Search

I denne bacheloroppgaven har vi analysert Mowi ASA, med den hensikt å verdsette selskapet, og til slutt kunne si noe om hvorvidt Mowi var underpriset, overpriset eller riktig priset i markedet per 31.12.2022. Oppgaven er strukturert som følger: I første del introduserer vi selskapet Mowi og noe av deres historie. Vi følger opp dette med en bransjeanalyse som gir en introduksjon og oversikt av lakseoppdrett og Mowi sin plass i den. I neste del gjennomfører vi en strategisk analyse av de interne og eksterne faktorene vi mener kan påvirke Mowis fremtidige kontantstrøm. Vi har gjennomført en PESTEL, Porters femkraftsmodell og VRIO analyse, som vi til slutt oppsummerer ved hjelp av en SWOT-analyse. Vi har også i form av en regnskapsanalyse vurdert Mowis nåværende og historiske finansielle situasjon. I den siste delen har vi gjennomført både en fundamental og en markedsbasert verdsettelse. I den fundamentale verdsettelsen har vi anvendt en DCF-analyse, hvor vi brukte WACC som diskonteringsrente. Verdien vi kom frem til gjennom den fundamentale verdsettelsen var på 242,74 kr, noe som er 46,5 % over markedsverdien per 31.12.2022, som var på 165,53 kr per aksje. For multippelanalysen benyttet vi multiplene P/E, P/B, EV/EBIT og EV/KG. Gjennom multippelanalysen kom vi frem til en verdi på kr 164,11, noe som er svært nær den faktiske markedsverdien på Mowi ASA per 31.12.2022. Ved å vekte de to ulike verdsettelsene kom vi frem til en endelig verdi på 223,08 kr for Mowi ASA per 31.12.2022, og konkluder med at Mowi var underpriset. In our graduate’s thesis we have analyzed Mowi ASA with the purpose of determining its value, and ultimately give our opinion on whether Mowi was underpriced, overpriced or fairly priced in the market as per 31.12.2022. We have structured this thesis as follows: In the first part we have introduced Mowi as a company, and some of their history. We follow this up on with an industry analysis in which we give an introduction and overview to the salmon farming industry, and Mowi’s part in it. In the next part we have done a strategic analysis of internal and external factors which we believe can affect Mowi. We have conducted PESTEL, Porters Five Forces and VRIO analysis which we have also summarized through a SWOT analysis. Furthermore, we have through an accounting analysis considered Mowi’s current and previous financial situation. In the last part, we have conducted both a fundamental and a market-based valuation. In the fundamental valuation we have used a DCF-analysis, where we used WACC as the discount rate. Through the fundamental valuation we estimated the value of Mowi to 242,74 NOK, which is 46,5 % above the market value as of 31.12.2022, which was 165,53 NOK per stock. For the multiple analysis we used the multiples P/E, P/B, EV/EBIT and EV/KG. Through the multiple analysis we estimated a share value of 164,11 NOK, which is very close to the actual market value of Mowi ASA as of 31.12.2022. By weighting the two valuations we arrived at a final value of 223,08 NOK for Mowi ASA as of 31.12.2022 and conclude that Mowi was underpriced.

