Search

Denne oppgaven har som mål å kartlegge alle gevinster og kostnader ved interkommunalt samarbeid, ved hjelp av samfunnsøkonomisk teori. Med et spesielt fokus på interkommunale selskap (IKS). For å utvikle analysene videre, har også effektiviteten ved interkommunale brannvesenssamarbeid blitt undersøkt. Dette er en sektor hvor interkommunalt samarbeid er utbredt. Avhengig av kilder, ligger nok bruken av interkommunalt brannvesenssamarbeid et sted mellom 44,5 og 68 prosent hos norske kommuner. Undersøkelsen av interkommunalt brannvesen, kan gi indikasjoner om det er muligheter til å realisere effektivitetsgevinster sektoren, eller ikke. Ved at det eksisterer forskjellige samarbeidsordninger har effektiviteten mellom IKS og andre interkommunale samarbeidsordninger blitt undersøkt. Datagrunnlaget stammer fra «Sør-Norge». Undersøkelsene har skjedd gjennom multivariate regresjonsanalyser, og hvor det økonometriske verktøyet Stata 11.2 har blitt brukt. Bakgrunnen for oppgaven og problemsstillingen stammer hovedsakelig fra det faktum at interkommunalt samarbeid er utbredt blant kommunene. Det er derfor viktig å kartlegge de forskjellige gevinstene og kostnadene, slik at interkommunalt samarbeid kan organiseres mot det optimale. Årsaken til at det er utbredt, kan være todelt. For det første kan differensierte tjenester, ha forskjellig optimal produksjon, uavhengig av kommunestørrelse (befolkning og areal). Den andre årsaken kan være den økonomiske tilstanden til kommunene. Flere indikatorer tilsier at kommunene er i en økonomisk tilstand, som på sikt kan forringe velferdsproduksjonen. En løsning på de økonomiske utfordringene kan muligens bli løst ved endringer av kommunestrukturen. Dette har i liten grad skjedd, på grunn av frivillighet ved kommunesammenslåing og økonomiske insentiv. Interkommunalt samarbeid har derfor blitt nevnt som løsning for mangel på endring av kommunestrukturen. Kapittel 2 vil gi bakgrunnsinformasjon om den økonomiske tilstanden til kommunene, utfordringer ved kommunestrukturen og interkommunalt samarbeid. Videre i kapittel 3, vil det være en kartlegging av de mulige gevinstene og kostnadene ved interkommunalt samarbeid. I kapittel 4 blir det utført flere regresjonsanalyser, for å undersøke forskjellige effektivitetsaspekt ved interkommunalt samarbeid. Som ett invers effektivitetsmål brukes nettodriftsutgifter til beredskap mot brann og andre ulykker i norske kommuner. Alle estimatene til parameteren til interkommunalt samarbeid i regresjonsanalysene i delkapittel 4.2, viser at interkommunalt samarbeid har en positiv effekt på effektiviteten. Det er dog kun regresjonsanalyser hvor estimatet er signifikant under 5 prosent signifikansnivå. Disse estimatene er mest sannsynlig påvirket av ekstremverdier. Likevel kan det gi indikasjoner på at det er mulighet til å effektivisere brannvesenet i deler av “sør- Norge”. Alt dette er avhengig at effektivitetsmålet er reelt. Effektivitetsmålet blir diskutert, og det blir vist til at det er en internasjonal diskusjon om bruk av kostnadstall som effektivitetsmål. Det ble også undersøkt effektiviteten mellom IKS og andre samarbeidsformer i brannvesenet. Resultatet fra delkapittel 4.3 gir estimat, som tilsier at IKS fører til lavere effektivitet i alle regresjonsanalysene. De resultatene skal tolkes med stor forsiktighet, ved at den generelle modellen viste seg å være veldig svak. P-verdien til estimatet for parameteren til IKS viste seg å være veldig høye. Resultatet kan sies å være lite valide, og derfor blir det vanskelig å trekke noen empiriske konklusjoner fra undersøkelsen. Det er derfor nødvendig med bedre modeller, for å analysere eventuelle effektivitetsforskjeller mellom samarbeidsordningene. I Kapittel 5 gis det en diskusjon om de forskjellige kostnadene og gevinstene. Her blir det argumentert for at det er tydelige effektivitetsgrenser ved det interkommunale samarbeidet. Både spesifikke og en overordnet effektivitetsgrense. Årsakene til en overordnet effektivitetsgrense, er at de forskjellige kostnadene og gevinstene påvirker hverandre. Utnyttelse av en gevinst, kan føre til at en annen kostnad øker. Samtidig vil det være en avveining å utnytte gevinster i en samarbeids ordningen, og mulige økte kostnader for deltakerkommunen. Dette er en av avvenningene som er nødvendige å ta hensyn til i bruken av interkommunalt samarbeid. Alt i alt viser det seg at det er stadige avveininger i utforminger og bruken av interkommunale samarbeid. En forslagsliste blir også gitt, for momenter som kan lette utfordringene ved det interkommunale samarbeidet. Den listen kan tolkes noe teoretisk, men den inneholder muligens også pragmatiske moment. Kapittel 6 består av konklusjon fra regresjonsanalysene, og for hele oppgaven. Det blir konkludert med at det er indikasjoner på at interkommunalt brannvesenssamarbeid kan føre til lavere kostnader. Om det gir høyere samfunnsøkonomiske gevinster, er avhengig av om at interkommunalt samarbeid fører til samlet høyere nyttenivå. Det blir også konkludert med at der er tydelige effektivitetsgrenser ved interkommunalt samarbeid. Konsekvensen av det, er at interkommunalt samarbeid ikke er en universell løsning og det kan ikke fullstendig løse utfordringene ved kommunestrukturen. Rent empirisk viser det seg også at interkommunalt samarbeid, hovedsakelig benyttes til tekniske tjenester, og de tekniske tjenestene er en relativ liten andel av kommunenes utgifter og virksomhet. Denne konklusjonen er samsvar med tidligere tekster av forfatterne Sørensen (2007), Vinsand og Langset (2012). Det som sees som hovedresultatet er at det er delvise empiriske bevis for at interkommunalt samarbeid kan øke effektiviteten i en sektor, og som kan ha en optimal produksjon utenfor kommunegrensene.