Search

Zouhar, Y., Wold, L. C. & Gundersen. V. 2023. Brukerundersøkelse i Reinheimen nasjonalpark. Sommeren 2022. NINA Rapport 2294. Norsk institutt for naturforskning. Denne dokumentasjonsrapporten oppsummerer kunnskap om brukerne av fjellområdene i og rundt Reinheimen nasjonalpark. Resultatene er basert på to undersøkelser. Først ble det samlet inn svarskjemaer fra brukere ved de 20 viktigste innfallsportene til Reinheimen. Deretter ble brukerne som hadde oppgitt e-postadresse i den første undersøkelsen tilsendt lenke til et mer omfattende spørreskjema i en etterundersøkelse om sin bruk av Reinheimen. Det ble samlet inn informasjon fra i alt 3435 respondenter ved innfallsportene og 113 via QR-kode, og fra 634 i etterundersøkelsen. Representativiteten i undersøkelsen har noen viktige skjevheter som man må ta hensyn til når man tolker dataene. Lokalbefolkningen svarer i mindre grad på svarskjema ved innfallsportene enn tilreisende, mens utenlandske besøkende og de som besøker området for første gang i mindre grad svarer på etterundersøkelsen. Dette er skjevheter vi kjenner igjen fra alle områder der denne type undersøkelse er gjennomført. I tabellen under har vi oppsummert noen viktige indikatorer for Reinheimen som helhet, og vi har presentert tilsvarende indikatorsett for hver enkelt innfallsport i rapporten. REINHEIMEN NASJONALPARK Antall innsamlede skjema i 2022: 3548 Nordmenn (n = 3497) 47 % Erfaring med langtur Aldri: 31 % >20 ganger: 22 % Førstegangsbesøkende (n = 3548) 64 % Lavpurister (n = 2638) 67 % Dagstur (n = 2535) 77 % Mellompurister (n = 2638) 24 % Varighet dagstur (gjennomsnitt) (n = 2535) 4 timer Høypurister (n = 2638) 9 % Varighet flerdagerstur (gjennomsnitt) (n = 722) 4 dager Kvinneandel (n = 3517) 51 % Organisert tur (n = 3481) 3 % Lokale (n = 3497) 6 % Alder (gjennomsnitt) (n = 3379) 47 år Barn < 15 år (n = 3485) 16 % Sammenlignet med andre nasjonalparker der vi har tilsvarende data er den noen særtegn ved bruken/brukerne i Reinheimen. Det er en spesielt stor andel utenlandske besøkende og førstegangsbesøkende. Det er også verdt å merke seg den spesielt lave andelen lokalt bosatte brukere. Vi ser også at brukerne av området i stor grad følger eksisterende infrastruktur av merkede stier og veger, og de fleste er på dagstur. Spesielt dagsturene, men også flerdagsturene, har i gjennomsnitt kort varighet. I det store og hele er folk fornøyd med tilretteleggingen, og generelt ønsker de seg enkel tilrettelegging og å møte få folk. Reinheimen tiltrekker seg en stor andel tilreisende turister, men det er svært stor variasjon mellom innfallsportene. I nord og vest er det noen typiske turistlokaliteter slik som området ved Trollstigen og langs den nasjonale turistvegen der. I øst derimot er det overvekt av lokaliteter med lokalkjente brukere, enten dette er lokalt bosatte, hytteeiere eller turfolk som er gjengangere. Eksempler her kan være Rånå, Lordalen, Finndalen og Aursjøen. Kunnskapen om besøksprofiler ved innfallsportene er viktig bakgrunnsinformasjon for stedstilpasset forvaltning av innfalls-portene. Samtidig er det viktig at bruken ikke forringer naturkvalitetene i området. Kunnskapen om brukerne vil gi viktige bidrag til å forstå hva de besøkende etterspør av opplevelser og muligheter, slik at man kan legge til rette for dette i områder der det har minst mulig negative effekter for naturmiljøet. Det er nettopp her forvaltningen kan sette seg i førersetet og til en viss grad styre utviklingen av bruken i Reinheimen fremover, ikke med forbud og påbud, men gjennom å informere, oppfordre, styre og lede brukerne. En viktig forutsetning for å kunne styre utviklingen slik er at brukerne er sterkt knyttet til den viktigste infrastrukturen: stien – noe brukerne i Reinheimen i stor grad er. Endring av infrastruktur for friluftsliv er da nøkkelen til å skape gode løsninger som kombinerer bruk og vern. Zouhar, Y., Wold, L. C. & Gundersen. V. 2023. Visitor survey in Reinheimen National Park. Summer 2022. NINA Report 2294. Norwegian Institute for Nature Research. This documentation report summarizes knowledge about the users in the mountain areas in and around Reinheimen National Park. The results are based on two surveys. First, a short on-site self-registration survey were collected from visitors at the 20 most important entrances to Reinheimen. Those who had provided an e-mail address in the first survey were later the same year sent a link to a more comprehensive follow-up survey about their use of Reinheimen. In total, information was collected from 3435 respondents at the entrances and 113 via QR code, and 634 responses in the follow-up survey. The surveys representativeness has some important biases that must be considered when interpreting the data. The locals to a less extent answered the on-site survey, while foreign visitors and first-time visitors to a less extent answered the follow-up survey. These are biases that we recognize from all areas where this type of surveys has been conducted. The table below summarize some important indicators for Reinheimen, and we have presented a corresponding set of indicators for each entrance to the area in the report. REINHEIMEN NATIONAL PARK Number of respondents in 2022: 3548 Norwegians (n = 3497) 47 % Experiences with long hikes Never: 31 % >20 times: 22 % First time visitors (n = 3548) 64 % Lowpurist (n = 2638) 67 % Daytrip (n = 2535) 77 % Mediumpurist (n = 2638) 24 % Duration daytrip (mean) (n = 2535) 4 hours Highpurist (n = 2638) 9 % Duration multi-daytrip (mean) (n = 722) 4 days Women (n = 3517) 51 % Organized group (n =3481) 3 % Local residents (n = 3497) 6 % Age (mean) (n = 3379) 47 yrs. Children < 15 years (n = 3485) 16 % Compared to other national parks where we have similar data, there are some factors that characterize the use/users in Reinheimen. There is a particularly large proportion of foreign visitors and first-time visitors. It is also worth noting that there is a low number of locals. We also see that the users of the area mainly follow existing infrastructure of marked paths and roads, and most of the visitors are on day trips. The day trips, but also the multiday trips, on average have a short duration. Overall, people are satisfied with the recreational infrastructure in the park, and in general they want simple facilities and to meet few people. Reinheimen attracts many visitors, but our data show high diversity regarding visitor volumes and characteristics between various entrances to the park. In north and west, we find typical tourist locations such as Trollstigen and along the associated national tourist route. In east, on the other hand, there is a predominance of entrances with locals, whether these are residents, cabin owners or regular hikers that know the area well. Examples of entrances with local users are Rånå, Lordalen, Finndalen and Aursjøen. Knowledge about visitor profiles is important for site-specific management of the entrances to the national park. At the same time, it is important that the use does not impair with the natural qualities in the area. Knowledge about the visitors makes an important contribution to understand what nature experiences and opportunities they require, and develop facilities and attractions in areas with less impact on the natural environment. In this way, management of the national park can facilitate the development of use in Reinheimen, not with bans and restrictions, but through informing, encouraging, managing, and guiding the visitors. An important precondition for being able to manage the development in this way is that the users in Reinheimen are strongly connected to designated recreational infrastructure in the most popular areas. Manipulation of recreational infrastructure is the key to creating good solutions that combine use and conservation of natural resources.

Med en stadig økning av aktivitetsturisme i Nord-Norge, har dette ført til en økning av ulykker med turister. Aktivitetsturisme handler om å kunne tilby turister en spennende opplevelse, men på en sikker måte. Derfor vil denne studien undersøke hvordan turistnæringen bruker sikkerhetsstyring for å balansere risiko og sikkerhet. Oppgaven vil se på hvordan turistnæringen identifiserer risiko, utforminger interne regler og prosedyrer og hvordan næringen tilegner seg ny kunnskap for å forbedre interne regler og prosedyrer. Studien vil svare på følgende problemstilling: Hvordan bruker bedrifter i turistnæringen interne regler og prosedyrer som grunnlag for sikkerhetsstyring i Nord-Norge? Studien baserer seg på data fra 13 intervjuer med respondenter fra bedrifter som driver med aktivitetsturisme i Nord-Norge, beredskapsaktører og eksperter med formell kompetanse på turistnæringen. Studien konkluderer med at interne regler og prosedyrer blir brukt som en viktig del av sikkerhetsstyringen til bedriftene i Nord-Norge. Ved å identifisere risiko, danner dette grunnlaget for utviklingen av nye sikkerhetstiltak. Bedriftene har forskjellige type regler, men felles for bedriftene er at reglene er utformet basert på kompetanse til guidene. I bedriftene er det daglig leder som utformer regler og prosedyrer, men kompetansen til guidene blir brukt for å evaluere og forbedre de interne reglene og prosedyrene. Bedriftene bruker organisasjonslæring, for å tilegne seg ny kunnskap, og bruker denne til å forbedre interne regler og prosedyrer.

