Search

Resumé I artiklen præsenteres analyser fra en tværgående udviklingsgruppe af læreruddannere indenfor naturfag, der har undersøgt muligheder og udfordringer relateret til integreret praktik. Teoretisk samles der op på forskning under disse overskrifter: integreret praktik, sammenhæng og progression, og praksisbaseret læreruddannelse. Empirisk indgår materiale fra workshops i udviklingsgruppen, både audiooptagede dialoger og forløbsskitser. Det samlede materiale kondenseres i en model til analyse og videreudvikling af forløb med integreret praktik og diskuteres under en række tematiske overskrifter. Betydningen af den organisatoriske rammesætning på professionshøjskolerne fremhæves, herunder bekymring for, at større fag som dansk og matematik prioriteres, hvilket paradoksalt nok kan forringe muligheder for praksissamarbejde i naturfag. Der præsenteres forskellige eksempler, hvor bevægelsen af både aktører og artefakter på tværs af uddannelsens arenaer er en væsentlig pointe, og hvor der på forskellige måder indgår en progression fra beskyttede øvebaner, fx med praksisapproksimationer på campus, til den fulde kompleksitet i åben praksis. Abstract The paper presents analyses from a national group of science teacher educators examining possibilities and challenges related to integrated school practice. In the theoretical background there is a condensation of research organized under the headings: integrated school practice, coherence and progression, and practice-based teacher education. The empirical material consists of audio-recordings from workshops and sketched progressions. A model is presented aimed to be used in analyses of integrated school practice and discussed under thematic headings. The importance of the organizational framing is emphasized, including worries that the larger subjects like Danish and Mathematics will be prioritized, thus paradoxically leading to less practice cooperation in science. A range of examples are presented, where the movement across the arenas of teacher education is a key point and where there in various ways have been worked with a progression from protected practice for example with approximations of practice at campus to the full authenticity at schools.

This article focuses on pedagogical leaders’ challenges and tensions in their everyday work in early childhood education (ECE) in Norway. It investigates the relationship between policies and regulations formulated in the Framework Plan for Kindergarten (FPK) (Ministry of Education and Research, 2017) and their leadership enactment and practices in Norway’s ECE settings. Drawing on Lipsky’s (2010) street-level bureaucrats (SLB) theoretical framework, it analyses how ECE pedagogical leaders interpret and implement educational policies. The qualitative methods of this study include semi-structured interviews with twenty pedagogical leaders and four kindergarten managers and participatory observation in four ECEs. The article explores and discusses the following research questions: How do pedagogical leaders in early childhood education experience and navigate policy and regulations at work? What tensions and challenges may arise in these processes? Findings reveal the complexity of their role in navigating policy and regulations. The analysis finds three main challenges and tensions: (1) balancing compliance and autonomy, (2) stakeholders’ demands and professional judgment, and (3) navigating limited resources and workload. In line with research in the ECE field (see, e.g. Børhaug & Bøe, 2014, 2022), the findings argue that the tensions and challenges of ECE pedagogical leaders may lead to a simplification of their work, decreased critical thinking, and less knowledge development, potentially impacting pedagogical quality.

Med bakgrunn i et økende søkelys på evnerike elever i skolen, var denne studiens hensikt å undersøke hvordan voksne evnerike har opplevd egen skoletid. Studien har et kvalitativt design hvor det er gjennomført dybdeintervjuer med ti voksne som har en IQ på 130 eller mer. Resultatene viser at informantene opplevde en skoletid hvor de ikke ble anerkjent eller verdsatt; snarere tvert imot. Flere viser til at det ble oppfattet som et problem at de var så vitebegjærlige, og at de som elever etterlyste flere faglige utfordringer. Konsekvensen ble at de ga opp og aksepterte at skolehverdagen var preget av meningsløshet og kjedsommelighet, noe som også førte til at de ikke lærte å håndtere faglige utfordringer senere i utdanningsløpet. Informantene savnet voksne som kunne utfordre dem faglig, og de savnet mulighet til å fordype seg i tema de hadde spesiell interesse for. De viser til at selv om de kognitivt sett lå langt framme, fungerte de sosialt og emosjonelt sett på lik linje som sine jevnaldrende. English abstract Thirteen Years of Boredom! Talented Young Adults’ Experience of Their Own School History Against the background of an increasing spotlight on gifted students in school, the purpose of this study was to investigate how gifted adults have experienced their own time at school. The study has a qualitative design where in-depth interviews have been conducted with ten adults who have an IQ of 130 or more. The results show that the informants experienced a time at school where they were not recognized or valued; on the contrary. Several indicate that it was perceived as a problem that they were so inquisitive, and that as pupils they called for more academic challenges. The consequence was that they gave up and accepted that everyday school life was characterized by meaninglessness and boredom, which also led to them not learning to deal with professional challenges later in their education. The informants missed adults who could challenge them professionally, and the opportunity to delve into topics they had a special interest in. Even though they are intellectually and academically far ahead of their peers, this does not necessarily apply in relation to social and emotional competence.

