Search

I denne rapporten har vi sett nærmere på mulighetene og utfordringene for norsk klippfisk av sei i Angola. Rapporten viser at måten norsk klippfiskindustri pakker klippfisk av sei er svært godt tilpasset det angolanske markedet, hvor det i stor grad anvendes en "bulk breaking strategy". Denne salgs- og omsetningsformen innebærer at kvinner (som utgjør detaljistleddet) kjøper en eller flere kartonger hos en importør eller grossist og selger klippfisken videre på markedet til stykkpris. Det forklarer hvorfor markedet foretrekker klippfisk av liten størrelse. Dersom fisken blir for stor, blir enhetsprisen for høy. Klippfisk av sei selges primært via uformelle salgskanaler som markeder og gatehandlere. Seien konsumeres primært av folkegruppen "bakongo" som utgjør 13 prosent av landets befolkning. Denne folkegruppen holder til både i Republikken Kongo, Den Demokratiske Republikken Kongo og Angola. Folkegruppen bruker i stor grad begrepet "makayabu" om klippfisk av sei. Handelsstatistikken viser at produktet konsumeres hele året og at helgene er høytid for konsum. Den positive økonomiske utviklingen i landet legger til rette for økt etterspørsel for klippfisk av sei framover. Fordi det etableres stadig nye supermarkedskjeder rettet mot målgrupper med ulik kjøpekraft, bør norsk klippfiskindustri i samarbeid med sine kunder i Angola undersøke mulighetene for å få produktet inn i supermarkedene. Salg i denne kanalen vil kunne åpne muligheter for klippfisk av sei av store størrelser. Bredere distribusjon, både i formelle og uformelle salgskanaler vil kunne øke etterspørselen. I rapporten diskuteres det flere mulig strategier, blant annet et system for salg på kreditt mellom grossist og detaljist. Det vil kunne redusere kravet til egenkapitalen i detaljistleddet og bedre distribusjonen. In this report we suggest growth strategies for Norwegian dried and salted saithe in Angola. Our findings show that the products are well adapted to the sales and distributionchannels’ wants and needs in the Angolan market, where a bulk-breaking-strategy in informal markets is the main distribution channel. Dried and salted Saithe, often called “makayabu” is mainly eaten by a particular group of people called the “bakongo”, who lives both in the Republic of Congo, The Democratic Republic of Congo and Angola. To grow, the Norwegian seafood industry needs to diversify into several sales channels and try to identify new consumers segments, which could eat dried and salted saithe. Market investments are necessary to meet these goals, both in the short and long run.

I denne rapporten oppsummeres de viktigste resultatene i Nofima sitt arbeid med det brasilianske klippfiskmarkedet de siste årene. Rapporten viser at det brasilianske bacalhau-markedet har mer enn doblet seg de siste årene. I samme periode har den norske eksporten av klippfisk til Brasil vært relativ stabil. Konsekvensene av markedsendringene i Brasil er derfor primært relatert til tapte markedsandeler. Brasil skiller seg fra mange andre marked for norsk klippfiskindustri fordi en eksporterer både klippfisk av torsk, sei, lange og brosme hit. Torsk har historisk vært det største produktet målt i verdi, mens sei har vært det største produktet målt i mengde. Lavere torskepris er en av årsakene til at eksporten av klippfisk av torsk til Brasil har økt betydelig de siste årene. I 2014 passerte klippfisk av sei målt i både mengde og verdi. Veksten til torsken har skjedd på bekostning av klippfisk av sei, andre forklaringer på fallet i eksporten av klippfisk av sei er lavere seikvoter, økt konkurranse fra saltet Alaska pollock og mangel på produktutvikling med sei som råstoff. En av forklaringene på suksessen til norsk klippfiskindustri er at de har vært konkurransedyktig internasjonalt fordi lønnskostnadene har utgjort en relativt liten andel av totalkostnadene. Utfordringen med markedsendringene i Brasil er at det primært er mer bekvemmelige produkter enn norsk klippfisk som har stått for veksten, slik som fryste utvannede filetprodukter av klippfiks av torsk, «desfiado» av ulike arter og skinn og beinfrie filetprodukter av fullsaltet klippfisk av torsk. Disse produktene har høyere lønnskostnader per produsert kilo enn tradisjonell hel klippfisk, noe som svekker konkurranseevnen til norsk industri. Det er dermed ikke gitt at norske bedrifter vil kunne få tilfredsstillende avkastning på investert kapital, dersom en starter produksjon av mer foredlede produkter i Norge. Hensikten med denne rapporten er å samle inn kunnskap om det brasilianske markedet. Litteraturen viser at markedsorienterte bedrifter har bedre prestasjoner i markedet enn bedrifter som ikke er det. Markedsorientering kan defineres som innsamling, formidling og respons på markedskunnskap. Det er opp til norske bedrifter selv å respondere på kunnskapen som presenteres i denne rapporten. Et viktig poeng er at markedskunnskap og automatisering kan kompensere for høyere lønnskostnader. In this report we discuss the main development in the Brazilian bacalhau market the last years. The main findings are that the market is growing; however it is more value added products than the traditional Norwegian bacalhau that is growing. Because of this market development the Norwegian industry lose market shares. The main challenge for the Norwegian industry is that these products have higher labor costs than the Norwegian bacalhau, which implies that countries with lower labor cost have a competitive advantage. The Norwegian export of bacalhau to Brazil has been quite stable the last years, however the export of bacalhau cod is increasing and the export of bacalhau saithe is decreasing. Less price difference between these two spices are the main reasons for this development. The Brazilian consumers have preference for Bacalhau cod, but high price have made many consumers to choose the cheaper “Tipo Bacalhau Saithe”.

