Search

Copyright of Nordic Nursing Research / Nordisk Sygeplejeforskning is the property of H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS and its content may not be copied or emailed to multiple sites or posted to a listserv without the copyright holder's express written permission. However, users may print, download, or email articles for individual use. This abstract may be abridged. No warranty is given about the accuracy of the copy. Users should refer to the original published version of the material for the full abstract. (Copyright applies to all Abstracts.)

Sammendrag Artikkelen drøfter resultater fra en kombinasjonsstudie (mixed methods design) som undersøker hvorvidt Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) bidrar til forbedret praksis for kunnskapsdeling i et utvalg involverte barnehager. Datamaterialet består av en spørreskjemaundersøkelse rettet mot ABLU-studenter og deres mentorer, og fokusgruppesamtaler med personalet i fire ABLU-barnehager. Et sentralt funn er at ABLU-studiets bidrag til økt kunnskapsdeling i barnehagen først og fremst ligger i studiets kapasitet til å øke studentens kommunikative kompetanse og teoretiske forståelse, samt stimulere til å anvende denne i praksis. Vi finner også at ved å satse mer på opplæring i veiledning av barnehagepersonalet generelt og oppfølging av mentorer spesielt, vil både ABLU-studenten og ABLU-barnehagen kunne få mer igjen for studiet. Våre funn underbygger tidligere forskning som viser viktigheten av ledelsens engasjement og tilrettelegging for at studiet skal kunne ha innvirkning på barnehagen som kunnskapsvirksomhet. Et slikt engasjement krever tydelige strukturer for samarbeid fra utdanningsinstitusjonenes side, for å involvere barnehageledelsen og slik indirekte kunne formidle forventninger om forsterket deltakelse også til øvrige medarbeidere.

Studien undersøker veiledning av nyutdannede lærere ved en norsk ungdomsskole. Artikkelen problematiserer de ekstra krevende arbeidsbetingelsene som disse nye lærerne møtte i sitt første år, da de ble satt til å undervise i skolefag de ikke hadde studert. Forskningsspørsmålet er: Hvordan fremstiller nyutdannede ungdomsskolelærere sine opplevelser med å undervise i skolefag de ikke selv er formelt kvalifisert i, og på hvilke måter kan veiledning bidra med støtte? Artikkelen presenterer utdrag fra veiledningssamtaler som eksemplifiserer to nye læreres fremstilling av eget arbeid med elevvurdering når de mangler formell kvalifikasjon i faget. De nyutdannedes perspektiv, og mentorens, fremheves som et samspill gjennom inter­aksjonsanalyse. Artikkelens teoretiske bidrag er analysebegrepene – «psykologisk-emosjonell mentorstøtte» og «faglig-profesjonell mentorstøtte» – som brukes for å identifisere ulike varianter av mentorstøtte i veiledningssamtaler. Innenfor hovedtypen «faglig-profesjonell mentorstøtte» utdypes distinksjonen videre når det skilles analytisk mellom mentor-bidrag som vektlegger spisset drøfting av skolefag (faglig) og mentor-innspill av pedagogisk eller mer generell didaktisk karakter (profesjonell). Dermed bidrar studien til å vise hvordan ulike kvaliteter i faglig-profesjonell lærerveiledning kan gjenkjennes i praksis. Funnene viser hvor avgjørende det er at mentor har kompetanse i det skolefaget det skal veiledes i, såfremt skoler ønsker å tilby nyutdannede lærere spisset veiledning i skolefag. Funnene har implikasjoner for skolelederes/-eieres tilrettelegging av arbeidsforhold og organiseringen av veilednings­støtte for nyutdannede lærere. Nøkkelord: nyutdannede (førsteårs)lærere, mentor(ing), veiledning, undervisningskompe­tanse, skolefag, ungdomsskolen, lærerutdanning Abstract Research on teachers’ professional development establishes the first year of teaching as a vulnerable phase for many newly qualified teachers (NQTs). While existing studies shed light on various challenges of NQTs, few studies pay attention to the strains created when NQTs are put in positions of teaching subjects they are not formally qualified for. This study problematizes implications of such work conditions, asking: How do NQTs bring up and discuss issues of teaching school subjects without formal qualifications, and how can mentors support them? Mentoring of NQTs at a lower secondary school in Norway was observed. The NQTs’ perspectives on this matter are displayed by presenting conversation excerpts from mentoring situations. The study demonstrates that while NQTs need both subject specific professional support and psychological-emotional support, the quality of the professional support depends on the mentors’ subject qualifications. Knowledge from the study bears implications for choices relating to the work conditions of NQTs and mentor-mentee matching when school leaders and administrators facilitate mentoring support for NQTs. Keywords: newly qualified teachers (NQTs), mentoring quality, teaching competence, school subjects, teacher education

Experience of mentors using a new guidance and assessment model for nursing students. This paper explores the experience of mentors when using a new guidance and assessment model for nursing students during practical studies. The National Qualifications Framework for higher education is implemented in the new model. During 2012, 22 mentors participated in five different focus groups. The data were analyzed using deductive and inductive stepwise analysis. The participants found the new model quite challenging at first. With experience, the mentors became more confident in providing guidance and more constructive and objective assessment. This study underscores the importance of common pedagogical understanding of the model among mentors. We find that active use of the new model improves both guidance and assessment of nursing students in practical studies.