I denne artikkelen utforsker vi hvordan estetiske læringsprosesser kan bidra til endring i kunnskaps- og læringssyn i høyere utdanning. Det empiriske grunnlaget for artikkelen er kollektive autoetnografiske refleksjoner gjort i forbindelse med arbeid med samiske perspektiver i barnehagelærerutdanninga ved et norsk universitet. De autoetnografiske vignettene løfter fram erfaringene og læringsprosessene våre som undervisere, og setter dem i sammenheng med strukturelle, kulturelle og politiske faktorer. Analysene viser at estetiske læringsprosesser, gjennom å åpne for det uforutsette og gi rom for nye begynnelser, er særlig velegna for å stimulere demokratisering og dekolonisering. Dette kom til uttrykk i arbeidet gjennom emosjonelt engasjement, nedbrytning av asymmetriske maktrelasjoner, økt sjølrefleksjon og kunnskaps- og perspektivutvidelse. Samtidig belyser artikkelen hindre i arbeidet med å fremme slike prosesser i et akademia prega av nyliberalistiske føringer og målbarhetsidealer. ENGLISH ABSTRACT Providing Space for Emergences: Democratization and Decolonization through working with Aesthetic Learning Processes and Sámi Perspectives in Higher Education In this article, we explore how aesthetic learning processes may contribute towards enabling change in the outlook on knowledge and learning in higher education. The empirical point of departure is collaborative, auto-ethnographic reflections that were made in relation to a development project on Sámi perspectives in early childhood teacher education at a Norwegian university. The auto-ethnographic vignettes highlight our experiences and learning processes as teachers, and connect these to structural, cultural, and political factors. The analyses imply that aesthetic learning processes, through giving space for the unforeseen and enabling new beginnings, are particularly well-suited to stimulate democratization and decolonization. This potential of enabling change was expressed through the work with emotional engagement, deconstruction of asymmetric power relations, increased self-reflexivity and expansion of the understandings of knowledge and learning. At the same time, the article shed light to obstacles encountered when striving to promote such processes in an academic system entrenched in neoliberalist logics and ideals.

The need for professional development for digital, subject-specific competencies is increasing among educators in higher education. With online teacher professional development (oTPD), this demand can be accommodated flexibly. The article presents a systematic review of the literature and evidence on oTPD for digital competencies in higher education. The purpose of the review is to identify factors that influence the effect of an oTPD programme. A total of 661 peer-reviewed articles that included empirical studies and literature reviews related to oTPD from 2010 and onwards were identified using the EBSCO and ERIC databases and screened. 57 of these were coded and included in the analysis, and 604 articles were excluded due to wrong focus, educational level, publication type, or year. The analysis identifies sixteen underlying factors that influence the effect of oTPD related to either the institutional aspect, the design of the programme, and/or the delivery of the programme. Furthermore, the review identifies political implications for research on oTPD—the institutional context including technical solutions, the general pedagogical approach, and educator support—and methodological limitations related to the ambiguity of the oTPD concepts and the transferability of case studies, which call for more research.

Med afsæt i begreberne pædagogisk øvelse og didaktisk modellering analyseres en case, hvor lærerstuderende i campusundervisningen har arbejdet med at konstruere didaktiske planlægningsmodeller. Undersøgelsen har praksisteoretisk reference både i forskningstilgang og som epistemologisk forståelse af professionelles læring. Metodisk er det et casestudie med gruppeinterview analyseret gennem refleksiv tematisk analyse. Analysen viser, at 1) det giver både udfordringer og muligheder at blive kastet ud i modelleringsopgaven, 2) de lærerstuderende bringer deres første praktikobservationer fra skolens arena i spil, 3) de oplever, at dette er en anderledes tilgang, som kaldes mere kreativ, og 4) opgaven bidrager til en begyndende didaktisk modelleringstænkning. Øvelsen med didaktisk modellering fungerer således som en generator for didaktisk refleksion. Kvalitet fremstår gennem de lærerstuderendes dedikation til opgaven som professionelle, og deres demonstration af didaktisk forståelse, hvor de argumenterer for egne modeller og diskuterer andres fx med reference til elevernes lyst til læring og fordybelse.

Numerous approaches have emerged to encompass the social phenomenon of place. In the search of the meaning of place, researchers often either seek to outline the uniqueness of a single neighborhood with predominantly qualitative methods or reduce complexity of a higher number of neighborhoods using quantitative methods. They do so by arguing that the uniqueness is infinitely complex and thus irreducible or, as with quantitative methods, that there is enough similarity that the complexity can be reduced by statistical models. We argue that these are not mutually exclusive by outlining an approach to capture the unique and the general.