Øian, H.& Kaltenborn, B. 2020. Turisme på Svalbard og i Arktis. Effekter på naturmiljø, kulturminner og samfunn med hovedvekt på cruiseturisme. NINA Rapport 1745. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten sammenfatter eksisterende kunnskap om miljø- og samfunnseffekter av cruisetrafikk og annen turisme på Svalbard. Formålet er å identifisere sentrale kunnskapsbehov, samt å peke på forvaltningsmessige grep som bør vurderes i forhold til en bærekraftig utvikling av næringen på Svalbard. Miljøproblemer som økende cruisetrafikk ved Svalbard fører med seg strekker seg fra forsøpling, via vektorer for fremmede arter til luftforurensende nitrøse gasser (NOx) og utslipp av CO2. I tillegg representerer passasjerers ilandstigning utfordringer når det gjelder ivaretakelse av et svært sårbart arktisk naturmiljø. Ferdsel vil lett medføre forstyrrelse av dyr, nedtråkking av vegetasjon og slitasje på jordoverflate, samt belastning på mange kulturminner. Samtidig som økningen i ekspedisjonscruise har medført at antall lokaliteter som benyttes til ilandstigning har økt betydelig, har tungoljeforbudet som ble innført i 2015 dempet presset på en del områder av Svalbard. Temperaturøkning som følge av dramatiske klimaendringer i Arktis forårsaker smelting av havis i et omfang som fører til tap av habitat for mange arter. Klimaendringer fører også med seg ekstremvær som kan ha innvirkning på landskap, infrastruktur og bosetninger. I tillegg blir større deler av det arktiske farvannet farbart, også for mindre fartøy. Klimaendringer øker risikoen for spredning av fremmede arter, blant annet knyttet til cruiseturismen. En grunnleggende utfordring er at mange drivkrefter bak naturturisme i Arktis ligger utenfor lokalsamfunnenes kontroll. Samtidig som nye inntektsmuligheter skapes, kan turismen også overbelaste en fra før lite utbygd infrastruktur og bidra til å forstyrre den sosiale balansen blant innbyggerne. Cruisetrafikken medfører ofte investeringer som ikke står i forhold til størrelsen på den fastboende befolkningen. På Svalbard innebærer havneutbyggingen at det legges til rette for flere anløp av større skip, noe som vil øke antallet cruiseturister, med økt trengsel og overbelastning av infrastruktur som følger. Samtidig kan også cruisenæringen representere en betydelig økonomisk verdiskapning for lokalsamfunn når forholdene ligger til rette for å utnytte skipsanløp. Når turisme har blitt gjort til en av bærebjelkene for bosetningen på Svalbard, har utvikling i cruisetrafikk og annen turisme medført større mangfold av motiver og bakgrunn blant besøkende og flere ulike aktiviteter. Dagens politikk legger ikke direkte begrensinger på antall besøkende og gjør - med unntak av verneområder - i liten grad bruk av ferdselsreguleringer. Med tanke på hvordan ferdsel kan virke negativt inn på både naturmiljø og kulturminner, samt kompleksiteten i årsaksforhold som effekter av klimaendringer skaper, bør det tas opp til vurdering om dagens relativt lite dynamiske forvaltningsstrategi bør endres. Det vil i så fall kreve mer stedspesifikk kunnskap om sårbarhet og besøkendes atferd. I særlig grad angår dette muligheter for utvikling av stedsspesifikke reguleringer som er mer detaljert enn dagens inndeling i forvaltningssoner. I lys av det voksende markedet for turoperatører bør det samtidig vurderes innføring av en konsesjonsordning med avgifter, kvalifikasjonskrav og juridisk ansvar når det gjelder forsvarlig ferdsel. NINA har utviklet et system for sårbarhetsvurderinger av ilandstigningslokaliteter på Svalbard. Dette kan med fordel anvendes aktivt i videreutviklingen av bærekraftige reiselivstrategier for på Svalbard, samt i utviklingen av nye/reviderte forvaltningsplaner. Kunnskapsoppbyggingen om miljøeffekter på Svalbard er fortsatt forholdsvis fragmentert, men samtidig er den kommet langt sammenlignet med fastlands-Norge og en rekke andre arktiske områder. Samtidig er det utvilsomt behov for studier på økosystemnivå for å kunne si noe om den samlede belastningen turismen er en del av, men også for kunnskap om konsekvenser av klimaendringer. Kontekst–spesifikke studier (geografiske lokalitet) er viktig med tanke på implementering av konkrete forvaltningstiltak og for utformingen av bærekraftige strategier i turistnæringen. Øian, H. & Kaltenborn, B. 2020. Tourism in Svalbard and the Arctic. Effects on nature environ-ment, cultural heritage and society, with an emphasis on cruise tourism. NINA Report 1745. Norwegian Institute for Nature Research. This report summarizes existing knowledge on the environmental and societal effects of cruise tourism and other kinds tourism in Svalbard. The purpose is to identify key knowledge needs, as well as to suggest management measures that should be considered for achieving a sustainable development of the tourism industry in this archipelago. Environmental problems caused by increasing cruise tourism range from pollution, via vectors for invasive species to air pollutant nitrous gases (NOx) and CO2 emissions. In the highly vulnerable Arctic environment, passengers' landings can have negative effects on fauna, vegetation and cultural heritage. While the growth of expedition cruises has resulted in a significant increase in the number of sites used for disembarkation, the heavy oil ban introduced in 2015 has reduced some of the pressure in several areas of Svalbard. The dramatic climatic changes in the Arctic are causing melting of sea ice to an extent that the habitats of many species are already severely reduced. It also results in more open, navigable waters, making larger areas of the Artic accessible. Climate change entails more extreme weather events, as well as increased risk of introduction of alien species. Many of the driving forces behind the Arctic tourism are beyond the control of local communities. Whereas tourism may provide new economic opportunities, in many communities of the Arctic it also result in overload on infrastructures and contribute to disrupting the social balance among the inhabitants. Cruise tourism do in many cases generate investments disproportionate to the size of the resident population. In Svalbard, the current development of port facilities means that more calls are made for larger ships, which will increase the number of cruise tourists and thus increase negative consequences, such as congestion and infrastructure overload. There are however, also examples of significant local revenue generation in areas where conditions are favourable for exploiting the economic potential of visitors. As tourism has been defined as one of the economic pillars of the settlement in Svalbard, the development of the industry has resulted in a greater diversity of motives and backgrounds among visitors and a wider range of activities offered. The current management policy does not restrict the number of visitors, and makes only to a very limited extent use of traffic regulations. Growing and more diverse tourism and the dramatic climate changes imply that the negative effects on fauna, vegetation and cultural heritage become more complex and difficult to foresee. In view of this, one should consider developing a more dynamic and adaptive management strategy. Increased site-specific knowledge on vulnerability and visitor behaviour is important for the development of site-specific regulations that are more detailed than the current, relatively coarse-grained division of Svalbard into management zones. In light of the growing market for tour operators, the introduction of concessions and licensing schemes with fees, qualification requirements and legal responsibility for proper handling of the tourism traffic should also be considered. NINA has developed a system for assessing the vulnerability of Svalbard’s numerous disembarkation sites, that can be more actively employed in the development of sustainable tourism strategies in Svalbard and revisions of management plans. At the same time, there is a need for more research-based knowledge on sustainable tourism development. The knowledge base on environmental impacts in Svalbard is somewhat fragmented, yet advanced compared to the situation in mainland Norway and many other Arctic regions. Still, there is undoubtedly a need for research on the levels of both ecosystems and geographical locations. The former is important for taking into consideration the cumulative human impacts on the environment and the consequences of climate change. The latter is important for the implementation of concrete management measures and the development of sustainable management strategies.

Tidsaspektet i bedrifters møte med klimautfordringer har tidligere blitt oversett, men har i de siste ti år tiltrukket stadig mer oppmerksomhet fra forskere (Hahn, Pinkse, Preuss & Figge, 2014; Slawinski & Bansal, 2012, 2015; Wright & Nyberg, 2017). Denne studien bidrar til å belyse planleggingshorisontens betydning for grønn omstilling. Den undersøker kvantitativt, med utgangspunkt i bedrifter innen turistnæringen, sammenhengen mellom en bedrifts tidshorisont og viljen til å investere i grønne løsninger. Studien finner en signifikant sammenheng mellom tidshorisonten til en bedrift og hvor opptatt de er av grønn innovasjon. Dette samsvarer med eksisterende, om enn begrensede forskning på området (Slawinski & Bansal, 2012, 2015) mens den også yter et bidrag gjennom kvantifisert korrelasjon mellom lang tidshorisont og fokus på grønn innovasjon. Studien vil også vise hvordan denne mer kjente relasjonen henger sammen med en tredje variabel – risikovilje. I tillegg vil studien vise hvordan eksterne forhold som politikk, økonomi og kundepåvirkning virker inn på dette. Studien vil, basert på funn og med bruk av blant annet tilslutningsteori, argumentere for at den tredje variabelen – risikovilje – må tas med i beregningen for å forstå den tidligere nevnte sammenhengen mellom lang tidshorisont og vilje til å investere i grønne løsninger. Funnets potensielle betydning vil diskuteres fra et praktikerperspektiv som et tillegg i diskusjonen om hva som skal til for å få bedrifter til å ønske å investere i grønne løsninger.

