Search

Det å måtte bruke tvang på arbeidsplassen er en krevende arbeidsoppgave for helsepersonell ved ulike institusjoner innen psykisk helsevern (Norvoll & Lossius Husum, 2011). Denne oppgavens målsetting er å undersøke den subjektive opplevelsen helsepersonell har i ulike institusjoner når de jobber med å utføre tvang under måltidsrettet behandling av pasienter med diagnosen anorexia nervosa. Studiens hovedproblemstilling er å finne ut av den subjektive opplevelsen for helsepersonell når de jobber med å utføre tvangsbehandling i forbindelse med tvangsernæringsvedtak hos døgnpasienter med diagnosen AN. Studiens design er en kvalitativ undersøkelse med en fenomenologisk tilnærming (Smith, Flowers & Larkin, 2009). Datagrunnlaget er dybdeintervjuer med helsepersonell ved ulike institusjoner innen psykisk helsevern i Oslo og omegn som er godkjent for måltidsrettet tvangsbehandling av pasienter i døgnbehandling med diagnosen anorexia nervosa. Utvalget består av åtte informanter. Med utgangspunkt i erfaringer og opplevelser fra informantenes side er datamaterialet delt inn i fire hovedtemaer med ulike undertemaer. Disse fire hovedtemaene viste seg å være gjennomgående fremtredende i analysen av informantenes svar. De viste videre å kunne bidra med en ryddig oversikt som tydelig kan synliggjøre den subjektive opplevelsen til de ulike informantene og bidra med en helhetlig opplevelse. Resultater: Funn i undersøkelsen viser at det å utføre tvang kan medføre negative tanker og vonde følelser for helsepersonell. Informanter opplever en ambivalens og sterke følelser knyttet til at de kan se nødvendigheten av tvangen, samtidig som de kan oppleve det som smertefullt å gjennomføre selve tvangsbehandlingen. Videre viser undersøkelsen at det ser ut at gjennomføringen av tvangsernæringen kan legitimeres fra informantenes side av ytre forhold som vedtak, opplevd enighet blant helsepersonell, og at utførelsen av vedtaket er livsreddende for den enkelte pasienten. Spesielt en tanke om å redde livet til den enkelte pasienten i en akutt fase er en strategi som kan oppleves av informantene som en beskyttende faktor for å kunne være trygg i sin rolle under gjennomføringen av tvangsernæringsvedtak. Når det å tvangsernære pasienter oppleves som mer utfordrende, men allikevel må gjennomføres, opplever informantene at det å snakke med kollegaene om vanskelige følelser og tanker gjennom debriefing hjelper.

Temaet i denne masteroppgaven er dannelse i kroppsøvingsfaget. Der hensikten ved denne studien er å undersøke hvordan nyutdannede kroppsøvingslærere forstår dannelse i Læreplanverket og læreplan i kroppsøving. Samt hvordan de utøver dannelse i sin undervisning, der de omsetter teori i handling. Det er lærerne som deltok i undersøkelses sine erfaringer, tanker og opplevelser rundt dannelse i kroppsøvingsfaget, som danner grunnlaget for funnene i studien. I kroppsøvingsfagets historie, har det gjennom tiårene, vært i stor grad diskusjoner om fagets innhold og plass i skolen. Det siste tiåret, siden innføringen av LK06, har det pågått debatt om fagets innhold, begrunnelse og fagets egenart (Sæle og Hallås, 2020, s. 34). Det debatten har vært preget av, har omhandlet, om at faget fremstår som et helse- og idrettsfag, i større grad, enn det som fremstilles i læreplanen og fagets egenart. Der læreplanen tar for seg, læring av kroppslige erfaringer, bevegelser, samt at det skal være et dannelsesfag (Sæle og Hallås, 2020, Ommundsen, 2008, 2013, Sæle 2017b). Det teoretiske grunnlaget for oppgaven er delt inn i fire deler. Der dannelsesbegrepet, dannelse i Læreplanverket og læreplanen i kroppsøving blir lagt frem. Videre tar denne oppgaven for seg Klafkis dannelsesteoretiske perspektiver, dette ligger til grunn for at hans teori har et helhetlig syn på dannelse, som er funksjonelt i kroppsøvingsfaget (Engebretsen, 2016, s. 94). Til slutt tar