Search

The Norwegian Registry for Spine Surgery (NORspine) was established in 2007 and extended to includeboth lumbar and cervical operations in 2012. The registry aims to improve the quality of surgicaltreatment for degenerative spine conditions. It measures patient reported outcomes (PROM) andexperiences (PREM) with validated outcome scales. The actuality, correctness, reliability, completenessand comparability of the data has been validated and is good. A report is published annually with an overview of results for all hospitals and surgical units in Norway that perform back and neck surgery., Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi ble opprettet i 2007 og utvidet til å inkludere nakkekirurgi i 2012. Registeret har som mål å forbedre kvaliteten på kirurgisk behandling av degenerative rygg- og nakkelidelser. Registeret måler pasientrapporterte utfall (PROM) og erfaringer (PREM) med validerte skårer. Datakvaliteten er god med dokumentert aktualitet, korrekthet, reliabilitet, kompletthet og sammenlignbarhet. Årlig blir det publisert en rapport med oversikt over resultater for alle sykehus og kirurgiske enheter i Norge som utfører rygg og nakkekirurgi.&nbsp

Tema for denne oppgaven er foreldre til barn med psykiske lidelser og deres møte med barnets tjenestetilbud. Foreldre er den viktigste ressurs barnet, men også en viktig rolle som formidler om kunnskap om barnet og barnets behov til tjenestetilbudet. Noen barn og unge har så store utfordringer, at foreldrene har en omsorgsbelastning som overstiger det man med rimelighet kan forvente foreldre skal ivareta. Barn og unge med psykiske lidelser skal derfor motta tjenestetilbud i spesialisthelsetjenesten og kommunene ved behov. Denne oppgaven søker å finne svar på hvilke opplevelser foreldre har med å få hjelp, og hvilke muligheter og utfordringer foreldre møter i tjenestetilbudet til eget barn med psykiske lidelser. Det har blitt uført kvalitative forskningsintervju med fem foreldre som har barn med en eller flere psykiske lidelser. Det teoretiske rammeverket i oppgaven er medvirkning i lys av empowerment, Axel Honneths anerkjennelsesteori og Erving Goffmans rolleteori. Disse teoriene blir brukt til å beskrive de ulike aspektene ved foreldrenes opplevelser, samt for å drøfte det empiriske datamaterialet. Funnene viser at foreldrene opplever utfordringer knyttet til å få hjelp av tjenestetilbudet til barnet med en psykisk lidelse, hvor de beskriver å bli møtt av profesjonelle som har en ulik forestilling om barnets behov. Tjenestetilbudet fremstår som uoversiktlig, med store kommunale forskjeller, hvor foreldrene etterlyser informasjon og samhandling mellom de ulike tjenesteaktørene. Når foreldrene opplever at barnet får hjelp, er situasjonen preget av håp. Følelsen av håpløshet oppstår derfor når foreldrene opplever at hjelpen består av diagnostisering og stadfestelse av utfordringene, og ikke tilrettelegging og behandling. Foreldrene opplevde muligheter i tjenestetilbudet i form av gode dialoger og anerkjennelse i samarbeidet, men også utfordringer i form av ekskludering, påført skyldfølelse og krenkelse. Foreldrene opplevde å ha flere roller tildelt av tjenestetilbudet, som ikke samsvarte med rollen de hadde som foreldre. Funnene viser at foreldrene må justere sin hverdag etter barnet, som har hatt store innvirkninger på deres arbeidsliv, sosiale nettverk og emosjonelt. Videre beskriver de om lite tilbud rettet mot foreldre med særlig tyngende omsorgsoppgaver, hvor foreldrene etterspør individuelle støttesamtaler i tjenestetilbudet til barnet med en psykisk lidelse. Opplevelsen av avmakt beskriver foreldrenes opplevelser til tjenestetilbudet

Norge står foran både nye og kjente samfunnsutfordringer i årene fremover, og det er forventet at offentlig sektor skal har en sentral rolle i håndteringen av disse. Men på tross av mer oppmerksomhet rundt innovasjon i offentlig sektor henger de fortsatt etter sammenlignet med privat sektor. Det er også betydelig uenighet om hvordan innovasjon skal oppnås i offentlige virksomheter. Denne studien har til hensikt å studere klima for innovasjon ved et universitet som empirisk kontekst. Vi undersøker også hvordan klima for innovasjon bidrar til ansattes kreativitet og jobbtilfredshet som er endel av ressursperspektivet innen innovasjonsledelsesfeltet. Å studere betingelser og ressurser for innovasjon har lenge vært ansett som sekundært sammenlignet med innovasjonsprosess-perspektivet. Studien foretar modell- og hypotesetesting gjennom en kvantitativ tverrsnittstudie og tar temperaturen på innovasjonsklima med utgangspunkt i Anderson og West (1998) sitt måleverktøy Team Climate Inventory (TCI). Modellen er utvidet med effektvariablene kreativitet og jobbtilfredshet basert på tidligere validerte undersøkelser. Den er empirisk testet ved bruk av regresjonsanalyse basert på data innhentet fra 191 respondenter ved Universitetet i Sørøst-Norge. Funnene fra studien tyder på en sterk positiv sammenheng mellom innovasjonsklima og kreativitet og jobbtilfredshet. Vi har også testet en alternativ modell som viser at når ansatte er kreative og trives i jobben har det en positiv effekt på innovasjonsklima. Vi argumenterer for en loopeffekt som nærmest forener vår hoved- og alternative modell der fenomenene antas å forsterke hverandre gjennom iterative prosesser i pågående sykluser. Innovasjonsklima påvirker kreativitet – og motsatt. Det samme ser vi i forholdet mellom innovasjonsklima og jobbtilfredshet. Vi viser i vår studie at TCI fungerer, ikke bare som et diagnoseverktøy, men også som forklaringsfaktor i en modell med effekttesting. Vi demonstrerer også at batteriet fungerer til målinger på individ- og teamnivå. Norway stands in front of both new and familiar societal challenges in the years to come and it is expected that the public sector will have a central role in how these challenges are handled. However, despite increased attention around innovation, the public sector lags behind when compared to the public sector. There is also strong disagreement about how innovation should be obtained in public organizations. This study contends to study the climate for innovation with a university for empirical context. We also examine how the climate for innovation contributes to employee's creativity and job satisfaction as a part of the resource perspective within the field of innovation leadership. The study of conditions and resources for innovation has long been seen as secondary compared with the innovative process perspective. The study takes model and hypothesis testing through a quantitative cross-sectional study and uses the temperature of the innovational climate based upon Anderson and West´s (1998) measurement tool, Team Climate Inventory (TCI). The model is expanded upon with the effect variables of creativity and job satisfaction which are based upon earlier validated studies. It is empirically tested by use of regression analysis based on data gathered from 191 respondents at the University of Southeast Norway. The findings of the study point to a strong positive correlation between the innovation climate and creativity and job satisfaction. We have also tested an alternative model which shows that when employees are creative and enjoy their work, it has a positive effect on the innovation climate. We argue for a loop effect which closely unites our main and alternative models where the phenomena are to be expected to amplify each other through iterative processes in continual cycles. The climate for innovation affects creativity and its opposite. We see the same relationship between the innovation climate and job satisfaction. We show in our study that TCI works, not just as a diagnostic tool, but also as an explanatory factor in a model with effect testing. We also demonstrate that the battery works both on measurements at the individual and team levels.

Studiens mål er å undersøke og få svar på hvordan barnevernsarbeidere opplever vilkårene for kjærlighetsutøvelse. Teorien baserer seg på Arlie Russel Hochschild sin teori om emosjonelt arbeid og følelsesregel, og Jürgen Habermas´ teori om livsverden og system knyttet opp mot barnevernansattes private og offentlige sfære. Kjærlighetsbegrepet i barnevernet har vært og er fremdeles et mye omdiskutert tema. Barnevernsarbeidere skal etter barnevernsloven §1 første ledd andre punktum, «møte barn og unge med kjærlighet». BarnevernsProffenes definisjon av kjærlighet er blant annet å bli møtt med varme ord, varme øyne, et varmt kroppsspråk og en vilje til å lytte for å komme helt til bunns. Hensikten med denne studien er å finne ut hvordan barnevernsarbeidere opplever vilkårene for kjærlighetsutøvelse. Studien er empirisk og basert på kvalitativ metode. Empirien ble samlet inn ved hjelp av semin-strukturelle dybdeintervju med fem informanter fra to ulike kommunale barnevernstjenester. Fire av informantene arbeidet som kontaktpersoner og én informant var ansatt som leder. Vi har valgt å omtale alle informantene som barnevernsansatte og barnevernsarbeidere, for å sikre informantenes i anonymitet. Datamaterialet ble analysert på deduktiv-induktiv metode. Funnene viste blant annet at barnevernsarbeiderne forstår kjærlig som hvordan de møter og fremtrer ovenfor andre, ikke som følelser. Den naturlige kjærligheten kommer til utrykk i profesjonelle relasjoner ved at barnevernsarbeiderne føler på genuine følelser overfor de barna og ungdommene de møter. Pålagt kjærlighet kommer til utrykk i profesjonelle relasjoner ved at barnevernsarbeiderne jobber med seg selv for å møte barn og familier på en god måte. Hovedutfordringen er at kjærlighet er subjektivt og kan tolkes ulikt av alle. Vi kan konkludere med at vilkårene for kjærlighetsutøvelse ikke medfører økt påvirkning på følelseslivet til barnevernsansatte. Kjærlighetsbegrepet har gjort det mer akseptert å vise ekte følelser som gjør at vi kan konkludere med at vilkårene for arbeidet oppleves bedre som følge av mulighetene for kjærlighetsutøvelse. Abstract The aim of this study is to investigate and find out how child welfare workers experience the conditions for expressing love. The theory is based on Arlie Russell Hochschild's theory of emotional labor and emotional regulation, and Jürgen Habermas' theory of lifeworld and system, related to child welfare workers' private and public sphere. The concept of love in child welfare has been and still is a highly debated topic. According to the Child Welfare Act §1 second paragraph, child welfare workers should "meet children and young people with love." The definition of love according to Child Welfare Professionals includes being met with warm words, warm eyes, warm body language, and a willingness to listen to get to the bottom of things. The purpose of this study is to find out how child welfare workers experience the conditions for expressing love. The study is empirical and based on qualitative methods. The data was collected through semi-structured in-depth interviews with five informants from two different municipal child welfare services. Four of the informants worked as contact persons and one informant was employed as a manager. We have chosen to refer to all informants as child welfare workers to ensure their anonymity. The data material was analyzed using deductive-inductive methods. The findings showed, among other things, that child welfare workers understand love as how they meet and present themselves to others, not as feelings. Natural love is expressed in professional relationships as child welfare workers feel genuine emotions towards the children and young people they meet. Imposed love is expressed in professional relationships as child welfare workers work on themselves to meet children and families in a good way. The main challenge is that love is subjective and can be interpreted differently by everyone. We can conclude that the conditions for expressing love do not result in increased impact on the emotional lives of child welfare workers. The concept of love has made it more acceptable to show genuine emotions, which allows us to conclude that the working conditions are experienced better as a result of the opportunities for expressing love.