Dette studiet tar utgangspunkt i fiskeværet og landbruksbygda Fredvang, plassert på yttersiden av Vest-Lofoten i Flakstad kommune. Fredvang har omtrent 180 fastboende, og er kjent for attraksjonene Ryten og Kvalvika. I høysesongen tar den lille bygda imot over 60 000 besøkende, noe som skaper mange interaksjoner og utfordringer i møtet mellom turismen og lokalsamfunnet. Å tilrettelegge for god besøksforvaltning er viktig for dette området, noe Nordland fylkeskommune søker å oppnå gjennom sitt besøksforvaltningsprosjekt. Kommunen har fått bevilget midler gjennom tilskuddsordningen Nasjonal turiststi, midler som skal benyttes for å tilrettelegge og ivareta natur- og opplevelsesverdiene i forbindelse med turmålene Ryten og Kvalvika. Autorisasjonsordningen Nasjonale turiststier er et lite utvalg av stier og turmål, spredt over hele Norge som skal vise frem variert landskap med høy opplevelsesverdi. Ordningen skal bidra til lokal verdiskaping og god besøksforvaltning. Det teoretiske rammeverket for denne oppgaven er bred verdiskaping, og hvordan ulike lokale tiltak kan bidra til å styrke samspillet mellom verdiskapingsformene. Herunder miljømessig, sosial, kulturell og økonomisk verdiskaping. Oppgaven søker å undersøke om det kan skapes mulige synergier mellom den økende turismen og lokalsamfunnet på Fredvang. Dette gjøres via tidligere studier og teorier tilknyttet medvirkning og samarbeid, bytteteorien, stadskjensle og teorier angående stedsattraktivitet. Via en dokumentanalyse samt dybdeintervjuer med representanter fra offentlig forvaltning og lokalsamfunnet, belyses fremtidig utvikling, holdninger, muligheter, begrensninger og trusler for bred verdiskaping tilknyttet den økende turismen i samspill med overnevnte teorier. Det viser seg at funnene som kommer frem av denne oppgaven, samsvarer i stor grad med lignende studier som er gjort for å konkretisere og systematisere samspillet mellom reiselivs- og lokalsamfunnsutvikling. Bred verdiskaping med stedets kultur- og naturarv som strategi for fremtidig utvikling krever samarbeid og koordinering på flere nivåer. Oppgaven konkluderer med fem forslag som kan skape mulige synergier mellom den økende turismen og lokalsamfunnet på Fredvang. (1) Prosjektet (NTS) behøver en eller flere ildsjeler som går foran, som er dedikerte til å sikre helheten i arbeidet. (2) Tiltakene som etableres i fremtiden for å håndtere besøkstrafikken bør gi mer varige (bærekraftige) virkninger, som styrker og ivaretar beitelandskapet og landbruket. (3) Opprettelse av møteplasser hvor det kan etableres nettverk innad i lokalsamfunnet og skape bedre kontakt mellom lokalsamfunn og besøkende. (4) Tilrettelegge for og styrke Fredvangs attraktivitet for besøk, slik at besøkende kan oppholde seg lengre i området. (5) Å løfte Fredvangs omdømme gjennom profilering og markedsføring ut fra prinsippet «high yield – low impact». This study is based on the fishing- and agricultural village Fredvang, in Flakstad municipality, placed on Vest-Lofoten`s coastal edge. Fredvang has approximately 180 residents and is best known for Kvalvika beach and the hiking attraction Ryten. During the high season, over 60.000 tourist visits the small village, which creates a lot of interactions and represents challenges between tourism and the local community. Facilitating a structural visitors management is crucial for this specific area, and this is something that Nordland county council wants to achieve through their visitor management project. The municipality has received resources through Nasjonal turiststi, which will go towards facilitating and safeguarding the values within nature and experiences in Ryten and Kvalvika. Nasjonale turiststier (NTS) represents is a small selection of trails and hiking destinations spread throughout Norway, which will demonstrate different kinds of landscape, all with significant experiential value. NTS will contribute to local increased value and a structured visitors management. The theoretical baseline for this assignment is broad value creation, focused on local measures to strengthen the interactions between environmental, social, cultural, and economical aspects. Through existing theories and previous studies done based on public participation in planning processes and collaboration, residents' perceptions on tourism impacts, sense of place, and place attraction, this study aims to understand if there are possible synergies between tourism and the local community at Fredvang. This study uses document analysis and interviews with representatives from public administration and the local community, to get a local perspective on the possibilities and threats regarding the increasing tourism. The results of this study do align with similar studies on tourism and local community development. Broad value creation as a strategy for future development, requires coordination and cooperation on different levels within the municipality as well as on a regional level. This study suggests five possible measures, that may create synergies between the increasing tourism and the local community at Fredvang. (1) The project (NTS) needs someone to take a leading role of the project, that are dedicated to ensuring the overall quality. (2) The measures that are established in the future to handle tourism growth, should ensure long-term (sustainable) effects that both strengthens and protects the pastures and agriculture. (3) Creating meeting places where different networks can be established within the local community and to create better contact and encounters between locals and visitors. (4) Facilitate and strengthen visitor attraction towards Fredvang to ensure that visitors stay longer in the area. (5) Strengthen Fredvang`s overall reputation through promotion and marketing through the “high yield – low impact” principle. M-REIS

Selvaag, S., Gundersen, V., Strand, O. & Lægreid, H. 2019. Ferdsel ut fra nasjonal turistveg Rv7 over Hardangervidda. En dokumentasjonsrapport. NINA Rapport 1703. Norsk institutt for naturforskning. Kunnskap om ferdsel og bruk er viktige bidrag til å forstå mulighetene og utfordringene i områder med viktige verneverdier. Hva gjør de besøkende, hva etterspør de av opplevelser, og hvordan kan man legge til rette for bruk og opplevelser slik at det har minst mulig negative effekter for verneverdiene? Denne dokumentasjonsrapporten oppsummerer kunnskap om ferdsel ut fra Riksveg 7 (Rv7) over Hardangervidda, sommer og vinter. Resultatene er basert på tre metoder; I 2017 ble det gjort en brukerundersøkelse (selvregistreringskasser) og ferdselstellinger på sommeren og i 2018 ble det gjennomført observasjonsstudier vinterstid, og en ny brukerundersøkelse og ferdselstellinger sommerstid. Disse dataene ses i sammenheng med data på villrein som er samlet via GPS-merkeprosjektet (siden 2001). Observasjonsstudiene ble gjennomført ved å kjøre hele strekningen av Rv7 som går over Hardangervidda 40 ganger i løpet av vinteren. Hver gang ble alle parkerte biler langs vei og parkeringsplasser notert og det ble brukt fem observasjonspunkt for å dokumentere bruk lenger unna veien. Observasjonene ble gjort fra høyder med god utsikt ved Dyranut, Store Skiftesjøen, Halne, Fagerheim og Lægreidstølen. Det ble registrert antall biler, kitere, skiløpere, snøskutere og hundespann. Det ble observert 2528 parkerte biler totalt og høyest andeler var det ved Dyranut (532) og Halne (344). Mange steder ble det observert få biler, og antall biler ved Rv7 har store dagsvariasjoner. Til sammen ble det registrert 533 kitere, hvor flest var ved Dyranut og Store Skiftesjøen. Videre registrerte vi 208 skiløpere og over halvparten av disse var ved Lægreidstølen. Det ble observert ganske få skutere og hundespann. Rv7 er en nasjonal turistveg, og dataene sommerstid bekrefter at dette er en turistveg, og at de besøkende er sterkt knyttet til eksisterende infrastruktur av merkede stier og turisthytter. Hovedtyngden av ferdsel ut i terrenget fra Rv7 går sørover. Nordover, om sommeren, er det mest dagsturer med et gjennomsnitt på 4 timer og det er også en lavere andel som overnatter i områ-det enn de besøkende som ferdes sørover for Rv7. Ferdselen nordover avtar mye med økende avstand til Rv7. Over halvparten av fotturistene som ferdes sørover fra Rv7 er på flerdagerstur med gjennomsnitt på 5 dager, og med nettverket av stier og turisthytter som finnes i nasjonal-parken blir det mye ferdsel innover i kjerneområdene til villreinen. Det er store forskjeller på besøksprofiler på de ulike utfartsstedene sommerstid. For eksempel er det fra Halne mange som går flerdagersturer og en høy andel er nordmenn, mens ved Tinnhølen mot Stigstuv er det langt flere som er på dagstur og en høyere andel er utlendinger. Med vedtaket i Stortinget i 2003 om å vinterbrøyte Rv7 har dette hatt negative konsekvenser for villreinen på to måter: nord-sør trekket har stoppet opp og det er stor arealunnvikelse langs ve-gen. Det er om vinteren at konflikten mellom ferdsel og villrein er størst. Vi har vist i denne rap-porten at det er omfattende vinterferdsel ut fra Rv7 på dager med gode vær- og vindforhold for kitere og skiløpere. Det er mange parkeringsplasser, og ferdselen kan reguleres sterkt gjennom planer for hvilke parkeringsplasser som skal brøytes. Sommerstid er hovedproblemet knyttet til biltrafikk og ferdsel ut fra Tinnhølvegen som «dytter» mange folk inn i kjerneområdet til villreinen og påvirker arealbruk og trekk i store arealer inn over vidda. Rv7 gir i tillegg lett tilgang for flerdagersturister til kjerneområdene for villrein sommerstid, spesielt i kombinasjon med båtskyss.

Denne masteroppgaven tar for seg bruken, og fraværet av bruken av begrepet friluftsliv i markedsføringen av naturbasert reiseliv. Seks bedrifter er intervjuet for å se på hvordan begrepet friluftsliv blir forstått fra et bedriftsperspektiv, og begrunnelsen for at noen bruker begrepet friluftsliv og andre ikke. Oppgaven spør seg også hvorvidt bruken av begrepet friluftsliv kan kobles til kundegruppene til bedriftene, og om det eksisterer et spenningsforhold mellom reiseliv og friluftsliv. Avklaringer av sentrale begreper som naturbasert reiseliv og friluftsliv inngår som en del av det teoretiske rammeverket for oppgaven. Samt en gjennomgang av sentrale tekster som tar opp forholdet mellom reiseliv og friluftsliv. Det er gjennomført seks semi-strukturerte intervju av naturbaserte reiselivsbedrifter i Norge. Disse bedriftene er valgt ut med utgangspunkt i en landsdekkende bedriftsundersøkelse gjort for forskningsprosjektet Biotour. I den forbindelse er 596 bedrifter gjennomgått. Resultatene av undersøkelsen blir lagt frem ved å vise til uttalelser som er med på å belyse problemstillingene. Dette blir koblet opp mot de begrepsavklaringene og den litteraturen det er vist til. Undersøkelsen finner at det ikke er noe sterkt skille i forståelsen av friluftsliv i bedrifter som bruker begrepet friluftsliv og de som ikke bruker begrepet i sin markedsføring. Det blir derimot klart at bedriftene har en klar forståelse av hva de mener friluftsliv er. På tross av at bedriftene har en klar forståelse av friluftsliv er de ikke bevisst sin bruk eller fravær av bruk. Det avdekkes også at det finnes flere tekster som bygger opp om et spenningsforhold mellom reiseliv og friluftsliv, og at flere av bedriftene også viser til et slikt spenningsforhold. This master thesis deals with the use and absence of use of the term "friluftsliv" in the marketing of nature-based tourism. Six companies are interviewed to look at how the concept of "friluftsliv" is understood from a business perspective, and the reason why someone uses the term "friluftsliv" and others not. The thesis also asks whether the use of the term "friluftsliv" can be linked to the customer groups of the companies, and whether there is a tension in the relationship between tourism and "friluftsliv". Clarification of key concepts such as nature-based tourism and "friluftsliv" are included as part of the theoretical framework for the thesis. As well as review of key texts that address the relationship between tourism and "friluftsliv". Six semi-structured interviews of nature-based tourism companies have been conducted. These companies have been selected based on a nationwide company survey done for the research project Biotour. In this connection, 596 companies have been reviewed. The results of the survey are presented by referring to statements that help to highlight the issues. This is linked to the framework and the literature to which it is shown. The study finds that there is no strong distinction in the understanding of "friluftsliv" between companies that use the term "friluftsliv", and those who do not use the term in their marketing. It is however evident that the companies have a clear impression of what friluftsliv" is. Despite the fact that the companies have a clear impression of "friluftsliv", they are not aware of their use or absence of use of the term. The thesis also discover that there are several texts that underpin a tension in the relationship between tourism and "friluftsliv". Several companies also point to a tension in this relationship. M-REIS