det teoretiske grunnlaget for seg dannelsesperspektiver i kroppsøvingsfaget. Gjennom en kvalitativ metode, med fenomenologisk tilnærming. Har det blitt gjennomført et semistrukturert forskningsintervju, med 7 nyutdannede kroppsøvingslærere fra ulike skoler i fylkene Vestfold og Telemark, Oslo og Viken, for å innhente datamaterialet. Resultatene, i studien, viser til at kroppsøvingslærerne forståelse og hvordan de praktiserer dannelse i sin undervisning kan gjenspeiles i flere av dannelsesaspektene i Læreplanverket. Et sentralt funn, som kommer frem i studien, er at flere av kroppsøvingslærere arbeider med evnene til selvbestemmelse, medbestemmelse og solidaritet, gjennom ulike måter av samarbeid, refleksjon og diskusjon. I tillegg kan funnene ses, i noen grad, i sammenheng med Klafkis dannelsesteori. The topic of this master thesis is “bildung” in physical education. The purpose of this study is to investigate recent graduate teachers' understanding of “bildung” in physical education according to the curriculum and how they practice “bildung” in their teaching from theory to practice. The base of this project are teachers who participated, and their own thoughts and experiences with “bildung” as a teaching form. There have been several discussions about the subject's content and the subject’s place in school, in the history of physical education. The last decade, since the introduction of LK20, there has been an on-going debate about the content, reasoning, and peculiarity in physical education (Sæle and Hallås, 2020, s. 34). This debate has been characterized by the fact that physical education appears as a health and sports subject, more than what is presented in the curriculum and the subject’s peculiarity. Moreover it’s about learning bodily experiences, movements and the fact that it should be a subject about “bildung” (Sæle and Hallås, 2020, Ommundsen, 2008, 2013, Sæle 2017b). The theoretical framework is presented in four different parts. First presented the term about “bildung”, and “bildung” in the curriculum. Then “bildung” based on Klafkis theories is presented. This is the basis for his theory to have å holistic view of “bildung”, which is functional in physical education (Engebretsen, 2016, s. 94). Finally, the theoretical framework takes on perspectives “bildung” in physical education. Through a qualitative methodology, with phenomenological framework. A research interview has been conducted, to collect rich data from seven different graduate teachers. All informants have background from different high schools in Vestfold and Telemark, Oslo and Viken. Results of this study indicate that physical education teachers’ understanding and how they practice bildung in their teaching can be reflected in several aspects by bildung in the curriculum. An important discovery is that physical education teachers work with abilities for self-determination, co-determination, and solidarity, through different ways of collaborating, reflection and discussion. This can also be seen in the context of Klafkis theory of “bildung”.

Master i skolerettet utdanningsvitenskap Formål: Oppgaven har til hensikt å kartlegge hvordan elever i ungdomsskolen opplever friluftsliv som en del av kroppsøving. Oppgaven undersøker om det eksisterer forskjeller mellom ulike geografiske grupper innenfor friluftslivsundervisningen. Forskningsspørsmålene omhandler geografiske forskjeller, oppfølging av kompetansemål i læreplanen og dannelsespotensialet i forbindelse med friluftsliv i kroppsøving. Teori: Den teoretiske tilnærmingen er delt i tre deler. Først framkommer friluftslivsteori, med en begrepsavklaring, et historisk tilbakeblikk og en beskrivelse av friluftslivet i dag. Videre handler teorikapitlet om hvordan friluftsliv er innlemmet i læreplanen i kroppsøving, historisk, i dag og i framtiden. Til slutt tar oppgaven for seg