Tillit pekes på som en viktig faktor for økonomisk vekst. Dette gjelder mellom mennesker i et samfunn, men også i form av tillit til offentlige myndigheter. Forskning fremhever at sosioøkonomiske og demografiske faktorer har innvirkning på tillit til offentlige myndigheter (OECD, 2022), og dette er noe oppgaven ønsker å se nærmere på. Datagrunnlaget for oppgaven er hentet fra European Social Survey sin spørreundersøkelse: «ESS round 10 – 2020. Democracy, Digital social contacts». Oppgaven gjennomføres som en tverrsnittstudie hvor vi sammenlikner landene Norge og Tyskland. Vi bruker variabelen «Trust in country’s parliament» som den avhengige variabelen og som et mål på tillit til offentlige myndigheter. Det gjennomføres to multiple lineære regresjonsanalyser, for å avdekke om det er noen forskjeller i sosioøkonomiske og demografiske faktorer som påvirker tillit til parlamentet i de to landene. Variablene vi bruker i analysen er basert på OECD sin rapport «Building Trust to Reinforce Democracy», og inkluderer alder, kjønn, bosted, høyere utdanning, følelse av finansiell situasjon, og inntekt. Resultatet av analysene er tvetydig. Alder og kjønn har ingen statistisk signifikant effekt på tillit til parlamentet i Norge, men har det i Tyskland. Effekten av alder er positiv i Tyskland, men ved en senere kontroll for linearitet er en ikke-lineær tilnærming bedre egnet i begge land. I Tyskland, var tillit til parlamentet høyere blant kvinnelige respondenter. I Norge har inntekt en positiv signifikant effekt, mens i Tyskland er det ingen signifikant effekt. Felles for begge land er at bosted, høyere utdanning, og følelse av finansiell situasjon har en signifikant effekt på tillit til parlamentet. Vi viser at følelse av finansiell situasjon er den variabelen med størst effekt på tillit til parlamentet i begge land basert på variablene vi har brukt. The concept of trust is an important factor for sustained economic growth. This is true both for trust between individuals in a country, but also in the form of trust in public institutions. Research suggests that there is a relationship between certain socioeconomic and demographic factors among individuals that affect varying levels of trust in public institutions (OECD, 2022). We will analyze this claim, and to what extent it is true. The data we use is from «ESS round 10 – 2020. Democracy, Digital social contacts”, and the data analysis is performed as a cross-sectional study. The dependent variable used as a measure of trust in public institutions is «Trust in country’s parliament». Two multiple linear regression models are created for each country to analyze and compare differences in socioeconomic and demographic factors that affect trust in parliament. The explanatory variables used in our study are based on the OECD report “Building Trust to Reinforce Democracy” and include age, gender, domicile, higher education, feeling about financial situation, and income. The results from the regression analysis are ambiguous. In Norway, age and gender have no significant effect on trust in parliament, while in Germany they do. The effect of age is first shown to be positive in Germany. A control for non-linearity in this variable shows that the effect of age on trust in Parliament is best explained with a quadratic equation, for both countries. Domicile, higher education and feeling of financial situation have a significant effect on trust in parliament. Income has a positive and significant effect in the Norwegian analysis, but no significant effect in the German one. An important conclusion in our study is that feeling about financial situation is the factor that influences trust in parliament the most in both countries based on the variables we have used.

I et tverrfaglig samarbeid som inkluderer ferskvanns- og restaureringsbiologi, klimaforskning, hydrologi og hydraulikk vises at vassdragsmiljøet i Sokndalsvassdraget er påvirket av en rekke fysiske inngrep og forurensing. Etter at forsuring er håndtert ved kalking vurderes finsedimentutslipp fra Sandbekkområdet som hovedpåvirkning. Utslippene har ført til svært lite skjul i elvebunn med reduserte forhold for elvemusling og svært lave fisketettheter. Flomdemping med flomtunell vil medføre virkning på miljøforhold som har blitt undervurdert i tidligere studier. Det er særlig plantevekst og sedimenteringsforhold som vil endres ved flomdemping, men også elvemorfologi vil kunne påvirkes. Miljørisikoen økes betydelig fordi det finnes allerede en storskala og langvarig finsedimentforurensing i vassdraget. Problemvekst av vannplanter og opphoping av sediment vil ved siden av miljøeffekter påvirke landbruk, ev. vannbruk, friluftsliv og kunne føre til lokal oversvømmelsesfare (krypsivproblematikk). Hydraulisk modellering viste at en flomtunell fra Lono i kombinasjon med elverestaurering og sikringstiltak vil kunne være et alternativ som gir lavere kostnader og mindre miljørisiko. Omfang av miljøpåvirkning vil avhenge hvilken type flomdemping som velges, beliggenhet av flomtunell og ved hvilken vannføring flomdemping begynnes. Miljørisiko vil være størst for flomtunnel ved Prestbro, vedvarende finsedimentustlipp og hyppig flomdemping fra 20-års flom og mindre. Det viktigste tiltaket for å avbøte negativ miljøpåvirkning av flomdemping er å stoppe ytterligere finsedimentutslipp fra Sandbekkområdet og skånsom rensing av elvebunn som er påvirket av finsediment derfra. Dette vil kunne flerdoble fisketetthetene som er svært lave i dag. Deretter vil prioritering av miljøtiltak være avhengig av valgt scenario og omfang av flomdemping. Demping av mindre flommer (< Q20) kan føre til omfattende vedlikeholdsbehov av vassdraget for å sikre naturverdier (særlig fisk og elvemusling), landbruk, friluftsliv og hindre lokale oversvømmelser. I et slikt scenario kan det regnes med vedlikeholdsbehov for flere millioner NOK i året, først og fremst for rensing av sediment og fjerning av problemvekst (inkl. krypsiv). En kombinasjon av flomdemping fra Lono eller moderat demping fra Prestbro med utelukkende demping av ekstremflommer (>Q50) samt stopp av finsedimentustlipp og rensing av elvebunn fra Sandbekk og nedover vil kunne sikre miljøforhold og fiskeproduksjon samt bedre habitatet for elvemusling i forhold til 2020. Et worst case scenario for miljøet vil være at finsedimentpåvirkningen fra Sandbekk fortsetter og det samtidig innføres en sterk flomdemping der også mindre flommer under Q20 dempes fra Prestbro. I så fall må det regnes med en sterkt redusert miljøtilstand med fare for at elvemusling forsvinner og laks- og ørretproduksjon reduseres sterkt. I tillegg må det regnes med problemvekst av planter inkludert krypsiv og opphoping av sedimenter med medfølgende konsekvenser for miljø, landbruk, friluftsliv og lokal oversvømmelsesfare nedenfor Prestbro.

Formålet med denne semesteroppgaven er å verdivurdere det norske oppdrettsselskapet Salmon Evolution. Problemstillingen vi ønsker å besvare er: “Hva er prisen på én Salmon Evolution ASA aksje per 31.12.2022?” For å besvare problemstillingen har vi prognostisert en kontantstrøm og brukt “discounted cash flow”-metoden. Vi har deretter gjennomført sensitivitets- og scenarioanalyser for å se hvordan aksjekursen blir påvirket ved skift i ulike faktorer som påvirker selskapet. Salmon Evolution er et forholdsvis nytt, norsk, landbasert oppdrettsselskap som driver kun med oppdrett av atlanterhavslaks. Selskapet hadde første salg av egenprodusert atlanterhavslaks så sent som i november 2022. I den strategiske analysen har vi kommet frem til at Salmon Evolution ikke har noen tydelige og langvarige konkurransefortrinn per i dag. Det er likevel spennende å se om de kan dra fordel av den nye HFS-teknologien de har tatt i bruk, og videre se om de kan dra fordel av lavere produksjonskostnader grunnet denne innovasjonen. Dette er per nå ganske usikkert når teknologien ikke har vært i bruk over lengre tid. Videre sammenligner vi lønnsomheten til Salmon Evolution med andre komparative aktører i oppdrettsbransjen. Trenden vi ser i analysen er at veletablerte oppdrettsselskaper som driver til havs har god lønnsomhet og har hatt det over lengre tid. Ser vi på andre oppdrettsselskaper som produserer på land, så er lønnsomheten negativ i lang tid etter produksjonsstart. Samtidig så er trenden at lønnsomheten bedrer seg over tid. Dette gir et bilde på hvilken lønnsomhet Salmon Evolution kan forvente framover i tid. Vi har videre kommet frem til en WACC på 9,77% som vi har brukt til å neddiskontere den estimerte kontantstrømmen til selskapet i tillegg til terminalleddet, der vi har brukt en vekst på 2,5%. På den måten har vi kommet frem til en estimert aksjekurs, og svar på problemstillingen, på NOK 7,55 den 31.12.2022. Ettersom den faktiske aksjeprisen på dette tidspunktet var NOK 8,3 har vi altså kommet fram til at aksjen er overpriset. Med en estimert aksjekurs på NOK 7,55, tilsvarer dette en markedsverdi på selskapet tilsvarende NOK 2 610 001 685. The purpose of this semester assignment is to conduct a valuation of the Norwegian aquaculture company, Salmon Evolution. The objective of this paper is to answer the following question: "What is the price of one Salmon Evolution stock on December 31, 2022?" To answer this question, we have estimated future cash flows and used the discounted cash flow method. Then, we have conducted a sensitivity- and scenario analysis to see how the stock price will fluctuate by changes in various factors that impact the company. Salmon Evolution is a relatively new, Norwegian, land-based, aquaculture company that operates in the production of salmon. The company had its first sale of self-produced salmon as recently as November 2022. In the strategic analysis we have determined that Salmon Evolution currently does not have any clear and long-term competitive advantages. However, it will be exciting to see if they can benefit from the new HFS technology they have taken use of and if they can benefit from lower production costs due to this innovation. Meanwhile it is currently quite uncertain if that will be the case as the technology has not been in use anywhere for a longer period of time. In the following, we compare the profitability of Salmon Evolution with other comparative companies in the aquaculture industry. The trend we see in the analysis is that well-established, ocean-based, aquaculture companies have good profitability and have had it for a long time. When we look at land-based aquaculture companies, profitability is negative for a long time after the start of production. At the same time, the trend is that the profitability improves over time. This gives an indication of what profitability Salmon Evolution can expect in the future. We have arrived at a WACC of 9.77%, which we have used to discount the estimated cash flow of the company in addition to the terminal value, where we have used a growth rate of 2,5%. By doing so, we have arrived at an estimated stock price of NOK 7.55 on December 31, 2022. As the actual stock price at the time was NOK 8.3, we have concluded that the stock is overpriced. With an estimated stock price of NOK 7.55, this corresponds to a market value of the company of NOK 2 610 001 685.