Reiertsen, T.K., Erikstad, K.E., Barrett, R.T., Lorentsen S.-H. & Holmøy, M.J. 2018. Effektstudie av turisme på sjøfugl. Hvordan påvirker ferdsel hekkende sjøfugl på Hornøya? NINA Rapport 1528. Norsk institutt for Naturforskning Naturbasert turisme, som fugle-kikking og ferdsel nært innpå hekkende fugl, utgjør en forvaltningsmessig utfordring. På den ene siden er det ønskelig at folk opplever og får nærkontakt med natur og at det også skal legges til rette for at dette har positive ringvirkninger for lokalsamfunnet, men samtidig skal slitasje og forstyrrelse av dyreliv som kommer i konflikt med verneformålet begrenses. Kunnskap om hva ulike arter tåler av forstyrrelser er viktig for å sikre en bærekraftig balanse mellom næring og vern. Formålet med dette studiet var å måle hva ulike arter av sjøfugl som hekker nært der hvor turister ferdes på Hornøya i Hornøya og Reinøya Naturreservat i Øst Finnmark tåler av forstyrrelser. Dette ble gjort ved å registrere og sammen-ligne hekkesuksess hos lomvi (Uria aalge), krykkje (Rissa tridactyla) og toppskarv (Phalacro-corax aritotelis) i to ulike prøvefelt for hver av artene. De to prøvefeltene utgjorde et forstyrrelses-felt som lå nært stien hvor turister ferdes, og et kontroll-felt som lå uforstyrret til. Registreringene ble foretatt i tre hekkesesonger (2015, 2016 og 2017), og samtidig ble antall turister registrert. Resultatene viste at forstyrrelser fra ferdsel hadde en betydelig negativ effekt på hekkesuksessen hos lomvi og toppskarv. Tilsvarende effekter ble ikke funnet hos krykkje, men det var en svak trend mot lavere hekkesuksess også hos denne arten. Det var variasjon mellom år i hvor store disse forskjellene var. Forskjellen i hekkesuksess var størst i 2016 for lomvi og 2017 for toppskarv. Dette sammenfaller med en økning i turisttrafikken i disse to årene sammenlignet med 2015, og gjør at det er nærliggende å anta at den lavere hekkesuksessen i forstyrrelses-feltene sammenlignet med kontrollfeltene skyldes ferdsel. De økte forskjellene i hekkesuksess og den økte ferdselen i de to siste årene tyder på at forstyrrelsen har vært for belastende og har gått ut over foreldrenes evne til å fø opp ungene. Vi diskuterer resultatene og hvordan det vil påvirke sjøfugl-bestandene på Hornøya. Reiertsen, T.K., Erikstad, K.E., Barrett, R.T., Lorentsen S.-H. & Holmøy, M.J. 2018. Effektstudie av turisme på sjøfugl. Hvordan påvirker ferdsel hekkende sjøfugl på Hornøya? NINA Rapport 1528. Norsk institutt for Naturforskning Nature-based tourism, such as birdwatching near nesting birds, poses a challenge for management. Tourism is both desired and should be facilitated because of its high value for local communities, but at the same time it generates conflicts through unnecessary disturbance of wildlife which is against the protection regulations. Knowledge of how different species react to disturbance is important to ensure a sustainable balance between nature-based tourism and management. The purpose of this study was to evaluate how much disturbance different seabird species that breed close to a well-used tourist path can tolerate. This was done by registering and comparing breeding success of common guillemot (Uria aalge), black-legged kittiwakes (Rissa tridactyla) and European shag (Phalacrocorax artistotelis) in two different research plots for each of the species within the Hornøya and Reinøya Nature Reserve in Eastern Finnmark, Norway. The two research plots constituted a disturbing plot close to the path with tourist traffic, and a control plot located in an undisturbed area. Fieldwork was carried out in three breeding seasons (2015, 2016 and 2017). Simultaneous documentation of tourist traffic was also carried out. The results showed a substantial negative effect on the breeding success of the common guillemot and the shag when comparing the disturbance plots to the control plots. For kittiwake we could not find the same effect, but only a weak negative trend. The differences between the plots differed between years. The difference in breeding success was highest in 2016 for the common guillemot and 2017 for the shag. This coincides with an increase in tourist traffic in these two years compared to 2015. The increased differences in breeding success and the increase in tourist traffic during the last two years of this study indicate that tourism has caused unwarranted disturbance of the seabirds, affecting the breeding birds’ ability to brood their chicks.We discuss the results and how it may impact the seabird populations on Hornøya.

Norsk reiseliv er for tiden i rask vekst og består i stor grad av små bedrifter i rurale områder. Mens mye forskning er viet til hvordan man kan forstå vekst i store bedrifter, har lite vært rettet mot små bedrifter, spesielt innenfor naturbasert reiseliv. Hvordan bransjespesifikke faktorer som tilknytning til naturen, entreprenørens motivasjon, bedriftenes størrelse og deres nettverk påvirker vekst, er i liten grad studert. Å bedre forstå disse forholdene og hvorfor enkelte bedrifter vokser, er viktig for både offentlige beslutningstakere, entreprenører og bedriftseiere. Dette arbeidet fokuserer på entreprenørenes syn på vekst gjennom syv personlige intervjuer med entreprenører fra små bedrifter som har opplevd vekst. Det er også foretatt analyser av data fra en kvantitativ nasjonal bedriftsundersøkelse for å underbygge den kvalitative undersøkelsen. Arbeidet har avdekket at entreprenørene ser på vekst fra et økonomisk perspektiv og gjerne måler vekst gjennom resultatorienterte kvantitative indikatorer som antall besøkende eller omsetning. Videre er det identifisert en rekke faktorer som er viktig for vekst i bedriftene; 1) bedriftens størrelse, 2) kvalitet og godt vertskap, 3) samarbeid og innovasjon, 4) tilgang til voksende marked, 5) naturen som ressurs, 6) tilgang til finansiering og 7) økonomiske tilskudd og andre støtteordninger. Det er også identifisert flere faktorer som entreprenørene mente har representert hindringer og utfordringer for bedriftenes vekst. Basert på tidligere modeller fra teorien, samt de kvalitative og kvantitative dataene, er det foreslått en livssyklusmodell som beskriver veksten til naturbaserte reiselivsbedrifter. De fem fasene i modellen er 1) oppstart, 2) investering, 3) vekst, 4) metning og 5) modning. Norwegian tourism industry is growing rapidly and mostly comprises of small firms operating in rural areas. While plenty of research has been devoted to understanding growth in large firms, smaller firms have mostly been neglected, especially within nature-based tourism. How various industry-specific traits such as connection to nature, entrepreneur motivation, company size and cooperative networks, affect growth has not yet been fully explored. Gaining greater knowledge about the mechanisms of growth could benefit both public decision-makers and entrepreneurs within the sector. This study is partly based on personal interviews with seven entrepreneurs who have experienced company growth, and partly based on a national business survey of nature-based tourism firms. The study has revealed that the entrepreneurs perceive growth in an economical perspective and measure growth through result-oriented quantitative indicators. Seven forces have been shown to have a positive impact on growth; 1) firm size, 2) quality of the product and customer service, 3) collaboration and innovation, 4) access to a growing marked, 5) nature as a resource, 6) access to financing and 7) financial grants and other support schemes. Several forces were identifies, which the entrepreneurs viewed as challenges to their companies’ growth. Based on previous literature and the collected data, a life-cycle model has been proposed, which describes the growth of nature-based firms. This model consists of the following phases; 1) inception, 2) investment, 3) growth, 4) saturation, and 5) maturity. M-REIS

Rapporten gjør en kort gjennomgang av de forskjellige aktørene på Hornøya før en ved bruk av avisutklipp om aktiviteten på Hornøya kommenterer ueningheter. Det viktigste bidraget i rapporten er knyttet at det gis råd til hvordan «Hornøyarådet» kan arbeide og gjennom forslag til elementene i tilrettelegging for et helhetlig turistprodukt for destinasjon Hornøya.

Kompetansekravet for å svare på markedets forventninger knyttet til matproduksjon, foredling, tilberedning og servering, er sammensatt og sterkt tverrfaglig. Dette henger sammen med at forbrukerendringer de siste par tiår har gått i retning av mer fokus på matens opprinnelse, både mht. miljø-, dyrevelferd og helseaspektet. En naturlig konsekvens er at behovet for å koble sammen næringer langs hele verdikjeden øker. Samtidig meldes det om rekrutteringsutfordringer til matbransjen, og tilgangen på fagutdannede er lav. Sett i lys av fagskolereformen, der målet er å utdanne flere fagfolk for framtiden gjennom økt kvalitet og status på fagskoleutdanningen, er det derfor viktig å arbeide for å etablere utdanningstilbud som møter denne etterspørselen....

