The concept of ecosystem services encompasses the many benefits that society receives from nature and that are often taken for granted. The conceptual framework highlights the connection between ecosystems and its components, and human well-being, and aims to complement current conservation measures and practices which have turned to be insufficient to achieve the 2010 targets of controlling the drivers of biodiversity loss. Ecosystem services are the aspects of nature that society uses, consumes, or enjoys. In some cases, i.e. when individuals or the society make choices that imply the allocation of resources, the benefits from nature have an economic dimension and can potentially be attached an economic value. At the same time many other aspects of nature are valuable but cannot be valued in an economic sense because they are not associated with social or individual economic choices. This report is about some of the benefits that society receives form nature and that are linked with the challenges that society faces regarding climate change. Two areas in which nature brings benefits to society are highlighted and supported with examples which show the ecological and biological characteristics and processes that underpin the level of service supply. The first one is associated with the capacity of nature to counteract or mitigate the increase in global greenhouse gas emissions. This benefit is ultimately delivered by the growth of plants and the processes that accumulate carbon in biomass and in the soil. In addition, natural vegetation and undisturbed soil in terrestrial ecosystems form large reservoirs of carbon that are released as carbon dioxide when the vegetation cover and the soil are transformed through burning, tillage and draining, or through soil erosion. A second group of benefits is related to the capacity of nature to buffer against hazards produced by climatic extremes, for example, events with high rainfall which are often the cause of floods and higher soil erosion. These challenges will likely be of more concern in the future according to the projected changes in the climate. The impacts of human activities on the capacity of ecosystems to provide services are emphasized as well as the potential benefits that can be obtained both by incorporating the multiple values of nature into planning and by improving the management of live systems. There is a strong weight of examples from boreal forest because of the extent and economic importance of this nature type in Norway, and because decisions about land-use and forest management have important consequences for the provision of many benefits. There are also examples from floodplains and riparian ecosystems because of their value in water flow and flood control. Green infrastructure is presented as a complementary resource to other proposed climate change adaptation measures. Finally, some additional benefits are highlighted and used as examples of trade-offs and synergies among the multiple services associated with climate change, underscoring the value of the ecosystem service framework to inform decisionmaking. Økosystemtjenester er et samlebegrep for alle de grunnleggende goder som naturen forsyner oss med, og som vi ofte har en tendens til å ta for gitt. Det teoretiske rammeverket understreker sammenhengen mellom økosystemer, dets bestanddeler og menneskevelferd. Det innebærer også et forsøk på å supplere eksisterende forvaltningstiltak og praksis, da disse har vist seg å være utilstrekkelige i forhold til å nå 2010-målene om å stoppe tap av biologisk mangfold. I noen tilfeller har økosystemtjenestene et økonomisk omfang og kan potensielt gis en økonomisk verdi. Dette gjelder for eksempel når individer eller samfunnet tar avgjørelser angående ressursfordeling. Samtidig er mange andre aspekter av naturen verdifulle, uten at de kan verdsettes i et økonomisk perspektiv, da de ikke er koblet til sosiale eller individuelle økonomiske avveiinger. Denne rapporten fokuserer på noen av de godene vi får fra naturen, som er knyttet til utfordringene klimaendringer medfører. Rapporten fokuserer på to grupper av økosystemtjenester, med eksempler på økologiske og biologiske egenskaper og prosesser som belyser tjenestene. Den første gruppa går på naturens evne til å motvirke og redusere effekten av økningen i globale klimagassutslipp. Denne økosystemtjenesten omfatter plantevekst og prosessene som tar opp karbon i biomasse og i jord. Naturlig vegetasjon og uforstyrret jord danner store karbonreservoarer i terrestriske økosystemer, som slippes ut i form av karbondioksid når vegetasjonsdekket og jorden omdannes gjennom brenning, jordbearbeiding og drenering, eller gjennom jorderosjon. Den andre gruppa økosystemtjenester går på naturens evne til å motstå negative konsekvenser av ekstremvær, for eksempel i situasjoner med mye nedbør som kan gi flom og økt jorderosjon. Slike episoder vil ifølge gjeldende klimascenarier sannsynligvis bli mer alvorlige i framtida. Den menneskeskapte påvirkningen på økosystemenes evne til å yte tjenester er vektlagt. Rapporten framhever også de potensielle fordelene som kan oppnås ved å inkludere flere aspekter av naturverdier i planlegging og forvaltning av naturområder. Det er en overvekt av eksempler fra boreal skog på grunn av omfanget og den økonomiske verdien denne typen natur har i Norge. Endringer i arealbruk og skogsdrift har viktige konsekvenser for økosystemtjenestene. Eksempler fra økosystemer som elvesletter og elvebredder er tatt med på grunn av deres betydning for vannføring og flomkontroll. Grønn infrastruktur er lansert som en komplementær ressurs til andre foreslåtte klimaendringstilpassingstiltak. Til slutt er betydningen av de ulike dimensjonene av naturressursforvaltning framhevet. Naturen gir mange tjenester og varer, og ytelsen kan bedres med god planlegging. Å bare ta hensyn til et snevert formål, for eksempel karbonbinding, er ikke tilstrekkelig for å håndtere den naturlige kompleksiteten. I slike tilfeller kan høyere samlet effektivitet og kostnadseffektivitet oppnås når alle viktige mål blir integrert i en helhetlig planlegging. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.