Search

Forskerne har følgeforsket prosjektet «Digital sårtjeneste, Fase 1» (Febr-20 - juni-21). Prosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom Vestre Viken HF sårpoliklinikk, 4 baser ved Kongsberg kommunes hjemmetjeneste, fastlegerepresentant og Universitetet i Sørøst-Norge. Prosjektet var innovativt ved at hensikten var å implementere en ny digital tjeneste hvor sårpoliklinikken kunne bidra med sin kompetanse til hjemmesykepleiere som stelte vanskelig helende sår hjemme hos pasienten. Hensikten var også å inkludere fastlegene i denne tjenesten, både for å øke deres sårkompetanse, og for at de kunne være støttende for hjemmesykepleien i samarbeidet om sårpasienten. For pasienten var hensikten å skape en mer sømløs tjeneste mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Fase 1 av prosjektet hadde som formål å utvikle en tjenestemodell for samarbeid om såroppfølging, som kunne videreføres og breddes ut til nye regioner. Det ble spesielt utfordrende å drive prosjektet og følgeforske dette under en pandemi. Sammendraget viser i korte tekk hvilke gevinster, muligheter og utfordringer forskerne identifiserte, og hvilke anbefalinger som gis i videre utvikling av prosjektet.

Formålet med dette prosjektet har vært å studere nærmere: hvordan Fagfornyelsen tilrettelegger for profesjonsutvikling. For å belyse dette har det blitt foretatt en dokumentanalyse av selve læreplanen, samt at det ble gjennomført kvalitative intervju av fire lærere på tre ulike skoler. Problemstillingen ble stykket opp i tre forskningsspørsmål: 1) hva som kommer til uttrykk i læreplanen med tanke på profesjonsutvikling, 2) hvordan beskriver lærere profesjonsutviklingen og 3) i hvilken grad læreplanens føringer og rammer, tilknyttet profesjonsutvikling, gjennomførbart for lærerne. Ved å sammenlikne den teoretiske læreplanen med den praktiske utførelsen, var målet å finne læreplanens egentlige handlingsrom og dens skjulte utfordringer. Analysene tok utgangspunkt i seks ulike dimensjoner, henholdsvis hvorfor man skal drive med profesjonsutvikling, hvem som er ansvarlig for utviklingsarbeidet, hvor ofte arbeidet skal foregå, hva arbeidet skal ta utgangspunkt i, metoder for arbeidet og vurdering av arbeidet. Resultatet av forskningen indikerte at læreplanen er svært fleksibel i de føringene den setter for profesjonsutvikling, der den overlater mye av den konkrete utformingen til den enkelte skoles ledelse. Læreplanen blir som sådan svært anvendelig, og er godt tilrettelagt for eventuelle lokale barrierer.

Å ta ansvar for at barnas behov ivaretas, er en del av den profesjonelle omsorgen barnehagen som pedagogisk institusjon skal vise (Tholin, 2013, s. 65). Hos barn i barnehagen vil det være mange behov som må ivaretas i løpet av en dag, og hvile er et av disse. Rammeplanen for barnehagen innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 13) som styringsdokument, legger føringer for at muligheten for ro, hvile og avslapping skal være en del av barnehagedagen. Rammeplanen legger også føringer for at ivaretakelse av fysisk omsorg inkluderer behovet for hvile og ro, og at dette er noe personalet skal ivareta (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 17). Mange barn kan ha oppholdstid i barnehagen som varer lengre enn en normal arbeidsdag, noe som gjør det naturlig at behovet for hvile vil være der i løpet av dagen. Dette er noe som også tilhører barnets rettigheter da det har rett på hvile og fritid på lik linje som å delta i lek og fritidsaktiviteter. Dette med utgangspunkt i hva som er passende for barnets alder (Barnekonvensjonen, 2003, § 31-1). Behovet og rettighetene er det samme uavhengig av barnets alder eller om barnehagen er basert på mye tid inne eller ute. Jeg har gjennom flere praksisperioder blitt mer bevisst og samtidig mer nysgjerrig på hvordan de ulike føringene blir ivaretatt. I løpet av tre år i barnehagelærerutdanning har jeg gjort meg flere erfaringer og inntrykk om hvordan ulike barnehager jeg har besøkt i praksis har lagt til rette for barns ulike behov i hverdagen. Grunnen til at jeg valgte akkurat temaet barns behov for hvile er fordi at barns behov vil være tilstedeværende uavhengig av barnehagens praksis. Dermed ble det veldig interessant for meg å undersøke hvordan visse barnehager legger til rette for hvile. Jeg har opplevd det slik at hverdagen i en barnehage med mye utetid kan preges av mye høy aktivitet, og med uterommet som forutsetning vil det være varierende utgangspunkt kontinuerlig gjennom hele året. Jeg opplever det ikke som noe tvil i barnehagesamfunnet om at behovet for hvile hos barn er der, men jeg var interessert i å finne ut på hvilken måte dette ble tilrettelagt. På bakgrunn av mine erfaringer og egen nysgjerrighet kom jeg derfor frem til denne problemstillingen: «På hvilken måte legger barnehager med mye utetid til rette for de eldste barnas behov for hvile?» BNBAC3900