Trolltunga er et viktig trekkplaster for turistnæringen Odda kommune, og det er derfor fordelaktig at aksjonen blir bevart for fremtidige besøk. For å gjøre dette er det nødvendig med enkelte endringer i terrenget ettersom den voldsomme økningen i antall besøk har ført til en utsatt natur. Kulturforskjeller og uvitenhet har også ført til at mange trenger hjelp med å fullføre hele turen, og Odda Røde Kors er overarbeidet i høysesongen. I den forbindelse har jeg skrevet en oppgave som diskuterer ulike endringer i terrenget og resultatene av dem. Det gjelder endringer som er blitt gjort, og endringer som kan bli en realitet i fremtiden. Ettersom turen baserer seg på vill natur, er det viktig at man beholder det autentiske slik at turistenes opplevelse ikke endres til den grad at turen mister sin grunnverdi. Oppgaven er basert på empiri skaffet gjennom intervju med sentrale aktører knyttet til Trolltunga, samt min egen observasjon og opplevelse av turen. I tillegg er dette en oppgave som er svært dagsaktuell, og det har derfor også vært viktig å holde seg oppdatert på hva som skjer i området gjennom artikler og andre sentrale dokumenter. Analysen og diskusjonen er skrevet med teoretisk grunnlag basert på Lefebvres romlige triade og aktør- nettverks teori. Hovedfunnene i oppgaven viser at informantene ønsker å beholde turens vanskelighetsgrad og stiller seg skeptiske til utbygginger i forbindelse med dette. Det som derimot har større sannsynlighet for å bli en realitet de kommende årene, er en form for et servicesenter. Dette kan bidra til å sikre turistene og på samme tid skåne naturen. Med tanke på bevisstgjøring og regulering av området arbeider sentrale aktører stadig med å se på hvordan dette kan gjøres på best mulig måte.

Master's thesis in Economic analysis Formålet med denne studien er å identifisere faktorer som påvirker om internasjonale turister returnerer til Norge og fjord-Norge. Problemstillingen er utformet med utgangspunkt i fenomenet «repeat visitation». Forskning på dette området er lite utbredt i Norge, men har i økende grad blitt brukt for forskning på internasjonal turisme. I denne analysen defineres «repeat visitation» som tilfelle hvor internasjonale turister kommer tilbake til Norge og fjord -Norge en eller flere ganger. I første del av studien presenteres relevant bakgrunnsstoff om turistnæringen i Norge, fjord-Norge og hva de fire fylkene; Rogaland, Hordaland, Sogn & Fjordane og Møre & Romsdal har å by på. Videre legges det frem et utvalg av tidligere forskning rundt temaet «repeat visitation» hvor det identifiseres at intensjoner, destinasjonslojalitet, tilfredshet er blant flere sentrale begreper. Den empiriske studien er basert på mikroøkonomisk og markedsrettet teori hvor det er konsumentens nytte og atferd som står i fokus. For å besvare problemstillingen brukes logistisk regresjonsanalyse. I analysen ble datasettet fra spørreundersøkelsen «Visiting Fjord-Norway: What do you think?» brukt som grunnlag for å utføre regresjonsanalysene i henhold til forskningsspørsmålene: «Hva påvirker om turister besøker Norge gjentatte ganger?» og «Hva påvirker om turister danner intensjoner om å returnere til Norge og fjord-Norge i nærmeste fremtid?» Resultatene presenteres og drøftes deretter i lys av presentert litteratur. Avslutningsvis konkluderes det med at både intensjoner, tilfredshet, natur samt flere faktorer påvirker om internasjonale turister returnerer til Norge og fjord-Norge.

Terrengsykling er en relativt ny aktivitet sammenliknet med tradisjonelle norske friluftsaktiviteter. Populariteten og deltakelsen i terrengsykling vokser raskt, og turismen i Norge og internasjonalt har begynt å satse på terrengsykkelturisme for fullt. Destinasjoner som Skottland, New Zealand, Sveits og British Columbia har i flere år opparbeidet seg en status som noen av verdens beste terrengsykkeldestinasjoner. Formålet med denne studien var å prøve å finne felles suksessfaktorer og flaskehalser for et internasjonalt konkurransekraftig terrengsykkeltilbud på disse fire destinasjonene. Gjennom grundige casestudier og dybdeintervju med personer som var tilknyttet terrengsykling og turisme, fikk jeg mye relevant informasjon. Jeg brukte deretter benchmarking som et analyseverktøy for å finne likheter og ulikheter mellom destinasjonene. Deretter sammenliknet jeg funnene opp mot det norske markedet. Det ble gjennomført totalt 5 dybdeintervju og 5 intervju ved hjelp av et online spørreskjema. Mengden med likheter mellom destinasjonene i studien var overraskende. Det skulle vise seg at respondentene hadde like syn på suksessfaktorer og flaskehalser, men med noe variasjon. Resultatet viste at de mest nevnte suksessfaktorene også var de mest nevnte flaskehalsene. Dette viser hvor viktig disse faktorene er for suksess. Finansiering, infrastruktur, frivillig arbeid, transport og statlig støtte viste seg og være mest fremtredende på alle destinasjonene. Mountain biking is a relatively new activity when compared to traditional Norwegian outdoor activities. The popularity and participation within mountain biking is growing rapidly, and Norwegian-, as well as international tourism has begun investing in it. Destinations such as Scotland, New Zealand, Switzerland and British Columbia has in the recent years acquired a status as some of the best mountain bike destinations in the world. The purpose of this study was to try to find common success factors and bottlenecks for an international competitive mountainbike offer at these four destinations. Trough in-depth case studies and in-depth interviews with people associated with mountain biking and tourism, I got a lot of relevant information. I then used benchmarking as a research tool to find similarities and differences between the destinations. I then compared my findings to the Norwegian marked. A total of five in-depth interviews were conducted as well as 5 online questionnaire interviews. The amount of similarities found between the different destinations was surprising. It would prove that the respondents had many of the same views regarding success factors and bottlenecks, but with some variation. The results showed that the most mentioned success factors where the same as the most mentioned bottlenecks. This shows how important these factors are for the success of a mountain bike destination. Financing, infrastructure, volunteer work, transport and state funding proved to be the most prominent at all destinations. M-REIS

Dybdeintervjuer med lokale aktører i Tinn kommune ang forholdet mellom lokalbefolkning og turister, og lokalbefolkningens holdninger til myndighetenes satsing på reiseliv i verneområder. Etter en lang periode med fokus på å verne sårbare naturområder fra bruk er det nå en endring i forvaltningsfokuset til norske myndigheter. «Bruk og vern» er blitt et allmennkjent begrep. Reiselivsnæringen har fått et solid feste i verneområder over hele verden, og nå også i norske nasjonalparker. Myndighetene ser at denne næringen har store muligheter som verdiskaper i distriktene, samtidig som vernebestemmelsene ivaretas. Lokalbefolkningen er en viktig brikke i reiselivsatsningen i bygdekommunene. Lokale aktører bidrar ofte til fellesgodene som reiselivet i stor grad baseres på. Løypelag, ildsjeler og dugnadsarbeidere står i høy grad for preparering av skiløyper, merking av turstier og generell bygdeutvikling. Samtidig kan konflikter mellom turister og lokale aktører skape misnøye hos begge parter og ødelegge for reiselivsatsningen til kommunen. Gjennom dybdeintervjuer er en rekke lokale aktører blitt intervjuet i Tinn kommune i Telemark. Kommunen ligger nord i Telemark fylke og dekker de sørøstlige delene av Hardangervidda. Målet for oppgaven var å undersøke hva slags forhold lokale aktører i Tinn har til turister, hva slags holdninger de har til turismesatsningen i kommunen, og hva de mener om forvaltningsmyndighetens fokus på reiselivsutvikling i verneområder generelt. Intervjuene viste at de fleste informantene var positive til turismen og var oppmerksomme på verdiskapningen turismenæringen hadde i kommunen. Noen få mente at turismetilstrømningen kun gagnet selve turismebedriftene og at det ikke ville få konsekvenser i bygda dersom turistene forsvant. Det var mindre direkte konflikt mellom informantene og turistene enn jeg hadde forventet utfra mediereportasjer og historier. De konfliktene som fantes var i hovedsak i forbindelse med jaktperiodene, der turistene skremte viltet. Samtlige informanter var klare på at allemannsretten gir turistene lov til å ferdes i fjellet også under jakta. Derfor er slike episoder vanskelig å unngå. Flere av mine informanter ga uttrykk for at forvaltningen av verneområdene var en større kilde til frustrasjon. Grunneierne fortvilte over at vern av deres eiendom ga store begrensninger i bruken av områdene, og det var til hinder for lønnsom drift av gården. Også ulik oppfatning av villreinens følsomhet for forstyrrelser gir grunnlag for konflikter mellom lokale aktører, som opplever restriksjoner på grunn av villreinen, og myndighetene, som har fokus på å sikre villreinens levevilkår på lang sikt. Flere av informantene var også irritert av at myndighetene satte så strenge restriksjoner på grunneiernes bruk av områdene, samtidig som de åpnet for storstilt turismesatsning i de samme områdene. Begge disse konfliktene kan reduseres gjennom bedre kunnskapsformidling og samarbeid. Et bedre samarbeid mellom kommune, vernemyndigheter og grunneiere kan gi sistnevnte bedre kunnskaper om næringsmuligheter som er i tråd med verneforskriftene, slik at ikke vernebestemmelsene oppleves som en utestengning fra egne områder. Økt kunnskap om villreinens atferd, sårbarhet og konsekvenser med bruk av dyrenes leveområder vil kunne bidra til å dempe konflikten mellom ulike brukere av naturen og forskere. Et økt samarbeid mellom forskere, forvaltningsmyndigheter og lokale aktører med erfaringsbasert kunnskap vil også kunne gi et godt grunnlag for å redusere fremtidig konfliktnivå. Abstract Following a period focusing on protecting vulnerable areas of nature from public use, Norwegian authorities have changed their way of administrating natural values. «Bruk og vern» has become a well-known term. All over the world, the travel and tourism industry is linked with the intention of preserving our natural environment. This is also the case in Norwegian national parks. Also focusing on maintaining protective regulations, our authorities see that this industry represents large assets for the local communities. The local population is an important co-player when it comes to developing travel and tourism in the rural communities. Local actors often contribute to community assets which travel-industry and tourism very much is based on. Teams and individual volunteers, more or less organized, prepare tracks for cross-country skiing, hiking trails and contribute in local development schemes. At the same time, conflicts may occur between tourists and locals, hence set back tourism investments done by local authorities. Through in-depth interviews in the in the municipality Tinn, a number of local actors’ attitudes and thoughts about tourism have been identified. The community is situated in the north of the county of Telemark and covers the southeastern part of the mountain plateau Hardangervidda. My aim with this assignment were to investigate relations the local actors have towards tourists, their attitude to municipality policy on tourism and what they think about national government focus and policy on tourism in preservation areas. The interviews showed that most informants were generally positive to tourism and were able to see the added value that tourism creates in the municipality. There were less direct conflicts between the informants and tourists than I expected based on news reports and stories. The conflicts presented were mainly connected to hunting seasons if tourists were scaring the animals. All informants agreed that the right to general access in the Norwegian wilderness gives tourists access also during hunting seasons. Conflict episodes are therefore unavoidable. Several informants thought that the state management of protective areas was a source of frustration. Private land owners were distressed by the fact that preservation regulations of their properties provided major limitations in the use of their land and prevented profitable operation of their farms. Different understanding of how sensible and vulnerable wild reindeers are to interference give rise to conflicts between local actors who experience these restrictions and the state authorities with its focus on ensuring wild reindeer good living conditions in the future. Several informants were annoyed at how the government sets such restrictions on landowners’ use of their own land, at the same time opening up for large-scale tourism initiatives in the same areas. All these conflicts may be reduced through better knowledge and cooperation. A better cooperation between municipalities, conservation authorities and landowners may provide the latter a better knowledge of commercial opportunities that are consistent with conservation regulations. Then protection provisions may not be perceived as an exclusion from designated areas. Increased knowledge about wild reindeer behavior, their vulnerability and consequences of the use of animal habitat could contribute to decrease the level of conflict between users of uncultivated land and scientists. Increased cooperation between scientists, government authorities and local people with their experience-based knowledge would also provide a good basis for reducing the future level of conflict. M-REIS