Ikon Arkitekt & Ingeniør skal utarbeide et teknisk forprosjekt for Breen hyttefelt som skal erstatte deler av eksisterende reguleringsplan. Denne oppgaven ser på infrastrukturen i hyttefeltet, med fokus på bevaring av eksisterende natur i kombinasjon med gode tekniske løsninger. Arbeidet er blitt utført gjennom vegprosjektering, samt modellering, dimensjonering og plassering av vann og avløp. Oppgaven ble valgt basert på den tverrfaglige sammensetningen til gruppen, samt interesser og kunnskap innhentet gjennom utdanningen. Under arbeidet med vegprosjekteringen er det brukt digitale verktøy, samt håndbøker og veiledere til å modellere forskjellige løsninger. Alternativene ble vurdert opp mot hverandre, hvor det til slutt ble valgt en veg med god kombinasjon mellom naturinngrep og tekniske løsninger. Det er i tillegg gjort et grovt kostnadsestimat for utbyggingen basert på masserapporter og erfaringsbaserte priser. Modellering, ved hjelp av Mike Urban SWMM, er tatt i bruk for overvannshåndtering. Det er valgt å håndtere overvannet lokalt, uten ledningsnett. Beregningene for spillvann og drikkevann tar i bruk både digitale verktøy og tradisjonelle metoder. Dimensjoner for bufferbasseng og vannledninger er beregnet og modellert ved hjelp av Mike Urban EPANET, med hensyn på trykksituasjon og tilgjengelige mengder. Det er beregnet mengder og selvrens for spillvann ved hjelp av tradisjonelle beregningsmetoder. For ledningsnettet er det vurdert ulike metoder, med fokus på naturbevaring, funksjonalitet og pris, hvor det til slutt ble en kombinasjonsløsning mellom fjellboring og isolerte rør. Løsningen er vist gjennom forslagsskisser utarbeidet i AutoCAD. Ikon Arkitekt & Ingeniør will prepare a technical preliminary project for Breen cabin area, which shall replace parts of the existing zoning plan. This thesis focuses on the infrastructure in the cabin area, with an emphasis on preserving the existing nature in combination with good technical solutions. The work has been carried out through road engineering, as well as modeling, dimensioning and placement of water and sewage systems. The task was chosen based on the interdisciplinary composition of the group, as well as interests and knowledge acquired through the education. During the road engineering work, digital tools, as well as manuals and guidelines were used to model different solutions. The alternatives were evaluated against each other, and ultimately, a road with a good combination of natural interventions and technical solutions was chosen. Additionally, a rough cost estimate for the development is made based on mass reports and experience-based prices. Modeling, using Mike Urban SWMM has been adopted for stormwater management. It has been chosen to manage the stormwater locally, without a pipe network. Calculations for wastewater and drinking water utilize both digital tools and traditional methods. Dimensions for the buffer basin and water pipelines have been calculated and modeled using Mike Urban EPANET, considering pressure conditions and available quantities. Calculations have been made for both quantities and self-cleaning for wastewater, based on traditional calculation methods. For the pipe network, various methods have been considered, focusing on nature conservation, functionality, and cost. Ultimately, a combination between rock drilling and insulated pipes was chosen. The solution is illustrated through sketches prepared in AutoCAD.

I forbindelse med overvåking av utvandrende laksesmolt fra elvene Vosso og Dale ble det tidlig i mai 2023 oppdaget sjøørret med kraftige påslag av lakselus langt inne i fjordsystemet. På oppdrag fra Miljødirektoratet ble det derfor iverksatt oppfølgende undersøkelser med prøvetaking av sjøørret og laksesmolt. Ved hjelp av en storruse plassert ut ved Herdla, ytterst i Herdlefjorden, i perioden 13.05 til 24.05.2023 ble det totalt registrert 41 sjøørret og 8 laksesmolt. De fleste sjøørretene var tydelig skadet av lakselus, og flere hadde nedbeitet ryggfinne og sår. Sjøørretene hadde i gjennomsnitt 74 lus per fisk. Det laveste antallet lus som ble observert per fisk var 10 lus og det meste var 237 lus. Gjennomsnittlig antall lus i forhold til fiskevekt var 0,3 lus per gram sjøørret. De høye lusetallene funnet på sjøørreten på Herdla samsvarer med observasjoner av sjøørret med luseskadet og avvikende atferd i de indre fjordområdene hhv. Bolstadfjorden og Dalevågen hvor sjøørreten som var hardest rammet kun veide 140 gram og hadde 242 lus, hvilket gir en relativ intensitet på 1.7 lus/g fisk. I storrusen på Herdla ble det også fanget inn 8 laksesmolt inkludert både ville laksesmolt og klekkerismolt. Laksesmolten som ble fanget hadde i gjennomsnitt 6,6 lus dersom en teller med alle stadier av lus, og 2,25 lus dersom man bare teller fastsittende stadier. Denne distinksjonen er gjort fordi det er usikkerhet knyttet til om bevegelige stadier kan ha forflyttet seg fra sjøørret til laksesmolt inne i storrusen. Samlet sett viser den ekstraordinære overvåkningen av lakselus et høyt smittepress i fjordene. Dette er sannsynligvis et resultat av relativt høyt smittepress fra oppdrettsanleggene i områdene i kombinasjon med lav ferskvannsavrenning grunnet sen snøsmelting.

Det er kommunene som er ansvarlig for bosetting og integrering av flyktninger. I den enkelte kommunen er det programrådgivere som er ansvarlig for oppfølging og veiledning av deltakerne i introduksjonsprogrammet. Den 1.1.2021 trådte den nye integreringsloven i kraft, som blant annet innebar store endringer opp mot introduksjonsprogrammets varighet. Studien tar for seg programrådgivernes arbeid med flyktninger som etter den nye integreringsloven kun har rett på seks måneder med introduksjonsprogram. Lovendringens nedkorting av programtid har blitt mye omdiskutert, både før og etter loven ble iverksatt. Med utgangspunkt i dette har vi undersøkt hvordan programrådgivere praktiserer den nye integreringsloven, og hvordan de håndterer integreringsarbeidet opp mot denne gruppen flyktninger. Studien er avgrenser til fire kommuner i Møre og Romsdal. Gjennom empirisk metode har vi innhentet data fra fire programrådgivere, en fra hver kommune, og analysert funnene opp mot oppgavens teoretiske grunnlag. Intervjuene ble systematisert etter forskningsspørsmål, hvor vi har sett på utfordringer i arbeidet, samt programrådgivernes rolle og egen opplevelse av integreringsarbeidet. Analysen viser tydelige utfordringer knyttet til tid og ressurser, i den grad at programrådgiverne ikke strekker til i arbeidet. Samtidig kommer det tydelig frem at programrådgiverne har utviklet gode håndteringsmekanismer i arbeidet. Med mange arbeidsoppgaver og krysspress i rollen som bakkebyråkrat er programrådgiverne avhengig av å pendle mellom ulike roller i arbeidet, noe de ses å mestre godt. Når det gjelder programrådgivernes opplevelse av arbeidet ser vi stort engasjement og ønske om å bidra til god integrering av flyktninger. Samtidig opplever de samarbeidet med Nav som problematisk. De funnene vi sitter igjen med viser tydelige håndteringsmekanismer i arbeidet, til tross for de begrensningene som settes av arbeids rammevilkår. Programrådgiverne har stort handlingsrom og frihet til å utøve skjønn, som gjenspeiles i måten de tilnærmer seg arbeidet. Abstract It is the responsibility of municipalities to settle and integrate refugees. In each municipality program counsellors are responsible for the follow-up and guidance of participants in the introduction program. On January 1, 2021, the new integration act came into force, which involved significant changes regarding the duration of the introduction program. The study examines how program counsellors work with refugees who, after the new integration act only have six months of the introduction program. The shortening of the introduction program has been widely debated, both before and after the law came into force. Based on this, we have investigated how program counsellors practice the new integration act, and how then handle their work towards this group of refugees. The study is limited to four municipalities in Møre og Romsdal. Through empirical methods, we have collected data from four program counsellors, one from each municipality, and analyses the findings based on the study’s theoretical foundation. The interviews were systematized after our research questions, where we looked at challenges in the work, as well as the program counsellor’s role and their own experiences of the integration work. The analysis shows challenges related to time and resources, to the extent that program counsellors are not able to cope with their workload. At the same time, the program counsellors have developed good coping mechanisms in their work. With many tasks and conflicting pressure in their role as a street-level bureaucrat, program counsellors need to shift between different roles in their work, which they seem to manage well. When it comes to the program counsellors experience of the work, we see great engagement and a desire to contribute to good integration of refugees. At the same time, they experience cooperation with Nav as problematic. The findings we are left with shows clear coping mechanisms in the work, despite the limitations set by the work framework. Program counsellors have significant leeway and freedom to exercise discreation, which is reflected in the way they approach their work.

Hol kommune har valt å bli ein arealnøytral kommune. Denne oppgaven skal ta for seg valet, samt ulike perspektiv rundt arealnøytralitet og den berekraftige tankegangen dette gegrafiske prinsippet tek for seg. Me skal gå innom berekaft, kommunale planar samt diskutere kva ein slik endring vil påverke kommuna og om Hol kommune behøvde å vedta ein slik ny lov. Vidare vil ein få eit innblikk i kva tidligare miljøpolitiske lovar ein har hatt og kva lovane er i dag. Hol municipality has chosen to become an area-neutral municipality. This assignment will examine this decision, as well as various perspectives on area neutrality and the sustainable mindset that this geographical principle entails. We will delve into sustainability, municipal plans, and discuss how such a change will impact the municipality and whether Hol municipality needed to adopt such a new law. Furthermore, we will gain insights into previous environmental policy laws and their current status.

Evju, M., Grainger, M., Olsen, S.L., Roos, R.E., Skarpaas, O. & Stabbetorp, O.E. 2023. Overvåking av dragehode Dracocephalum ruyschiana i 2022. Resultater og forslag til veien videre. NINA Rapport 2257. Norsk institutt for naturforskning. Dragehode, Dracocephalum ruyschiana, er en prioritert art iht. naturmangfoldloven. Dragehode er en tørketålende, lyselskende og noe kalkrevende planteart som i Norge er begrenset til Østlandet. I 2016 utarbeidet NINA et overvåkingsopplegg med formål å få oversikt over status og utvikling over tid for dragehodepopulasjoner i Norge. Overvåking ble startet opp i 2017 og er gradvis utvidet til i 2020 å omfatte 25 populasjoner i Oslofjordområdet, Ringerike og Hadeland, i de to naturtypene åpen grunnlendt kalkmark og semi-naturlig eng. På hver lokalitet registreres antallet individer av dragehode fordelt på fertile individer, vegetative individer og småplanter, i et sett permanente overvåkingsruter på 1 m2. Andre overvåkingsindikatorer omfatter vegetasjonshøyde, dekning av ulike vegetasjonssjikt, dekning av rødlistearter, fremmede arter og vedplanter. I tillegg registreres forekomst/fravær av dragehode i et sett ruter lagt ut systematisk langs transekter innenfor lokaliteten (forekomstruter). Populasjonsstørrelse og -struktur ble estimert for hver populasjon hvert år, ved å bruke tettheten av individer i overvåkingsrutene, samt arealet dragehode forekommer på (registrert i forekomstruter langs transekter) innenfor lokaliteten. Populasjonsvekstraten for hver populasjon hvert år ble beregnet som forholdet mellom populasjonsstørrelsen (antall individer totalt) i år t over antall individer i forrige år t ‒ 1. Et gjennomsnitt ble beregnet for hver lokalitet og år, over alle overvåkingsruter på lokaliteten. I tillegg beregnet vi vektede gjennomsnitt av populasjonsvekstraten for hver region, hver naturtype og for alle populasjoner samlet. Vi vektet populasjonsvekstratene per lokalitet med den overordnede populasjonsstørrelsen (i den gitte lokaliteten i det gitte året), og et vektet gjennomsnitt ble deretter beregnet totalt (over alle populasjoner), per region og per naturtype. Denne tilnærmingen gjør at endringer i store populasjoner har mer betydning, mens endringer i små populasjoner har mindre effekt på overordnede vekstrater. Populasjonsvekstratene gir dermed et representativt estimat på endringer i dragehodepopulasjonen innenfor regionen/naturtypen. De 25 populasjonene som inngår i overvåkingen, varierer enormt i størrelse, med estimater på fra ca. 40 individer på den minste til 30 000‒50 000 på den største lokaliteten. Det er store mellomårsvariasjoner i populasjonsstørrelse innad i populasjonene, som gjenspeiles i fluktuasjoner i lokale populasjonsvekstrater. Når man ser alle de 25 populasjonene som inngår i over-våkingen, under ett, er gjennomsnittlig populasjonsvekstrate rundt 0 i alle overvåkingsårene. Det tyder på at på tross av opp- og nedganger lokalt, er dragehodepopulasjonen på et overordnet nivå stabil. Også i de tre regionene er dragehodepopulasjon i hovedsak stabil når man ser alle populasjoner i regionen under ett, med log-vekstrater svært nære 0 i alle overvåkingsårene. Det er ingen forskjeller i populasjonsvekstrater mellom populasjoner på semi-naturlig eng og de på åpen grunnlendt kalkmark. De store mellomårsvariasjonene gjør at bare årlig overvåking over flere år kan avdekke langsiktige trender i populasjonsutviklingen, og gi oss et bedre grunnlag til å forstå årsaken til mellom-årsvariasjonene. Et langsiktig perspektiv på nytten av overvåkingen er derfor viktig. Vi anbefaler at det utarbeides en langsiktig plan for økt finansiering og en gradvis utvidelse av overvåkingen. En slik utvidelse bør sikre at regioner og genetiske hovedgrupper blir omfattet av overvåking og at antallet populasjoner per region blir stort nok til å avdekke regionale variasjoner i trender. Dette vil gi et forbedret kunnskapsgrunnlag for langsiktig forvaltning av dragehode, som en basis for å nå forvaltningsmål for arten og ivareta det genetiske mangfoldet i populasjonens naturlige utbredelsesområder.