Is there a gender gap in political views? In this master thesis, I will investigate whether or not women and men have different placements on the political dimension, often referred to as the libertarian–authoritarian dimension. Does gender affect views on so-called “cultural issues”? Based on the Generation Gap theory by Ronald Inglehart and Pippa Norris, I expect women to be more libertarian than men. Inglehart and Norris’ argument is that the various modernization process, predominantly happening in post-industrial societies, are creating a value cleavage between women and men. One consequence of this divide is that women and men’s political views are drifting apart. This have made women more concerned with what can be considered libertarian political issues. To test my hypothesis, I have looked to Norway and I find that Norwegian women, in general, have a more libertarian placement on the libertarian–authoritarian dimension than Norwegian men. The findings indicate that gender affect what we think about as a cluster of political issues related to this dimension. These political issues associated with the libertarian–authoritarian dimension can roughly be grouped into four issue categories, namely, 1) authority, order and punishment; 2) moral, religion, tradition and human rights; 3) immigration; and 4) climate and environmental issues. When looking at the issue categories separately, I find that women hold more libertarian positions then men on all issues, but that the size of the gender gap varies. The issue that women and men disagree the most about is climate and environmental issues, second comes immigration, third is moral, religion, tradition and human rights and forth comes the issue category authority, order and punishment. This findings indicated that while women are consistently holding a more libertarian political view then men, the strength of the gender effect varies between the issues related to the dimension.