Markedet etterspør blant annet mat med identitet, bygdeturisme og naturopplevelser. Ved å koble et steds historie og kulturlandskap mer direkte til disse produktene vil de kunne tilegges en merverdi som kan legge grunnlaget for innovasjon og økt verdiskaping i landbruksnæringen. Målsetningen med småprosjektet «Natur- og kulturarv som bærekraftig verdiskaper» har vært å avklare grunnlaget for å utvikle natur- og kulturarven som bærekraftig verdiskaper. Småprosjektet har mottatt støtte fra Interreg Sverige-Norge 2007-2013, delområde Nordens Grønne Belte og EUs regionale utviklingsfond.

Det er behov for igangsetting av tiltak som kan bidra til næringsutvikling og økt verdiskaping i Troms. Innlandsfisketurisme er foreslått som et viktig bidrag for å styrke naturbasert næringsutvikling. Vi ønsker med dette forprosjektet å undersøke mulighetene for utvikling av Troms til en ettertraktet destinasjon for innlandsfisketurisme. Økt konkurranse med andre nasjoner og større krav til bruk av naturen gjør at det er nødvendig med kompetanseoppbygging og tilrettelegging innen alle ledd i verdikjeden. Målet med dette prosjektet er derfor å legge grunnlag for et næringsrettet FoU- og kompetansebyggende hovedprosjekt. På sikt vil dette kunne bidra til utvikling av en bærekraftig næring basert på innlandsfisketurisme i Troms fylke. Målgruppen for prosjektet er i hovedsak næringsaktører og grunneiere, samt virkemiddelapparatet, forvaltningen og FoU-institusjoner. Prosjektet startet opp i august 2012 og ble avsluttet i mars 2013. For å få en god oversikt over status, potensial og hovedutfordringer i næringen er følgende aktiviteter gjennomført: a) Kartlegging av politiske strategiske planer og tiltak med relevans for innlandsfisketurisme. b) Kartlegging av næringsaktører med hensikt å få en oversikt over hvem og hvor mange som holder på med aktiviteter knyttet til innlandsfisketurisme. c) Gjennomføring av et seminar ”Innlandsfisketurisme i Troms - Hva skal til for å lykkes”. Hensikten med seminaret var å diskutere ressursgrunnlaget, overordnede utfordringer, og ulike aktiviteter og tiltak med aktører innen næringen. d) Gjennomføring av en spørreundersøkelse blant næringsaktører for å få bedre innsikt i innlandsfisketurismens form og omfang, samt å få kartlagt hvilke utfordringer næringen har. Innlandsfisketurisme er per dags dato en liten næring i Troms fylke. Det er kartlagt 12 aktører der innlandsfiske inngår som et element i bedriftens virksomhet i kommersielt øyemed. Aktiviteter knyttet til innlandsfisk utgjør under 60 % av bedriftenes virksomhet og antall årsverk er stort sett færre enn to. Dette er derfor en marginal næring i Troms. Det er nå imidlertid flere nye aktører som vurderer innlandsfiske som et element innenfor bedriften. Fra resultater i prosjektet vurderes innlandsfisketurisme å ha et utviklingspotensial i Troms. Dette sett i lys av at det er få aktører og store og populære ferskvannsressurser, først og fremst ørret og røye. Gjedde og harr forekommer sparsomt i fylket og vil derfor kun være av betydning for enkeltaktører i noen regioner. Med fokus på det brede tilbud av natur- og kulturbaserte opplevelser i regionen, vil Troms stå sterkt i konkurransen om tilreisende. Dette vil styrke en satsing på innlandsfisketurisme ytterligere. Dette forutsetter imidlertid at en del utfordringer må løses, da mange av disse er til hinder for en videreutvikling av næringen. Eksempler på dette er; varierende eller ukjent fiskekvalitet, lav lønnsomhet, begrensinger knyttet til forvaltning, bruksrettigheter, mangelfullt engasjement blant grunneiere og liten grad av tilrettelegging. Mulighetene for å sette i gang tiltak er vurdert utfra aktørenes interesse/eget ønske, områdets potensial utfra muligheter for samarbeid med andre aktører, fiskeressurser og generell infrastruktur. Som følge av prosjektet er det innvilget et VRI-prosjekt knyttet til ett vassdrag i Kvænangen kommune. Videre er følgende forslag til tiltak/prosjekter under utarbeidelse: a) Samarbeidsprosjekt Bardu b) Vinteropplevelser – isfiske c) Fiskeribiologiske undersøkelser og tilrettelegging av ressurser d) mobiliseringsprosjekt. Avslutningsvis konkluderes det med at prosjektet har bidratt til at man har fått en god oversikt over næringen. Prosjektet har også bidratt til igangsetting av flere tiltak som et ledd i å utvikle næringen i positiv retning.

Masteroppgavens utgangspunkt er undersøkelser rundt bygdesamfunnet ved Sørfjorden, i Gildeskål kommune i Nordland. Siden andre verdenskrig har folketallet her sunket og fraflyttingen har vært stor. Fra å være en levende fiskerbonde bygd har pendelen svingt til dagens situasjon med få fastboende og en økende fritids og hyttebebyggelse. Hvordan kan man med små grep utvikle lokalsamfunnet og samtidig legge til rette for turisme i liten skala? Sørfjordens verdier, ressurser og sårbarhet belyses gjennom tekst, bilder, kart og grafiske fremstillinger i tre hoveddeler. En tekst-del drøfter relevante temaer; skala, økonomi, turisme og utvikling. Deretter en registrerings og analyse-del, tilslutt settes fokuset på tre offentlige steder med idéskisser: Tøa, Kjellingvatnet og Seivågen. Formålet er å underbygge en stedsutvikling i liten skala, som ivaretar naturen og bevarer lokalsamfunnets egenart. Kunstnerisk engasjement og feltarbeide over en åtteårs periode, med praktiske erfaringer og sosialt engasjement er hovedgrunnlaget for kunnskapen om Sørfjorden. Denne plattformen brukes til å drøfte og analysere stedet, landskapet og naturen der. Framstilt gjennom tekst, illustrasjoner, id éskisser, kart og fotografier. This Masters degree paper has it’s thematic offspring in the village by Sørfjorden in the municipality of Gildeskål, on the coast of Nordland county, Norway. This village has lost a large number of inhabitants since second world war. From being a self sustained society based on farming and fishing, the number of inhabitants is sinking and the number of holiday houses are now growing. How can the local society be strengthened based on modest development including small-scale tourism? Sørfjorden’s values are presented in text, pictures, maps and graphics. A theoretical section Is discussing relevant topics: scale, economy, tourism and development. Then the focus is set on three public places: Tøa, Kjellingvatnet and Seivågen. The aim is to propose conscious development in small scale, preserve nature, it’s rescores and the local society’s particularity. Engagement as visual artist and fieldwork over an eight years period, with practical experiences and social involvement is the platform for the knowledge about Sørfjorden. This pool is used to debate and throw light on the place, the landscape and it’s nature, and as a foundation for this papers five parts.