Denne studien fokuserer på å få innsikt og forståelse i lærere og spesialpedagoger sine erfaringer rundt bruken av nettbrett for elever med lese- og skrivevansker, som et verktøy for tilpasset opplæring. Studiet sin problemstilling lyder som følger: «Hvilke erfaringer har lærere og spesialpedagoger med nettbrett som et verktøy for tilpasset opplæring for elever med lese- og skrivevansker?». Hovedmålet med studiet har vært å få innsikt i lærere og spesialpedagoger sine erfaringer og synspunkter, med en kvalitativ tilnærming som er fenomenologisk og hermeneutisk forankret. Jeg har benyttet meg av ulike teoretiske tilnærminger for å belyse og analysere min problemstilling, med hovedvekt på sosiokulturell- og multimodal læringsteori, digitale læringsressurser og lese- og skrivevansker. For å få innsikt i bruken av nettbrett for elever med lese- og skrivevansker har jeg samlet inn datamaterialet mitt gjennom intervju med tre kontaktlærere og to spesialpedagoger, som alle arbeider på barneskoler på Østlandet. Basert på datamaterialet utviklet jeg en overordnet kategori som heter «Tilpasset opplæring» som inneholder to hovedkategorier med to underkategorier i hver. Første kategori er «Læreren sitt syn på egen pedagogisk praksis» som inneholder underkategoriene «Støtte» og «Holdninger». Den andre kategorien heter «Læreren sitt syn på elever sin læring» med «Metodikk» og «Gode opplevelser» som underkategorier. De viktigste funnene i forskningsprosjektet er at nettbrettet blir sett på som et viktig læringsverktøy for elever med lese- og skrivevansker. Når denne elevgruppen får benytte nettbrett i undervisningen får de et faglig løft og blir mer motiverte. Det har og vist seg at nettbrettet gir elevene flere mestringserfaringer med skolearbeidet, har en positiv innvirkning på elevens selvoppfatning og informantene opplever at elevgruppen blir mer inkludert i læringsfellesskapet. Studien belyser viktigheten av en helhetlig satsing på bruk av digitale verktøy fra skoleledelse og kollegaer. Gode rutiner og holdninger fremtrer som avgjørende for å kunne tilrettelegge undervisningen for elever med lese- og skrivevansker. Lærerens holdninger, kompetanse, interesse og engasjement omkring nettbrettet kommer frem som viktige forutsetninger for elevenes læring og utvikling. Nettbrettet bringer med seg nye og varierte måter å tilegne seg lese- og skriveferdigheter på. Det viser seg at lærerne eller spesialpedagogene også har bekymringer omkring nettbrettet, ved at det kan ha negative konsekvensene elevenes hukommelse. Elevenes mangelfulle skriveferdigheter på papir II fremtrer også som en mulig utfordring ved undervisningspraksiser som kun benytter nettbrett. Informantene ser på nettbrettet som ett av mange verktøy som skal benyttes i lese- og skriveopplæringen. Det skal derfor ikke erstatte andre læringsressurser, men være et supplement i undervisningen. Læreren eller spesialpedagogen sine valg i skolehverdagen vil derfor påvirke elevenes læringsutbytte. Den profesjonsfaglige digitale kompetanse til læreren eller spesialpedagogen blir derfor betydningsfull for elevenes utbytte av den tilpassede opplæring.

Denne oppgaven dreier seg om NorgesGruppen, deres HR-funksjon og dagligvarevirksomhet. Med stor markedsandel og oss som lojale kunder, ønsket vi derfor å finne ut om HR jobber strategisk i en stor virksomhet som denne. Vi kom i løpet av vårt litteratursøk over Dave Ulrich og hans kompanjonger som har fremstilt fem overlappende roller for strategisk HR, og fant dette svært relevant som utgangspunkt for vår oppgave. Vi ønsket derfor å knytte disse rollene opp mot de faktiske forhold i NorgesGruppen. På bakgrunn av dette ble vår problemstilling som følger: “Hvordan fyller NorgesGruppens HR-funksjon Ulrichs fem roller for strategisk HR?” Vi har utført kvalitative dybdeintervjuer med fire informanter som jobber med HR innen for NorgesGruppen. En av informantene er HR-direktør på konsernnivå, mens de tre andre jobber med og er ansvarlige for HR i de utvalgte forretningsenhetene. Intervjuguiden er utformet på bakgrunn av et teoretisk rammeverk og har til hensikt å besvare vår problemstilling. Våre funn går i hovedsak ut på at krigsplikt som et sentralt strategisk virkemiddel, er bakgrunn for hvordan NorgesGruppens HR-funksjon fyller Ulrichs fem roller. Dette innebærer at kjedene i praksis opptrer som konkurrenter og er innvirkende på hvordan forretningsenhetene utfører sitt HR-arbeid. Vi oppdaget at praktisk talt all myndighet og beslutningsansvar er desentralisert og ligger hos den enkelte forretningsenhet. På grunn av dette er NorgesGruppen varsomme med å legge føringer og pålegge standardiserte løsninger på tvers av forretningsenhetene. Videre viste våre funn at Ulrichs fem roller er fylt, men noe forskjellig fra hva teorien beskriver. Dette dreier seg i stor grad om at nesten alle HR-aktiviteter er desentralisert, altså at ansvaret for utviklingen og gjennomføringen er plassert i hver enkelt forretningsenhet. Informantene begrunnet dette i krigsplikten og at de ulike forretningsenhetene er unike og har forskjellige behov. Det er viktig å merke seg at denne strukturen støtter godt oppunder krigsplikten som et av NorgesGruppens viktigste strategiske virkemidler. Videre har vi diskutert hvorvidt alle forretningsenhetenes HR-relaterte behov er så unike som det hevdes, og om flere av HR-aktivitetene i større grad kunne ha vært standardisert på tvers. Avslutningsvis er det vår mening at NorgesGruppen kan være tjent med å utforske muligheten for å standardisere og effektivisere enkelte HR-aktiviteter på tvers av forretningsenhetene.

