Search

Forfatter: Midthus, Elisabeth Merete Tittel: Å si farvel til samlivet, og velkommen til samarbeidet En kvalitativ studie av deltakernes opplevelse av kurset Fortsatt foreldre Veileder: Råbu, Marit Fortsatt foreldre er et kompetansehevende gruppetilbud om foreldresamarbeid etter samlivsbrudd, og gjennomføres i regi av familievernkontor. Kursets målsetningen er at barn skal få oppleve at foreldrene klarer å samarbeide og kommunisere etter samlivsbrudd, slik at barnas hverdag blir mest mulig forutsigbar og trygg. Kurset er det eneste av sin type i landet, og som et relativt nyankommet tilbud (2007), vet man lite om hvordan kurset oppleves for deltakerne og om tilbudet faktisk bidrar til et bedre foreldresamarbeidet. Hensikten med oppgaven var å utforske foreldrenes opplevde utbytte av kurset koblet til deres spesifikke utfordringer rundt samarbeid om felles barn. Datamaterialet baserer seg på semistrukturerte dybdeintervjuer av fem enkeltpersoner som har deltatt på et Fortsatt foreldre -kurs. Intervjuene er blitt transkribert og analysert ved hjelp av interpretative phenomenological analysis (IPA) og tematisk analyse. Dette arbeidet ble gjennomført i sin helhet av meg. Resultatene viste at deltakernes opplevelse av utbytte var svært variert. De fortalte alle at kursets setting bidro til å gi dem emosjonell støtte og bidro til å normalisere deres reaksjoner. For noen ga kurset også en mulighet til å bearbeide egne følelser og sorg knyttet til samlivsbruddet og den nye situasjonen, og de vektla dette som svært viktig for å kunne ivareta barnas behov og forhindre konflikt med ekspartner. Noen av deltakerne fortalte at kursets hjalp dem med å håndtere emosjoner, og hjalp dem med å se utfordringene fra flere perspektiver bidro til at de klarte å løse problemene på en måte som dempet konflikt. Dette gjaldt særlig konflikt som utspilte seg foran barna. Alle deltakerne fortalte at kurset ga dem en økt bevissthet om ivaretakelse av barnas behov og en større forståelse for deres reaksjoner på situasjonen. Flere av deltakerne uttalte at kurset ikke bidro til å hjelpe dem med deres utfordringer til tross for at kurset hadde interessante temaer. Deltakerne etterspurte at de hadde blitt gjort oppmerksomme på kurset like etter bruddet, at tilbudet hadde strukket seg over lengre tid og at kurset i større grad hadde fasilitert å koble denne generelle kunnskapen til bruk i deres egen situasjon. Deltakernes opplevelser forteller at det er et behov for tilbud slik som Fortsatt foreldre , og resultatene peker på at kursets nyttige egenskaper vil få større mulighet til å hjelpe deltakerne dersom de får deltatt på kurset kort tid etter samlivsbruddet.

Denne studien tar utgangspunkt i et seks måneders feltarbeid hos en privat leverandør til NAVs arbeidsrettede tiltak. Jeg undersøker her rammebetingelsene ved bedriften Optima med sine veiledere og kursdeltakere, og hvordan de samhandler for å nå målet om jobb for alle. Her beveger jeg meg inn på det kognitive feltet og diskuterer begrepene empati og resonans, i forsøk på å forstå hva som skjer i deres oppdrag med å se og møte enhver deltaker hver dag. Som del av oppdraget skal veilederne bygge relasjoner med deltakerne slik at det skapes tillit, åpenhet og en opplevelse av likeverd, og jeg undersøker hvordan de gjør det når de ser, lytter og søker å forstå deltakerne. NAVs anbudssystem krever en høy grad av fleksibilitet både av bedriften og veilederne, noe som skaper en lite forutsigbar arbeidssituasjon. Dette gjør at hverdagen blir preget av en arbeidsform som krever både improvisasjon og dugnadsarbeid. I et konkurransepreget marked blir kunnskapen som veilederne er bærere av å anse som en anerkjent ressurs. Siden rammebetingelsene gjør at konsulentene må bevege seg mellom ulike leverandører, er også denne kunnskapskapitalen i stadig bevegelse mellom leverandørene. NAV har desentralisert sitt ansvar og dilemmaer med å innfri arbeidslinja i NAV-reformen, helt ned på personnivå. Veilederne som nå har dette ansvaret utøver en positiv selvledelse og selvdisiplinering for å nå målene NAV og bedriften har satt. De ser ut til å være motivert til jobben på bakgrunn av meningsskapende verdier, som viser seg å være en del av både deres og velferdsstatens etos. I arbeid med å få deltakerne i jobb kommer det frem ulike dilemmaer og utfordringer i møte med NAVs krav og regelverk som vanskeliggjør situasjonen med måloppnåelse for bedriften, veilederne og deltakerne, og gjennom dette også for NAV selv. Tidsånden i det nye arbeidslivet viser til en sentralisering av makt, desentralisering av dilemmaer, individualisering av arbeidslivet og økt bruk av midlertidige ansettelser. Det er nå i ferd med å vokse frem en ny global klasse som består av mennesker i en prekær arbeidssituasjon. NAV bidrar til dette er gjennom sitt anbudssystem, hvor veilederne som jobber i dette markedet er å anse som del av det, utviklingsøkonom Guy Standing (2011), kaller prekariatet.