Vindkraft er et stort konflikttema i Norge, særlig i lokalsamfunn der det planlegges en utbygging. Utgangspunktet for denne oppgaven er argumentasjonen om at vindkraft vil ødelegge for reiselivsnæringen, samtidig som utbyggerne mener at vindkraft er positivt for turismen. Argumentene er gjerne lite basert i forskning, og litteraturen på feltet er begrenset. Forskningsfeltet preges av kvantitative undersøkelser av hva turistene mener om vindkraft. I denne oppgaven har jeg utført en komparativ case-studie av reiselivsnæringen i to nabokommuner i Midt-Norge. Smøla har Norges største vindpark, mens den planlagte utbyggingen i Frøya er lagt på is. Målet har vært å finne konsekvenser av vindkraftutbyggingen i Smøla gjennom en sammenligning med en nokså lik kommune uten en vindpark. Oppgaven bygger i hovedsak på en analyse av rundt tjue dybdeintervjuer med reiselivsaktører og andre interessante informanter i de to kommunene. Gjennom en sammenligning basert på teorier om mestring, sted, innovasjon og nettverk har jeg avdekket enkelte interessante funn. De negative konsekvensene for reiselivsnæringen i Smøla virker foreløpig å være ganske små. Få av reiselivsaktørene er særlig negative til vindkraftutbyggingen, og de som er negative oppgir ikke bedriftsøkonomiske årsaker. Potensielt kan imidlertid de negative konsekvensene bli større, gjennom for eksempel nye reiselivstrender. For Smølas del er det likevel trolig at de positive konsekvensene i overskuelig fremtid vil overgå de negative virkningene. Kommunens satsing på vindkraft og reiseliv har, sammen med de mange gjestene knyttet til vindparken, bidratt til en stor vekst i reiselivsnæringen de siste årene. Det er imidlertid usikkert i hvor stor grad utviklingen i Smøla kan generaliseres. GEO350 MASV-GEOG

Høgskolen i Telemark fikk våren/forsommeren 2008 i oppdrag av Innovativ Fjellturisme/Innovasjon Norge å gjennomføre en fotomotivundersøkelse på destinasjonene Vrådal og Tinn/Rjukan. Oppdraget var tilsvarende det høgskolen utførte på Geilo, Hovden og i Rauland året før. Deltakerne i undersøkelsen fikk utlevert et engangskamera med beskjed om å velge motiver, fortrinnsvis i det bebygde landskapet, som var særlig attraktive eller særlig skjemmende for landskapskvaliteten. De fylte ut en logg og besvarte et spørreskjema. Dette er sluttrapporten fra prosjektet. Feltarbeidet ble gjennomført sommeren/høsten 2008. En statusrapport ble skrevet våren 2009, og sluttrapporten bygger på denne. Det gjøres oppmerksom på at noe av billedmaterialet og tilhørende kommentarer kan være mindre relevant i dag enn i 2008.

Denne rapporten redegjør for reiselivsinteresser i områdene mellom Ofoten transformatorsta-sjon i Narvik kommune i Nordland og Balsfjord transformatorstasjon i Balsfjord kommune i Troms og vurderer konsekvensene for disse interessene av en planlagt 420 kV kraftlinje gjen-nom dette området, samt riving av to 132 kV kraftledinger. I utredningen er utredningsområdet delt i tre; Ofoten transformatorstasjon til Kvandal transformatorstasjon, Kvandal transformator-stasjon til Bardufoss transformatorstasjon, og Bardufoss transformatorstasjon til Balsfjord transformatorstasjon. Tiltaket kan deles inn i to deler; bygging av ny 420 kV-ledning og riving av to 132 kV-ledninger. Det er hovedsklig et traséalternativ for den nye 420 kV-ledningen gjennom utredingsområdet, alternativ 1.0. Dette alternativet følger parallelt med dagens 420 kV-ledning på hele strekingen mellom Ofoten transformatorstasjon og Balsfjord transformatorstasjon. Ved både Kvernmo og Nedre Bardu er det to underalternativer henholdsvis 1.1 og 1.2 og 1.3 og 1.4 som fraviker pa-rallellføringen med dagens 420 kV-ledning på strekingen. Konsekvensene av å flytte dagens 420 kV-ledning til ny trasé (1.1, 1.2, 1.3 og 1.4) blir også vurdert. Byggingen av ny 420 kV-ledingen muliggjør å rive de to 132 kV-ledningene mellom Kvandal transformatorstasjon og Straumsmo transformatorstasjon. Rapporten er basert på innsamlede data, rapporter og reiselivsstatistikk, intervjuer med repre-sentanter for bedrifter, organisasjoner og regionale og kommunale myndigheter, og faglittera-tur. Datagrunnlaget for verdivurderingene av reiselivsnæringen i området vurderes som meget godt. Grunnlaget for å vurdere virkninger og konsekvens av kraftlinjen vurderes som svakt og det er betydelig usikkerhet knyttet til disse vurderingene for reiselivsnæringen. Metodikken er basert på en ”standardisert” og systematisk prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og etterprøve. Vi benytter en meto-dikk beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140 (2006) og DN håndbok nr 18-2001 (om fri-luftsliv), tilpasset bruk på reiselivsinteressene. I utredningen søker vi å avdekke konsekvensene av å etablere en ny 420 kV-kraftledning pa-rallelt med en allerede eksisterende 420 kV-kraftledning. Vi tar ikke sikte på å vurdere den samlede effekten av de to 420 kV-ledningene opp i mot en situasjon der ingen av dem var der. I 0-alternativet går det en 420 kV-kraftledning langs hele den planlagte traséen. Dette medfører at konsekvensgraden blir lav på svært mange steder i utredingsområdet. Rivingen av de 132 kV-ledningene mellom Kvandal transformatorstasjon og Straumsmo transformatorstasjon vil kunne ha en positiv effekt på utredingstemaet. Konsekvensutredning, turisme, reiseliv, friluftsliv, fritidsboliger, kraftlinje, Ofoten, Balsfjord, Nordland, Troms, impact assessment, tourism, second homes, powerlines © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Kartleggingsundersøkelsen bygger på svar fra 298 medlemmer av HANEN (tidligere Norsk Bygdeturisme og Gardsmat) som ble gjennomført våren 2009. Kartleggingen omfatter blant annet data om hvem aktørene er, bakgrunn og utgangspunktet for virksomheten, når bedriften startet, hvilke produkter som tilbys, arbeidsomfang, og omsetning, gjennomførte utviklingstiltak og framtidige planer. I tillegg omfatter kartleggingen opplysninger om hvilken betydning næringen har for aktørenes arbeidssituasjon, og husholdets inntekt. Resultater fra kartleggingen viser blant annet at de fleste av disse virksomhetene er små familiebedrifter. Mange av de som driver med gårdsmat og bygdeturisme har høyere utdanning, de er ofte innflyttere eller tilbakeflyttere til ei bygd og det er litt flere kvinner enn menn blant dem. De fleste forventer økt omsetning de neste fem årene, og de fleste som gikk med underskudd i 2008 forventer å snu dette til overskudd i løpet av de neste fem årene. Et stort flertall forventer å fortsette med bygdeturisme og gårdsmat de neste tre årene, og over halvparten av utvalget forventer å øke omfanget av driften. De som planlegger å utvide gjør dette både pga økende etterspørsel og behov for inntjening, men også for å skape arbeidsplasser og utnytte sin kompetanse.

I mai 2007 fikk Høgskolen i Telemark i oppdrag av Innovativ Fjellturisme/Innovasjon Norge å gjennomføre en fotomotivundersøkelse på destinasjonene Geilo, Hovden og Rauland. Arbeidet skulle være et innspill til delprosjektet "Den visuelle destinasjonen" og det var et ønske fra oppdragsgivers side at det skulle være det bebygde/konstruerte landskapet som skulle ha hovedfokus i arbeidet. Den visuelle dimensjonen er viktig for mange turisters valg av reisemål, og det norske reiselivsproduktet har en karakter som gjør denne dimensjonen mer betydningsfull enn i mange andre land.

Interpretativ guiding er et nytt begrep i norsk sammenheng. En interpretativ guide kommuniserer lokal kultur, miljøholdninger og ferdselsnormer til brukere av nasjonalparken, med det mål å skape mening og relasjon til stedet. Bakgrunnen for denne studien er vedtak fra Stortinget (Stortingsproposisjon nr. 65, 2002-2003) om satsning på økt turistmessig bruk av våre verneområder. Reisa nasjonalpark i Nord-Troms fikk gjennom dette vedtaket opphevet forbudet mot kommersiell turisme. Fokuset i oppgaven ligger på ulike mulige forvaltningsstrategier av nasjonalparker i Nord-Norge, og i hvilken grad en interpretativ guide kan bidra positivt i en bestemt forvaltningsstrategi. En rekke forfattere fremholder utdanning av og informasjon til besøkende som en nøkkel til fremtidig vellykket forvaltning av verneområder. En slik tilnærmingsmåte vil danne grunnlaget for løsning på dilemmaet mellom bruk og vern. Dette ved å utvikle en dypere respekt for verneområdene, og å skape et ønske hos den besøkende om å spille en meningsfull rolle i ivaretakelsen av disse områdene. Turguider har en viktig rolle i denne formidlingen. Studien er en kvalitativ undersøkelse der fem turguider som jobber i og ved nasjonalparken er intervjuet gjennom semistrukturerte intervjuer. Intervjuene ble gjennomført enkeltvis, og dette utgjør datamaterialet. Analysene av datamaterialet viste at man gjennom tre kategorier kunne belyse turguidenes evne til å fungere som interpretative guider og videre bidra i en utdannende forvaltningsstrategi. Kategoriene personlig kontekst, samfunnskontekst og formidling beskriver turguidene som godt egnet som formidlere av lokal kultur, miljøholdninger og ferdselsnormer. I tillegg tydeliggjøres en del forskjeller mellom turguidene, noe som videre diskuteres sett i lys av en tenkt fremtidig situasjon der det er større press på ressursene i nasjonalparken. Det presenteres enkelte løsninger, blant annet foreslås gjennomføring av et deltakende turguideforum som gir mulighet for dialog mellom aktørene på samme forvaltningsnivå, og med myndigheter på et høyere nivå. En sertifiseringsordning av aktører og kursvirksomhet for turguider ville kunne utfylle dette forumet. Løsningene med interpretative turguider, turguideforum, sertifisering og kursvirksomhet støttes av eksisterende, oppdatert litteratur fra ulike fagfelt.