Denne boken gir en innføring i punktlighetsarbeid for jernbane, og er ment som et supplement til annen litteratur som finnes på området. Boken er basert på forsknings‐ og utviklingsarbeid utført ved SINTEF, Norges teknisk‐naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Transportøkonomisk institutt (TØI) i samarbeid med de største aktørene i norsk jernbanesektor. Jernbanen er et komplekst og sammensatt trafikksystem der kravene til kvalitet og presisjon er stadig økende. En av de mest sentrale kvalitetsindikatorene ved transport er punktlighet. Gjennom en serie større forskningsprosjekter de siste 10–15 årene har aktører i norsk jernbanesektor i fellesskap utviklet kunnskap og løsninger for å nå målet om god punktlighet og forutsigbarhet i togtrafikken. Jernbaneverket har vært prosjekteier for disse prosjektene, SINTEF, TØI og NTNU har vært utøvende forskningspartnere, mens CargoNet, NSB og Flytoget har deltatt i arbeidet. Prosjektene ble finansiert av Norges forskningsråd og de deltakende organisasjonene. Denne boken bygger på resultatene fra forskningsprosjektene og fokuserer på analyser av punktlighetsdata. Vi vil takke alle som har bidratt til å realisere denne boken; både i utarbeidelsen av boken og gjennom finansiering og gjennomføring av de forutgående forskningsprosjektene. Framtiden er spennende – framtiden går på skinner!

I denne oppgaven har vi valgt å fokusere på seniorer i arbeidslivet, og hva som skal til for å holde denne gruppen mennesker yrkesaktive. Vi har sett nærmere på hvordan utsatt yrkeskarriere kan oppnås ved å belyse følgende forskningsspørsmål: 1. Hvilke myter og holdninger er det til seniorer i arbeidslivet? 2. Hva motiverer seniorer til yrkesdeltakelse, og hvilke insentiver kan fungere? 3. Hvor ligger ansvaret for å beholde seniorer yrkesaktive og hvilke virkemidler kan anvendes? Vi har innhentet informasjon som danner utgangspunkt for analysen via forskningsartikler, øvrige artikler og teori. I analysen har vi også vektlagt informantenes refleksjoner om ulike myters påvirkningskraft på leders holdninger til seniorarbeidstakere, hva som virker motivasjonsfremmende på å fortsette i jobb og hvor ansvaret ligger i denne sammenheng. Vi fant at det er myter og holdninger til seniorer i arbeidslivet, og at slike myter til en viss grad kan antas å skape begrensninger for seniorers yrkesdeltakelse. Seniorer må behandles på lik linje med andre ansatte, og at motivasjon er avhengig av hvem man er som person, ikke av alder. Vi fant at motivasjon kan fremmes ved at ledere setter like krav og forventninger til seniorer og øvrige ansatte på det generelle, og heller tilpasse tiltak når det er nødvendig. Tilrettelegging bør videre være tilgjengelig gjennom hele yrkeslivet og være et resultat av behov som melder seg, ikke alder. Vi fant klare sammenhenger mellom lederansvar og seniorers ønske om å fortsette i jobb.