Målet med vår bacheloroppgave er å finne ut av hva dagens forbrukertrender er, og hvordan de påvirker de norske kurs- og konferansehotellers konseptutvikling. Oppgaven har derfor fått problemstillingen: Hvordan påvirker forbrukertrender i kurs- og konferansemarkedet de norske konferansehotellenes konseptutvikling?”. Oppgavens teoretiske utgangspunkt inneholder en forståelse av hva forbrukertrender er, hva som påvirker dem og konseptutviklingsprosessen. Vi har også funnet flere artikler som omhandler dagens trender, der vi ønsker å se om teorien stemmer med informasjonen vi får fra våre respondenter. For å nå målet i denne studien har vi foretatt en kvalitativ undersøkelse bestående av dybdeintervjuer og telefonintervjuer med flere respondenter. Bakgrunn for valget av kvalitativ forskning er at vi ønsker å få et dypere innsyn hos ansatte innad i kjedene for å få deres historier, opplevelser og erfaringer av hva som påvirker dagens trender. Siden hotellbransjen er en sårbar bransje, hvor flere ikke ønsker å gå ut med relevant informasjon, ser vi det hensiktsmessig å gjøre det på denne måten for å få mest mulig ut av hver enkel respondent. Etter endt forskningsprosjekt sitter vi igjen med en oppfatning av at dagens største forbrukertrender er mat, moderne teknologi, raskere møter og beliggenhet, service og miljø. Trendene påvirker i tillegg konseptutviklingen til hotellene i stor grad. Dermed har vi bekreftet våre antagelser; forbrukertrendene påvirker hotellenes konseptutvikling og hotellene bruker forbrukertrender som hjelpemiddel under utvikling av nye konsepter. Vi har gjennom denne prosessen blitt fasinert av kunnskapen til hotellene, der de jobber intenst for å holde seg oppdatert på kundenes behov for å være konkurransedyktige i konferansemarkedet.