dannelsesteori, med bakgrunn i Klafkis dannelsestanker. Det teoretiske grunnlaget skal gi en forforståelse for forskningsspørsmålene og resultatene til oppgaven. Metode: For å besvare oppgavens problemstilling er kvantitativ metode benyttet, med et tverrsnittsdesign. Utvalget består av 267 ungdomsskoleelever fra to ulike fylker i Norge: Finnmark i nord og Akershus i sør-øst. Utvalget stammer fra totalt åtte forskjellige ungdomsskoler. Datamaterialet er blitt samlet inn gjennom et digitalt spørreskjema. Studiens empiri er etterprøvd med validitetstester og reliabilitetstester. Resultater: De overordnede funnene i studien antyder at det er et begrenset friluftslivsinnhold i kroppsøving, og at elevene ikke i tilstrekkelig grad oppnår kompetansemålene i kroppsøving. En sammenligning av gruppene viser at det eksisterer signifikante forskjeller mellom skolene fra de to deltakende fylkene. Elevene fra Finnmark oppgir å ha et større friluftslivsinnhold, i tillegg til at de oppfatter å ha lært mer i friluftsliv, sammenlignet med elevene fra Akershus. Elevene i Finnmark oppnår størst grad av evne til medbestemmelse, mens elevene i Akershus oppnår størst evne av solidaritet. Elevene som går på skole i nærheten av naturen, virker å få mer ut av friluftslivsundervisningen i kroppsøving enn de som ikke gjør det. Purpose: The purpose of this study was to explore how students in secondary school experienced outdoor life (friluftsliv) as a part of physical education classes at school. Research questions are related to geographical differences, the main aim of outdoor life in the curriculum, and the potential for “Bildung” in the practice of outdoor life in physical education. Theoretical framework: The theoretical framework is presented in three different parts. First, the theoretical framework of outdoor life was defined and presented with a historical view of the subject and a description of outdoor life as it is performed today. Description how outdoor life is incorporated into the curriculum in physical education historically, today and in the future, is described in the second part. Finally, the chapter would present and explore “Bildung” based on Klafki's theories. Hopefully, the theoretical framework will give the reader useful knowledge to better understand the aim of the study, the research questions, and the results. Methods: This is a cross-sectional questionnaire-based study, including data from 267 students from two junior high schools in Norway. Participatory schools were from two different counties in Norway: Finnmark in the Northern part and Akershus in the South East part of the country. The students are recruited from eight different secondary schools. The data was collected through a digital questionnaire. The empirics in the study was tested with statistical analyses, including validity and the reliability tests. Results: The overall findings indicate that the content of outdoor life in physical education is limited. The findings showed that the students did not adequately achieve the competence goals defined in the curriculum for physical education related to outdoor life. Comparison of the geographical groups shows that there are significant differences between students from Finnmark compared to Akershus. The students from the Northern part reported larger proportion of outdoor life content, in addition to the fact that they perceive to have learned more in outdoor life compared with students from Akershus. Students from Finnmark achieved a significant greater ability of codetermination, while the students in Akershus achieved higher ability for solidarity in outdoor life. Students attending school close to nature seems to have more experience from the instruction in outdoor life, compared to those who don’t. They also seem to benefit more from teaching of outdoor life as a part of the physical education classes.