Angola er det største afrikanske markedet for klippfisk av torsk. Nærmere halvparten av konsumet av klippfisk av torsk skjer i forbindelse med julefeiringen. Analyser av intervjuer med supermarkedskjedene forteller at de er den viktigste kanalen for omsetning av klippfisk i Angola. Trolig skjer nærmere 70 prosent av salget av klippfisk i denne kanalen. Rundt 80 prosent av salget av klippfisk av torsk skjer i hovedstaden Luanda, både på grunn av distribusjon, kjøpekraften til forbrukerne og tilstedeværelse av portugisere som står for en betydelig andel av konsumet av klippfisk av torsk i Angola. Til tross for at Angola er det største markedet for klippfisk av torsk i Afrika er det et lite marked for norsk industri. Portugal er markedsleder i det angolanske klippfiskmarkedet. Det skyldes sosiale og strukturelle bindinger mellom Portugal og den tidligere kolonien Angola, de har et felles språk og det er nærmere 200.000 portugisere som er bosatt og arbeider i landet. Supermarkedskjedene ønsker imidlertid å kjøpe mer torsk fra Norge, både for å kutte kostnadene med færre ledd i verdikjeden og for å øke konkurransen. Det kan åpne nye muligheter for norsk industri. Særlig fordi kjedene forteller at norske bedrifter i liten grad har vært i Angola og presentert sine produkter. En utfordring for norsk industri er imidlertid at portugisiske bedrifter virker å ha bedre kredittleverandørordninger enn norsk industri. Siden kjedene i større grad ønsker å kjøpe på kreditt kan det gi bedre rammebetingelser for eksport av fisk til Angola enn hva som er tilfellet for Norge. Skal norsk industri lykkes i Angola, kreves en langsiktig satsning på markedet og evne til å bygge relasjoner med aktører nedstrøms i verdikjeden. Angola is the biggest African market for bacalhau. Around 50 percent of the total sale of bacalhau (dried and salted cod) is during Christmas celebration. However, the market is dominated by Portuguese industry, due to the close relations between Angola and Portugal. Angola is a former Portuguese colony, they share the same language and thousands of Portuguese are living and working in Luanda, the capital of Angola. Today the supermarkets mainly buy bacalhau from local wholesalers. However they want to increase direct import. That may open new possibilities for the Norwegian industry. To succeed the Norwegian industry needs to increase the market effort and satisfied the wants and needs of the retailers, which is the biggest distribution channel for bacalhau in Angola. The supermarkets are open for doing product adaption on their own. In the short run that means that new products development is not vital for growth. However, to utilize all market possibilities in all markets channels, such as supermarkets, restaurants, informal markets and the “cabaze” industry, in the long run, new products development will increase sales, if the Norwegian industry could compete on prices.