Background: Mental health problems often lead to isolation and reduced participation in leisure activity. Leisure activity in group has the potential to promote social contact and coping. There has been little research on what is needed to enable people with mental illness to participate in leisure group activities. Purpose: The aim of the project was to find out what can promote participation in leisure group activities among people with mental illnesses. Method: Using qualitative design, five individuals were strategically selected for a semistructured interview. The interviews were analyzed by systematic text condensation. Results: The results show that external factors such as motivation from other helpers, motivated leaders and secure activities can contribute to participation. Furthermore, it appears that personal characteristics are about to receive and accept support from others. It also seems beneficial to have previous experience with the activity and a sense of coping. The most surprising finding is that participation in leisure activity seems to be linked to a larger existential choice in finding meaning in life. Conclusion: The findings show that participation in activity is a complex phenomenon, and is of great importance for people with mental illnesses. The finding that the existential dimension seems to play some role, underscore that locally based services need to take this dimension into account. There is a need for further research to help the development of leisure activities in order to match the user’s need. Further research will also contribute to a necessary awareness of the leisure activities’ extensive potential to increase coping in everyday life

Master i psykisk helsearbeid Tittel og undertittel: Gjesping – et barometer på vitalitet? En kvalitativ studie av fysioterapeuter og pasienters opplevelser i psykomotorisk behandling (NPMF) Hensikt: Formålet med denne studien var å få kunnskap om fysioterapeuter og pasienters erfaringer med gjesping i Norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF). Dette for å forstå hva slags betydning gjesping har for pasientene og hvordan den vektlegges av fysioterapeutene i behandlingen. Økt forståelse for gjesping og dens uttrykk kan bidra til at behandlere kan se mer nyansert på sine pasienter i undersøkelse og behandlingstilnærming. Teoretisk forankring: Det teoretiske rammeverket for oppgaven er forankret i teori om NPMF, hypoteser om gjesping, samt perspektiver fra kroppsfenomenologi, nevrobiologi og terapeutisk allianse. Metode: Studien har en kvalitativ design hvor datamaterialet er innhentet gjennom semistrukturerte intervjuer av 3 pasienter og en fokusgruppe med 5 fysioterapeuter. Analysen er basert på Systematisk Tekstkondensering. Resultater: Det ble identifisert fire hovedkategorier fra datamaterialet fra pasientene: «Forløsning», «Å holde tilbake», «Å tilpasse seg», «Trygghet og erfare sammen». I tillegg ble det identifisert tre hovedkategorier fra fysioterapeutene: «Frigjøring», «Kroppslig signalisering», «Å by på seg selv». Konklusjon: Selv om funn fra 3 pasientinformanter og 5 fysioterapiinformanter ikke kan generaliseres til å gjelde alle pasienter og behandlere, finnes det noen indikasjoner på at gjesping har en betydning for pasientene i NPMF i form av velvære, spenningsregulering og kontakt med kroppen. Selv om det fortsatt er knyttet usikkerhet til gjespens funksjon, er det i lys av nyere nevrobiologisk forskning trolig at gjespen har en regulerende funksjon i kroppen, og også i møte med andre. Gjespen kan muligens bære med seg varsel om at kroppen i ubalanse, og trer tydeligst frem for oss når den ikke kommer frem eller har mistet sin naturlige fremtoning. Title and subtitle: Yawning – a barometer of vitality? -A qualitative study on physiotherapists’ and patients’ experiences in psychomotor treatment (NPMF) Purpose: The purpose of this study was to gain knowledge about physiotherapists’ and patients’ experiences with yawning in Norwegian psychomotor physiotherapy (NPMF). This has been conducted to understand the significance yawning has for patients and how much emphasis is placed on yawning by physiotherapists during treatment. A better understanding of yawning and its expression can help clinicians to take a more nuanced approach towards their patients’ examination and treatment. Theoretical basis: The theoretical framework for the study is based on theory from NPMF, hypotheses about yawning, as well as perspectives of body phenomenology, neuroscience and therapeutic alliance. Method: The study has been based on a qualitative research design where the research data has been gathered from three semi-structured individual interviews of patients and one focus group involving interviews of five physiotherapists. The analysis has been base on Systematic Text Condensation . Results: Four main categories were identified from the research data collected from the patients: «To let go», «To hold back», «To adapt», «To feel safe and experiencing together». In addition three main categories were identified in the research data from the physiotherapists: «To set free», «Bodily signals», and «Opening up». Conclusion: Although findings from the three patients data and five physiotherapists who participated in the study can not be generalized to apply to all patients and clinicians, there are some indications that yawning has an impact on patients in NPMF in terms of relaxation, tension regulation and body awareness. There is still uncertainty as to the function of yawning, however, yawning probably have an impact in terms of regulation within the body, as well as in social interactions. Yawning is proposed as an early indicator of underlying bodily imbalance, and most noticeable to us in its abscence or by not being functional.