The context for this research is a collaboration that took place in 2021 between the general teacher education study program in arts and crafts at the NTNU Norwegian University of Science and Technology and the University College of Dance Art in Oslo, Norway. The higher dance education institution visited the general teacher education institution with the workshop KROM, an anagram for body and spaces in Norwegian. KROM was developed at Rom for dans (Dancespaces) and is a well-established workshop project that has been touring schools in Norway widely. The KROM workshop visiting the teacher education institution became an educational design research project guided by the question: How can a workshop collaboration with the topic “body and spaces” carried out by an educational design team from a primary and secondary teacher education institution and a higher dance education institution produce insights about aesthetic learning processes in arts and crafts? An educational design team consisting of six members from the two involved institutions designed, carried out, and researched the project. Central insights offered as an outcome of the collaboration are as follows: the quality of the collaboration in the design-team itself is of crucial importance; active connections to the traditions and pedagogies of the hosting subject, in this case arts and crafts, need to be made by the hosting teacher educators in order to support the teacher candidates’ learning; and, dance engages specifically the elements of body, space, embodied collaboration, and play in arts and crafts aesthetic learning processes.

Leg anerkendes af forskere og praktikere som et grundlæggende aspekt af barndomsudviklingen. Evalueringen af leg er et komplekst og udfordrende undersøgelsesområde. Denne artikel præsenterer en undersøgende gennemgang af to undervisningsforløb på pædagoguddannelsen om evaluering af leg – og giver eksempler på to legende syn på læring, som samskabes. Undervisningsforløbene peger på, at leg er afgørende for udvikling og velvære, men belyser samtidig behovet for et frisættende evalueringsdesign, som kan være platform for værdsætning af legen og det legende. Artiklen understreger vigtigheden af at insistere på leg i uddannelsesmiljøer – som kreativitet, innovation og frisættelse forstået som at turde vove at slippe kontrollen og give plads til det ukontrollerbare. Nøgleord: Leg, legende, kreativitet, innovation, frisættende, ukontrollerbar

Nationalt og internationalt imødegås behov for og krav om kompetenceudvikling for undervisere på videregående uddannelser gennem strategiske initiativer med oprettelse af centrale enheder. På baggrund af en case fra en professionshøjskole har artiklen til formål at bidrage til kvalificering af kompetenceudvikling Der spørges til muligheder og nye åbninger for professionsdidaktisk udvikling samt udfordringer og spændinger relateret til denne nye organisatoriske enhed med ansvar for kompetenceudvikling for alle undervisere. Det empiriske grundlag er tre fokusgruppeinterviews samt dokumenter fra et større følgeforskningsprojekt. Teoretisk anvendes Wenger-Trayners praksisteori, og med afsæt i en interessentanalyse viser resultaterne en tilslutning til initiativet samt ønsker om yderligere opmærksomhed på samspil med andre enheder i organisationen, ønske om inddragelse af eksisterende viden og erfaringer samt opmærksomhed på de mange forskellige undervisere og uddannelser. Til slut diskuteres opmærksomhedspunkter relateret til legitimitet af og forankring i en organisation præget af stor diversitet samt særlige forhold for og krav til kvalificering af adjunkter.

What do we know about principal turnover in Sweden? The purpose of this article is to map and describe the current state of knowledge related to principal turnover in Sweden. The review covers literature published by researchers and Swedish authorities during the past decade, and is structured thematically to answer three questions: 1) What is the level of principal turnover in Sweden? 2) What are the causes of principal turnover in Sweden? 3) What are the consequences, and strategies used for dealing with principal turnover in Sweden? Based on the results it is concluded that the state of knowledge relevant to this area of concern is remarkably weak.

In the paper differences and similarities comparing professional identity in educations for Nurse, Teacher and Bachelor of Nutrition and Health are discussed. Professional identity formation is conceptualized as a fluid and socially negotiated process. There are international studies about professional identity for nurses and teachers, but a lack of comparative studies. The empirical material are group interviews with students and educators analyzed by reflexive thematic analysis. Both groups are asked about the collective professional identity and experiences with external understandings (based on pictures), and the students also about their (pre)professional identity. The analyses show that all three are professions working with empathy in human relations. There are however different stereotypes related to the external understanding of the professions. The student teachers have experienced to a high degree to have to defense their educational choice and position themselves in opposition to the traditional picture of transmissive teaching. The educators and student nurses challenge the picture of a “nice girl”. They refer to the present political focus and refer to the identity as challenged. Bachelor of Nutrition and Health is a new and somewhat diffuse profession. Acting on evidence but also with respect for the individual is formulated as a core.