I denne faglige sluttrapporten oppsummeres prosjektet «Klippfisk til Angola» finansiert av FHF. Positiv utvikling for en rekke makroøkonomiske variabler har økt etterspørselen etter klippfisk av torsk og sei i Angola. Våre funn viser at med lokal tilstedeværelse og konkrete tiltak kan Angola bli et enda viktigere marked for norsk klippfisknæring. Klippfisk av sei er svært godt tilpasset afrikanske verdikjeder. Dersom norske aktører ønsker å vokse ytterligere bør en undersøke mulighetene for økt salg i supermarkedskjedene, først og fremst fordi det etableres stadig nye kjeder i nye geografiske områder. Det vil også åpne mulighetene for salg av klippfisk av sei av store størrelser fordi kjedene selv kan stå for noe av produkttilpasningen. Det vil likeledes være relevant å tilegne seg ytterligere kunnskap om folkegruppen «Bakongo» som er den største konsumenten av klippfisk av sei i Angola i dag. Skal en vokse med klippfisk av torsk må en konkurrere mot portugiserne som dominerer denne kategorien. Supermarkedskjedene ønsker å kjøpe direkte fra norske eksportører, hvis hensikt er å kutte antall ledd i verdikjeden og øke konkurransen i leverandørleddet. Denne muligheten bør norsk industri benytte. Fysiske møter med angolanske supermarkedskjeder vil være hensiktsmessig i denne forbindelsen. Etterspørselen etter norsk klippfisk vil imidlertid påvirkes av den økonomiske utviklingen i det svært oljeavhengige landet i Vest-Afrika. Myndighetene arbeider imidlertid men en rekke tiltak for å skape flere næringer og arbeidsplasser i landet. Korrupsjon og et krevende byråkrati gjør det utfordrende å arbeide i og med Angola. This report presents the results of the project "Dried and salted fish to Angola”" The purpose of the project was to provide reliable and relevant industry knowledge to increase the export of bacalhau to Angola. The results of this project show that there is an increasing demand for both dried and salted cod and saithe in Angola, due to positive economic development. Increased market effort from the Norwegian industry could accelerate the demand and make Angola an even bigger market for dried and salted fish from Norway.

Ved å ha et enkelt verktøy til bruk ved vurdering av kvalitet på fisk i disk kan man sikre at fisk som tilbys forbrukerne har god kvalitet. Det er imidlertid vanskelig å måle fiskekvalitet. Samtidig er det behov for et verktøy for å evaluere kvaliteten på fisken som omsettes. Butikkansatte har behov for å vurdere om fisken holder god nok kvalitet ved mottak og når den skal legges i disken. Mattilsynet vurderer fisk ved tilsyn, og Forbrukerrådet trenger gode metoder ved sine kampanjer for evaluering av fiskedisker. Det er viktig å ha et felles verktøy til bruk ved slik kvalitetsvurdering, og målet med dette arbeidet er å utvikle målemetoder som kan benyttes av både næring og tilsynsmyndigheter. For å komme fram til et felles verktøy for kvalitetsvurdering av fersk fisk ble det beskrevet et prosjekt inndelt i to faser. I fase 1, som denne rapporten beskriver, er tre utvalgte metoder evaluert/videreutviklet for å kunne inngå i et større studium (Fase 2) hvor metodene skal evalueres og korreleres mot forbrukeroppfatning av kvalitet på torsk og laks. Ved å korrelere resultatene fra målemetodene med forbrukernes oppfatning av når fisken er av god nok kvalitet eller ikke, kan man sikre at fisken i disken har riktig kvalitet, og at ikke god vare kasseres unødig. Metodene som er valgt ut i Fase 1 er a) sensorisk vurdering, b) bestemmelse av bakterien Photobacterium phosphoreum, samt c) bruk av nærinfrarødt/synlig lys spektroskopi. I denne fasen av prosjektet er også oppfatninger om bruk av kvalitetsgradering og muligheter til å differensiere på kvaliteten til ferske fiskeprodukter diskutert, og anbefalingen er å benytte bare to kvalitetskategorier for fersk fisk. Til slutt er det gjennomført en pilotundersøkelse med et lite antall konsumenter. Pilotundersøkelsen ble gjennomført for innledende vurdering av metodikken; om metodene har potensial for å avspeile forbrukeroppfatninger. Resultatene fra Fase 1 viser at metodene, med mindre modifikasjoner, er rede for å inngå i en stor-skala forbrukertest for endelig avklaring av deres egnethet og optimalisering som felles verktøy for kvalitetsvurdering av torsk og laks. This project is the first phase in a project aiming to develop applicable and user-friendly tools for quality evaluation of fresh fish. Measuring the quality of fresh fish is a challenging task as it comprises the simultaneous assessment and evaluation of several parameters. Consumers, retailers, and control authorities are all eager to have an objective and feasible way to evaluate fish quality and be assured that the quality is at an acceptably wholesome level. In this project we have focused the development of sensory evaluation according to a defined score sheet and spectroscopic freshness evaluation. In addition methodology for measuring Photobacterium phosphoreum has been adjusted as a possible reference tool. A small scale consumer test was performed to evaluate at what level consumers reject the fish due to quality issues. Simultaneously the sensory evaluation sheet and the spectroscopic tool were used to assess the quality of the fish. The possibility of correlating the objective tools to the consumer behavior is promising; however this should be verified in a large-scale consumer study in a following project.

