Search

Avhandlingens tema er løpende kontrakters stilling under rekonstruksjon, gjeldsforhandling og konkurs. Avhandlingen belyser hvordan medkontrahentens rettsstilling endres som følge av åpningen. Det foretas også en sammenligning av reglene under henholdsvis rekonstruksjon, gjeldsforhandling og konkurs.

I forprosjekteringen av ulike sikringsløsninger i Vannledningsdalen på Svalbard, er det kommet opp et forslag om bruk av fleksible nettkonstruksjoner som en del av et mulig tiltak mot sørpeskred. Det er ikke kjent at dette er gjort tidligere, og det må derfor legges ned et arbeid i det å kartlegge hva som skal undersøkes i prosjekteringen videre, og hvordan dette kan gjøres. I denne oppgaven er noen av utfordringene med sikringstiltaket tatt opp, og informasjon er hentet inn fra både nedskalerte forsøk, simuleringer i programmet REEF3D og publikasjoner om lignende sikringstiltak mot flomskred. Det er foreslått fremgangsmåter for å anslå hvordan barrierene påvirker utløpsdistansen til sørpeskredene, fordi dette er vanskelig å få med i kjente skredsimuleringsprogrammer. I tillegg er det gjort en vurdering av ulike metoder for lastberegning på barrierer truffet av flomskred, for å undersøke om noen av disse kan tilpasses til å beskrive lasten fra sørpeskred på nettkonstruksjoner. Disse beregningsmetodene er brukt på skredmassene i nedskalerte forsøk i ei egenlagd testrenne, hvor en fri strøm av sørpemasser er sendt mot rigide gitterbarrierer med to forskjellige maskestørrelser. Belastningen på barrierene er også målt i forsøkene, slik at beregningsmetodene skal kunne sammenlignes med målingene. I forbindelse med designet av forsøkene er det undersøkt hvordan sørpeskred kan nedskaleres, og hvilke utfordringer som oppstår. Som for flomskred, har massene i seg selv en sammensetning som ikke nødvendigvis kan skaleres, og overføringsverdien til resultatene fra nedskalerte forsøk på sørpeskred må derfor vurderes nøye før bruk. Det betyr at forsøkene som må gjøres for å hente tilstrekkelig med informasjon om fleksible nettbarrierer i sikring mot sørpeskred til å komme videre i arbeidet i Vannledningsdalen, må være i større skala, hvilket fort blir kostbart. Det er derfor forsøkt å finne et dataprogram som egner seg til å simulere sørpeskredene i interaksjonen med nettbarrierer, med det formål at et slikt program etterhvert vil kunne redusere behovet for storskala forsøk. Programmet som er testet i oppgaven, er et simuleringsprogram laget for bruk på væskestrømning rundt faste konstruksjoner, kalt REEF3D. Fra simuleringene kan det blant annet hentes ut informasjon om belastningen på gitterbarrieren, og en visualisering av massene i løpet av interaksjonen. Ved sammenligning med målinger og observasjoner fra forsøkene, er det riktignok funnet ut at programmet må videreutvikles for å kunne gi nyttige resultater når det kommer til simulering av sørpeskred. Arbeidet med simuleringene har dermed ikke har ført til noen god løsning, men de øvrige undersøkelsene gjort på rigide gitterbarrierer i oppgaven kunne danne et godt grunnlag for videre arbeid med forsøk og beregninger på fleksible barrierer. During the pre-planning of mitigation work around Vannledningsdalen in Svalbard, it is suggested to install flexible net structures to prevent slush flows from making damages to the settlement. This practice is not previously used in mitigation against slush flows, so there are several subjects that must be examinated throughout the planning phase of the project. In this thesis some of the subjects are addressed, and information for evaluating them is gathered from downscaled laboratory tests, computer simulations, and publications about similar mitigation works against debris flows. Procedures to predict how installation of net barriers will affect the run-out distance of slush flows are discussed, which is a challenge in the simulation programs commonly used for estimating run-out distances. Another addressed subject is how the loading on net barriers subjected to slush flows can be calculated. Methods for calculating the loading from debris flows have been gathered and assessed in case they can be adjusted to slush flows on net barriers as well. The calculation methods are used on the down scaled slush flows in laboratory tests, where slush is released down a chute and onto two rigid lattices with differing fineness. A comparison is then made between the calculated loads, and loads measured directly in the tests. Just as for debris flows, downscaling slush flows has led to challenges, as the material in the flow is taken directly from the nature, and thus cannot be scaled down. Therefore, the necessary tests to achieve the information needed for further work in Vannledningsdalen must be in larger scales, or even full scale. Because large-scale tests are expensive, it is considered if it is possible to simulate the interaction between slush flows and net barriers, with the aim to reduce the need for tests in the long run. The program used in the thesis is called REEF3D and is made for simulating flows around rigid structures. By comparison with observations and results from the downscaled laboratory tests, it does not seem to provide realistic simulations of the slush flows in the tests. Even though the work with simulating the slush did not lead to any result that easily can be used further, the other work on the rigid lattice barriers in the thesis seem to make a solid groundwork for further testing and calculations on net flexible net barriers.