Artikkelen undersøker flyktningforeldres erfaringer i møte med norsk barnehage og baserer seg på semistrukturerte intervjuer med 12 foreldre, samt observasjonsmateriale fra hente- og bringesituasjoner i barnehagen. Følgende forskningsspørsmål er formulert: Hvordan opplever flyktningforeldre samarbeidet og møtet med barnehagen? Hvilke forhold i foreldresamarbeidet bidrar til tilhørighet og anerkjennelse? For å analysere funn fra studien anvendes Bourdieus (1995, 1996) teori om kulturell kapital, habitus og symbolsk makt, samt Berrys (1997, 2005) akkulturasjonsperspektiv. Funn fra studien diskuteres i lys av institusjonaliserte barnehagepraksiser, oppfatninger om foreldreskap, strukturelle og sosiale forhold, og endringsprosesser flyktninger gjennomgår i et nytt land og kultur. Funn viser at flyktningforeldrene opplever spenninger mellom gode erfaringer og usikkerhet i møte med barnehagen, og at manglende forståelse av kulturelle koder og språkbarrierer ser ut til å komplisere foreldresamarbeidet med barnehagen. I artikkelen argumenteres det for perspektiv om flytende integrasjon (Skrobanek & Jobst, 2019) som bedre egnet til å fange kulturell kompleksitet i flyktningers akkulturasjonsprosesser og de strukturerende samfunnsmessige mekanismer som former grupper og individers handlinger. For å bidra til økt anerkjennelse og tilhørighet i barnehagen, må barnehagepersonalet bevisstgjøres egne profesjonelle handlinger og utvikle mer fleksible og kultursensitive profesjonspraksiser i møte med flyktningforeldre. English abstract “We must do what Norwegians do, go hiking and stuff, and integrate”: Refugee parents’ experiences with ECEC The article examines refugee parents’ experiences in encounters with Norwegian kindergartens based on semi-structured routines with 12 parents, as well as observational material from pick-up and drop-off situations in the kindergarten. The following research question has been formulated: How do refugee parents perceive the cooperation and encounter with the kindergarten? What aspects of parental cooperation contribute to belonging and recognition? The findings are analysed using Bourdieu’s (1995, 1996) theory of cultural capital, habitus and symbolic power and Berry’s (1997, 2005) acculturation perspective. Findings from the study are discussed considering institutionalised ECE practices, perceptions of parenthood, structural and social conditions, and change processes refugees undergo in a new country and culture. Findings show that refugee parents experience tensions between good experiences and uncertainty in their encounters with ECE. A lack of understanding of the cultural codes and language barrier complicate parental cooperation with the kindergarten. The article argues for the perspective of fluid integration (Skrobanek & Jobst, 2019) as better suited to capturing cultural complexity in refugees’ acculturation processes and structuring social mechanisms that shape the actions of groups and individuals. To increase recognition and belonging in kindergartens, kindergarten staff must be aware of their professional practices and develop more flexible and culturally sensitive professional practices in their encounters with refugee parents.

Resumé I artiklen præsenteres en kvalitativ analyse af data fra forløb for lærerstuderende med fokus på mindfulness, selvberoenhed og relationskompetence. Kvantitative eksperimentelle data fra samme forløb har vist effekt på de lærerstuderendes mentale trivsel. Mulige årsager og kobling til arbejde med relationer som kommende lærer diskuteres baseret på en tematisk analyse af bl.a. gentagne interview. Fem overordnede pointer fremhæves i relation til oplevet udbytte: 1) Der har været en frugtbar spænding mellem kendthed og anderledeshed, 2) de studerende har oplevet en syntese mellem “hoved og krop”, 3) forløbet er oplevet som modsvar mod en udbredt præstationsorientering og acceleration, 4) læringsfællesskabet på holdet fremhæves som afgørende for de studerendes oplevelse af selvberoenhed, og dette ser ud til at blive understøttet af den scene, der sættes af underviserne, og 5) de lærerstuderende oplever selv at have udviklet nogle kompetencer, som de har en intention om at anvende såvel i mødet med (kommende) elever som med kolleger. Abstract (UK) The paper presents a qualitative analysis of data from a pedagogical project for student teachers focused e.g. on mindfulness and relational competencies. Previously reported quantitative experimental data from the same project have shown an effect on the student teachers’ mental health. The background for these effects and the connection to the student teachers’ relational work as prospective teachers are discussed based on a thematic analysis of interview data etc. Five key points are highlighted referring to the perceived outcomes: 1) A fruitful tension between something well known and something very different, 2) a synthesis in both body and brain, 3) difference compared to the normal performance orientation and acceleration, 4) a community of learning together has developed and has been experienced as supportive, this is both among peers but also scaffolded by the teacher educators, 5) the student teachers themselves experience to have developed competencies they intend to use with future students and colleagues.