Denne rapporten ser nærmere på markedsmuligheter og utfordringer for norsk klippfisk i Angola. Den økonomiske veksten i Angola har bidratt til økt import av klippfisk. Norsk eksport domineres av klippfisk av sei. I tillegg eksporterer portugiserne nesten 2 000 tonn klippfisk av torsk til Angola. En stor andel av omsetningen i detaljistleddet skjer utendørs på markeder eller hos gatehandlere. Produktformatet med 25-kiloskartonger hvor detaljistleddet kjøper en eller flere kartonger hos en grossist og selger klippfisken videre til stykkpris er svært godt tilpasset verdikjeden i Angola. En slik strategi blir gjerne omtalt som «bulk-breaking-strategy». Siden en stor andel av omsetningen vil skje i slike salgskanaler framover, er det trolig mindre behov for produkttilpasning av klippfisk av sei i Angola enn i andre store klippfiskmarked. Portugiserne dominerer eksporten av klippfisk av torsk. Torsken skiller seg fra seien fordi en større andel av produktene er mer videreforedlet enn seien. En stor andel av torsken selges i supermarkedene som ønsker produkter tilpasset moderne omsetningskanaler. Våre observasjoner viser at en stor andel av klippfisken av torsk er pakket i forbrukerpakninger i Portugal. Det kan forklare hvorfor eksportstatistikken viser at portugiserne oppnår betydelig høyere priser per kilo klippfisk av torsk enn norske aktører og er den største eksportøren av klippfisk av torsk til Angola. Lønnsnivået i Portugal medfører at portugiserne har et fortrinn sammenlignet med norske bedrifter i produksjonen av arbeidsintensive konsumprodukter. Våre analyser antyder at konsumet av klippfisk av torsk er mer sesongbetont enn konsumet av klippfisk av sei i Angola. En stor andel av klippfisken av torsk eksporteres på høsten, noe som antyder størst konsum i forbindelse med jul. Angola is an increasing market for «bacalhau». The economic growth and peace after the civil war ended in 2002 are the major explanations for this positive economic development. Norway is the major exporter of dreid and salted saithe to Angola. The way dried and salted saithe are packed are optimized for the “bulk-breaking-strategy” in African markets. However, increasing parts of dried and salted cod are sold through supermarkets, which want more value added products. This may explain way Portuguese companies are the major exporters of dried and salted cod to Angola.

Denne studien søker å belyse medarbeidernes betydning for produktinnovasjon i en liten bedrift. Fiskeindustrien skaper en interessant kontekst, fordi den beskyldes for bringe få nye produkter ut i markedet. Vi har derfor valgt en bedrift som nettopp introduserer nye produkter og vi tok i vår undersøkelse utgangspunkt i casebedriftens siste produktinnovasjon. For å utforske medarbeidernes betydning har vi benyttet teoretiske perspektiver innenfor ledelse, entreprenørskap og forskjellige typer innovasjonsteori; herunder produktinnovasjon, kilder til innovasjon, innovasjon i SMB og medarbeiderdrevet innovasjon. Vi har benyttet innovasjonsprosessen som ramme for deres betydning. Det ble gjennomførte dybdeintervju med ledere og medarbeidere i en liten produksjonsbedrift i fiskeindustrien som er lokalisert i Tromsø.