Background Bacteraemia is estimated to account for 157’000 deaths in Europe per year. The empirical antibiotic therapy for sepsis recommended by the Norwegian Directorate of Health is gentamicin combined with a penicillin. This recommendation is threatened by increasing occurrence of gentamicin resistant Escherichia coli (E. coli). We studied the cases were patients had bacteraemia caused by gentamicin and ampicillin resistant E. coli. Method At Oslo University Hospital, Ullevål there were 15 patients with gentamicin and ampicillin resistant E. coli in their blood in 2015. We studied the patient’s journals in order to gather details regarding clinical findings, symptoms, results of laboratory tests, treatment, course of disease, comorbidities and presence of risk factors for infection. Results The recommended Norwegian empirical antibiotic regimen was given in only 20% of the cases. 47% were given antibiotic treatment covering the bacteria. In 80% of the cases a broad spectrum β-lactam antibiotic was given within 24 hours. One patient died as a result of the bacteraemia. This patient received appropriate empirical antibiotic treatment. The patients had a high occurrence of comorbidities and risk factors for infection with antibiotic resistant bacteria. One third of the infections were hospital acquired. Conclusions The consequences of resistance against the recommended empirical antibiotic regimen among E. coli were small in our study. No deaths could be attributed to insufficient antibiotic treatment. Compliance with the national guidelines for recommended empirical antibiotic regimen was low. Co-resistance against cefotaxime resulted in this treatment only being appropriate in half of the cases, and other broad-spectrum antibiotics might be a better choice when multidrug resistant bacteria are suspected. Known risk factors for infection with resistant bacteria should be carefully considered when deciding the empirical antibiotic therapy for patients with suspected bacteraemia.

For å kunne prestere i en tid med nye kompetansebehov må Forsvaret tiltrekke og velge ut militære ledere som evner å håndtere usikkerhet, samt er fleksible og tilpasningsdyktige. I hvilken grad personlighetstrekk kan bidra til å forklare ulike prestasjoner har vært omdiskutert. Imidlertid har tematikken fått fornyet og økt oppmerksomhet i de senere år. Hensikten med denne studien var derfor å undersøke sammenhengen mellom et mer spesifikt personlighetstrekk som hardiness (psykologisk robusthet) og ulike fasetter av individuelle prestasjoner. Målet med studien var å få en økt forståelse av hardiness-begrepet, undersøke relasjonen til andre relevante fenomen, og klarlegge om trekket hadde en unik effekt på ulike prestasjoner. Det var forventet en positiv sammenheng mellom hardiness og de variablene som representerte skole- og jobbprestasjoner, selv når det var kontrollert for femfaktormodellen (FFM). Datagrunnlaget i studien stammet fra en periode på fire år for et utvalg kadetter (n = 153-295) ved Forsvarets krigsskoler. I tillegg ble dataen samlet inn på flere måletidspunkter og fra både objektive og subjektive mål på prestasjoner. Resultatene fra studien viste at både hele og deler av hardiness-konstruktet bidro til å forklare bestemte typer jobbprestasjoner utover femfaktormodellen (FFM). Samtidig var hardiness noe uventet ikke relatert til akademiske prestasjoner. Funn blant dimensjonene i hardiness viste videre at challenge var positivt relatert til skolens vurdering av militære lederprestasjoner. I tillegg var commitment positivt relatert til opplevd spesifikk militær kompetanse. Endelig var control positivt relatert til egenvurdert generelle militære lederprestasjoner. Av trekkene i FFM så predikerte Concientiousness både akademiske prestasjoner og jobbprestasjoner på de objektive kriteriene. De øvrige trekkene Extraversion, Agreeableness, Emotional Stability og Openness viste alle en signifikant og unik innflytelse på enkelte indikatorer på prestasjoner. Resultatene fra studien forslår tre konklusjoner. For det første fant studien at et mer spesifikt personlighetstrekk som hardiness kan forklare prestasjoner utover trekkene i FFM. For det andre klargjør funnene at et underliggende trekk kan forklare en sammenheng som det overordnede personlighetstrekket ikke kan. De tre fasettene i hardiness; commitment, control, og challenge, viste en sterkere forklaringskraft enn totalskåren på alle hypotesene. For det tredje demonstrerer funnene betydningen av en mer utstrakt og variert modell for å undersøke relasjonen mellom personlighetstrekk og prestasjoner. Ikke minst bidrar studien til å kaste lys over den komplekse sammenhengen mellom personlighetstrekk og prestasjoner innenfor rammen av strategisk kompetanseledelse.

