older in Norway in 2004 and 2005. Material and methods Data were retrieved from the Norwegian Prescription Database covering the total population in Norway (4.6 million). Outcome measures were prevalence, incidence, amount dispensed in DDD per person per year, amount dispensed in DDD per prescription, the proportion of possibly concurrent use and the proportion of co-prescribing. The analysis were carried out with the statistics program SPSS. Results One in every five elderly Norwegian person ≥ 60 years old (198 642 persons) used sedative-hypnotics and 14, 4 % (135 015 persons) used anxiolytics in 2005. Despite that the prevalence was high in 2004 too; it is still many incident users in 2005. The prevalence for diazepam use was 7,9 %. The amounts used were also high. A mean equal to 1 months supply in DDD of diazepam per prescription and amounts equal to 3,5 months in DDD of diazepam per person per year were dispensed. As many as 8 out of 10 of the diazepam and the oxazepam users also used other substances in ATC-group N, several of them received the combination with the same substance in group N several times. Up till every tenth user combined the two types of benzodiazepine-anxiolytics. Conclusions It is recommended only limited and short-term use of both anxiolytics and sedative-hypnotics, especially amongst elderly people. Despite of this, the prevalence, the incidence and the amount dispensed per person per year and per prescription for the substances in the two groups is high. The high rate of co-medication between diazepam and other substances in ATC-group N is of high concern in terms of the potentially negative effects for the patients. Sammendrag Bakgrunn Angst er et av de hyppigste symptomene man møter i allmennpraksis. Minst hver 10. nordmann rammes en gang i livet av en angsttilstand. Også forekomsten av søvnproblemer er høy og den øker med alderen. Over halvparten av de eldre over 65 år lider av kroniske søvnvansker. Eldre er ei stor gruppe i samfunnet, og det forventes en fordobling av eldre over 80 år i den nordiske befolkningen fram til år 2050. Denne populasjonen skiller seg blant annet ut fra normalbefolkningen med økt sykelighet, polyfarmasi, ulik kroppssammensetning og endret metabolisme. På feltet eldres bruk av anxiolytika og hypnotika mangler det fortsatt informasjon om flere sider av området. Ved bruk av Reseptregisteret (NorPD) har vi muligheten til å beskrive bruken av anxiolytika og hypnotika på individnivå. Formål Studere bruken av anxiolytika og hypnotika blant eldre fra 60 år og oppover i Norge i 2004 og 2005. Materiale og metode Data ble hentet fra Reseptregisteret (NorPD), som dekker den totale befolkningen i Norge (4,6 millioner). Resultatene er presentert ved prevalens, insidens, mengde utlevert i DDD per person per år, mengde i DDD per forskrivning, andel ”possibly concurrent medication” og andel ”co-prescribing”. Analysene ble utført ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS. Resultater Hver 5. eldre ≥ 60 år (198 642 personer) brukte hypnotika/sedativa og 14,4 % (135 015 personer) brukte anxiolytika i 2005, på tross av like høy prevalens i 2004 er det fortsatt mange nye brukere. Prevalensen for diazepambruk var på 7,9 %. I tillegg var mengden utlevert av de ulike substansene stor. Det ble utlevert gjennomsnittlig tilsvarende 1 måneds forbruk i DDD av diazepam per forskrivning og mengder tilsvarende over 3,5 måneder i DDD av diazepam per person per år. Så mange som 8 av 10 av henholdsvis diazepam- og oksazepambrukerne brukte også andre legemidler i ATC-gruppe N, flere fikk kombinasjonen med samme substans i gruppe N flere ganger. Oppimot hver 10. bruker kombinerte de to typene benzodiazepinanxiolytika. Konklusjon Til tross for anbefalinger om begrenset og kortvarig bruk, særlig hos eldre, av både anxiolytika og hypnotika/sedativa, er prevalensen, insidensen og mengden utlevert per person per år og per forskrivning for substansene i de to legemiddelgruppene høy. Den høye andelen komedikasjon mellom diazepam og andre legemidler i ATC-gruppe N er bekymringsfull med tanke på de potensielle negative følgene av slik bruk for pasienten.