55,8 prosent av flyktninger i alderen 15-66 år var sysselsatte i 4. kvartal 2021. I hele befolkningen i samme aldersgruppe lå sysselsettingen på 73,7 prosent. Blant flyktninger økte andelen sysselsatte med 4,1 prosentpoeng fra 2020, mens den i hele befolkningen gikk opp med 1,8 prosentpoeng. Økningen var sterkest for flyktninger fra Eritrea og Sudan, på henholdsvis 8 og 7 prosentpoeng, etterfulgt av flyktninger fra Syria og Tyrkia, der sysselsettingsandelene økte med drøyt 6 prosentpoeng. Sysselsettingen blant flyktningene økte litt mer for menn enn for kvinner. Andel sysselsatte i 2021 var også høyere enn i 2019, det vil si før pandemien, både blant flyktninger og i hele befolkningen. Forskjellene i andel sysselsatte etter hvilke land flyktninger kommer fra, er imidlertid ikke særlig endret de siste årene. Flyktninger fra Myanmar og Sri Lanka hadde høyest sysselsetting i 2021 med 73-74 prosent, dvs. på nivå med hele befolkningen. Også de fra Bosnia-Hercegovina og Chile lå høyt, på 69-70 prosent. Med unntak av Myanmar er dette grupper med lang gjennomsnittlig botid i Norge. Flyktninger fra Syria hadde lavest sysselsetting i 2021, med 39,2 prosent. Dernest kom de fra Somalia med 42,7 prosent. Den syriske gruppen har kortest gjennomsnittlig botid i Norge (5,3 år), mens den somaliske har lengre botid (14,7 år).

Bakgrunn: Selvmord utgjør et alvorlig folkehelseproblem. Nærmere halvparten av menneskene som dør av selvmord i Norge, har vært i kontakt med psykisk helsevern siste leveår. Den selvmordsnære pasienten befinner seg i en livstruende tilstand. Dette aktualiserer viktigheten av at sykepleiere har kunnskap vedrørende selvmordsforebygging. Hensikt/problemstilling: Belyse forhold sykepleieren bør vektlegge for å fremme opplevelse av håp og mening hos den selvmordsnære pasienten, innlagt i psykisk helsevern. Metode: Et litteraturstudium basert på åtte forskningsartikler. Oppgaven ble utformet mellom april 2023 og juni 2023. Resultat: Sykepleieren må våge å tilnærme seg den selvmordsnære pasientens behov for omsorg, gjennom kombinasjon av et utenfra- og innenfraperspektiv. Sykepleieren må dedikere tid og anvende et godt terapeutisk forhold for å fremme pasientens opplevelse av håp og mening i en trygg atmosfære. Deler av forskningen belyser at en recovery-orientert omsorgstilnærming kan støtte pasienten til å leve gjennom perioder med håpløshet. Konklusjon: Sykepleieren må balansere mellom å beskytte og ansvarliggjøre pasienten, samt vektlegge personorientert kommunikasjon og en god terapeutisk relasjon med den selvmordsnære pasienten. Sykepleien må være kunnskapsbasert og individuell. Gjennom å fremme pasientens opplevelse av håp og mening, kan sykepleieren støtte pasienten til å mestre hverdagen. Nøkkelord: Selvmordsforebygging, psykisk helsevern, recovery, håp og mening Background: Suicide is a serious public health problem. Nearly half of the people who die by suicide in Norway, have been in contact with psychiatric care their last year of living. The suicidal patient is in a life-threatening position. This highlights the importance of nurses’ knowledge regarding suicide prevention. Aim: Highlight factors the nurse should emphasize in order to promote the experience of hope and purpose for the suicidal patient, in psychiatric inpatient care. Method: A literature study based on eight research articles. The assignment was conducted between April 2023 - June 2023. Results: The nurse must dare to approach the suicidal patient's need for care, through a combination of a “patient safety perspective” and “therapeutic perspective”. The nurse must dedicate time and use a therapeutic relationship to promote the patient's experience of hope and purpose in a safe atmosphere. Parts of the research shows that a recovery-oriented care approach can support the patient to live through periods of hopelessness. Conclusion: The nurse must balance between giving the patient protection and responsibility, as well as emphasize a person-oriented communication and a good therapeutic relationship with the suicidal patient. Nursing must be based on knowledge and given individually. By promoting the patient’s experience of hope and purpose, the nurse can support the patient to cope with everyday life. Keywords: Suicide prevention, psychiatric care, recovery, hope and purpose

Bachelor i sykepleie Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Høgskulen på Vestlandet SYKH390

Innledning og teori: Flere ungdom tilfredsstiller ikke behov og anbefalinger for søvn og fysisk aktivitet, og oppgir stress som hovedårsaken til dårlig søvn. Mange slutter med organisert idrett i ungdomsårene og 1/3 oppgir tids- eller skolepress som årsak. For å oppleve aktivitetsbalanse er det behov for riktig mengde og variasjon av aktiviteter i hverdagen. Aktivitetsbalansen påvirkes av hvordan aktivitetsmønsteret ser ut, av ressurser, og ulike ferdigheter samt av kontekst og kultur. Flere studier viser at prioritering, gradering og regulering av aktivitet kan bidra til å oppnå aktivitetsbalanse. Metode: I denne oppgaven har vi intervjuet fire ungdomsskoleelever i alderen 13 til 15 år. Vi benyttet oss av semistrukturerte intervju og tok inspirasjon fra OBQ11 i utvikling av spørsmål. For analyse av funn har vi tatt inspirasjon fra Malterud sin beskrivelse av metoden systematisk tekstkondensering. Resultat: I denne studien beskrev ungdomsskoleelever opplevelsen av å være enten uproduktiv eller mønsterelev, og hadde utfordringer med å sjonglere hverdagslivet. Fysisk aktivitet og sosialt samvær hadde en positiv effekt på opplevelsen av hverdagen til deltakerne. Guttene i studien var tilfreds med egen aktivitetsbalanse og beskrev faste rutiner på skolearbeid, leggetid og trening. Jentene i studien var utilfreds med egen aktivitetsbalanse og beskrev ujevne mønster i de samme aktivitetene. Resultatene viste at jentene opplevde mer prestasjonspress, stress og krav fra omgivelsene. Jentene opplevde lite energi og hadde henholdsvis enten et høyt eller lavt aktivitetsnivå. Guttene var mer tilfredse med skoletilværelsen og egne prestasjoner. Konklusjon: Opplevelsen ungdom har av aktivitetsbalanse kan påvirkes av hvordan hverdagen ser ut, av utførelseskapasiteten, av skolemessige, sosiale og fysiske ferdigheter, av sammenhengen som ungdom ønsker å prestere i og av kjønnskultur. Teori og funn kan tyde på at aktivitetsregulering kan ha en positiv effekt på opplevelsen av aktivitetsbalanse hos ungdom. Nøkkelord: Aktivitetsbalanse, aktivitetsmønster, ungdom Introduction and theory: Adolescents do not meet the recommendations for sleep and physical activity, and high stress is one of the main causes for poor sleep. Several adolescents quit organized sports and 1/3 state time- or schoolpressure as the reason. To experience occupational balance, the right amount and variety of activities is required. The occupational balance is affected by the activity pattern, by resources and skills, as well as context and culture. Several studies show that prioritizing, grading and regulating activity can help achieve occupational balance. Method: We have interviewed four adolescents aged between 13 and 15, used semi-structured interviews and took inspiration from OBQ11 in developing questions. For the analysis of findings, we have taken inspiration from Malterud's description of the method systematic text-condensation. Results: The participants described the experience of being either unproductive or a model student, and had challenges juggling everyday life. Physical activity and socializing had a positive effect on the experience of everyday life. The boys were satisfied with their occupational balance and described fixed routines for schoolwork, bedtime and exercise. The girls were dissatisfied with their own occupational balance and described uneven patterns in the same activities. The results showed that the girls experienced more performance pressure, stress and demands from their surroundings. The girls experienced little energy and respectively had either a high or a low level of activity. The boys were more satisfied with school life and their own achievements. Conclusion: Adolescents experience of occupational balance can be influenced by what everyday life looks like, by performance capacity, by school-related, social and physical skills, by the context in which adolescent want to perform and by gender culture. Theory and findings may indicate that activity-regulation can have a positive effect on the experience of occupational balance Keywords: Occupational balance, activity pattern, adolescents

Multiple Sclerosis (MS) is a chronic inflammatory and neurodegenerative disease of the central nervous system (CNS) and is the leading cause of neurological disability in young adults in North America and Europe, affecting approximately 2.5 million people worldwide. The pathological features associated with MS include neurodegeneration and brain atrophy, axonal loss, cortical demyelination, microglia activation, and a failure of remyelination. The cerebrospinal fluid (CSF) is referred to as the “mirror of the brain”, and recent studies have shown that biomarkers reflecting inflammation and the stages of MS can be found in the CSF. The CSF contains immune cells, especially under pathological conditions. Recent studies have observed microglia cells in the CSF of individuals with relapsing remitting MS using single cell RNA sequencing. The study showed evidence that microglia of individuals with relapsing remitting MS may have the capability to migrate from the central nervous system into the CSF. Microglia are the resident macrophage of the central nervous system and are intricately bound to mechanics of neurological diseases by producing both neuroprotective and neurotoxic effects depending on stimuli. Characterising CSF cells and particularly microglia in depth is challenging and advances in new technologies allow to phenotype these cells at unprecedented resolution. We aimed at characterising the immune cells in CSF of relapsing MS patients in detail. By utilizing our groups expertise with Imaging mass cytometry, we developed and optimised a protocol for capture and analysis of CSF cells from single cell suspension. For this protocol an imaging mass cytometry panel of metal conjugated antibodies was developed for high-dimensional immunophenotypic analysis of microglia. Focusing on microglial cells, we possibly detected these cells in CSF and performed analysis using specific microglial markers and general immune markers. The analysis was performed alongside controls for characterisation, iPSCs-derived microglia, a commercial microglia cell line, PBMCs and buffy coats. Our results show the expression of various immune and microglia markers in cells of the CNS and controls. The iPSCs derived microglia and commercial cell line showed distinct expression of microglia markers and the same markers were detected in CSF cells of MS indicating that microglia may in fact be detected in CSF. Not all antibodies worked, and techniques need further optimisation for detections of both immune cells and microglia. The procedure we developed shows great potential to analyse CSF cells and needs further optimisation in order to characterise and distinguish neuroprotective and neurotoxic microglial cells in the CSF. The approach developed in this thesis will expand the understanding of the central nervous system immune architecture in relapsing MS patients. Masteroppgave i biomedisin BMED395 MAMD-MEDBI

Rapporten presenterer analyseresultater fra jordprøver tatt for miljøovervåkingsformål under NIKU prosjekt 1021443, Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med realisering av reguleringsplan for Bispegata med Oslo torg. Rapporten er et samarbeid mellom NIKU og COWI. Tolv jordprøver ble hentet ut fra forskjellige punkter i Bispegata, mellom Håkon Vs gate og Trelastgata; ni fra borehull og tre fra profiler. Alle lagene var antatt å stamme fra middelalderen. Prøvene viste varierende bevaringsforhold, men stort sett god bevaringstilstand.