Master i psykisk helsearbeid Bakgrunn: Mennesker med Locked-in syndrom (LIS) har behov for et godt individuelt tilrettelagt tilbud – vi vet i dag lite om hvordan desse menneskene opplever sin hverdag. Problemstillingen i denne undersøkelsen er derfor: ”Hvilke faktorer opplever mennesker med LIS som viktige for sin livskvalitet?”. Fokus i denne artikkelen vil ta for seg den delen av resultatene som omhandler aspektene rundt informantenes relasjoner og hva som er viktig for en god hverdag. Tidligere forskning innen dette området er begrenset og det finnes etter det jeg har kunnet avdekke kun en tidligere intervjustudie hvor personene med LIS selv ble spurt rundt dette temaet. Design: Kvalitativ semistrukturert intervjuundersøkelse av fire personer med LIS. Informantene ble plukket ut tilfeldig ved loddtrekning, fra oversikten over personer med LIS i Norge som Sunnaas HF besitter. Eksklusjonskriterier var alder under 18 år og hatt LIS i under ett år, samt inklusjonskriterie å ha opparbeidet seg en måte å kommunisere på som var god nok til at intervju ville la seg gjennomføre. Dataene ble analysert ved hjelp av fenomenologisk analyse, såkalt systematisk tekstkondensering. Resultater: Informantene oppga blant annet disse følgende faktorer som sentrale for sin livskvalitet i denne undersøkelsen: at de nærmeste pårørende er veldig viktige for informantene, at de får bruke tid på meningsfulle aktiviteter og å være smertefri. Flere informanter savner trening, berøring og massasje. Konklusjon: De fleste trekker frem sine nærmeste pårørende som svært viktige i livet sitt, og ønsker å tilbringe tid sammen med dem. At pårørende er en så viktig faktor for informantenes livskvalitet kan ses i sammenheng med Anotonovskys teori om ”Sense of coherence” nemlig håndterbarhet. Flere informanter har også lite innhold i hverdagen sin, utenom daglig pleie og trening og passive aktiviteter som for eksempel TV-titting. Ytterligere ett tema er at kroppsrelatert behandling (eller berøring og massasje) kan øke opplevelsen av eierskap til kroppen for personer med LIS. Funnene i studien viser at det er et stort behov for informantene at helsepersonell ta seg tid til å kommunisere, for å kartlegge hva som er viktig for den enkelte og være kreativ og løsningsorientert i forhold til å finne meningsfylte aktiviteter. Background: People with Locked-in syndrome (LIS) need an individually adapted treatment plan – today our knowledge is limited how these people experience their daily living. The research question in this study is therefore: “Which factors do people with LIS experience as important for their quality of life?”. Focus in this article is the part of the results that discusses the importance of the informants relations and other factors that contribute to a good daily living. Previous research within this area is limited and I did find only one interview study where people with LIS themselves were interviewed about this theme. Design: Qualitative semistructured survey of four people with LIS. The informants were randomly selected from the Sunnaas register of people with LIS in Norway. Exclusions criteria was age under 18 years and having the diagnosis LIS less than one year. Inclusions criteria was having good enough communication skills to be able to complete the interview. The data were analyzed with phenomenological analysis, so called systematic text condensation. Results: The informants described amongst other things following factors as important for their quality of life in this survey: that their closest relatives were very important for the informants, that they could spend time on meaningful activities and that they could be free from pain. Several informants miss physical contact/massage. Conclusion: The results in this survey is interpreted in the context of Antonovskys theory of salutogenesis. The fact that the closest relatives is so important for the informants quality of life could be connected to Antonovskys theory of “Sense of coherence”, that is manageability. Several informants has few recreational activities in their daily life, except for example looking at television. The findings show that there is a great need for the informants that the care staff prioritize and have time for communicating with the person with LIS. This in order to map what is important for the individual, and be creative and solution – oriented in the task of finding meaningful recreational activities. Another theme is that physical contact/massage could increase the experience of ownership of their body for people with LIS. Bakgrunn: Mennesker med Locked-in syndrom (LIS) har behov for et godt individuelt tilrettelagt tilbud – vi vet i dag lite om hvordan disse menneskene opplever sin hverdag. Problemstillingen i denne undersøkelsen er derfor: ”Hvilke faktorer opplever mennesker med LIS som viktige for sin livskvalitet?”