Search

Hovedbudskap I 2021 var det en nedgang for de fleste av infeksjonssykdommene som smitter fra mat, vann og dyr og er meldingspliktige til MSIS. Nedgangen skyldes sannsynligvis mindre reiseaktivitet og omfattende smitteverntiltak i samfunnet som følge av covid-19 pandemien. Som tidligere år er det campylobacteriose som har det høyeste antallet meldte tilfeller etterfulgt av EHEC-infeksjon og salmonellose. Blant vektorbårne sykdommer var det størst økning for skogflåttencefalitt, og den økende trenden for Lyme borreliose som vi har sett siden 2015, fortsatte i 2021. Både skogflåttencefalitt og Lyme borreliose skyldes hovedsakelig smitte i Norge. Covid-19 pandemien har gjort det vanskelig å tolke trender for flere av de infeksjonssykdommene som smitter fra mat, vann og dyr og er meldingspliktige til MSIS. Som tidligere år er det campylobacteriose som har det desidert høyeste antallet meldte tilfeller (2055 tilfeller i 2021). Andel tilfeller smittet i utlandet var kun 11 % i 2021 og 2020 sammenlignet med årene før covid-19 pandemien (2017-2019), hvor andelen smittet i utlandet utgjorde omtrent halvparten av tilfellene. For salmonellose var antall meldte tilfeller i 2021 (390 tilfeller) og 2020 (440 tilfeller) mer enn halvert sammenlignet med årene før pandemien. Nedgangen skyldes først og fremst færre tilfeller smittet i utlandet, antakeligvis på grunn av mindre reiseaktivitet. Det var en økning i andelen sykehusinnlagte blant annet for campylobacteriose og salmonellose. En mulig forklaring kan være at færre oppsøkte lege på grunn av covid-19 pandemien, slik at det kun var de med de alvorligste/ langvarige symptomer som ble diagnostisert. I 2021 ble det meldt 438 tilfeller av EHEC-infeksjon, en økning fra 2020 (331 tilfeller). Antall meldte tilfeller er fortsatt lavere enn før covid-19 pandemien. Andelen EHEC-tilfeller klassifisert som høyvirulent og mistenkt høyvirulent i 2021 var sammenliknbart med 2020 (40 %) og er lavere enn årene før covid-19 pandemien (50 %). Antallet meldte tilfeller av cryptosporidiose (355 tilfeller) gikk ned i 2021 og er omtrent på samme nivå som årene før toppåret 2020. Både i 2020 og 2021 har imidlertid antallet innenlandssmittede økt sammenliknet med tidligere år. I 2020 og 2021 ble det rapportert i underkant av 100 tilfeller av tularemi (harepest). Det er lavere enn toppåret 2019 (183 tilfeller). Det er forventet å se årlig variasjon i antall tilfeller med tularemi. De vanligste smittekildene i 2021 rapporteres å være kontakt med smittede dyr, inntak av kontaminert vann og inhalasjon av støv forurenset med f.eks. gnageravføring og insekt-/ flåttbitt. Det var en økning av antall tilfeller av nephropathia epidemica (musepest) i 2021 sammenlignet med perioden 2015-2020. Det ble meldt nesten like mange tilfeller (38 tilfeller) som i toppåret 2014. Det er kjent at antallet tilfeller kan variere en del fra år til år, trolig relatert til endringer i bestanden av klatremus. Blant vektorbårne sykdommer var det størst økning for skogflåttencefalitt (71 tilfeller i 2021). Antall tilfeller økte med omtrent 70 % i 2021 sammenlignet med foregående år. Årsaken til denne økningen er trolig sammensatt av ulike faktorer slik som at flere har drevet med mer aktivt friluftsliv og dermed tilbrakt mer tid utendørs, gunstige klimaforhold (klimaendringer) og bestandsstørrelsen av smågnagerpopulasjonen. Også for Lyme borreliose (536 tilfeller i 2021) fortsatte den stigende trenden vi har sett siden 2015. Dette er en sykdom som også kan påvirkes av de samme faktorene som er nevnt under skogflåttencefalitt samt landskapsendringer og biodiversitet. For importsykdommen denguefeber har antall rapporterte tilfeller aldri vært så lavt som i 2021 (9 tilfeller). Dette skyldes mindre reiseaktivitet på grunn av covid-19 pandemien. Blant andre eksotiske vektorbårne sykdommer var det ingen meldte tilfeller av zikafeber, gulfeber, japansk encefalitt eller vestnilfeber i 2021.

De fleste dyrene som er beskrevet er skadedyr, det vil si dyr som kommer i konflikt med menneskelige interesser. Eksempler er dyr som ødelegger treverk, matvarer eller tekstiler, samt dyr som suger blod eller sprer smitte. Boka inneholder beskrivelser av ulike skadedyrs utseende og biologi, hvilken skade dyrene kan forårsake, hvordan skade kan forebygges og hvordan dyrene kan bekjempes. Boka er opprinnelig fra 2014 med små endringer i senere utgaver.