Formålet med bacheloroppgaven er å svare på problemstillingen: «Hva er aksjeverdien av Olav Thon Eiendomsselskap ASA per 31.12.2022?» Med hensikt å vurdere om aksjen er over- eller undervurdert i markedet per 31.12.2022. Oppgaven starter, etter en kort innledning, med en presentasjon av Olav Thon Eiendomsselskap ASA og påfølgende av eiendomsbransjen generelt. Deretter presenteres teorier som omhandler verdsettelse, initialt fundamental verdsettelse, der egenkapitalmetoden og totalkapitalmetoden forklares. Påfølgende presenteres teori om relativ verdsettelse, med forklaring av de multiplene som anvendes i oppgaven. Metoden vi velger å vektlegge i oppgaven er fundamental verdsettelse, basert på totalkapitalmetoden. Relativ verdsettelse inngår som et supplement, med hensikt å underbygge funnene i den fundamentale analysen. Videre gjennomføres en strategisk analyse, som et grunnlag for vurderingene av fremtidige kontantstrømmer. Analysen tar for seg de makroøkonomiske omgivelsene, konkurranseforholdene i eiendomsbransjen og en intern analyse spesifikt av Olav Thon Eiendomsselskap ASA. Funnene som påvirker verdsettelsen presenteres i en Swot tabell med karaktergivning, som benyttes i estimert regnskap de neste 5 år. En regnskapsanalyse utføres for å vurdere den økonomiske utviklingen og stabiliteten til selskapet. Med utgangspunkt i de historiske regnskapstallene, justert for funnene i strategisk analyse estimerer vi fremtidige kontantstrømmer. Neste steg er beregning av avkastningskravet til totalkapitalen, basert på WACC inkludert en likviditetspremie. Den fundamentale verdsettelsen fullføres ved å beregne terminalverdien, og deretter diskonteres de frie kontantstrømmene til totalkapitalen, som justert for gjeld og kontanter gir aksjeverdien. En relativ verdsettelse gjennomføres i tillegg og til slutt en sensitivitetsanalyse for å kartlegge effekten av de usikre momentene på aksjeverdien. Basert på den fundamentale verdsettelsen konkluderer vi med en estimert aksjepris på 195,25 kr per 31.12.22. Da aksjeprisen i markedet var 175,50 kr, kan det tyde på Olav Thon Eiendomsselskap ASA er undervurdert.

Sammendrag Bakgrunn: Når en sykepleier skal identifisere smerte hos pasienter, er det pasienten sin egen oppleves av smerte som skal være styrende. Vi har erfart i klinisk praksis at identifisering av smerte hos denne pasientgruppen er en utfordrende og kompleks handling. Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvordan sykepleiere identifiserer postoperative smerter hos pasienter som har redusert evne til selvrapportering i rekonvalesensfasen. Metode: Det ble utført et systematisk litteratursøk i to databaser. Det ble anvendt tre kvantitative artikler og en kvalitativ artikkel. Artiklene er fra et sykepleieperspektiv. Oppgavens metodedel tar utgangspunkt i Fribergs (2022) systematiske litteraturoversikt. Resultat: Sykepleierne forteller at observasjoner av fysiologiske parametere og tolkning av pasientens atferd er hovedfokuset når de jobber med å identifisere smerte hos denne gruppen pasienter. Sykepleierne oppgir også kunnskap, sykepleieferdigheter og holdninger som en nødvendighet for å gjennomføre tilstrekkelig identifisering av smerte. Sykepleierne viser at de har god kunnskap på enkelte områder, men at identifisering av smerte fortsatt er preget av mangel på kunnskap og usikkerhet. Studiene tar opp viktigheten av kunnskap, erfaring og holdninger hos sykepleierne når man skal identifisere smerte hos pasienter. Konklusjon: Det er behov for at sykepleiere fokuserer på økt kunnskap, erfaringer og holdninger knyttet til identifiseringen av postoperativ smerte hos pasienter med nedsatt evne til selvrapportering. Gode rutiner og kunnskapsbasert fokus kan gi sykepleiere veiledning til å ta det riktige valget. Det er behov for et kartleggingsverktøy som kan sikre at sykepleiere ikke lar deres erfaring og følelse påvirke det sykepleiefaglige valget overfor pasienten negativt.

Rapporten gir innsikt i muligheter og utfordringer ved innføring og bruk av 1:1 læringsbrett til alle elever og lærere i en kommune. Forskningsprosjektet hadde tre overordnede mål basert på kommunens behov: - Evaluere bruk av digitale læringsteknologier i Malvik-skolene. - Anbefale hvilke digitale læringsteknologier som møter lærernes og elevenes behov. - Vise retning for hvilke nødvendige etterutdanningstiltak som bør planlegges og igangsettes av det desentraliserte kompetansenettverket i Trondheim-Malvik. Prosjektet har kartlagt erfaringer og synspunkter til lærere, elever, miljøveiledere, skoleledere, tillitsvalgte og IT-ressurspersoner. På bakgrunn av dette har vi kommet fram til fordeler og ulemper med dagens løsning i kommunen, og skissert læringspunkter og anbefalinger som skoleeier kan bruke som beslutningsgrunnlag for valg av fremtidige løsninger. Rapporten vil også være nyttig for andre kommuner som skal i gang med innføring eller endring av digital infrastruktur og læringsteknologier i skolene. Læringsbrett til alle elevene. Evaluering av bruk av læringsteknologier i Malvik-skolene.

Barns rettigheter har de siste 30 årene fått økende oppmerksomhet på flere arenaer. I den nye barnevernsloven som trådte i kraft 1.januar 2023, har barns mulighet til medvirkning fått enda et løft. I denne bacheloren setter jeg søkelyset på praksis, og oppgaven omhandler ulike faktorer som påvirker barn og unges mulighet til å medvirke i barnevernets undersøkelsesfase. For å belyse temaet har jeg sett på barnevernfaglig teori for å se på det faglige grunnlaget man har med seg i de vurderingene man tar som barnevernspedagog, og hvordan det påvirker vurderingene. De rettslige rammene for barns mulighet til medvirkning har blitt fremstilt for å skape et bilde av hvilke rettigheter og begrensninger lovverket gir. Barnevernspedagogens barrierer for å legge til rette for barns medvirkning har blitt fremstilt, og barnets opplevelser rundt medvirkning er trukket frem, basert på resultatene som fremkommer i rapporter og artiklene. Videre har ulike artikler og rapporter blitt gjennomgått for å se om det er et mønster som kan indikere noen gjentakende faktorer som fremmer eller hemmer barns mulighet for medvirkning i barnevernets undersøkelse. Målet med bacheloren er å bidra til en økt bevissthet rundt kompleksiteten i barnevernsarbeid, og en økt forståelse for hvor viktig barnets medvirkning er for å sikre gode og treffsikre avgjørelser til barnets beste. «Hvilke faktorer påvirker barns mulighet for å medvirke i barnevernets undersøkelse?» In the last 30 years, children`s rights have received an increasing amount of attention. The new Child Protection law, which came in to force on 1. January 2023, children`s opportunity has been given a new boost. In this bachelor's degree, I focus on the practice area, and the thesis sets the spotlight on which various factors that affect children and young people's possibility to participate in the child welfare services investigation phase. In order to shed light on the topic, I have looked at theory from child protection professional theory to look at the professional basis you bring with you in the assessments you make as a child welfare employee, and how that affects the assessments. The legal framework for children's opportunity to participate has been presented to create a picture of what rights and limitations the legislation provides. The child welfare employee`s barriers for facilitating children's participation have been presented, and the child's experiences of participation have been highlighted, based on the results that appear in the reports and articles. Furthermore, the various articles and reports have been reviewed to see if there is a pattern that can indicate any repetitive factors that promote or inhibit children's opportunity to participate in the child welfare services investigation. The aim of the bachelor's degree is to contribute to an increased awareness of the complexity of child welfare work, and an increased understanding of how important the child's participation is to ensure good and effective decisions in the child's best interests. “Which various factors affect children's possibility to participate in the child welfare services investigation phase?”

Hvor enkelt er det egentlig å spille inn rapvokal? Strengt tatt trenger man kun en mikrofon og et opptaksmedium. Likevel skiller de beste produsentene seg betraktelig ut fra mengden, eller er det bare et sammentreff siden de jobber med de største artistene? I denne avhandlingen skal vi se nærmere på hvilke utfordringer som kan dukke opp ved vokalproduksjon innen hiphop-sjangeren, hvilke teknikker som brukes og hvordan man eventuelt kan tilrettelegge for å forenkle prosessen. Prosjektet bygger på en selvkomponert EP som vil få tittelen "Hubris", men vi ser i stor grad bort fra arbeidet som ligger bak instrumentalene, og fokuserer på innspilling og miksing av vokalspor. How easy is it really to record rap vocals? Strictly speaking, all you need is a microphone and a recording device. Still, the top producers stand out considerably from the crowd, or is it just a coincidence since they work with the biggest artists? In this thesis, we will take a closer look at the challenges that may arise in vocal production within the hip-hop genre, what techniques are used and how one can possibly facilitate to simplify the process. The project is based on a self-composed EP that will be titled "Hubris", but we largely disregard the work that goes into the instrumentals and focus on recording and mixing vocal tracks.

