Search

Drikkevannsforskriften gir grunnlag for å sikre trygg drikkevannsforsyning i Norge. Grunnvannstanden varier naturlig gjennom året avhengig av nedbørmengde, snøsmelting og fordamping. Dette kan føre til at vannkvaliteten for en grunnvannskilde endrer seg etter årstiden. I en vurdering av vannkvaliteten til en fjellbrønn vil det derfor være viktig å få kunnskap om endringer over tid. Dette mastergradsarbeidet har kartlagt årstidsvariasjoner i konsentrasjonen av sporgrunnstoffene aluminium (Al), arsen (As), jern (Fe), lantan (La), mangan (Mn), uran (U) og anionet fluorid (F^-) i drikkevannskilder (råvann) som hadde overskridelser i en landsdekkende undersøkelse av drikkevannskvalitet i 2016. Arbeidet har hatt hovedfokus på grunnvann fra fjellbrønner, men i tillegg ble noen vannverk med grunnvann fra løsmasser invitert med for å verifisere resultater fra undersøkelsen i 2016. Mulige sammenhenger mellom grunnstoffkonsentrasjon i råvann og faktorer som berggrunnsgeologi, nedbørsforhold og dybde på fjellbrønn er også undersøkt. I dette arbeidet inngår 18 vannverk som hadde overskridelser i råvann og rent vann i 2016. I tillegg ble det invitert med nye vannverk som har fjellbrønner med lignende geologi som de utvalgte vannverkene. Totalt 24 vannverk, inkludert private og små vannverk fra hele landet inngår dette arbeidet. Vannverk leverte fem prøver av råvann og ferdigbehandlet vann i perioden februar-november 2019. Råvann ble analysert for 64 grunnstoffer ved brukt av induktivt koblet plasma-massespektrometri (ICP-MS). Anionene fluorid, nitrat og sulfat ble bestemt ved brukt av ionekromatografi (IC). Parameterne pH, konduktivitet, ledningsevne, farge og turbiditet er bestemt ved bruk av norske standardmetoder i rent vann. I den statistiske analysen ble benyttet regresjonsanalyse, variansanalyse (ANOVA), prinsipal komponent analyse (PCA) og Spearmans korrelasjonsanalyse. Konsentrasjoner for de fleste grunnstoffene var høyere i grunnvann fra fjellbrønner enn løsmassebrønner (unntatt aluminium og sjeldne jordgrunnstoffer). Grunnvann fra fjellbrønner hadde høyere pH, alkalitet og ledningsevne enn grunnvann fra løsmasser. Resultatene viste ingen signifikant sammenheng mellom konsentrasjonene av grunnstoffene Al, As, Mn, La og anionet F^- og nedbørmengde. For uran ble det funnet en signifikant sammenheng mellom grunnstoffkonsentrasjon og nedbørmengde ved Midtre Høylandet vannverk (p= 0,03). Forekomsten av uran i grunnvann er vesentlig bestemt av berggrunnsgeologien hvor de høyeste konsentrasjonene av uran ble målt i området med berggrunn av gneisbergarter og granittisk gneis i nordvestlige Trøndelag. Det ble funnet en signifikant forskjell i middelverdien i konsentrasjonen av uran i grunnvann fra to stasjoner ved Midtre Høylandet (p

Befolkninga i verden er stadig økende. God jord og gjødsel er nødvendig for å kunne høste gode avlinger. Bruk av stenmjøl som jordforbedringsmiddel har lang historie, og har vært gjenstand for forsøk gjennom lang tid. Virkningen vil imidlertid kunne variere mye med uttakssted, tekstur og bruksområde. Denne oppgava skrives ut fra erfaringer etter startåret av et 5-årig feltforsøk, der stenmjøl fra 2 ulike pukkverk i Østfold spres på sur sandjord i Tune i Østfold, og ut fra aktuell litteratur om temaet. Det første året var svært tørt, og det var derfor få signifikante resultat å se, sjøl om det er gjort et bredt spekter av analyser av jord og avling. Analyser av stenmjølet sammen med funn gjort i tidligere forskning indikerer imidlertid at det bør kunne forventes signifikante resultat i løpet av de 5 åra forsøket er ment å vare. Dette vil være i tråd med erfaringer som konkluderer med at stenmjøl neppe er noen rask vei til gode avlinger, men kan gi et varig lager av viktige mineraler i jorda som kan bidra over flere år, spesielt på myr og sandjord utsatt for næringsmangel. Stenmjøl er et lovlig driftsmiddel i økologisk landbruk, og derfor spesielt interessant innafor denne landbruksretningen, men kan òg være aktuelt i konvensjonelt landbruk. For pukkprodusentene er det ofte et overflødig biprodukt forbundet med lagerkostnader. Å ta i bruk denne ressursen på en fornuftig måte vil derfor være til gjensidig nytte. The world’s population is constantly increasing. Good soil and fertilizers are necessary to be able to harvest good yields. The use of different types of rock flour as soil improvement has a long history, and has been subject to trials through many years. The effects can still vary a lot with the origin of the material, the texture and the way of use. This master’s thesis is written from experiences after the first season of a 5-year field trial, where rock flour from 2 different quarries in Østfold is spread on acid sandy soil in Tune In Østfold, and from relevant literature on the subject. The first year was extremely dry, therefore few significant results could be seen, even though a wide range of analysis of soil and yields has been done. Analysis of the rock flour, together with findings in previous research, still indicate that significant results could be expected during the 5 years the trial is supposed to last. This will be in accord with experiences concluding that rock flour is no fast solution to obtain good yields, but can give a long-term supply of important minerals for several years, in particular on peat and sandy soils subject to nutrient deficiency. Rock flour is a legal input in organic farming, and therefore considered of special interest in this agricultural direction, but can also be of interest in conventional agriculture. In quarries, rock flour is often an excessive by-product associated with storage costs. Utilizing this resource in a reasonable way will therefore be of mutual interest. M-PV