Denne oppgaven er en nyhetsanalyse av to internasjonale nyhetskanaler. I undersøkelsen søker jeg å belyse hvordan den arabiske kanalen al Jazeera English og den amerikanske kanalen CNN International prioriterer sendeflaten sin. Analyseobjektene er valgt på bakgrunn av sitt geopolitiske opphav. Med dette søker jeg å avdekke hvorvidt kanalene prioriterer nyheter på bakgrunn av sitt geopolitiske opphav eller på bakgrunn av universelle nyhetskriterier, sjanger og konvensjon. Ved å foreta en komparativ analyse av al Jazeera English og CNN International fokuserer jeg på forskjeller og likheter i dekningen deres. Nyhetsanalysen er en kombinasjon av kvantitative og kvalitative undersøkelser. Med den kvantitative undersøkelsen viser jeg hvilke regioner og nyhetstemaer som prioriteres i sendingene til de to kanalene, for deretter å sammenlikne funnene. Den kvalitative delen av undersøkelsen er en analyse av kanalenes dekning av terror, og hvordan terrorinnslagene vinkles. Undersøkelsen viser at kanalene prioriterer sendeflaten sin forskjellig, både når det gjelder tema og region. Felles for kanalene er at de begge prioriterer nyheter fra egen region. Den største forskjellen mellom kanalenes innholdsside er at CNN International i større grad prioriterer nyheter fra kategorien underholdning og human interest, mens al Jazeera International prioriterer nyheter fra kategorien politikk. Analysen av kanalenes dekning av terror indikerer at terrorbegrepet er på vei ut av journalistikken, mens det blant politikere anvendes hyppig.

I følge relevant litteratur synes sikkerhetskultur å ha en stor betydning i forhold til om det skjer ulykker eller ikke. I dette prosjektet ble det gjort en kartlegging av sikkerhetskulturen på et fartøy som jobber opp mot olje- og gassvirksomheten. Ut fra kartleggingen ble det deretter fremsatt forslag til tiltak som kunne bidra til å utvikle sikkerhetskulturen i en positiv retning. For å kartlegge sikkerhetskulturen ble det benyttet kvalitative intervju, spørreskjema, observasjon og gruppemøter. De kvalitative intervjuene ble brukt for å danne et bilde av sikkerhetskulturens innhold. Spørreskjemaet var basert på et allerede eksisterende kartleggingsskjema, men ble modifisert for å passe det aktuelle selskapet og fartøyet. Hovedhensikten med spørreskjemaundersøkelsen var å se om inntrykket av sikkerhetskulturens innhold var delt av alle om bord. Observasjon ble bare brukt i mindre grad, men gav allikevel en pekepinn på om ting var som de ble fortalt. Gruppemøtene ble brukt for å skape en dialog og dermed blant annet gi de ansatte en mulighet til å komme med forbedringsforslag. Kartleggingen viste at sikkerhetskulturen var god. Toppledelsen i selskapet prioriterer sikkerhet og det finnes gode systemer for å kunne ivareta de sikkerhetsmessige forholdene. Rapporteringssystemene som selskapet bruker gjør det blant annet mulig å sikre erfaringsoverføring mellom de forskjellige fartøyene i selskapet. Det virket som det var tillit og åpenhet blant de ansatte og deres ledere. Lederne involverer seg også i sikkerhetarbeidet og det føres en god dialog rundt sikkerhet. Arbeidstakerne har også i en viss grad mulighet til å påvirke hvordan sikkerhetsarbeidet utføres. Både sikker og usikker atferd blir evaluert og det blir gitt belønning og straff ut fra disse vurderingene. For å kunne videreutvikle sikkerhetskulturen i en positiv retning er det nødvendig å innføre tiltak. Tiltakene omhandler erfaringsoverføring, at de ansatte må involveres mer i arbeidet med prosedyrene og at ledelsen må bli flinkere til å kommunisere at de ansatte har tid nok til å kunne gjøre ting på en sikker måte. Videre bør sikker oppførsel roses. På denne måten kan en oppnå økt tillit mellom ledelse og arbeidere, og dette kan derfor være positivt i forhold til videreutvikling av sikkerhetskulturen. For å bedre kommunikasjonen med HMS-avdelingen på land bør det legges vekt på konstruktive tilbakemeldinger på sikkerhetforslag og rapporter om uønskede hendelser. Om bord er det viktig at det blir fokusert på årsakene til hendelsene og ikke på skyldplassering. På denne måten kan en skape en åpen kultur hvor det er lett å rapportere. Det ble også tilrådet mer fokus på manuell håndtering av tyngre utstyr. Skiftordningene om bord bidro til en del utfordringer i forbindelse med overføring av informasjon. Denne informasjonsoverføringen kunne med fordel vært mer systematisert, slik at en er sikker på at informasjon som har relevans for sikkerheten ikke går tapt. Til slutt ble det fremhevet at fokus på sikkerhetsrelatert opplæring og trening alltid bør være tilstede (både når det gjelder nyansatte og personell med mer kompetanse).