. Tidligere forskning innen dette området er begrenset og jeg det finnes kun en tidligere intervjustudie hvor personene med LIS selv ble spurt rundt dette temaet. Design: Kvalitativ semistrukturert intervjuundersøkelse av fire personer med LIS. Informantene ble plukket ut tilfeldig ved loddtrekning, fra oversikten over personer med LIS i Norge som Sunnaas HF besitter. Eksklusjonskriterier var alder under 18 år og hatt LIS i under ett år, samt inklusjonskriterie å ha opparbeidet seg en måte å kommunisere på som var god nok til at intervju ville la seg gjennomføre. Datene ble analysert ved hjelp av fenomenologisk analyse, såkalt systematisk tekstkondensering. Resultater: Informantene oppga blant annet følgende faktorer som sentrale for sin livskvalitet i denne undersøkelsen: å bli lyttet til og tatt på alvor, at de opplever trygghet og forutsigbarhet i form av at hjelpeapparatet fungerer godt, og at folkene som kommer til dem for stell og trening er de samme kjente menneskene. De oppga også som viktige faktorer at hjelperne tar seg tid til å snakke med dem, og de var gjennomgående opptatt av ro, sikkerhet og fravær av stress samt viktigheten av å få gjenomført treningen sin. Konklusjon: Funnene i oppgaven er sett i lys av Antonovskys teori om salutogenese. At informantene rapporterer om viktigheten av forutsigbarhet, ro og fortløpende informasjon i stell- og treningssituasjoner kan ses i sammenheng med Anotonovskys ”Sense of coherence” og håndterbarhet. Et annet funn er også viktigheten av at hjelpeapparatet rundt informantene er godt koordinert og at trening som er anbefalt blir fulgt opp. Dette kan ses i sammenheng av Antonovskys begrep meningsfullhet. Background: People with Locked-in syndrome (LIS) need an individually adapted treatment plan – today our knowledge is limited about how these people experience their daily living. The research question in this study is therefore: “Which factors do people with LIS experience as important for their quality of life?”. Previous research within this area is limited and I did only find one interview study where people with LIS themselves were interviewed about this theme. Design: Qualitative semistructured survey of four people with LIS. The informants were randomly selected from the Sunnaas HF register of people with LIS in Norway. Exclusions criteria was age under 18 years and having the diagnosis LIS less than one year. Inclusions criteria was having good enough communication skills to be able to complete the interview. The data were analyzed with phenomenological analysis, so called systematic text condensation. Results: The informants described amongst other things following factors as important for their quality of life in this survey: that they were listened to and respectfully treated, that they were having a feeling of safety and predictability in terms of their care units function, and the need of continuity when it comes to nursing and training staff. They also stressed the importance that the nursing staff were taking their time to talk to them, and also their need for peace, safety and absence of stress. Finally they emphasized the importance of help to carry out their training program. Conclusion: The results in this survey is interpreted in the context of Antonovskys theory of salutogenesis. The importance for the informants of predictability, peace and ongoing information about their care and training could be connected to Antonovskys theory of “Sense of coherence” and manageability. To reach this sense of control people with LIS need to have the opportunity to communicate. Another finding is also that the care unit around the informants is properly coordinated and that the training program that is recommended is followed up. This can be seen in the context of Antonovskys concept of meaningfulness.