Bakgrunn: Den elektriske aktiviteten i hjernen blir endret når pasienter gis anestesimidler. Dette kan tydelig sees på et elektroencefalogram. Ved å tolke elektroencefalogram gis muligheten til en detaljert og nøyaktig vurdering av søvndybde. Denne studien undersøker anestesisykepleieres erfaringer med å benytte elektroencefalogram og spektrogram for søvndybdemåling hos pasienter i generell anestesi. Hensikt: Hensikten var å få kunnskap om anestesisykepleieres erfaringer med bruk av en ny generasjon øvndybdemåling under generell anestesi. Metode: Denne kvalitative studien hadde et deskriptivt og utforskende design. Data ble samlet inn i et fokusgruppeintervju bestående av seks anestesisykepleiere. Datamaterialet ble analysert ved bruk av kvalitativ innholdsanalyse. Resultat: Tre temaer ble identifisert: Et verktøy som understøtter anestesisykepleiers mulighet til å tilpasse narkosedybde; Å stole på et nytt verktøy – erfaringer med å vurdere anestesidybde; Erfaringer med at verktøyet fremmer pasientsikkerhet. Konklusjon: Resultatene tyder på at anestesisykepleiere ved bruk av elektroencefalogram og spektrogram hadde tilegnet seg ny forståelse av søvndybde og så fordeler og utfordringer med verktøyet. De uttalte at det var utenkelig å slutte med å bruke verktøyet. Deltakerne erfarte at elektroencefalogram og spektrogram kunne ha fordeler for pasientene, ved at de fikk en mer balansert og individuelt tilpasset anestesi. En utfordring var at enkelte medikamenter gjorde det vanskelig å tolke elektroencefalogrammet. English abstract English title: Electroencephalogram and spectrogram: Nurse anaesthetist’s experiences with a new tool for measuring sleep depth under general anesthesia Background: The electrical activity in the brain is altered when patients are given anaesthetics. This can be seen on an electroencephalogram. By interpreting the electroencephalogram, the possibility is given of a detailed and accurate assessment of sleep depth. This study examines nurse anesthetists’ experiences of using electroencephalogram and spectrogram for sleep depth measurement in patients during general anesthesia. Aim: The aim of this study was to explore nurse anesthetists experiences with the use of a new generation of sleep depth measurement under general anesthesia. Method: This qualitative study had a descriptive and exploratory design. Data were collected in a focus group interview consisting of six nurse anesthetists. The data material was analysed using qualitative content analysis. Result: Three themes were identified. A tool that supports the nurse anesthetists ability to adjust the depth of anesthesia; Relying on a new tool—experiences with assessing the depth of anesthesia; Experiences with the tool that enhances patient safety. Conclusion: The results suggest that nurse anesthestists using electroencephalogram and spectrogram had acquired a new understanding of sleep depth and experienced benefits and challenges with the tool. They stated that it was unthinkable to stop using the tool. The participants experienced that electroencephalogram and spectrogram could have benefits for the patient, by facilitating a more balanced and tailored anesthesia. One challenge was that some drugs made it difficult to interpret the electroencephalogram.

Artiklen beskriver og analyserer måder hvorpå ’viden’ er konceptualiseret i diskussioner om læreruddannelse og –praksis gennem præsentation af en typologi med de fire dimensioner: videntype, håndtering af viden, viden gennem materialitet og videnindhold. Den første dimension fokuserer på, at viden kan fremstå både som global og lokal empiri og teori. Den næste dimension handler om at håndtere viden på forskellige måder, herunder tilegnelse af viden, videnbevidsthed, omsætning og produktion af viden. Den tredje dimension beskriver den materialitet, hvormed viden er ’båret’, som fx tekst eller tale. Endelig handler den sidste dimension om videnindholdet – ’hvad-spørgsmålet’, som er relevant både i en fagopdelt og transdiciplinær organisering af læreruddannelse. Potentialer og perspektiver på brug af typologien med disse fire dimensioner diskuteres og perspektiveres.

Artiklen diskuterer muligheder og udfordringer for deltagelse og tilblivelse som lærerstuderende på 1. årgang, baseret på empirisk materiale fra “Ind i lærerfaget”, som er ét af en række projekter i “Læreruddannelsen som udviklingslaboratorium” (LULAB). Det bliver en pointe, der fremskrives i artiklens analyser, at projektet ikke kan forstås uden at forstå det som et LULAB-projekt med bott om-up eksperimenterende indsatser i professionelt samarbejde. Baseret på analyserne kondenseres en række interaktioner og relationer, der opleves som afgørende af aktørerne: oplevelse af sammenhæng på fl ere planer, udstrakt praktik på 1. årgang giver både muligheder og udfordringer, relationen mellem læreruddanner og lærerstuderende, herunder positionering af lærerstuderende som medudviklere, at studerende opleves at tage ansvar, og at forankring ikke bare må ses som et format, der rulles ud, de nye aktører skal også opleve mening. Der peges således både på positive mulighedsrum i relation til læreruddannelsen som professionsrett et uddannelse, men også på udfordringer og spændinger.

