Search

I denne masteravhandlingen har jeg sett på modalitet og språklig innovasjon, nærmere bestemt modaluttrykkene må nødt til/for og har nødt til/for. Oppgavens hypoteser innebærer at disse modaluttrykkene er geografisk betinget, og at de er mest akseptert blant ungdom. Datamaterialet i denne studien er innhentet fra et spørreskjema med grammatikalitetsvurdering. For at oppgavens hypoteser skulle kunne bekreftes eller falsifiseres, krevde det at minst tre informantgrupper gjennomførte spørreundersøkelsen. Dette resulterte i tre informantgrupper som skulle representere forskjellige variabler28 med hensyn til +/- geografisk område og +/- alder. Den ene informantgruppen representerte + geografisk område og + alder, den andre informantgruppen representerte + geografisk område og - alder og den siste informantgruppen representerte - geografisk område og - alder. Med utgangspunkt i datamaterialet fra spørreskjemaet kom jeg frem til at variablene +/- geografisk område er viktigere enn variablene +/- alder med tanke på om informantene godtok eller ikke godtok de aktuelle modalkonstruksjonene. Dette ser man også i forbindelse med aksept for deontisk og epistemisk modalitet, hvor informantgruppene som representerte + geografisk område i høyere grad aksepterte både de deontiske og epistemiske setningene, sammenlignet med informantgruppen som representerte - geografisk område. Det at de aktuelle modalkonstruksjonene godtas i relativt høy grad av de informantene som representerte + alder, kan være en indikasjon på at denne språklige innovasjonen har eksistert lenger enn jeg først hadde antatt. Videre har jeg undersøkt hvilken ordklasse nødt opptrer som studiens aktuelle modalkonstruksjoner. For å kunne finne ut av dette kreves direkte innsyn i språkbrukernes internaliserte grammatikk, noe vi ikke har tilgang til. Jeg har derfor pekt på noen plausible analyser for ordet nødt. Jeg kom frem til at modaluttrykkene må nødt til/for mest sannsynlig fungerer som komplekse hjelpeverb, og at nødt trolig opptrer som en verbpartikkel i disse konstruksjonene. Dette pekte jeg også på som en sannsynlig analyse for modalkonstruksjonene har nødt til/for. Likevel ser det ut til at de sistnevnte konstruksjonene har en mer tvetydig status. Ordet nødt vil også kunne fungere som perfektum partisipp dersom språkbrukere analyserer har som et hjelpeverb, eller det vil kunne fungere som et substantiv dersom språkbrukere analyserer har som et hovedverb.