Ansattes oppgaveutførelse står sentralt i operative arbeidssituasjoner, da den direkte påvirker sikker drift og fungering. Forskning peker på at ulike ressurser er positivt relatert til individers oppgaveutførelse. Studien har fire mål, hvor det første målet er å undersøke om det er en positiv sammenheng mellom ressursen autonomi og oppgaveutførelse på dagnivå. Det andre målet er å undersøke om hardførhet er en personlig ressurs som varierer fra en dag til en annen. Det tredje målet er å undersøke om daglig hardførhet har en positiv sammenheng med daglig oppgaveutførelse. Det siste målet er å undersøke om daglig hardførhet spiller en modererende rolle ved å styrke forholdet mellom daglig autonomi og daglig oppgaveutførelse. Studien er en kvantitativ dagbokstudie, hvor utvalget besto av studenter som deltok på en seilas over det sørlige Stillehavet (N = 55). Under seilasen besvarte studentene daglige spørreskjema over en periode på ti dager. Resultatene fra studien viste overraskende nok kun en svak positiv korrelasjon mellom daglig autonomi og daglig oppgaveutførelse. Videre viste resultatene at hardførhet er et konstrukt som varierer på dagnivå, og at det er en positiv sammenheng mellom daglig hardførhet og daglig oppgaveutførelse. Resultatene viste også at daglig hardførhet modererer forholdet mellom daglig autonomi og daglig oppgaveutførelse positivt. Til slutt pekte resultatene på at det er subdimensjonen forpliktelse i hardførhetskonstruktet som er viktigst i denne konteksten, da denne alene hadde en direkte effekt på daglig oppgaveutførelse og modererte forholdet mellom daglig autonomi og daglig oppgaveutførelse positivt. Resultatene indikerer at organisasjoner som fungerer i en operativ arbeidskontekst bør rette oppmerksomhet mot å skape arbeidssituasjoner som tilrettelegger for ansattes daglige hardførhet. Employee task performance is important in operational work settings, as it directly affects safe and successful functioning. Research indicates that different resources are related to higher individual task performance. There are four main aims of the study. Firstly, we examine whether there is a positive relationship between the resource autonomy and task performance on a daily basis. Secondly, we investigate whether hardiness is a personal resource that can vary from one day to another. Thirdly, we examine whether there is a positive relationship between daily hardiness and daily task performance. Finally, we investigate whether hardiness plays a moderating role by strengthening the relationship between daily autonomy and daily task performance. The study is a quantitative diary study, where the sample consists of students participating in a sailing expedition across the South Pacific Ocean (N = 55). The students filled in daily questionnaires across a ten-day period. Surprisingly, the results showed only a weak positive correlation between daily autonomy and daily task performance. The results showed that hardiness is a construct that varies daily, and that there was a positive relationship between daily hardiness and daily task performance. Further, daily hardiness positively moderated the relationship between daily autonomy and daily task performance. Finally, the results suggest that commitment is the most important subdimension of hardiness in this context, seeing as it was the sole subdimension that had both a direct effect on daily task performance and worked as a moderator in the relationship between daily autonomy and daily task performance. The results indicate that organizations that function in an operational work context should aim towards creating work situations that facilitate daily hardiness among employees. Masteroppgave i arbeids- og organisasjonspsykologi MAPSYK345 MAPS-AOP MAPS-PSYK

Tema/problemstilling Perkutan koronar intervensjon (PCI) er en minimal invasiv prosedyre som åpner opp trange og tette partier i koronararteriene. Elektiv PCI gjennomføres på pasienter med stabil koronarsykdom. Tidligere praksis i Norge har vært å observere disse pasientene til neste dag på sykehus. De senere årene har derimot flere sykehus endret praksis til at pasienter som har gjennomgått elektiv ukomplisert PCI skrives ut samme dag. I denne oppgaven ønsker vi å se på om samme dag-utskrivelse (same-day-discharge, SDD) etter elektiv ukomplisert PCI kan innføres ved hjerteavdelingen på Arendal sykehus. Kunnskapsgrunnlag Vi baserer kunnskapsgrunnlaget vårt på anbefalingen fra UpToDate, som vi fant gjennom pyramidesøket i McMaster PLUS. Anbefalingen sier at SDD etter en ukomplisert elektiv PCI kan vurderes hos utvalgte pasienter. Anbefalingen angir for hvilke pasienter dette gjelder. Grunnlaget er ekspertuttalelser fra American College of Cardiology (ACC) og omfattende studier, herunder to store metaanalyser som sammenfatter klinisk randomiserte studier og observasjonelle studier. Studiene ser ingen forskjeller i komplikasjoner når de sammenlikner observasjon til neste dag med SDD. Tiltak og kvalitetsindikatorer Tiltak som hjerteavdelingen på Arendal sykehus kan innføre er å ta i bruk sjekklister for å vurdere aktuelle pasienter for SDD, basert på faktorer vurdert før, under og etter prosedyre. Kvalitetsindikatorer er et viktig utgangspunkt for prosjektet for vurdering om det er tilrettelagt for SDD ved PCI. Vi har laget et informasjonsskriv som sikrer god informasjon til pasient, samt et spørreskjema for å kartlegge pasientperspektivet. I tillegg må andelen pasienter som gjennomgår PCI med SDD måles underveis i prosjektet. Førstnevnte er en strukturindikator for prosjektet, mens sistnevnte er en prosessindikator. Ledelse og organisering Prosjektet skal ledes og organiseres over en tidsperiode tom 29 februar 2024, og skal bestå av en arbeidsgruppe med flere fagområder. PUKK-sirkelen er benyttet for å organisere prosjektet og sikre kvalitet på endringen. Prosjektansvarlige skal gjennomgå data hver måned i startfasen, for å etter hvert gå over til annenhver måned. Denne tette oppfølgingen sikrer at prosjektet utarbeides som planlagt. Under møtet 1.mars 2024 skal det bestemmes om endringen skal fortsette som en ordinær praksis slik som gjennomført i prosjektet. Konklusjon Tiltaket med SDD er forankret både i et sterkt kunnskapsgrunnlag og er faglig forsvarlig. Vi anbefaler derfor at Arendal Sykehus implementerer SDD for bedre pasientopplevelse og mindre belastning på helsevesenet.

Introduksjon: Arteriell blodgass er en undersøkelse som tas for å analysere blodets innhold av gasser, elektrolytter og syre-base status. Denne tas ofte på pasienter i akuttmottaket. I sykehuspraksisen hadde vi inntrykk av at det tas for mye blodgass og at det ofte blir tatt uten klare indikasjoner. Formålet med dette kvalitetsforbedringsprosjektet er å undersøke om det er mulig å sikre rett bruk av ABG basert på riktige indikasjoner, og redusere antallet prøver som tas ved akuttmottaket på Sykehuset i Vestfold. Kunnskapsgrunnlag: Pyramidesøk resulterte i treff på UpToDate og Best Practice. På UpToDate er indikasjonene for ABG basert på utdaterte retningslinjer. Retningslinjene anbefaler ABG for å evaluere en pasients ventilasjons-, syre-base- og oksygeneringsstatus. Eksterne søk viser til ulike studier som anbefaler bruk av VBG for å monitorere PCO2, pH, base excess, laktat og bikarbonat. Noen av studiene anbefaler bruk av VBG sammen med pulsoksymeter for å vurdere PO2 og som erstatning for ABG i indiserte tilfeller. Kunnskapsgrunnlaget viser konklusivt lite og utdatert forskning som grunnlag for indikasjonene for ABG. Tiltak og kvalitetsindikatorer: Rett bruk av ABG iverksettes med følgende tiltak: implementering av indikasjoner for ABG på MetaVision, informasjonsmøte om endringene for helsepersonell og tilgjengeliggjøring av utstyr for venøs blodgasstakning i mottak. Kvalitetsindikatorene som brukes for å måle effekt av tiltakene er antall ABG som tas, andel ansatte som er informert om endringene og tilgjengelighet av utstyr. Ledelse og organisering: Prosjektet ledes av LIS-2 som har en ansvarlig sykepleier som er kontaktperson for de andre sykepleierne. I forkant av implementeringen holdes det tverrfaglige møter med informasjonsdistribuering. Prosjektet organiseres med utgangspunkt i PUKK-modellene. Sentralt står innføring av prosedyren på MetaVision, tidsramme og evalueringsmøter. Konklusjon: Vi anbefaler implementering av dette kvalitetsforbedrende prosjektet. Dette vil føre til mindre overdiagnostikk, tidssparing og mindre ressursbruk i helsevesenet.

Bakgrunn: Kirurgiske inngrep kan føre til postoperative infeksjoner som kan forårsake betydelig sykelighet og kan redusere helsegevinst for pasienter. I 2021 ble det satt inn 8945 proteser på landsbasis og omkring 188 pasienter ble påført en postoperativ infeksjon. Det brukes store mengder engangsdekking i forbindelse med ortopedisk protesekirurgi og det foreligger få skriftlige prosedyrer for hvordan operasjonsfeltet skal dekkes standardisert til hofteprotesekirurgi. Hensikt: Hensikten med studien var å kartlegge hvordan det dekkes sterilt til hofteprotesekirurgi ved de ulike helseforetakene i Norge, hvor mange sterile lag som brukes og om det gjøres ut ifra skriftlig prosedyre eller fast praksis. Metode: Inklusjonskriteriene var operasjonssykepleiere som jobber regelmessig med hofteprotesekirurgi. En kvantitativ kartleggingsstudie ved hjelp av elektronisk spørre-undersøkelse ble brukt for å samle inn data og datainnsamlingen forgikk over to måneder. Deskriptiv statistikk ble anvendt for å beskrive, analysere og oppsummere data. Datamateriale ble innhentet i SurveyXact og behandlet i Microsoft Excel. Totalt 119 respondenter har deltatt i studien. Resultat: Gjennom studien ble det avdekket at flertallet har en skriftlig prosedyre og/eller fast praksis. Likevel dekkes operasjonsfeltet til hofteprotesekirurgi ulikt i henhold til hvor mange sterile lag som brukes. Det er også en andel av respondentene som ikke vet eller ikke har prosedyre. Konklusjon: Det bør arbeides mot å etablere standardiserte prosedyrer for dekkingsmetode på nasjonalt nivå, for å unngå for lite eller unødvendig store mengder dekkingsmateriale. Målet bør være å gi like god beskyttelse mot postoperative infeksjoner og lik behandling til pasientene. Background: Surgical procedures can lead to postoperative infections that can cause significant morbidity and reduce patients´ health benefits. In 2021, 8945 prostheses were inserted nationwide and around 188 patients suffered from postoperative infection. Large amounts of disposable surgical drapes are used during orthopedic hip arthroplasty surgery, and there are limited procedures available describing the standardized draping method within tis surgical field. Aim: The aim of the study was to examine how sterile drape is used for hip arthroplasty surgery at various hospitals in Norway, how many sterile layers are used, and whether it is based on written procedures or tradition. Methods: The inclusion criteria were operating room nurses who regularly work with hip arthroplasty surgery. A quantitative method was used utilizing an electronic survey. The data was collected. Data was collected in SurveyXact and analyzed in Microsoft Excel. A total of 119 participants met the inclusion criteria and took part in the study. Results: The study revealed that the majority of the participants claimed to have a written procedure and/or tradition on how to perform the draping. However, the surgical field for hip arthroplasty surgery is draped differently regarding how many sterile layers are used. There was also a proportion of respondents who reported of not having a procedure or did not know if a procedure were available. Conclusion: Necessary measures should be taken to establish a standardized procedure for draping methods at a national level. A best practice description should be developed, to establish what the adequate amount of drape martial is. The goal should be to provide equally satisfactory level of protection against postoperative infections and equal treatment for patients.

Denne bacheloroppgaven handler om foreldrekonfliktsaker i barnevernet, hvor jeg drøfter hvilken rolle barnevernstjenesten har når foreldrenes konflikt kan gå utover omsorgen til barnet. Metoden som er anvendt i oppgaven er litteraturstudie, hvor jeg har funnet relevant litteratur og tidligere forskning for å svare på problemstillingen. Arbeidet med foreldrekonfliktsaker har tidligere blitt ansett som utenfor barnevernstjenestens ansvarsområde. Nå er det ikke uvanlig at barnevernstjenesten mottar bekymringsmelding som angår foreldrenes konflikt, dermed vil det være nyttig med mer kunnskap om denne type saker. I denne oppgaven drøfter jeg arbeidet med foreldrekonflikter i barnevernet og hvilke utfordringer som kan oppstå, med vanskelige grensedragninger mellom barnevernsloven og barneloven. Videre tar drøftingen utgangspunkt i barnets stemme og hvorfor det er viktig at barnet selv har mulighet til å medvirke, før jeg tilslutt drøfter hvordan barnevernstjenesten kan hjelpe foreldrene med å påvirke tilknytningen til barnet ved råd og veiledning. I avslutningen blir det oppsummert noen sentrale poeng ved studien. This bachelor´s thesis revolves around parental conflict cases in the child welfare system, where I discuss the role of the child welfare services when parental conflict can impact the well-being of the children. The method employed in this thesis is a literature review, where I have gathered relevant literature and previous research to address the thesis issue. Working with parental conflict cases har previously been considered outside the scope of the child welfare services responsibilities. However, it is now not unusual for the child welfare services to receive reports of concerns related to parental conflict. Therefore, it would be useful to gain more knowledge about this type of situation. In this thesis, I discuss the work with parental conflicts in the child welfare system and the challenges that may arise, including the difficult boundary lines between The Child Welfare Act and The Children Act. Furthermore, the discussion is based on the importance of the child´s voice and why it is crucial for the child to have the opportunity to participate. Finally, I explore how the child welfare survives can assist parents in influencing their attachment to the child through advise and guidance. In the conclusion, I summarize some key points form the study.