Norsk: Denne rapporten omhandler selvevaluering i folkehøgskolen. Folkehøgskolene har i alle år mer eller mindre systematisk, evaluert sin egen virksomhet. Med ny lov om folkehøyskoler, gjeldende fra 01.01.2003, kom det et pålegg til skolene om å foreta en årlig selvevaluering. Denne evalueringen skulle resultere i en rapport som skulle sendes myndighetene inne 1. juni hvert år. Lovens ordlyd i § 2 Vilkår for tilskudd. §2 h sier at: Skolen skal utarbeide prosedyre for selvevaluering og kvalitetsutvikling som sikrer de tilsatte og elever medvirkning. Det skal utarbeides en årlig selvevalueringsrapport som skal være offentlig tilgjengelig. Vider heter det i Forskrifter til den samme loven at prosedyre for selvevaluering, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling skal utarbeides og at dette skal periodisk metaevalueres Forskriftene § 14: Kvalitetsutvikling: «Hver skole skal utarbeide dokumentasjon som klargjør og definerer skolens verdigrunnlag og målsetting. Dokumentasjonen skal også omfatte prosedyre for selvevaluering, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling… Departementet kan foreta periodiske metaevalueringer». Usikkerheten rundt både rapportens utforming, omfang og den kontrollen som skulle foretas, førte til at det var stor spredning i rapportenes omfang og kvalitet de første årene. Jeg var nysgjerrig på hvordan folkehøgskolene hadde tilpasset seg loven og har stilt følgende forskningsspørsmål: 1. Hvilken verdi har selvevaluering for folkehøgskolene? 2. I hvilken grad opplever folkehøgskolene lov og forskrifters krav som insitament for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling for sine skole? 3. I hvilken grad gir godkjennende myndigheter (nå: Utdanningsdirektoratet), tilbakemeldinger som skolene har nytte av. Rapporten er basert på en kvantitativ undersøkelse med spørreskjema sendt til landets 78 folkehøgskoler. 56 skoler svarte. Det gir en svarprosent på 72 %. I tillegg er skriftlige intervjuer med tre rektorer lagt til grunn for rapporten. Jeg har også hatt tilgang til skolenes selvevalueringsrapporter fra de siste årene og gjort et tilfeldig utvalg av de jeg har sett nærmere på, samt spørreskjema til elevene fra 21 skoler. Undersøkelsen viser at det er stor enighet blant folkehøgskolenes respondenter om at selvevaluering er et nyttig verktøy for stadig å utvikle og forbedre skolenes egne læringsprogrammer. Altså ser folkehøgskolene på selvevaluering som et behov innenfra. De fleste ser nytten av å trekke elevene med i evalueringen og de skolene som har langsiktige planer for sin evaluering, ser ut til å ha størst nytte av den. Flere skoler opplever det noe tungt å få hele personalet med i prosessen. Ofte blir det ledelsen og det pedagogiske personalet som er mest involvert. Etter hvert er det mange skoler som har sett nytten av å både drive evaluering av egen virksomhet og skrive en rapport. En rektor uttalte at han så på selvevaluering «som en gave til skoleslaget». Den andre siden av pålegget, nemlig den eksterne kontroll, er det ikke så stor begeistring for. Tvert imot. Det er stor enighet om at myndighetenes kontroll som i dag er delegert til Utdanningsdirektoratet, er til liten eller ingen nytte slik den utføres pr. dato. Når det kommer et pålegg om å skrive en rapport forventes det at den blir kommentert. Når det ikke skjer annet en nokså sporadisk, blir det lett misnøye. Noen skoler har ikke fått noen tilbakemelding i det hele tatt. De som har fått tilbakemelding har fått det på ting som ikke har vært tilfredsstillende. Rapportens siste del er viet selvevalueringen som et verktøy for å utvikle skolen og det stilles spørsmål om selvevaluering blir et redskap kun for å kunne tilpasse seg et marked? Tre rektorer få komme fram med sine refleksjoner omkring folkehøgskolens utvikling. Blant annet reflekterer de over en enorm økning i linjetilbud med spektakulære og eksotiske reisemål som en del av læringsprogrammet. Hvordan kan skolenes selvevaluering bidra til en kollektiv refleksjon over det som omtales i folkehøgskolemiljøet som «reisens pedagogikk»? English: This report deals with the self-evaluation