Search

Norge og Sverige deler rovviltstammer. I begge land har populasjonene av ulv, bjørn, jerv og gaupe økt gjennom flere tiår. Situasjonen stiller politikk og forvaltningen overfor store utford-ringer. Folks ulike oppfatninger om rovdyra og rovdyrforvaltningen er viktige elementer i dette. I rapporten sammenligner vi tall fra norske og svenske surveyundersøkelser hvor respondente-ne er bedt om å ta stilling til en rekke spørsmål som handler om rovdyr og rovviltforvaltning. Fire utvalg sammenlignes: Et nasjonalt utvalg fra Norge (N=3000), et nasjonalt utvalg fra Sve-rige (N=490), et utvalg fra rovdyrområder i Norge (N=1002) og et fra rovdyrområder i Sverige (N=5395). Utvalgsstørrelsene og også datainnsamlingsmetodene varierte ganske mye. Derfor kan det være metodologiske forklaringer på flere av funnene som gjøres. Analysestrategien er todelt. Først (kapittel 3) sammenlignes fordelingene på en serie variabler som måler ulike sider ved rovdyrproblematikken. Deretter (kapittel 4) sammenlignes forklaringskraften til en predik-sjonsmodell for holdninger til ulv. Et hovedinntrykk er at Norge og Sverige, som forventet, ligner hverandre mye. For det første er rovdyra populære i begge land, og uavhengig om man bor i rovdyrområder eller ikke. Det er også mange som kunne tenke seg å ha rovdyra i nærheten av eget bosted, men vi fant også spor av en mulig ”Not in my back yard-effekt” i alle utvalgene. Bestandsmålene for rovdyr har stor aksept i begge land. I rovdyrområdene var det vanligere å ville redusere bestandsmålene enn det var å ville øke dem. I de nasjonale utvalgene var forholdet motsatt. Det er et mønster vi ser i begge land. De var også stor enighet om hvilke forvaltningstiltak som var mest legitime. Gjerder og merking har stor oppslutning, mens gift og hiuttak har lav legitimitet. Hovedmønstrene er like når vi sammenligner Norge og Sverige. Forskjellene mellom landene handler mest om nivåer og detaljer. Det kan se ut til at rovdyra er litt mer populære i Sverige enn i Norge, og svenskene er i noen grad mer lojale mot forvaltningen enn de norske respon-dentene. En viktig forskjell er at forskjellen mellom utvalgstypene er større i Sverige enn i Nor-ge. Det kan tyde på en sterkere polarisering mellom by og land i Sverige. På dette punktet må vi imidlertid være varsomme med å trekke bombastiske konklusjoner. De nokså ulikt sammen-satte utvalgene fører til at vi ikke kan legge for stor vekt på prosentdifferanser og enkeltestima-ter Som en avsluttende analyse testet vi en prediksjonsmodell for holdinger til ulv i alle fire utvalg. Modellen besto av fire blokker med variable. Blokk 1: Kjønn, alder og utdanning, Blokk 2: Om man tror det finnes ulv der man bor, om man er redd for å treffe ulv, Blokk 3: Størrelse på bo-sted, S tørrelse på bosted, størrelse på fars oppvekststed og størrelse på mors oppvekststed. Blokk 4: Interesse for å være i naturen, Viktig at det fins ville dyr der du bor, Grunnleggende innstilling til jakt, Drevet med jakt i løpet av de siste fem årene og synet på omfanget av natur-områder i Norge/Sverige som er vernet. Basert på modellen har følgende person størst sann-synlighet for å ville ha ulv i Norge: En ung person med høy utdannelse, som ikke tror det fins ulv der han/hun bor, som ikke er redd for å møte ulv i naturen, har vokst opp i en by, syns det er viktig med ville dyr der ha/hun bor, er skeptisk til jakt, har ikke jaktet de siste fem årene og som syns for lite natur er vernet. Modellen hadde god forklaringskraft (R2adj.> .30) i alle utvalg bort sett fra i det nasjonalt representative utvalget fra Sverige. Det kan være metodologiske grunner til funnet, men framtidig forskning burde forsøke å studere holdninger til rovdyr i sam-menheng med maktfordelingen mellom urbane og rurale områder i de to landene. Norway and Sweden have joint populations of large carnivores. In both countries the numbers of wolf, bear, wolverine and lynx have increased significantly during the last decades. The situation challenges nature management agencies and policy makers. Popular opinions on carnivores and peoples’ assessment of management measures are core elements in this picture. In the present study we compare responses from Norwegian and Swedish respondents, who were asked to give their opinion on a wide range of questions concerning carnivore issues. We compare responses given in four different samples: A national representative sample from Norway (N=3000), a national representative sample from Sweden (N=490), a sample from large carnivore districts in Norway (N=1002) and a sample from large carnivore districts in Sweden (N=5395). Sample sizes and data collection methods vary quite a lot. Hence, methodological explanations must be considered for all observed differences. The rapport contains two kinds of statistical analyses. In Chapter 3 distributions of variables measuring various sides of the carnivore issue are compared. In Chapter 4 we investigate if a simple prediction model for attitudes towards wolves has the same statistical impact in all four samples. Norway and Sweden are not very different, as expected. Large carnivores are quite popular, and the statistical patterns are the same in all four samples. Differences appear mostly as details. Analyses imply that large carnivores probably are a little more popular in the Swedish national representative sample, and that the Swedes seem so be even more loyal to the nature management system than the Norwegians. The difference between the national representative sample and the carnivore districts sample is greater in Sweden than in Norway. It is possible that the antagonism between rural and urban areas is greater in Sweden than in Norway. However, sample sizes and data collection method vary a great deal. Hence, results should not be over emphasized. Lastly, we tested a prediction model for attitudes towards wolfs in all four samples, by stepwise linear regression. The model consisted of four blocks. Block 1: gender, age and education. Block 2: fear of wolfs and whether one believes that wolfs live in nature near home. Block 3: place of residence size, size of place where one grew up and size of place where father and mother respectively grew up. Block 4: appreciation of nature as a place for recreation, appreciation of wildlife, general assessment of hunting, taking part in hunting and consider if total nature conservation area should increase. The variables had varying impact, but statistical associations went in the expected direction. According to the analysis the profile of those who had the highest probability for liking wolves was: Young, well educated, felt no fear for wolves, urban dweller, brought up in urban areas, high regard of wildlife, low regard of hunting, not participating in hunting, and wanted to see larger nature areas protected. The model had a good fit (R2 adj.> .30) for all samples except the national representative sample in Sweden. Methodological explanations must of course be considered, but further analyses should look into the possibility that the finding is linked to different power relations between urban and rural areas in the two countries. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.