Til tross for Norges tempererte klima har kjølebelastninger i norske bygninger, spesielt næringsbygg, en svært signifikant effekt på energibruken. Rask utvikling i kjølebehovet i Norge har resultert i feildimensjonering og feil håndtering av sentrale internlaster. Denne masteroppgaven undersøker og diskuterer avviket mellom teoretisk og reelt effektbehov og energibruk, ved å fremskaffe bedre dokumentasjon av interne varmelaster som forårsaker økt kjølebehov. Det fokuseres på beregningsmetodikken for dimesnjonering, og dens utslag på hvorfor avviket som oppstår. Kontorbygget, Nydalsveien 28, er brukt som referansebygg i oppgaven. Hensikten var å finne ut hvilke erfaringer bransjen kan ta med seg i fremtidige prosjekter der kjøling skal anvendes. Gjennom simuleringer i SIMIEN med ulike dimensjoneringsgrunnlag, befaring på casebygget, samt en kvalitativ undersøkelse, analyseres avviket og det diskuteres hvilke erfaringstall som bør brukes ved dimensjonering av kjøleanlegg i næringsbygg. Ytterligere simuleringer i IDA-ICE ser på potensiell besparelse ved å anvende kjølereduserende tiltak, der det er fokusert på solskjerming, termisk masse og nattventilasjon. Den angivelige besparelsen ved å neddimensjonere kjøleanlegget ble analysert basert på reelle og estimerte kostnader supplert av AF Energi, samt erfaringstall og Norsk prisbok. Analyse av eksisterende data fra Nydalsveien 28 viste at kjøleanlegget var overdimensjonert med hele 55 prosent. Det ble estimert at denne overdimensjoneringen har kostet bygget om lag 4,3 millioner kroner i merkost på investering, samt drift- og vedlikehold og abonnert effekt på fjernkjøling de siste 5 årene, sammenlignet med en korrekt dimensjonering. Med økende utetemperaturer er det viktigere enn noen gang å finne gode kjøletekniske løsninger, og ikke minst redusere kjølebehovet. Tiltak som termisk masse, nattventilasjon og spesielt en kombinasjon av disse, er bevist å være svært effektive tiltak for å redusere den operative temperaturen i bygget. Imidlertid vil mange bygg uansett ha et kjølebehov, og da er ett energieffektivt kjøleanlegg med optimal styring avgjørende for ett energieffektivit bygg. Bruk av normerte verdier hentet fra NS 3031 for internlaster med 100 prosent varmetilskudd og normerte driftstider resulterer i nærmere 40 prosent overdimensjonering av kjøleanlegget. Legger man videre på arbeidstilsynets anbefalte sikkerhetsmargin for ventilasjon på 30 prosent, ender man med å overdimensjonere kjøleanlegget med hele 47 prosent. Resultatene av de faktiske internlastene i Nydalsveien 28 mot de normerte verdiene, gir en påminnelse om hvorfor det er viktig å ikke forveksle de standardiserte beregningene, som i dag gjøres for å dokumentere et bygg sin energiytelse, opp mot myndighetskrav med forventet energibruk. Avslutningsvis konkluderes det med viktigheten av at bransjen utfordrer gamle metoder og utdaterte erfaringstall. Undersøkelsen har vist at å bruke mer tid til dimensjonering og prosjektering ikke nødvendigvis er fordyrende, men at det er mye penger å spare ved å dimensjonere med korrekte forutsetninger.

Objective: Pro re nata (as needed) medications are widely used among older patients in long-term care. Current knowledge of healthcare providers’ administration of these medications and the decisions involving these medications is scarce and mainly relies on data from nursing homes. This study aims to explore how healthcare providers who work in sheltered housing for older people, experience pro re nata decision-making. Design, setting and subjects: This study used qualitative interviews of healthcare providers working in sheltered housing in mid- and eastern Norway (n=8). Data analysis was based on qualitative, latent, content analysis. Results: The analysis showed that the main experiences of the informants in the study involved the challenge of making decisions that give the professionals a good feeling about their decision, the main theme being Searching for comfort when making pro re nata medication decisions. Three sub-themes were identified within this theme: Taking, sharing and shifting responsibility, striving between resident autonomy and appropriate medication use, and struggling with and/or embracing the system. Conclusions: The healthcare providers in this study experienced PRNM decision-making differently. The informants experienced this decision-making to sometimes be challenging, due to the informants wanting to make decisions that are acceptable to both the residents and themselves.

Bakgrunn: Helserisiko og helseulikheter er relevante problemstillinger hos urfolk internasjonalt. Selv om norske helsemyndigheter har som mål å levere likeverdige, trygge og sikre tjenester, mangler det kunnskap om mulige pasientsikkerhetsutfordringer i den samiske befolkningen. Hensikt: Å utvikle kunnskap om helsepersonells erfaringer med pasientsikkerhet hos sørsamiske brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester. Metode: Fokusgruppeintervju ble gjennomført med 14 deltakere som representerte ulike yrkesgrupper (fastlege, sykepleier, helsefagarbeider, fysioterapeut, ergoterapeut, helsesykepleier og helsesekretær) og ulike omsorgsnivå i tre kommuner. Data ble analysert med kvalitativ innholdsanalyse. Funn: Erfaringene tilsa at egenskaper ved brukernes atferd og levevaner, helsepersonellet, helsetjenesten og konteksten kunne påvirke pasientsikkerheten hos samiske brukere. Dette kunne medføre risiko for forsinkelser, eller fravær av helsehjelp, samt dårligere etterlevelse, samhandling og oppfølging av behandling. Konklusjon: Kultur, språk og historie utfordrer kommunikasjon og tillit mellom samiske brukere og tjenesten. Kultursensitivitet er helt nødvendig om helsepersonell skal møte samiske brukere med en personsentrert tilnærming.

Bakgrunn: Parallelt med at legemidler utgjør en stadig større del av dagens pasientbehandling, skjer en økning i risiko for uønskede hendelser og alvorlige feil i legemiddelbehandlingen. Dersom vi skal nå de helsepolitiske målene om sikker legemiddelbruk i helse- og omsorgstjenesten, er det viktig med kunnskap om legemiddelhåndtering i alle deler av tjenestene. Denne studien hadde til hensikt å utvikle kunnskap om hvordan organisering av omsorgsboliger for eldre kan påvirke behovsmedisinering, og med dette påvirke pasientsikkerheten. Metode: Det ble gjennomført fem fokusgruppeintervjuer med helsepersonell (N=22) ansatt i fem omsorgsboliger i Midt-Norge. Data ble analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering. Resultat: Tre hovedtema med tilhørende åtte undertema sa noe om organisatoriske forhold som kan påvirke behovsmedisinering i omsorgsboliger. Dette handlet om strukturer for informasjonsdeling, fysisk organisering og organisering av personell. Konklusjon: Flere av studiens resultater er i tråd med tidligere forskning fra andre deler av helsetjenesten, men tilfører ny kunnskap fra konteksten omsorgsboliger. Organiseringen av omsorgsboliger kan mulig påvirke praksis i forbindelse med behovsmedisinering, og kan dermed utgjøre en risiko for pasientsikkerheten i tjenesten.

Selv om elektronisk pasientjournal (EPJ) ble innført i kommunehelsetjenesten i Norge for minst ti år siden, har vi erfart en utstrakt bruk av papirbasert tilleggsdokumentasjon. Formålet med studien var å utvikle kunnskap om hvordan delt dokumentasjonspraksis mellom elektronisk pasientjournal og papirbaserte støttesystemer fungerer, og om dette kan innvirke på pasientsikkerheten. Studien hadde et utforskende design med bruk av fokusgruppeintervju. Vi intervjuet tre ansattgrupper i tre kommuner og tre studentgrupper ved sykepleier- og vernepleierutdanningen på et universitet. Data ble analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Vi avdekket en utbredt bruk av papirbasert dokumentasjon som erstatning for eller supplement til den elektroniske pasientjournalen: lapper, lister, bøker og utskrifter. Dette opplevde informantene var nødvendig for å kunne dokumentere og kommunisere pasientinformasjon internt og mellom enheter. Studien viser at EPJ-systemet våre informanter brukte, ikke fylte behovene de hadde for informasjonsflyt, da systemet kunne være enten fysisk utilgjengelig eller utilstrekkelig. Kombinert bruk av papirbasert dokumentasjon og EPJ medførte fare for pasientsikkerheten fordi informasjonen ble fragmentert og det ble usikkert hva som var gyldig informasjon. Papirbasert dokumentasjon kunne forhindre uønskede hendelser når EPJ var utilstrekkelig eller utilgjengelig. Vi fant likevel at EPJ-bruken var under utvikling og etter hvert erstattet noen av de papirbaserte rutinene. Nøkkelord: elektroniske pasientjournalsystemer, primærhelsetjeneste, , sykepleie, dokumentasjon, kvalitet og pasientsikkerhet, uønskede hendelser Extensive use of paper-based documentation is discovered in spite of the introduction of electronic patient records (EPRs) for at least ten years ago in elderly care. The purpose of the study was to develop knowledge about how shared documentation practices between an EPR and the use of paper-based support systems work in practice and whether this can affect patient safety. We used a focus group interview with an explorative design. We interviewed three staff-groups in three municipalities. Three group interviews were also conducted with nursing students and social educator students. Data were analysed using systematic text condensation. We discovered a widespread use of paper-based documentation as a replacement for, or supplement to, the Electronic Patient Record: Notes, lists, books and EPR-transcripts. The informants perceived this as necessary in order to document and communicate patient information internally as well as between units. The study shows that the EPR system did not fulfil the need for information flow, as the EPR could be either physically unavailable or inadequate. The paper-based documentation was both used to replace or supplement the EPRs. Combined use of paper-based documentation and EPR posed a danger to patient safety, fragmenting the information, and it brought uncertainty as to what the valid information source was. Paper-based documentation could prevent adverse events when EPR was inadequate or unavailable. However, we found that the use of EPR was evolving, and gradually replaced some of the paper-based routines. Keywords: Computerized Medical Record System, primary healthcare, nursing, documentation, quality and patient safety, adverse events

Bakgrunn: Denne studien tar for seg pleieres erfaring med bruk av personsentrerte omsorg på skjermet enhet for personer med demens. Helsedirektoratets retningslinje om demens sier at helsepersonell skal ha kunnskap om demens og utøve personsentrerte omsorg i behandlingen av personer med demens. Personsentrert omsorg handler om å sette personen i sentrum, og hensikten er å bevare personvernet til personen med demens. Tom Kitwood var den første til å innføre begrepet. Problemstilling: "Hvilke erfaringer har pleiere på skjermet enhet på sykehjem med å bruke personsentrert omsorg?" Metode: Semistrukturerte intervju er benyttet, fire pleiere ble intervjuet og dataene er analysert ved hjelp av tematisk analyse. Resultat: Resultatet viser at pleierne kjenner til begrepet personsentrert omsorg og bruker det når de kan. God kunnskap om demens er viktig for å gi personsentrert omsorg. Tid er en viktig faktor, det samme er tillit, personlig egnethet og fysiske omgivelser. Konklusjon: Pleierne bruker personsentrert omsorg, men trenger engasjert ledelse, mer tid og ressurser og små, oversiktlige avdelinger for å bruke det fullt ut.