Tangeland, T., Aas, Ø. og Qvenild, M. 2006. 420 kV Kraftledning Ørskog – Fardal. Konsekvenser for friluftsliv, turisme og fritidsboliger. NINA Rapport 212. Denne rapporten redegjør for reiselivs-, fritidsbolig- og friluftslivsinteresser i områdene mellom Ørskog i Møre og Romsdal, og Fardal utenfor Sogndal i Sogn og Fjordane, og vurderer konsekvensene for disse interessene av en planlagt 420 kV kraftlinje gjennom dette området. Det foreligger flere alternative fremføringer i form av ulike luftledninger. I utredningen er utredningsområdet delt i tre, med et nordre delområde fra Ørskog til Nordfjordeid, et midtområde fra Nordfjordeid til Førde, og et sørområde fra Førde til Sogndal. I det nordre delområdet finnes det to hovedalternativer for trasé. I midtområdet finnes tre hovedalternativer mens de i sør kun er ett hovedtraséalternativ. Rapporten er basert på innsamlede data, rapporter og reiselivsstatistikk, intervjuer med representanter for bedrifter, organisasjoner og regionale og kommunale myndigheter, og faglitteratur. Datagrunnlaget for verdivurderingene av reiselivsnæringen i området vurderes som godt, mens grunnlaget for å vurdere delområdenes verdi for fritidsboliger og friluftsliv er noe svakere. Grunnlaget for å vurdere virkninger og konsekvens av kraftlinjen vurderes som svakt og det er usikkerhet knyttet til disse vurderingene, særlig hva gjelder effektene for reiselivsnæringen. Dette skyldes flere forhold, for det første at næringen er svært dynamisk og svingende og påvirkes av en lang rekke faktorer, og fordi næringen er sammensatt av mange ulike virksomheter og markeder. Men vanskelighetene er også knyttet til at det er gjort lite forskning på lignende effekter. Reiselivsnæringen i utredningsområdet er meget betydelig, og området er en reiselivsdestinasjon av internasjonal betydning. Hotellnæringen hadde i 2005 en omsetting på i overkant av 1 milliard. Det var sysselsatt i underkant av 5 000 personer i hotell- og restaurantbransjen i 2005. Vi identifiserer fire hovedtyper av turisme i området; cruiseturisme, bilturisme, utmarksturisme og kystturisme. Alle har hver sine særpreg mht. områdebruk og kjøpsmønster. Sommerturisme basert på ferie og fritidsmarkedet dominerer, og innslaget av utenlandske gjester er betydelig. Området tilhører Fjord-Norge, og noen av landets mest attraktive fjorddestinasjoner ligger i eller i nærheten av utredningsområdet, i første rekke Geirangerfjorden, Hjørundfjorden og midtre del av Sognefjorden. Regionen profilerer seg i økende grad på natur- og landskapskvalitetene. Samlet sett er det ingen tvil om at reiselivsnæringen i området har svært stor verdi. Det er også sannsynlig at reiselivets betydning både absolutt og relativt i regionen vil øke. Området har, sammenlignet med landet for øvrig og også i forhold til andre steder i regionen, middels stor betydning for fritidsboliger. De viktigste områdene for fritidsboliger er i første rekke områdene i Sunnmørsalpene og rundt Jølstervatn. I tillegg er Eid, Hornindal, Gloppen og områder i Sogndalen like ved Fardal av betydning, dels knyttet til at det planlegges flere nye områder for fritidsboliger. Friluftslivsinteressene i området er omfattende og varierte, og det er kartfestet mange områder på statlige friluftslivskart for regionen. Avstanden mellom kyst og fjell er kort, og det er mye dramatisk natur med spisse fjell og breer i området. De viktigste, større friluftslivsområdene er Sunnmørsalpene, Ålfotbreen og området Naustdal – Gjengedal. I tillegg er det en rekke viktige nærfriluftsområder, særlig i tilknytning til ”bygdebyene” i området, slik som Leikanger, Førde, Nordfjordeid, Stranda og Ørsta. Vurderingene knyttet til virkning og konsekvens er beheftet med stor usikkerhet, særlig for reiselivsnæringen. For det første har vi ikke funnet tilsvarende vurderinger fra Norge eller andre land som vi kan trekke erfaringer ut i fra. For det andre er som sagt næringen av et slikt omfang at selv en liten negativ konsekvens kan få relativt stor økonomisk betydning og begrunne relativt betydelige investeringer i avbøtende tiltak. Næringen i området er meget negative til alle alternativ, og er bekymret for virkningene. Det er argumenter både for og mot at inngrepet skal kunne påvirke reiselivet i merkbar grad.

Bakgrunnen for prosjektet Innovativ Fjellturisme er turismens utfordringer som internasjonal næring i sommerhalvåret. Fjellturismen i Buskerud, Telemark og Aust-Agder deltar i prosjektet ved følgende syv fjelldestinasjoner: Geilo, Hemsedal, Golsfjellet, Vrådal, Rjukan, Rauland og Hovden. Prosjektet har som visjon å gjøre fjellturismen til en lønnsom, helårig næringsvirksomhet med høy attraksjonskraft i utvalgte markeder, og hovedmålsettingen er å etablere en varig fjellturismeklynge med fokus på innovasjon og internasjonalt orientert sommerturisme. Telemarksforsking-Bø har evaluert prosjektet. Formålet med oppdraget har vært å gi en kvantitativ og kvalitativ evaluering av prosjektets målsettinger og resultater, samt komme med noen anbefalinger i forhold til en videreføring av prosjektet. Evalueringen viser en varierende grad av måloppnåelse i prosjektet: Gjennom den kvalitative delen av evalueringen framkommer det at prosjektet har satt fokus på viktige innsatsområder for fjelldestinasjonene, og at en gjennom prosjektet har fått til en større oppmerksomhet om viktigheten av å samarbeide om felles utfordringer. Den kvantitative delen av evalueringen viser imidlertid at flere målsettinger ikke kan sies å være nådd, blant annet gjelder dette målet om å øke antallet nyetableringer i reiselivsnæringen på de deltakende destinasjoene. Blant informantene i evalueringen er det imidlertid enighet om at prosjektet bør videreføres, og i rapporten trekkes det fram en del forhold som det bør tas hensyn til i en eventuell videreføring av prosjektet.

Aas, Ø., Heiberg, M.M., Haaland, H., Christensen, H.M., Hagen, D. 2006. Turistbedrifter i og rundt norske verneåmråder: aktiviteter, utviklingstrekk, naturbruk, miljøtiltak, muligheter og utfordringer sett fra turistbedriftenes synspunkt. - NINA Rapport 141a. 38 s. Vi identifiserte gjennom søk på nett og i diverse reiselivsannonser ca 500 reiselivsbedrifter som var lokalisert i nærheten av eller inne i verneområder. Disse fikk tilsendt et nettbasert spørreskjema om ulike sider ved deres virksomhet og forholdet til verneområdet. Litt over halvparten svarte på skjemaet. Bedriftene som svarte representerte ca 1 000 årsverk, dvs. et gjennomsnitt på 4 årsverk pr bedrift. En stor andel av bedriftene brukte verneområdene direkte til aktiviteter og opplevelser eller indirekte i markedsføring. Av de som i dag ikke brukte verneområdene direkte uttalte 80 % at de anså det som interessant fremover. Nesten alle bedriftene forventet en vekst i etterspørselen etter de produkter og opplevelser de kunne tilby. Av positive verdier ved å være knyttet til et verneområde uttalte en av tre at de opplevde det som et kvalitetsstempel, og en av fem oppga enklere salg. Nesten ingen oppga at de tok en høyere pris. 36 % av bedriftene oppga at de var avhengige av motorisert ferdsel, to av tre har aktiviteter som medfører ferdsel både på og utenfor veier og stier. En av tre bedrifter tilbyr safari opplevelser som innebærer å se på dyr eller fugler, halvparten selger ikke safari som produkt, men tar med dyre- og fugleopplevelser dersom det lar seg kombinere med aktiviteten de driver. En av tre bedrifter har enklere anlegg inne i verneområdene og like mange har dispensasjon fra vernebestemmelsene for virksomheten. Bedriftene benekter at virksomheten har negative miljøeffekter, de mener snarere at den har positive miljøeffekter, først og fremst gjennom informasjonsarbeidet som drives. På spørsmål om bedriftene er fornøyd med forvaltningen deler utvalget seg i tre like deler; en del sier nei, en del ja og en tredje del er usikker. Halvparten av bedriftene etterlyser en sertifiseringsordning for naturbasert reiseliv. De største konfliktområdene mellom turistbedriftenes behov og verneområdenes regelverk er særlig knyttet til motorisert ferdsel og bygninger. Undersøkelsen viser at turismen i og rundt verneområder er omfattende og voksende. Selv om en av tre har dispensasjon og flertallet av bedriftene er godt orientert om verneforvaltningen, er det både fra et næringslivssynspunkt og miljøsynspunkt ønskelig med en klarere og mer konkret strategi for turisme ved og i de enkelte verneområdene. Forvaltningsplanene for verneområdene er et naturlig startsted for en avklaring av forhold mellom bruk og vern og hvordan en konkret kan følge opp målsetningene om økt næringsmessig bruk av verneområder i de enkelte verneområdene © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

I denne rapporten legger Statistisk sentralbyrå (SSB) fram hovedresultatene fra regionalfordelt satellittregnskap for turisme. Fylket er valgt som regional enhet og 1997 er valgt som beregningsår. Denne rapporten beskriver de fylkesfordelte tallene, rammeverket, datagrunnlaget og metoden som ligger til grunn for beregningene. Fordelingen er delt inn i to hoveddeler; fordeling av produksjonen og fordelingen av konsumet. Hovedkildene for fordelingene har vært fylkesfordelt nasjonalregnskap fra SSB, og overnattingsstatistikk og forbruksdata fra TØI. Prosjektet er en del av et samarbeidsprosjekt mellom Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), og Transportøkonomisk institutt (TØI). Formålet med prosjektet har vært å utvikle data og modeller for bedre å kunne analysere regionale effekter av turisme. Resultatene er publisert i tre rapporter og denne rapporten bør også ses i sammenheng med de to øvrige rapportene.

Ferieundersøkelsen 1982 omfattet bl.a. spørsmål om årsaken til at folk ferierte som de gjorde, om de var tilfreds med sitt valg, om misnøye fører til andre valg, om tidspunkt for valg av ferietype og om årsakene til at enkelte ikke reiser bort. I denne rapporten drøftes disse problemstillingene. Reiselivsseksjonen i Samferdselsdepartementet har gitt finansiell støtte til prosjektet.