En del av samfunnet Barn med medfødt døvblindhet eller kombinerte syns- og hørselstap har et kombinert sansetap som har oppstått før språket deres ble etablert. De fleste har bevart deler av hørsel, syn eller begge sansene, men kombinasjonen av sansetapene innebærer store konsekvenser for blant annet samspill og kommunikasjon. Derfor har barna behov for annen sansemessig tilgang til språk enn majoriteten av samfunnet praktiserer. Vi utvikler oss så lenge vi lever, og derfor er kontinuerlig kunnskapsstimuli til nærpersonene en forutsetning for at barnet skal kunne utvikle seg i relasjonen med sine nærmeste. For at nærpersonene skal kunne tilegne seg nye kommunikative strategier trenger de støtte gjennom at samfunnet bidrar til stimulerende og målrettede familiekurs. På bakgrunn av barnas kommunikative utfordringer og hele familiens behov for et opplæringstilbud som er rettet mot alternativ kroppslig/taktil kommunikasjon, ønsket jeg å undersøke kurs rettet mot denne målgruppen. Jeg har i denne undersøkelsen tatt for meg kursmodul 1 av pilotprosjektet «Mangt skal vi møte- og mangt skal vi mestre» i regi av Signo skole- og kompetansesenter og Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde. Problemstillingen På hvilken måte har kursinnholdet inspirert nærpersonene til å utforske hensiktsmessige kommunikasjonskombinasjoner i samspill med barn med medfødt døvblindhet eller kombinert syns- og hørselstap. Kursmodul 1 Målsettingen med pilotprosjektet i regi av Signo og Eikholt var å sette fokus på mange av mulighetene og utfordringene nærpersonene møter i sine kommunikative samspill med sitt barn. Arrangørene ønsket å tilby nærpersongruppen modulbasert opplæring i alternativ- og taktil kommunikasjon som er basert på norsk tegnspråk. Kommunikasjonsopplæringen skulle i stor grad være tilpasset nærpersonenes behov, og videre være brukerrettet og prosessorientert mot barnets kommunikative utvikling. Teori Å etablere de mest fundamentale relasjonene med sine nærpersoner uten å kunne innhente informasjon gjennom hørsel og syn er utfordrende, ettersom nysgjerrigheten for å forstå omverden er begrenset. Nysgjerrigheten etter å skape sammenhenger i verden og utvikle den mellommenneskelige relasjonen er et nødvendige utgangspunkt for personlig og kommunikativ utvikling. Skal barnets nysgjerrighet opprettholdes og utvikles, må omverden tilrettelegge slik at barnet opplever å ha en sansestimulerende omverden å utforske. Å være en tilgjengelig samtalepartner for barnet, innebærer å lære seg til å reagere på omverden med andre sanser enn det en bruker til vanlig. Dette betyr at nærpersonene både må endre sin adferd og sitt mentale fokus, slik at hun/han blir mer bevisst og tryggere på hvordan en aktivt kan gå frem som opplevelsespartner og merkompetent dialogpartner. Etableringen av et felles språk oppnås gjennom at barnet tar rollen som medforfatter i det felles temaet samtalepartneren og barnet opplever. Slike samspillssekvenser er med på å øke uttrykksformene, og bidrar til at barnet opplever sin egen stemme som verdifull. Metode Formålet med mitt metodevalg var å finne den mest hensiktsmessige tilnærmingen til best å kunne bidra til å systematisere informantenes erfaringer, og evaluere deres opplevelser om kursmodulens innhold. I evalueringsforskning finnes det ingen bestemt metodevalg, og derfor har jeg funnet en kvalitativ metode som best har egnet seg til å kunne løse problemstillingen min. I min kvalitative evalueringstilnærming har jeg innhentet totalt 6 muntlig og skriftlig besvarelser av et sterkt strukturerte intervju. For å underbygge temaet og informantenes utsagn, har jeg i tillegg tatt i bruk litteraturstudie. Effektverdien av kurset Jeg har oppsummert informantenes besvarelser, samt sett på de samme fokusområdene fra arrangørenes evalueringsskjema. På bakgrunn av dette har jeg konkludert med at kursets fokuspunkt om ulike kommunikasjonskombinasjoner, samt at de inkluderte hele familien er et godt samfunnstilbud for denne målgruppen. I intervjuprosessen ga informantene meg et innblikk i deres ulike forståelser og kunnskap om hørsel- og synsutfordringer med ulike tilleggsvansker, og hvordan disse utfordringene påvirker kommunikasjonsmulighetene. På bakgrunn av deres ulike forståelsesgrunnlag bekrefter dette at familiene og nærpersonene har behov for kunnskapsstimuli. Evaluering og innovasjon Når en skal vurdere om kursets innhold og visjon er et godt samfunnstilbud for målgruppen, må en forhøre om kursdeltagernes opplevelse av kurset imøtekom deres behov. Å implementere et kurs som inkluderer flere fokusområder vil ta tid, og både arrangørene og nærpersonene vil møte mange barrierer i deres planlagte og ønsket innovasjonsprosess. Jeg håper at kursets innhold og intensjoner kan bli implementert som et samfunnstilbud til denne målgruppen. Videre håper jeg at denne oppgaven kan bidra til å belyse behov, synliggjøre noen av mulighetene og begrensningene til målgruppebarna og deres familie, slik at alle får en stemme som blir hørt.

Formål: Kartlegge helsepersonells kunnskap om ernæring, før og etter gjennomføring av kommuneorganisert ernæringskurs. Studien søker spesielt å kartlegge endring i kunnskap, holdninger og handlingsferdigheter om underernæring hos respondentene. Teoretisk forankring: Identifisert litteratur viser til sammensatte årsaksforhold som har innvirkning på eldres ernæringsstatus. Det trekkes frem eldres og helsepersonells kunnskap. I tillegg belyses teoretiske perspektiver rundt kunnskapsstrukturer i sykepleien. Metode: Dette er en utforskende studie med pretest posttest design der det benyttes selvrapporterende spørreskjema for innsamling av data. Spørreskjemaet ble besvart på to tidspunkter, før og etter at det samme arbeidslaget hadde fått tilbud om kurs, og er derfor et bekvemmelighetsutvalg. Det empiriske materialet var gjenstand for deskriptive analyser for å se om det var endring mellom testtidspunktene, da det var få respondenter som faktisk gjennomførte ernæringskurset. Resultater: Respondentene har ikke kjennskap om tilgjengelige ressurser som storkjøkken, kostkontakt eller ernæringsfysiolog. Det er ingen endring omkring respondentenes selvoppfattede ansvarsområder, der sykepleier og fastlege ofte får ansvaret. Det er en signifikant endring der respondentene antar at det er fastlege som tar vektansvar. Det er signifikant økning av kunnskap når det gjelder BMI klassifisering for underernæring, likevel brukes BMI beregninger brukes i liten grad. Til tross for kunnskap om når vektmålinger bør utføres, viser funn at det ikke foreligger klare vektmålingsrutiner. Funn gir uttrykk for økt kunnskap om hjelpemidler som brukes for å vurdere ernæringsstatus, men at de ikke alltid brukes. Konklusjon: Til tross for kommunens fokus på å øke de ansattes kunnskap om ernæring gjennom ernæringskurs, gir studien inntrykk av at de ansatte ikke får den informasjonen som er tilgjengelige for kunnskapsutvikling. Dermed får de heller ikke kunnskap om tilgjengelige ressurser, og dette kan ses i manglende kunnskap om ernæring, samt nedsatt evne til å iverksette og behandle underernæring. Nøkkelord: ernæring, underernæring, kunnskap, helsepersonell, hjemmesykepleie, hjemmeboende eldre