Master i skolerettet utdanningsvitenskap På bakgrunn av studier som finner en sammenheng mellom deltakelse i organisert idrett og trivsel i kroppsøvingsfaget, er det kommet forslag om å gjøre faget mindre idrettsrettet og heller vektlegge bevegelsesaktiviteter, lek og øving (Moen, Westlie, Bjørke, & Brattli, 2018, s. 80; Säfvenbom, Haugen , & Bulie, 2015, s. 643; Utdanningsdirektoratet, 2018a). På bakgrunn av dette forslaget oppstod det en debatt på forskning.no om hvorvidt en slik dreining vil oppfylle hensikten med å øke trivselen. Selv om studiene finner sammenheng mellom deltakelse i organisert idrett på fritiden og trivsel i kroppsøvingsfaget, betyr det ikke at idrettens og kroppsøvingsfagets fellestrekk er grunnen til manglende trivsel. Som et bidrag inn debatten om morgendagens kroppsøvingsfag, undersøktes «Hvilke faktorer har innvirkning på ungdomstrinnselevers trivsel i kroppsøvingsfaget?». I tillegg til problemstillingen skulle studien ønskelig også svare på forskningsspørsmålene «Hva ønsker elevene at endres på i kroppsøvingsfaget?» og «Hva har en innvirkning på ønske om å være fysisk aktiv når en blir eldre?». Utvalget for studiene er 289 ungdomstrinn elever fra 3 ulike skoler i Oslo og Rogaland. Skolene ble trukket ut ved hjelp av en flertrinns sannsynlighetsutvelging, hvor alle 10. trinnselevene ved skolene fikk tilbud om å delta. For å samle inn dataene ble det gjennomført kvantitative forskningsintervju i form av en digital spørreundersøkelse bestående av både åpne og lukkede spørsmål. På bakgrunn av undersøkelsens temaer og eksplorative faktoranalyser ble det dannet faktorer innenfor temaene prestasjonsmotivasjon, undervisningen, kropp i kroppsøvingen, fasiliteter og fravær. Disse ble sammen med enkeltspørsmål som kjønn, fødselskvartal og graden av fysisk aktivitet på fritiden analysert opp mot den avhengige variabelen «trivsel i kroppsøving» ved hjelp av korrelasjonsanalyser, standard multiple regresjonsanalyser og twoway ANOVA. Funnene viste at faktorene som har størst innvirkning på trivselen i kroppsøvingsfaget er «Mestring», «Håp om å lykkes» og «lærer-elev-relasjon». Graden av fysisk aktivitet på fritiden har også en innvirkning, men det er liten forskjell på om aktiviteten skjer i organisert eller uorganiserte former. Det elevene i hovedsak oppgir at de vil forandre med faget er hvilke aktiviteter som skal praktiseres, men det er liten samlet enighet om hvilke. Ønske om å være fysisk aktiv når en blir eldre har stor sammenheng med hvor godt en liker å være fysisk aktiv nå som igjen påvirkes av graden av deltakelse i fysisk aktivitet og opplevelsen av mestring.

Master i skolerettet utdanningsvitenskap Dette forskningsprosjektet har sett på jenters selvoppfatning i kjønnsdelt og kjønnsblandet kroppsøving på ungdomsskolen. Hensikten med studien har vært å belyse hvorvidt kjønnsdelt versus kjønnsblandet kroppsøving som organiseringsform har en eventuell annen påvirkning av jentenes selvoppfatning. Dette er belyst gjennom følgende problemstilling: ”Hvordan påvirker kjønnsdelt kroppsøving selvoppfatningen til jenter i ungomdsskolen?”. Studien er en kvalitativ forskningsstudie med en fenomenologisk- hermeneutisk tilnærming. Det er benyttet observasjon av kjønnsblandet og kjønnsdelt undervisning i tre forskjellige ungdomsklasser på tre ulike trinn over en seksukers periode, samt elevintervjuer med jenter, som metode for innsamling av data. Funnene viste at det foreligger flere forhold som påvirker selvoppfatningen til jentene positivt når faget var kjønnsdelt. De opplevde mer selvbestemmelse, mestring, anerkjennelse, positiv feedback, inkludering, rettferdighet, trygghet, glede og trivsel i kroppsøvingsfaget. Empirien viste også at det var flere forhold som var av betydning til å forklare jentenes manglende selvoppfatning i kjønnsblandet kroppsøvingsundervisning. Mangelfull tro på seg selv, redsel for å dumme seg ut foran guttene og sammenligning med gutter som har bedre fysiske ferdigheter enn dem selv, viste seg å være vanlig hverdagskost for jentene i kjønnsblandede klasser, og var noen av de mest sentrale funnene. I tillegg kan det se ut som om jentene var en del av svært resultatorienterte klassemiljøer der samtlige gikk på organisert idrett og var fysiske aktive etter skoletid. Dette førte til at det å ha dårlige ferdigheter i kroppsøving kunne oppleves som en trussel for selvoppfatningen deres. Empirien blir drøftet opp i mot teorier om selvoppfatning og selvbestemmelsesteorien (SDT). I tillegg har det vært sentralt med teorier om kjønn, samt teorier knyttet til læringsmiljø og tidligere forskning gjort på dette fagområdet