I artiklen undersøges læreruddanneres forståelse og engagement i arbejdet med at oversætte og være med til at implementere eksternt initierede didaktiske initiativer, der ikke oprindeligt er tænkt ind i læreruddannelsen. Det drejer sig om initiativerne Playful Learning, teknologiforståelse, Engineering i skolen, innovation og entreprenørskab samt makerspaces eller makerdidaktik. Artiklen er det foreløbige resultat af et sekventielt teoretisk og empirisk forskningsprojekt. Resultaterne i artiklen baserer sig primært på et fokusgruppeinterview med læreruddannere, men de trækker ligeledes tråde til teori og eksisterende forskning på LU-området samt den empiri, der tidligere er indsamlet i projektet. Overordnet diskuteres i artiklen de potentialer og udfordringer, initiativerne rummer i forhold til udviklingen af professionsdidaktik på en læreruddannelse. Mulighederne og udfordringerne består af dels forhold knyttet til det organisatoriske oversætt elsesarbejde, læreruddannere og ledere skal lave, og dels de nye begreber og bagvedliggende værdier, initiativerne rummer, og der kræver en nærmere defi nition, så de fremstår tydelige og afgrænsede.

How does one research racial categorizations and exclusion while remaining sensitive to context? How does one engage the social reality of racial categorizations and the history of racialized exclusions without falling into the trap of race essentialism? These concerns prompt debate about, and also resistance to, examining race in Swedish social science. In this article, Voyer and Lund offer American racial reasoning as one possible approach to researching race in the Swedish context. American racial reasoning means being attentive to how power and the processes of social inequality operate through categories of racial and ethnic difference, and also seeing the path to greater equality in the embrace of those categories. American racial reasoning is a valuable research tool that uncovers dynamics of social inequality and possibilities for social justice that are otherwise difficult to grasp. Taking up the topic of immigration in Sweden, Voyer and Lund demonstrate the analytical value of American racial reasoning for understanding persistent social inequality and exclusion even when explicit racial categories are not in wide use in everyday life.

The article departs from the observation, that without further definition the concept coherence is very frequently used in didactical and teacher educational discussions and furthermore used with very positive connotations. Based on theoretical and empirical analyses the article describes categorically different meanings of the concept. One conclusion is that considerable differences occur in the way the concept is used in the documents compared to the way it is used and ascribed meaning by the educators in teacher education. The article recommends to promote discussions about the student teachers’ perceptions of coherence in ways that address the complexity of both teacher education and teaching in schools.

In this interview, Jeffrey C. Alexander describes the development of cultural sociology, the importance of collaborative work, and the inspiration he takes from his political action, and from the art and humanities. The interview focuses primarily on civil sphere theory (CST), and Alexander’s goal in moving towards Durkheimian and away from Parsonian conceptions of solidarity. Alexander addresses common misunderstandings and critiques of CST, describes the current project of the internationalization of CST, and applies the theory to the present crisis of a global pandemic and the social movement of Black Lives Matter. Finally, Alexander reflects upon life in the academic world and the importance of not only analyzing meaning as a cultural sociologist but also working with meaningful projects in order to not be alienated. Alexander was invited keynote speaker at the Sociologidagarna in March in Stockholm 2020, but due to the Corona pandemic the conference was cancelled. This interview took place through Zoom in three different locations (Stockholm, New Haven, and Coventry, Connecticut) on 22 June 2020.

Responsivt forældresamarbejde handler om skolens måde at møde og samarbejde med elevernes forældre på. For skolens professionelle er forældresamarbejdet en del af kerneopgaven. Undersøgelser viser dog, at samarbejdet ofte opleves svært og krævende, hvilket kan have store negative konsekvenser for de implicerede, ikke mindst familierne. Responsivt forældresamarbejde tager afsæt i de professionelles ansvar og kompetencer og lægger fokus på de forholdemåder og handlinger, hvormed de professionelle indgår i og faciliterer samarbejdsprocesser med forældrene. Artiklen redegør for, hvad responsivt forældresamarbejde betyder, og hvordan det kan se ud i praksis. Artiklen viser, hvordan de dominerende diskurser om forældresamarbejde stiller sig hindrende i vejen for et responsivt forældresamarbejde. Hermed argumenteres for et behov for en ny diskurs, som artiklen forsøger at give et bud på.