Masteroppgave i psykisk helsearbeid ME-504 2012 – Universitetet i Agder, Grimstad Kommunene har til oppgave å tilby lokalsamfunnet et virkningsfullt psykisk helsearbeid slik at den enkelte innbygger som har behov for det skal få tilbud om best mulig hjelp til å fungere i et krevende samfunn sammen med andre. Sandnes kommune tilbyr blant annet kurs i selvhevdelse til mennesker som har store utfordringer i forhold til å hevde seg selv. Hensikten med denne studien er å finne ut om deltakere erfarer å få bedre psykisk helse etter å ha deltatt på kurs i selvhevdelse. Problemstillingen i studien er ”Hvilke erfaringer har deltakerne med selvhevdelse etter å ha gjennomgått kurs i selvhevdelse?”. Oppgaven presenterer en kvalitativ studie, og gjennom fokusgruppeintervju forteller fire tidligere deltakere på kurs i selvhevdelse om deres erfaringer med selvhevdelse. I analysen brukes meningskoding, og ut fra denne fremkommer fem sentrale kategorier: selvbevissthet, aksept, ansvarlighet, initiativ og frihet. Studien viser at deltakerne erfarer at de blir mer selvhevdende etter kurs selvhevdelse. Deltakerne erfarer at kurset bidrar til at de får økt selvbevissthet og opplevelse av å være likeverdig andre. De erfarer i større grad aksept, og de klarer å akseptere seg selv og andre mer enn de gjorde før. Når de erfarer at de har ulike valg i ulike situasjoner tar de i større grad ansvar for eget liv, de tar initiativ til å nå de målene de setter seg og erfarer da økt grad av frihet. Deltakerne opplever å ha bedre psykisk helse når de er selvhevdende. Nøkkelord: Selvhevdelse, selvhevdelsestrening, psykisk helse, psykisk helsearbeid, kvalitativ studie.

De statlige undervisningsinstitusjoner er under press, både fra eier ved Kunnskapsdepartementet (KD) og fra de som ansetter våre utdannede ingeniører, i vårt tilfelle representert ved industrien som ønsker ”valuta for pengene” når de ansetter nyutdannede ingeniører. Den viktigste parten i dette bildet er studentene selv, og om de ikke blir verdsatt så er det ille for alle parter. Først og fremst for studentene som har brukt penger og tid på å tilegne seg en faglig plattform for den videre karriere. Utfordringen til undervisningsinstitusjonen, her ved Høgskolen i Østfold (HiØ) er å bli nok markedsrettet til å innfri krav og forventninger fra tre parter; studentene som jeg definerer som primærkunden, bedriftene som jeg definerer som sekundærkunden og ikke minst vår eier – ved KD. Problemstillingen bør også ha generell interesse for hvordan vi utvikler studietilbudene ved Ingeniørhøgskolene våre i Norge. I dette prosjektet har jeg konkludert med at det er grunnlag for å utvikle en nytt kurs i Industriell IT for HIØ. Konklusjonen er basert på en situasjonsanalyse og intervjuer med studenter, representanter for industribedrifter og ansatte ved HiØ. Videre er det utarbeidet en skisse til dette kurset, og samtidig forklart bakgrunn for metode og gjennomføring av et prosjektbasert kurs.

Rapporten beskriver kursene i brukermedvirkning som verksted hvor gode relasjoner mellom brukere og tjenesteytere kunne utvikle seg, og hvor begge parter fikk en økt bevissthet om betydninga av brukerdeltakelse. Det ble gjennomført kurs i brukermedvirkning for brukere og tjenesteytere, dialogkonferanser for brukere og tjenesteytere innen psykisk helsevern og psykisk helsearbeid, kurs for brukere i undervisningsmetodikk og undervisning på videregående skoler (16 klasser).