Master i psykisk helsearbeid Hensikt: Formålet med denne studien var å utvikle fordypet kunnskap om traumepasienters erfaringer med den kroppsorienterte behandlingsmetoden Sensorimotorisk gruppepsykoterapi. Dette for bedre å forstå klientenes situasjon og opplevelser med behandlingen. En slik forståelse kan sette behandlere i større stand til å identifisere og adressere sentrale forhold for klientene, og på denne måten kvalitetssikre og forbedre effektiviteten av behandlingen. Teoretisk forankring: Et salutogenetisk perspektiv ble brukt i tolkningen av resultatene. Funnene ble også drøftet i lys av teorien om fellesfaktorer. Metode: 6 traumepasienter ble intervjuet ved hjelp av et semistrukturert intervju, og bedt om å beskrive hvordan de opplevde Sensorimotorisk gruppepsykoterapi. Intervjuene ble transkribert og analysert fenomenologisk, ved hjelp av analysemetoden Systematisk tekstkondensering. Resultater: 5 hovedkategorier ble identifisert: Samstemming, Utfordring, under trygge forhold, Kunnskaping, Utrusting og Nyskaping. Konklusjon: Den kroppslige vinklingen i Sensorimotorisk gruppepsykoterapi ga deltakerne en følelse av overensstemmelse. Dette kan påvirke den terapeutiske alliansen positivt, og dermed behandlingsresultatet. Deltakerne erfarte videre SGP som utfordrende. De fremhevet nødvendigheten av trygge rammer og terapeuter med gode relasjonelle ferdigheter. SGP ga informantene økt forståelse for sin lidelse, noe som førte til opplevelser av universalisering, endringsgrunnlag og håp. Deltakerne opplevde videre å bli utstyrt med konkrete verktøy, som fremmet deres autonomi og håp. Behovet for øvelse i bruk av verktøyene og tid til integrering av ny læring, ble fremhevet. At pasientene opplever at terapeutene gir dem ny forståelse og redskaper kan styrke alliansen og det terapeutiske resultatet. Informantene erfarte SGP som nyskapende. De opplevde å ha fått nytt håp, en mildere innstilling til seg og andre, nye mestringsopplevelser, økt selvivaretakende atferd, samt reduksjon i symptomer på angst, stress og dissosiasjon. Deltakerne opplevde også å ha fått mer energi. Purpose: The purpose of this study was to gain in-depth knowledge of trauma patients' experiences of the body-oriented treatment method Sensorimotor group psychotherapy. So as to better understand the client's situation and experiences with the treatment method. The hope was, through this knowledge, to help clinicians identify and address key factors for the clients, and further ensure the quality and effectiveness of the treatment. Theory: A salutogenetic perspective was used in the interpretation of the results, as well as the theory of common factors of psychotherapy. Method: 6 trauma patients were interviewed using a semi-structured interview, about how they experienced Sensorimotor group psychotherapy. Interviews were transcribed and analyzed phenomenologically, using Systematic text condensation as method of analysis. Results: 5 main categories were identified: Coherence, Challenge, In a safe environment, The development of knowledge, Empowerment and Innovation. Conclusion: The physical aspect of Sensorimotor group psychotherapy (SGP) seemed to give the participants a sense of coherence. This may have affected the therapeutic alliance positively and as a result also the treatment outcome. On the other hand, participants experienced SGP as challenging. The necessity of a safe environment and therapists with good relational skills were emphasized. SGP gave the informants increased understanding of their disorder, which led to experiences of universalization, development of a basis for change and hope. Participants further experienced gain specific tools, which promoted their autonomy and hope. The need for practice in the use of the tools and time to integrate new learning, were highlighted. When patients feel that their therapists give them new understanding and tools, the strength of the alliance increases, and thus also the therapeutic result. The informants experienced SGP as innovative. They gained new hope, a more lenient attitude toward themselves and others, new experiences of coping, increased self-care, and a reduction in symptoms of anxiety, stress and dissociation. In addition participants also reported that they felt more energetic.