Baseret på survey, observationer og interviews er det undersøgt, hvordan ”Kompetenceløft i undervisningen” (KiU) sætter sig spor i skolens praksis og hvilke faktorer der har betydning for dette. Resultaterne viser en mangfoldighed af sporsætning. Uddannelsen sætter sig spor såvel i som uden for undervisningen i skolen og det sker i form af både didaktiske kompetencer og faglig selvtillid i kommunikationen med kolleger, elever og forældre. Der er forskelle mellem fag, men ikke signifikante forskelle i udbytte mellem kommunale modeller, i.e. KOPRA i Aarhus kommune. De fleste deltagere refererer til indre-styret motivation. Hæmmende faktorer har været manglende tid, og den afsluttende prøve nævnes også. Her er forskelle mellem KOPRA og ikke-KOPRA. KOPRA lærere nævner i højere grad kollegers anerkendelse som fremmende, men også forventning om kollegasamarbejde som hæmmende, hvis rammerne har manglet lokalt. Resultaterne perspektiveres i en model med KiU didaktiske opmærksomhedsfelter og forslag om mulige didaktiseringsstrategier.

Temaintroduktion

Anmeldelse

In 2013, the University Colleges in Denmark was legalized as research-based institutions and the nexus between research and education is therefore rather unexplored in the area of universities of applied science. The demand of being research based educations combined with limited research based knowledge of nexus between research and education call upon development of clear concepts. The study show that the arena of education is mainly positioned as recipient in relation to the arena of research and the article argues for a mutual optic on the nexus. In the research literature there is a lack of systematic conceptualization of the different types of connections between the two areas. The article suggests a three-piece typology: a materialized, an actor and an organizational connection.

Baseret på kondensering af international forskning og empirisk materiale fra dansk læreruddannelse diskuteres begrebet uddannelsesforståelse i artiklen. Dette begreb anvendes som samlebetegnelse for grundlæggende antagelser om uddannelsen og artiklen tematiserer, hvordan aktører i og omkring læreruddannelsen løbende kan være i dialog om, reflektere over, udvikle og kritisere sådanne grundlæggende antagelser. Uddannelsesforståelse fremhæves som et nyere og indtil videre fagligt svagt funderet begreb, men der argumenteres for den afgørende betydning af eksplicit og kritisk refleksion over sådanne forståelser. Begrebet er kun i meget begrænset omfang adresseret internationalt, men baseret på en bredere litteratursøgning inden for feltet identificeres tre overordnede temaer, som formaterer litteratursøgningens resultater: 1) ”Sammenhæng” som en grundlæggende uddannelsesdidaktisk kategori, der er hyppigt og normativt anvendt men sjældent defineret. 2) Anbefalinger til læreruddannelsen som helhed er oftest baseret på et snævert fokus fx et bestemt fag eller en bestemt pædagogisk værdi. 3) Empiriske aktørperspektiver er sjældent anvendt og studenterperspektiver har dominans i de eksempler, der findes. På baggrund af disse tre tematiseringer udvikles der en række spørge- og opmærksomhedsfelter, som fremtidige studier i uddannelsesforståelser kan lade sig inspirere af. Som afslutning opstilles tre forskellige modeller for, hvorledes løbende kritiske drøftelser af grundlæggende antagelser om læreruddannelsen kan komme til stede i organiseringen af uddannelsens indhold og samarbejdet mellem underviserne. Abstract: Basic Beliefs in Teacher Education. Departing from international research literature and Danish empirical research, the article seek nuances in and discuss the notion of basic beliefs in and of teacher education. The research calls for this kind of discussions but the article also shows that both research and educational practices are rather poor of systematic approaches to the field of basic educational assumptions. Analysis of the literature identify a set of points for attention: 1) The notion of coherence is often used, but seldom defined in research about basic beliefs in teacher education. 2) General advice to teacher education is often based on more focused research i.e. a single subject ore a single pedagogical value. 3) Subject perspectives are seldom used in the research and if they are, student perspectives dominate. Finally, the article presents three different ways of anchoring discussions of basic beliefs in the practice of teacher education.

The article “English social realism re-enacted – The Battle of Orgreave (now and then)” is taking inspiration from the professor in theatre and performance studies Rebecca Schneider’s study of living history and the re-enactment wave in Performing Remains from 2011. Based on Schneider’s publication, the article opens a discussion of Jeremy Deller’s comprehensive and much debated re-enactment, The Battle of Orgreave (2001). Initially the historical circumstances surrounding the clash between police and striking miners is introduced, after which the making of the piece and its execution is presented. Following this, the reception of Deller’s work in art criticism is deliberated, which forms the vantage point for a discussion of re-enactment as a medium for art. This is done through a critical examination of the reception history of Deller’s piece, along with thoughts on what impact the piece has had from the perspective of memory – both for the collective and for the individual participants in the piece. Finally, the article raises a discussion of what re-enactment can be said to contribute to our experience and reception of historical events.