Studien var ute etter å svare på problemstillingen; Hvordan brukes tall fra regnskap og rapporter fra driften for å skape motivasjon internt i en bedrift Ved bruk av kvalitativ metode, med case studie har jeg svart på denne oppgavens problemstilling. Ved bruk av intervju har jeg fått et innblikk i mine 6 informanters arbeidshverdag, og opparbeidet meg kunnskap deres tanker om motivasjon. Konklusjonen i oppgaven er at rapporter fra driften i stor grad brukes. Dette bidrar til motivasjon hos de ansatte. De har så godt som full innsikt i alle produksjonsprosessene i bedriften og har god kontroll i alle ledd. De er stolt av arbeidsplassen sin og opplever god kontakt gjennom alle led i bedriften. De oppleves som motiverte og har arbeidsforhold som skaper eierskap til bedriften. Dette bygges opp av et godt arbeidsmiljø. Oppgaven viser også at alle de ansatte som ble intervjuet, foruten om en, mangler innsikt i økonomien til bedriften. Den ene som har innsikt sitter i ledelsen, og er med på gjennomgang av regnskapsrapporten. Han opplever rapporten som noe voldsom i form av mye tall. Det kreves mye for å ta den i bruk som et godt arbeidsverktøy opplever han. De øvrige mangler innsikt i bedriftens økonomi. Dette er noe som fremgår av oppgaven at de savner. De ønsker å se hva deres bruk av ressurser har skapt i form av målbare resultater. I den nyere bedriftsøkonomiske vises det til at økonomistyring bør være formålsstyrt, hvor fokuset er å utnytte ressursene best mulig. Dette kan by på problemer, om du ikke har innsikt i hva ressursene er på den økonomiske siden. De som sitter på tallmaterialet er ledelsen, og de ansatte ønsker å kunne ha innsikt i tallene for å bedre kunne utnytte ressursene, ha noen mål å gå etter og se hvilke resultater de skaper. Hvorvidt selve motivasjonen blir styrket eller ikke med bakgrunn i rapporter fra regnskap kan derfor ikke denne oppgaven svare på, men den svarer på at de ansatte ønsker denne informasjonen. Nøkkelord: Internregnskap, rapportering, motivasjon

Master in Business Administration (MBA) - Nord universitet 2022

Det er godt dokumentert i både nasjonal og internasjonal forskning at det er en sammenheng mellom karakterer og elevens bakgrunn. Størsteparten av denne forskningen er gjort på grunnskolen, men denne studien skal se nærmere på rollen til videregående i å reprodusere sosiale ulikheter. Nærmere bestemt er studiens formål er å kartlegge sammenhengen mellom skolepoeng og klassebakgrunn på studiespesialiserende program på videregående, både generelt og over perioden 2001-2017. Dette skal også ses i lys av interaksjoner mellom klasse og kjønn. Tidligere undersøkelser av denne sammenhengen på videregående har isolert visse fellesfag for å måle elevenes prestasjoner på samme grunnlag. I stedet for å isolere fellesfag skal jeg se på helheten av elevenes prestasjoner på videregående, hva som blir kalt skolepoeng. Skolepoeng er et resultat både av prestasjoner i fellesfag på like premisser, men også av prestasjoner i valgfag som eleven har valgt selv. Dermed blir skolepoeng ikke kun et mål på prestasjoner, men også resultatet av muligheten til å velge strategisk etter forventning om suksess og fremtidige planer. Analysene er gjort på detaljerte registerdata fra SSB, som gir grunnlag for å si noe om hele populasjonen. Metoden som benyttes er regresjonsanalyse, med vektlegging på om det er signifikante ulikheter mellom ulike klassefraksjoner. For å operasjonalisere klasse benytter jeg Oslo Register Data Classification (ORDC), som er et klasseskjema utviklet på grunnlag av Pierre Bourdieus teorier om det sosiale rom. Jeg benytter meg også av hans teorier om klassereproduksjon gjennom skolesystemet, utviklet i samarbeid med Jean-Claude Passeron. Dessuten inkluderer jeg også teorien om primær- og sekundæreffekter, med særlig vektlegging av hvordan Richard Breen og John H. Goldthorpe bruker denne. Funnene fra analysene mine viser at det er tydelige klasseforskjeller både vertikalt og horisontalt, og at den vertikale aksen forsterkes fra ungdomsskolen til videregående. Noen små horisontale forskjeller kan tyde på at økonomisk kapital har blitt viktigere over årene. Tendenser i mengde tilleggspoeng er også etter et vertikalt og horisontalt mønster. Selv om det er kjønnsforskjeller i noen fraksjoner virker det som om disse blir etablert på grunnskolen, men kjønnsforskjeller blir kun forsterket i kulturfraksjonene i middelklassen. Kjønnsforskjellene har ikke blitt større over tid, unntatt i kulturfraksjonen i nedre middelklasse. Jeg argumenterer for at noen av funnene kan forstås med Bourdieus teorier, mens andre tyder på at sekundæreffekter også spiller en viktig rolle ved valg som tas i løpet av videregående. Endringer over tid blir diskutert opp mot endringer i skolesystemet i den aktuelle tidsperioden.

Arbeid på hjemmekontor har fått økt oppmerksomhet i dagens arbeidsliv grunnet covid-19 pandemien. Pålagt bruk av hjemmekontor kan ha fremskyndet en endring i arbeidslivets fungering i form av samarbeid over lengre distanser og bruk av digitale verktøy. På bakgrunn av dette kan det argumenteres for at en betydelig del av forskningen på feltet kan være utdatert. Etter hvert som arbeidstakere vender tilbake til en tilnærmet normal hverdag i tiden etter pandemien vil det dermed være sentralt å kunne si noe om hensikten ved å opprettholde muligheten for videre bruk av hjemmekontor. Hensikten med denne studien er dermed å undersøke hvorvidt daglig rolleuklarhet påvirker daglig oppgaveprestasjon hos medarbeidere på hjemmekontor. I tillegg ønsker vi å undersøke om medarbeidernes regulerende fokus, i form av promotion fokus og prevention fokus, kan ha en modererende effekt på denne sammenhengen. Studien er en kvantitativ dagbokstudie og bygger på data samlet inn fra 61 respondenter (N = 305) fra ulike yrker og bransjer i Norge. Respondentene besvarte et spørreskjema hver dag over en fem dagers arbeidsuke. De fylte i tillegg ut et generelt spørreskjema for å kartlegge personlige karakteristikker hos respondentene, deriblant regulerende fokus. Resultatene fra studien viser at rolleuklarhet og oppgaveprestasjon fluktuerer på dagnivå. Flernivåanalysen viser en negativ sammenheng mellom daglig rolleuklarhet og daglig oppgaveprestasjon. Det ble derimot ikke funnet støtte for at regulerende fokus påvirker den negative sammenhengen eller daglig oppgaveprestasjon direkte. Foreliggende studie antyder dermed at daglig rolleuklarhet vil være hindrende for medarbeidernes daglige oppgaveprestasjon på hjemmekontor, uavhengig av hvilket regulerende fokus de har.

Radikalisering og voldelig ekstremisme er utfordringer i samfunnet, og en del av radikaliseringen foregår på internett. I lys av dette, har samfunnsfaget som mål å fremme demokratiske verdier, og forebygge ekstreme holdninger og handlinger. Med denne oppgaven ønsker jeg å utforske hvordan et utvalg samfunnsfagslærere arbeider med tematikken radikalisering og voldelig ekstremisme. Dette belyses gjennom intervjuer med seks samfunnsfagslærere. Problemstillingen benyttet for å utforske temaet er: Hvordan arbeider et utvalg samfunnsfagslærere med radikalisering og voldelig ekstremisme, og i hvilken grad vektlegges internetts rolle i dette arbeidet? Først utforskes noen teorier som omhandler forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Teoriene gjør forskjell på forebygging som foregår på primær-, sekundær- og tertiærnivå. Videre gjøres det klart at skolen hovedsakelig arbeider på primærnivå, ettersom dette er det minst inngripende nivået hvor forebygging handler om bygging av resiliens (motstandskraft). Hvordan denne resiliensen kan bygges utforskes gjennom tre teoretiske perspektiver. Perspektivene som benyttes er relasjonsbygging og inkludering, kritisk media literacy, og diskusjon. Funnene fra intervjuene viser at lærerne i stor grad forstår radikalisering i lys av at det finnes visse sårbarhetsfaktorer som kan ligge bak en slik prosess. Disse faktorene vil kunne forebygges gjennom å bygge resiliens. Lærerne benytter seg av tilnærminger som faller inn under alle de tre teoretiske perspektivene når de arbeider med tematikken. De forteller i stor grad om et fokus på relasjonsbygging og inkludering. Diskusjon er det som nevnes minst i intervjuene. Alle lærerne kobler internetts rolle sammen med tematikken i sin undervisning. Det fremstår som at lærerne forstår forebyggingsarbeidet knyttet til internetts rolle ganske likt som det generelle forebyggingsarbeidet, men med et tydeligere fokus på kritisk media literacy. Fokuset på offline sårbarhetsfaktorer fremstår som et annet viktig poeng for lærerne i forhold til internetts rolle. De didaktiske implikasjonene jeg trekker frem er at lærerne har en god forståelse av egen rolle i forhold til tematikken, og at de underviser og forebygger godt. Potensielle forbedringer vil være, å styrke fokuset på diskusjon, og å tilby lærerne kompetanseheving når det kommer til internetts rolle tilknyttet radikalisering og voldelig ekstremisme.

Masteroppgvae i helseledelse (Emba) - Nord universitet 2022

I denne litteraturstudien forsøker jeg å se hvilke forutinntatte sannheter som er med å styre beslutningene som tas i barnevernet. Familieidealer fra middelklassen kan regnes som en standard for godt foreldreskap, men ikke alle familier vil ha mulighet til å etterleve denne. Ved hjelp av forskningsartiklene vil jeg se på hvordan idealene kommer frem i barnevernets arbeid. Jeg vil se nærmere på den usynlige makten i samfunnet, gjennom Foucaults teori om diskurs og Bourdieus teori om kapital, der barnevernet forstås som både en utøver av makt, men også under streng kontroll. Under denne kontrollen er saksbehandlerne satt til å utøve faglig skjønn, man kan sette spørsmålstegn ved hvor reell bruken av skjønn er under så strenge føringer – både de lovpålagte og de mer usynlige normene.

Ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i fylka Vestland og Møre og Romsdal vert presentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2020 var det med totalt 924 bruk, der 187 var frå Vestlandet; 126 frå Vestland fylke og 61 frå Møre og Romsdal. Det er ein liten auke i jordbruksinntekta for bruka på Vestlandet, det er også ein auke på landsbasis frå 2019 til 2020. Jordbruksinntekta er målt som vederlag til arbeid og eigenkapital. Det er stor variasjon mellom ulike produksjonar. Driftsformene mjølk, storfeslakt og gris hadde ein auke i jordbruksinntekta samanlikna med 2019, medan sauebruka og dei som driv med frukt og bær hadde nedgang. Det er framleis best økonomi i frukt- og bærproduksjonen i 2020, trass nedgang frå året før.