Master i psykisk helsearbeid Bakgrunn: Mange mennesker med psykiske lidelser lever tilbaketrukne liv og deltar i mindre grad enn andre i fritidsaktiviteter. Det er kommunens ansvar å legge til rette for meningsfulle aktiviteter for mennesker med psykiske lidelser. Fritidsaktivitet i gruppe har potensiale til å fremme sosial kontakt og mestring. Det er gjort lite forskning på hva som skal til for at mennesker med psykiske lidelser skal kunne delta i fritidsaktivitet i gruppe. Formål: Hensikten med prosjektet var å finne ut hva som kan fremme deltakelse i fritidsaktivitet i gruppe blant mennesker med psykiske lidelser. Metode: Det ble valgt kvalitativ metode i dette prosjektet og data ble samlet inn ved hjelp av strategisk utvalg. Det ble videre gjennomført fem semistrukturerte intervjuer. Intervjuene ble analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Resultater: Resultatene viser at ytre forhold som motivasjon fra hjelpere, motiverte ledere som evner å se hver enkelt og trygge aktivitetstilbud kan bidra til deltakelse. Videre kan det synes som om personlige egenskaper handler om å kunne ta i mot støtte fra andre. Det synes også gunstig å ha tidligere erfaring med aktiviteten og opplevelse av mestring knyttet til aktiviteten. Det mest overraskende funnet handlet om at det å komme i gang med fritidsaktivitet, kan synes å være knyttet til et større eksistensielt valg for å finne mening med tilværelsen. Konklusjon: Resultatene viser at deltakelse i aktivitet er et sammensatt fenomen, og er av stor betydning for mennesker med psykiske lidelser som ikke deltar i ordinært arbeid. Den eksistensielle dimensjonen kan være en påminnelse til lokalbaserte tjenester om viktigheten av dette arbeidet. Det er behov for ytterligere forskning som kan bidra til utvikling av aktivitetstilbud, slik at de samsvarer med brukergruppas behov. Videre forskning vil også kunne bidra til en nødvendig synliggjøring av fritidsaktiviteters omfattende potensiale til økt mestring i hverdagen. Background: Many people suffering from mental problems live secluded lives and participate to a lesser extent than others in leisure activity. It is the communities’ responsibility to facilitate meaningful activities for people with mental illnesses. Leisure activity in group has the potential to promote social contact and copying. There has been little research on what is needed for people with mental illness to participate in leisure group activities. Purpose: The aim of the project was to find out what can promote participation in leisure group activities among people with mental illnesses. Method: Qualitative method was chosen in this project and the data collected by means of strategic selection. Five semi-structured interviews were conducted. The interviews were analyzed by systematic text condensation. Results: The results show that external factors such as motivation from other helpers, motivated leaders who are able to see each group member and secure activities can contribute to participation. Furthermore, it appears that personal characteristics are about to receive and accept support from others. It also seems beneficial to have previous experience with the activity and a sense of coping. The most surprising finding is that to get started with leisure activity seems to be linked to a larger existential choice in finding meaning in life. Conclusion: The findings show that participation in activity is a complex phenomenon, and is of great importance for people with mental illnesses who do not participate in ordinary work. The existential dimension can be a reminder to the local-based services on the importance of this work. There is a need for further research to help the development of leisure activities so that they match with the users need. Further research will also contribute to a necessary awareness of the leisure activities extensive potential to increase coping in everyday life.