Videoværket Them (2007) af den polske kunstner Artur Zmijewski (f. 1966) blev vist første gang på Documenta 12 i Kassel. Handlingen udspiller sig i et atelier, hvor de involverede møder op fem gange. De er opdelt i fire grupper, der hver især repræsenterer en gruppering i den polske befolkning: jødiske teenagere, ældre katolske kvinder, medlemmer af et nynationalistisk ungdomsparti samt unge venstreorienterede. De fire grupper kommer i første omgang på skift i atelieret og maler hver et fælles billede, der repræsenterer deres syn på Polen: Katolikkerne maler en kirke, jøderne maler Polens omrids, hvorpå de har skrevet landets navn på hebraisk, de venstreorienterede maler også landet, men med teksten “frihed” skrevet på polsk, og nynationalisterne maler symbolske tegn, blandt andet et sværd med nationens flag hen over. Herefter mødes alle deltagerne, og eksperimentets regler præsenteres for dem af Zmijewski: Det går i al sin enkelhed ud på, at hver gruppe nu stilles over for et af de andre gruppers malerier. Det må de modificere så meget, de vil, hvorefter man rykker videre til et nyt billede. At dette eksperiment ender i voldsomme ikonoklastiske handlinger, vil blive beskrevet senere i artiklen.

Artikkelen tar utgangspunkt i en studie av 20 andreklassebarns fysiske aktivitet gjennom en dag ved Aktivitetsskolen i Oslo. Resultatene viser et relativt høyt gjennomsnittlig fysisk aktivitetsnivået blant de undersøkte barna. Den fysiske aktiviteten kjennetegnes av hyppige vekslinger mellom type aktivitet og intensitet. Hoveddelen av barnas fysiske aktivitet oppstår i barnestyrt lek utendørs sammen med andre barn. Barnestyrt aktivitet har høyere intensitet enn voksenstyrt aktivitet, og intensitetsnivået er høyere ute enn inne. Det høye gjennomsnittlige aktivitetsnivået er i tråd med Aktivitetsskolens målsetning angående fysisk aktivitet. Samtidig er det store individuelle forskjeller, noe som kan tyde på at Aktivitetsskolen ikke lykkes med å stimulere til fysisk aktivitet for de minst aktive barna. Resultatene leder mot en anbefaling om økt pedagogisk kompetanse blant ansatte med tanke på tilrettelegging for fysisk aktivitet. Dette er spesielt viktig for barn med lavt aktivitetsnivå. I tillegg må AKS-ansatte ha tid og mulighet til å være til stede i barnas aktiviteter. English abstract This article is based on a study of 20 second-graders’ physical activity during a day in the After-School Program in Oslo. The results show that among the children studied, the average physical activity level is relatively high. The children’s activity is characterized by frequent changes in type of activity and intensity. The majority of children’s physical activity occurs in self-managed play outdoors together with other children. The self-managed physical activity is of higher intensity than the adult organized and the intensity level is higher outdoors than indoors. The high average level of physical activity is in accordance with the aims of the After-School Program in Oslo. However, there are large individual differences. This may indicate that the After-School Program fails to promote physical activity for the least active children. The results lead to a recommendation for increased pedagogical competency among employees considering facilitating physical activity in After-School Programs. This is particularly important for children with low level of physical activity. In addition, the employees must have time and opportunity to be present in children’s activities.

Copyright of Politica: Tidsskrift for Politisk Videnskab is the property of Politica: Tidsskrift for Politisk Videnskab and its content may not be copied or emailed to multiple sites or posted to a listserv without the copyright holder's express written permission. However, users may print, download, or email articles for individual use. This abstract may be abridged. No warranty is given about the accuracy of the copy. Users should refer to the original published version of the material for the full abstract. (Copyright applies to all Abstracts.)

Denne artikkelen drøfter barns lek og lekesteder utendørs med eksempler fra magilek og spionering. Barnas lek er kreativ og fysisk, og involverer og fortryller noen ganger barna. Barna er i en dialogisk interaksjon med både deres omgivelser og de andre barna i lek. De beveger seg i utfordrende terreng og de eksperimenterer med mulighetene til deres kropper og omgivelsene. Dette arbeidet dokumenterer viktigheten av barns kroppslige interaksjon med deres omgivelser.

I denne artikkelen presenteres barns fantasi både som en felles aktivitet og som en individuell evne. Artikkelen er basert på et studie som er gjennomført i en norsk barnehage. Datamaterialet ble samlet inn ved hjelp av deltakende observasjon, videofilming og samtaler med barn. Det ble også gjennomført observasjon av møter blant pedagogene i barnehagen. Barn uttrykker fantasi på ulike måter og de kan lære fantasi av hverandre idet de inngår i felles fantasiaktiviteter. I tillegg viser det seg i studiet at de voksne deltar i kollektiv fantasi sammen med barna ved å anerkjenne fantasien og ved å skape rammer der fantasien får spillerom. Samtidig er det et økende fokus på basisferdigheter og kunnskapstilegnelse i norske barnehager, noe som utgjør en fare for om man evner å gjøre fantasi til et eksplisitt og verdsatt tema eller om den skyves til side som noe mindre viktig i barns liv, oppvekst og utvikling.