Search

Bachelor i politiutdanning

Bachelor i politiutdanning

Bachelor i politiutdanning

Da Universitetet i Bergen ble opprettet, var regjeringen tydelig på at det nye universitetet var bygget på og skulle videreføre aktivitetene til Bergens Museum. I tillegg til at universitetet, i likhet med Universitetet i Oslo, skulle drive med forsking og undervisning, ble formidling en uttrykkelig del av universitetets oppdrag. Arven fra museet var altså ikke bare kvalitet på forsking og undervisning, men helt fra begynnelsen skulle UiB i sin virksomhet også være orientert mot et bredere publikum.

Bachelor i politiutdanning

Mange innbyggere kommer i kontakt med politiet hvert år. Tidligere forskning viser at graden av tilfredshet med denne kontakten kan ha betydelig innvirkning på tilliten til politiet. Et mindre utforsket tema er hvordan ulike former for kontakt oppfattes og påvirker tilliten til politiet. Med utgangspunkt i surveydata undersøker denne artikkelen hvordan henholdsvis politi- og egeninitiert kontakt oppfattes og påvirker ulike aspekter av tillit. Undersøkelsen finner at et flertall i begge kontaktkategorier var tilfreds med kontakten, og at begge typer kontakt har en signifikant innvirkning på tillit til politiet. Imidlertid synes politiinitiert kontakt å ha en større effekt enn egeninitiert kontakt på oppfatninger om prosessuell rettferdighet, mens egeninitiert kontakt synes å ha en større effekt enn politiinitiert kontakt på oppfatninger om effektivitet. Mulige årsaker og implikasjoner av funnene drøftes mot slutten av artikkelen.

Masteroppgave i politivitenskap I denne studien ser forfatteren nærmere på publikums tillit til politiet - fra politiets perspektiv. Forfatteren undersøker om polititjenestemenn og kvinner opplever publikums tillit som viktig, og hvilke faktorer de i så fall vektlegger i sitt tillitsskapende arbeid. Problemstillingen undersøkes gjennom 11 intervjuer med et strategisk utvalg polititjenestemenn og kvinner som alle arbeider i nær kontakt med publikum ved ordens- og forebyggendeavdelinger. Undersøkelsen er utført ved to mellomstore politistasjoner i to forskjellige politidistrikt. Intervjuene viser at polititjenestemenn og kvinner er opptatt av publikums tillit og mener den er viktig for deres arbeid, men at dette ikke er et tema som diskuteres ved politistasjonene. Ansatte i politiet fremhever betydningen av god kvalitet i publikumsmøtene, og vektlegger dialogkompetanse som avgjørende for at publikum skal være fornøyd med deres arbeid. Det viser seg at politiets fokus på kvalitet i publikumsmøtene er svært avgjørende i tillitsskapende arbeid. Dette arbeidet kan imidlertid møte motstand i en politirolle hvor det «harde» politiarbeidet har forrang foran det «myke». I et mer operativt fokus fremmes synlighet og effektivitet som viktige mål for at politiet skal ha tillit hos publikum, men det viser seg at det er innholdet i synligheten og effektiviteten - samt rettferdighet og likebehandling - som har betydning for publikums tillit til politiet. Et fravær av ledelse og målstyring i politiets tillitsskapende arbeidet virker å stå i sterkt kontrast til den betydningen tillit har for politiet selv i deres arbeid. Politiets oppgaveløsning i det tillitsskapende arbeid virker i dag å være tilfeldig og personavhengig. At politiet i Norge har svært høy tillit hos publikum, er ikke noe de bør ta lett på. Det er viktig at tilliten opprettholdes for at politiet skal ha mulighet til å utføre sitt arbeid på en god måte. Studien viser at det kan være behov for mer inngående kunnskap om hvilke faktorer som har betydning for publikums tillit. Studien viser også at politiet i sitt arbeid i stor grad har fokus på og prioriterer faktorer som ikke har betydning i tillitsskapende arbeid. Selv om politiets oppgaveløsning ikke ensidig kan ta hensyn til å opprettholde høy tillit hos publikum, kan slik kunnskap gi en mer helhetlig forståelse av politiets publikumsrettede arbeid. Mye tyder på at politiets ledere bør ha mer fokus på hvordan deres ansatte møter publikum og utøver sin autoritet, og mindre på antall arrestasjoner (se fullstendig sammendrag i oppgaven).

