Search

Denne oppgaven er en undersøkelse av hvordan statlige kunnskapsorganisasjoner jobber med FNs bærekraftsmål. Med utgangspunkt i Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Nord universitet (Nord) har vi stilt spørsmålet om i hvor stor grad de har implementert bærekraftsmålene. FNs bærekraftsmål ble vedtatt av alle FNs medlemsland i 2015 og var en viktig milepæl for verden. Gjennom resolusjonen som ble vedtatt i Paris har alle FNs medlemsland forpliktet seg til 2030-Agendaen med de 17 bærekraftsmålene. Dette innebærer at også Norge må ha en plan for hvordan vi skal bidra til dette. Med bakgrunn i dette har vi gjort en kvalitativ undersøkelse om hvordan NGU og Nord ser på dette og hvor langt de har kommet i arbeidet. Dette har vi gjort ved hjelp av intervju og dokumentstudier. I vår undersøkelse har vi intervjuet ledere og nøkkelpersoner i Nord og NGU, samt ansatte i de respektive eierdepartementene, Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet. Vi har også gjort en dokumentanalyse av styrende dokumenter fra departementene samt fra Nord og NGU. Vi har følgende problemstilling: I hvor stor grad har statlige kunnskapsorganisasjoner som NORD og NGU implementert FNs bærekraftsmål? For å besvare oppgaven har vi tatt utgangspunkt i 3 teoretiske tilnærminger som har policyutforming og iverksetting til felles. Dette er implementeringssteori, translasjonsteori og teori rundt samskaping og styring av dette. Våre hovedfunn viser at NGU og Nord, når det gjelder bærekraftsmålene, er tidlig i implementeringsfasen foreløpig. Dette kan til dels forklares med at bestillingen fra eierdepartementene har vært uklar og i liten grad og samordnet. Våre funn viser også at NGU har kommet noe lenger enn Nord med dette arbeidet og i større grad translaterer bærekraftsmålene som et verktøy i tillegg til et rapporteringssystem. Både departementene og virksomhetene er i ferd med å ta målene innover seg og ser at man må endre seg og arbeide på en annen måte for å nå målene, men det lite som er gjort på dette området ennå. Strukturelle hindre, i dagens organisering, gjør det krevende å få til samskaping som vil være nødvendig for å nå FNs bærekraftsmål. This thesis is a study on how knowledge based governmental agencies work with UNs Sustainable Development Goals (SDG). Based on The Geological Survey of Norway (NGU) and Nord University (Nord) we have asked the question to what degree they have implemented the SDGs. UNs sustainable development goals was decided by all UN members states in 2015 and was an important milestone for the world. Through the resolution, that was decided in Paris, all UN member states have committed to the 2030 Agenda with the 17 SDG. This also implies that Norway needs a plan for its contribution. Based on this we have executed a qualitative study on how NGU and Nord approaches this and how far they are in implementing the work. We have based this study on interviews and document studies. We have interviewed leaders and key personnel in both the governmental agencies and informants in the respective ministries, Ministry of Trade, Industry and Fishery and Ministry of Education and Research. In our document analysis we have used steering documents from the ministries, Nord and NGU. In this thesis we address the following issue: To what extent have knowledge based governmental agencies like Nord and NGU implemented UNs Sustainable Development Goals? To answer the questions, we have used 3 theoretical approaches that all have policy design and implementation in common. This is implementation theory, translation theory and theory on co-creation and management. Our main findings are at NGU and Nord, when it comes to the SDG, are at an early stage of implementation. This can partly be explained by the fact that the request from the ministries were unclear and to a small degree coordinated. Our findings also show that NGU have come a little further than Nord with this work, and to a larger degree translate the SDG as a tool in addition to a reporting system. Both the ministries and the agencies are in process of taking the goals into account and realize that they might need to change and work differently, but not much have been done here yet. Structural obstacles in today’s organization, makes it demanding to have co-creation that will be necessary to achieved UNs Sustainable Development Goals.

Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) har et kontinuerlig behov for stein til restaurering av Nidarosdomen. De har primært behov for tre typer stein. stein som tåler klimasykler over tid uten å forvitre synderlig. Bulk stein som tåler noe påvirkning fra klimasykler men samtidig er relativt lett bearbeidelig, og en steintype som fortrinnsvis er lett bearbeidelig og som primært vil bli benyttet i områder lite utsatt for forvitring. I den forbindelse har enkelte klebersteinsprovinser i Norge blitt sett nærmere på som aktuelle for uttak av byggestein. I denne oppgaven er det Dalhaugen klebersteinsforekomst som har blitt kartlagt. Denne ligger i Drevjedal i Vefsn kommune i Nordland. Hensikten med avhandlingen er å avgrense partier i forekomsten som er best egnet med henblikk på blokkproduksjon og hvilke formål disse partiene passer best til for restaurering av Nidarosdomen. Det er lagt mye vekt på hardheten til steinen og hvordan den styres av mineralogien, samt hvordan disse to faktorene påvirker de huggetekniske egenskapene til steinen. Hovedfokuset i oppgaven har vært logging av fire borekjerner innhentet fra området, dette sammen med digitalt modelleringsverktøy for å visualisere forekomsten. Området rundt platået hvor borehull 3 er lokalisert vil være det beste området å starte blokkproduksjon på. Her er steinen relativt homogen til minimum 30 meters dyp, samtidig som det kun er de to øverste meterne som viser tegn til forvitring. Det vil være mulig å ta ut blokker på mellom 0,5 til 1 meter jevnt over, men også blokker på opp imot 3 meter vil være mulig å hente ut. Hardheten til Dalhaugen Kleberstein vil variere i sykler innover i forekomsten. Det vil derfor være vanskelig å kun få ut kun den mykeste steinen. Blokkuttak av forekomsten vil derfor inneholde stein med varierende grad av hardhet. Generelt vil blokkene være best egnet til bruk i forvitringsutsatte områder, men det er også mulig å hugge figurer i dem forbeholdt at det er hardt å jobbe med. Opptreden av aktinolitt i form av oikokryster påvirker ikke hardheten i veldig stor grad grunnet myk klorittrik grunnmasse rundt. De viser heller ikke tegn til problemer under hugging. Det mest gunstige for gode huggetekniske egenskaper i klebersteinen, er å ha store mengder kloritt som henger sammen i nettverk rundt nesten helt nedbrutte oikokryster, hvor restene av oikokrysten danner en grunnmasse av aktinolitt, talk og karbonat.