of the Folk High schools in Norway. Folk High Schools have has always more or less systematically evaluated their own education. With the new law decree on Folk High Schools, from 01.01.2003, schools have had to conduct an annual self-evaluation. This evaluation should result in a report submitted to the authorities in June 1st each year. The Act’s § 2 Conditions for Grants. § 2 h says: The school shall develop procedures for self-evaluation and quality improvement to ensure the employees and students participation. An annual self-evaluation report is to be prepared and made publicly available. Furthermore the Act’s Regulations require that the procedure for self-evaluation, quality assurance and quality improvement is to be undertaken and periodically evaluated in accordance with Regulations § 14: Quality development: «Every school shall prepare documentation that clarifies and defines the school’s values and goals. The documentation shall also include procedures for self-evaluation, quality assurance and quality improvement... The Ministry may make periodic meta-analyses of evaluations. Uncertainty about the self-evaluation report’s design, scope and control function, meant that there was wide variation in the report’s scope and quality in the early years. I was curious about how the Folk High Schools had adapted to the law and posed the following research questions: 1. How is self-evaluation valued by Folk High Schools? 2. To what extent do the colleges regard the law and regulatory requirements as an incentive for quality assurance and quality improvement for their school? 3. To what extent do the authorities (now Directorate for Education and Training), provide useful feedback to the schools? The report is based on a quantitative survey with questionnaires sent to the country’s 78 colleges. 56 schools responded. This gives a response rate of 72 %. In addition, written interviews with three principals constitute the basis for the report. I also had access to school self-evaluation reports from the last few years and made a random selection of the some examples (5), as well as questionnaires to students from 21 schools. The survey shows that there is considerable agreement among Folk High Schools respondents that self-evaluation is a useful tool to constantly develop and improve schools’ own learning programs. So Folk High Schools regard selfevaluation as a need from within. Most people see the benefit of including students in the evaluation, and schools that have long-term plans for self-evaluation, appear to have the greatest benefit. Many schools find it somewhat difficult to get all the staff involved in the process. Often, the management and only the teaching staff are the most involved. As there are many schools that have seen the benefits of self- evaluation of their own school and the writing of the report. A principal stated that he regarded self-evaluation «as a gift to the school team». As to the other side, namely the external control exerted by central authorities, Folk High Schools were less positive. It is generally agreed that the government’s control currently delegated to the Directorate, is of little or no use as it is performed at this time. It is expected that the self-evaluation reports would be commented by the central authorities.. When this does not happen other than sporadically, it is to be expected that there will be discontent. Some schools have not received any feedback at all. Those who have received feedback received it on things that have not been satisfactory. The report’s final section is devoted to the question as whether the self-evaluation report is a tool to develop the school or simply as a means adapt to the market forces? Three principals have offered their own reflections about Folk High School development. Among other things, they reflect upon the enormous increase in study programs offering spectacular and exotic destinations as a part of the course of study.. How can schools’ self-evaluation contribute to a collective reflection on what is referred to in the Folk High School community as the «travel pedagogy»?