Master i skolerettet utdanningsvitenskap Bakgrunn: Historisk sett har kroppsbildeproblematikken vært forbeholdt kvinnekroppen. Det er først de to-tre siste tiårene at interessen for unge gutter og menns kroppsbilde har blitt mer aktualisert i kroppsbildeforskningen. Det er fortsatt et behov for å utvikle kartleggingen av gutters kroppsbilde, særlig på nasjonalt nivå. Studiens intensjon er å yte et bidrag til denne forskningen. Formål: Fokuset for studien er å undersøke om det finnes forskjeller ved kroppsbildet blant gutter som deltar i fysisk aktivitet i ulike kontekster. Tilsvarende hvilke aspekter ved kroppsbildet som synes å få mest fokus i de ulike kontekstene. Jenter er inkludert som kontrollgruppe for kjønnsforskjeller, men omtales ikke utover dette. Metode: Studiens datamateriale er et resultat av en kvantitativ tverrsnittstudie med surveydesign. Utvalget består av totalt 306 elever ved klassetrinn VG1, VG2 og VG3, fordelt på fem videregående skoler med regional tilhørighet til Oslo, Østfold, Buskerud og Rogaland. Resultat: Det er gjort signifikante funn som beskriver forskjeller mellom guttegruppene, deriblant hvordan de vurderer kroppen sin, og hvilke aspekter ved kropp generelt som tillegges størst verdi. Det er gjennomgående stabile forhold i grad av kroppstilfredshet blant guttene, men det fremkommer en diskrepans mellom kroppsstørrelsen de opplever å ha, og den de ønsker å ha. Generelt ønsker guttene seg en litt større kropp enn den de besitter. På tvers av gruppene oppgir en fjerdedel av guttene at de i noen grad er misfornøyd med egen kropp. Ytterliggere 14 prosent av det totale antallet gutter er genuint misfornøyde med kroppen sin. Konklusjon: Studien har avdekket sentrale forskjeller ved hvilke aspekter av kroppsbildet som får mest fokus i de ulike gruppene. På bakgrunn av dette var det ventet at det ville være større forskjeller på tvers av gruppene når det gjelder opplevd kroppstilfredshet. Kroppsmisnøye er likevel utbredt blant guttene, og det er urovekkende mange av guttene i studien, som i noen grad, utrykker kroppsmisnøye. Studien dokumenterer at idealer fra populærkulturen gjenspeiler seg i disse ungdommenes kroppsideal, og at dette ser ut til å fungere som en katalysator for en bekymringsverdig utvikling av kroppsmisnøye. Hvis de samme tendensene også forekommer på mer generelt nivå, ser vi kanskje konturene av en fremtidig folkehelseproblematikk.

Master i skolerettet utdanningsvitenskap Problemstilling: «Hvor viktig er dannelse for kroppsøvingslærerstudenter ved en av Norges største høyskoler?». Her er jeg både interessert i å undersøke hvordan dannelsen ser ut til å gjøre seg gjeldende for studentene og om det er noen forskjeller mellom årstrinnene. Teoretisk grunnlag: Oppgaven baserer seg på Klafkis kritisk-konstruktive dannelsesteori og didaktikk. Hensikten med oppgaven er å kartlegge kroppsøvingslæreres dannelse. Metode: det er benyttet kvantitativ metode i studien, med tversnittstudie som design. Empirien er etterprøvd med eksplorativ faktoranalyse og det er faktorene som til slutt dannet resultatgrunnlaget og dermed også grunnlaget for diskusjonen av funnene. Dataen som er benyttet i studien baserer seg på datainnsamling i form av spørreskjema. Det er kroppsøvingslærerstudenter ved en av landets største lærer- og faglærerutdanninger som har besvart undersøkelsen. Studentene går en bachelorgrad hvor alle årstrinn er undersøkt. Resultater: studien antyder at dannelsesfaktorene ser ut til å være viktig for studentene. Det ser imidlertid ut til at material kunnskap (leksikalsk kunnskap) anses som mindre viktig blant studentene. I tillegg antyder studien at det ser ut til å være liten forskjell mellom årstrinnene, uten at studiens design tillater å si noe om dette skyldes lite utvikling gjennom studieløpet.