Bachelor i politiutdanning

Bachelor i politiutdanning

Bachelor i politiutdanning

Politiet har som en viktig oppgave å garantere både ytringsfriheten og forsamlingsretten. Politiet skal også sikre at disse frihetene kan utøves på en trygg og sikker måte og forhindre at vold oppstår i folkemasser. I boken har internasjonalt fremragende forskere behandlet temaet om vold i folkemasser og hvordan politiet kan forebygge at vold oppstår. Forfatterne behandler en rekke temaer. Et viktig spørsmål er hvordan tidlige teorier om opptøyer preget politiets måte å håndtere folkemasser på, og som har økt konfliktene mellom politi og publikum. Andre spørsmål er hvilke prosesser som kan redusere konflikter og forebygge at voldssituasjoner oppstår. Boken formidler viktig kunnskaper både til praktikere og forskere, og særlig til de polititjenestepersonene som arbeider med slike oppgaver.

Master i politivitenskap Avhandlingen studerer ordensforstyrrelser som Oslo politiet har håndtert i Karl Johansgate i årene 1998 og 2008. Karl Johansgate har en spesiell betyding både for tilreisende og fastboende i Oslo. Politisosiologisk litteratur viser at karaktertrekk ved sentrale byområder gjør at det kan oppstå opphopninger av kriminalitet og uønsket aktivitet i slike områder. Håndtering av ordensforstyrrelser har alltid vært en sentral del av hverdagen til det patruljerende politiet. Siden politiet er gitt et stort handlingsregister for selv å løse slike hendelser, vil de i liten grad figurere i kriminalstatistikk. For å få innsikt i ordensforstyrrelser og publikums behov, vil det derfor ikke være hensiktsmessig med analyser av kriminalstatistikk. Vi trenger andre kilder til kunnskap. Politioperativt system, PO, kan brukes som en slik kilde til kunnskap om politiets aktivitet. Politiet håndterte i 2008 33% flere ordensforstyrrelser i Karl Johansgate enn i 1998. Publikums henvendelser om ordensforstyrrelser har holdt seg overraskende stabilt i denne perioden. Dette kan være en indikasjon på at det er politiet som gjennom interne loggføringsrutiner og faglig fokus selv har ført til et forhøyet fokus omkring disse ordensforstyrrelsene. Oslo politidistrikt knytter ordensforstyrrelser direkte til publikums trygghetsfølelse. Forfatteren diskuterer politiets fokus på “trygghet”, og advarer både mot en ureflektert tilnærming til trygghetsbegrepet, og mot et ensidig fokus på repressive og “mekaniske” metoder for å håndtere ordensforstyrrelser. For at publikum skal beholde sin tillit til politiet, må politiet håndtere hverdagslige utfordringer i et tett og gjennomtenkt samspill med de lokale omgivelser.

Ph.D i studier av profesjonspraksis, Senter for praktisk kunnskap, Universitetet i Nordland, Bodø, 2011. Avhandlingen utforsker den erfarne politibetjentens praktiske kunnskap. Studien er en fenomenologisk-hermeneutisk undersøkelse og tar sikte på å vise frem det operative politiarbeidet, samt reflektere over hva dette politiarbeidet handler om. Politibetjentens praktiske kunnskap er en levende kunnskap, og lar seg vanskelig fanges med ord. I denne studien fortelles den frem gjennom eksempler fra praksis, og fortolkes for å avdekke hva den rommer og handler om. Når politibetjenten forteller om hva som er viktig i politiarbeid, viser han til møtet mellom politi og den andre. Politibetjentens praktiske kunnskap knyttes an til hvordan han forholder seg til andre mennesker. Avhandlingen viser at politiarbeid i stor grad handler om å møte sårbare mennesker, mennesker som er i vanskelige situasjoner. Politibetjenten kan oppleve disse situasjonene som fastlåste og vanskelige å håndtere på en slik måte at fysisk makt unngås. Studien viser at den praktiske kunnskap som kommer til uttrykk i handlingen, er en normativ rettesnor for hvordan betjenten bør håndtere oppdraget. Relasjonen er kjernen i politiets arbeid. Kommunikasjon er ikke bare er et middel, men et mål i seg selv. Fordi det er viktig å løse oppdraget slik at fysisk makt unngås. Dette er imidlertid viktig også for politibetjenten selv, for hans forståelse av seg selv som politi. I møtet med den andre, trenger betjenten både et profesjonelt faglig skjønn, men også et skjønn som baserer seg på hans erfaringer. Studien avdekker at politibetjenten håndhever loven med utgangspunkt i et subjektivt skjønn, som handler om å kunne se det allmenne i det konkrete. Dette skjønnet forutsetter at betjenten lar seg bevege og at følelsene er med. Det subjektive skjønnet er vesentlig for å kunne være en politibetjent som befester og ivaretar den andres menneskeverd. God politipraksis forutsetter at politiet har et blikk for hva som er rett og galt, godt og vondt for mennesker.