Byggenæringen er en stor, fragmentert og kompleks bransje, og kritiseres for blant annet ineffektivitet, fallende produktivitet og budsjettoverskridelser. En har sett et fall i produktivitetsnivået og årsakene til dette er mange. De siste årene har det derimot blitt mer vanlig å benytte samspillsfaser og andre samspillsmodeller hvor formålet er å dra nytte av de ulike prosjektaktørenes kompetanse, samt redusere konfliktnivået gjennom et tett samarbeid. I denne oppgavens caseprosjekt, Nytt Sikkerhetsbygg Østmarka, er det valgt å benytte samspillsfase ved utarbeidelse av forprosjekt. På bakgrunn av dette har vi kommet frem til følgende problemstilling: Hvorfor benyttes samspillsfase i byggeprosjekter, og hvilke fordeler kan en samspillsfase gi? For å kunne besvare oppgavens problemstilling er det valgt å benytte casestudie som forskningsdesign, hvor prosjektet Nytt Sikkerhetsbygg Østmarka er casen og prosjektorganisasjonen med tilhørende aktører er analyseenheten. Datainnsamlingen ble gjort gjennom intervju av ulike prosjektaktører, observasjon av møter, samt dokumentstudier. Det ble benyttet en abduktiv tilnærming, hvor vi jobbet med datainnsamling og utarbeidelse av det teoretiske rammeverket parallelt. I denne studien er det valgt å benytte tidligere teori og forskning innen Partnering og Concurrent Engineering som teoretisk rammeverk ved drøfting av de empiriske funnene. På grunn av strenge krav og regelverk til byggeprosjekter og en økning i prosjektenes kompleksitet, vil samspill mellom prosjektaktørene bli viktig i tiden fremover. Man bruker derfor samspillsfase i et prosjekt for å kunne utnytte prosjektorganisasjonens kompetanse fra tidligfase. Prosjekteringsarbeidet gjøres mer nøyaktig og gir en større forutsigbarhet når en går inn i gjennomføringsfasen. Det er også i forprosjektfasen man har størst mulighet til å utnytte prosjektets økonomiske potensiale. Av undersøkelsene ser vi også at samspillsfase gjerne benyttes i prosjekter hvor byggets funksjon og design er viktigere enn prisen. De overordnede hovedfordelene ved en samspillsfase er at man kommer frem til bedre løsninger og prosjektets totale kvalitet blir bedre. Ved å sikre en effektiv prosjektering vil en også kunne spare tid og kostnader. Disse fordelene kommer av at man håndterer problemer før de dukker opp og man får utnyttet prosjektorganisasjonens kompetanse ved at alle prosjektaktører involveres fra begynnelsen. Kulturen vil også bli mindre konkurransepreget ettersom samarbeid settes i fokus og de ulike aktørene får mer eierskap til prosjektet og prosjektorganisasjonen. Dette vil kunne bidra til å redusere antall konflikter og prosjektets overordnede risiko, hvilket gjelder både HMS og økonomi. En får også tid til å etablere tillit blant prosjektaktørene før gjennomføringsfasen iverksettes, hvilket anses å være avgjørende for å få et vellykket prosjekt. Gjennom denne studien ser vi at sentrale og formelle samspillselementer som verdibasert anskaffelse, åpen økonomi, samlokalisering og samprosjektering i kombinasjon med myke faktorer som tillit, respekt og eierskap til prosjektet, er viktige for å kunne oppnå de potensielle fordelene ved en samspillsfase. Jobber man kontinuerlig for å sikre prosjektoptimalisering, øker også sannsynligheten for at byggherre og sluttbruker får det bygget de ønsker, og de øvrige aktørene vil sitte igjen med en økonomisk gevinst. En god samspillsfase vil derfor øke sannsynligheten for en vinn-vinn-situasjon. The construction industry is a large, fragmentated and complex industry, and is criticized for inefficiency, decreased productivity and budget overruns. There has been a decrease in production and the reasons are many. However, the last years there has been more common to use partnering phases and other partnering models with the intention to exploit the project participants competency and reduce the level of conflicts through close collaboration. In this thesis’ case project, Nytt Sikkerhetsbygg Østmarka, it has been decided to use partnering phase in the design and project development stage. This thesis will therefore aim to answer the following research question: Why is partnering phase used in construction projects, and what benefits can a partnering phase provide? To answer the thesis’ research question, it was decided to use a case study as research design. Nytt Sikkerhetsbygg Østmarka is the case of the study and the project organization with associated actors are the analysis unit. The research data was collected through interviews of the different project actors, meeting observations and document studies. There has been used an abductive approach, where we worked with data collection in parallel with the preparation of the theoretical framework. The study uses previous theory and research within Partnering and Concurrent Engineering as the theoretical framework in the analysis of the empirical findings. Due to strict regulations and requirements in construction projects, and an increase in project complexity, partnering between the project actors will become important in the future. Therefore, one uses a partnering phase to exploit the project organization’s competency from an early stage. The development of the project is also done more accurately and improves the predictability when entering the production stage. It is also in the design and development stage of the project that one can exploit the most of the project’s financial potential. Through our studies we also see that partnering phase is often used in projects where the building’s function and design is more important than its price. The overall benefits with a partnering phase are better solutions and improved project quality. By ensuring an effective design and project development one can also save time and costs. These benefits come from addressing the problems before they occur and utilizing the project organization’s competency by involving all project actors at an early stage. The culture will also become less adversarial because focus is set on cooperation and that the actors get more ownership to the project and the project organization. This can contribute to reduce the number of conflicts and the projects overall risk, which include Health, Safety and Environment (HSE) and economy. One also gets time to establish trust among the project actors before the design and build phase are implemented, which is crucial to get a successful project. In this study we identified that central and formal partnering elements such as value-based procurement, open books, collocation and concurrent engineering in combination with soft parameters such as trust, respect and project ownership, are important to achieve the potential benefits in a partnering phase. If one work continuously to ensure project optimization, one will increase the possibility to the deliver a building that the costumer and the end user desire, and at the same time ensure profits for the other actors. A good partnering phase will therefore increase the probability for a win-win situation.

Bakgrunn: 80 prosent av den eksisterende bygningsmassen vil fortsatt være i bruk om 40 år. Bevaring og oppgraderinger av disse bygningene er bærekraftig sett i livsløpssammenheng, og nødvendig for å imøtekomme krav til energibruk og beboeres komfortønsker. Tiltak i disse bygningene kan gi større utslag for reduserte klimautslipp, enn hva som kan oppnås ved klimavennlige nybygg. Fredning eller vern av bygninger kan imidlertid gi begrensninger for gjennomføring av tiltak. For å identifisere hvilke tiltak som er best å gjennomføre med hensyn til bygningenes verneverdi, fysikk og konstruksjon, samtidig som det gir lavere energibruk og økt komfort for beboerne, må det gjennomføres en kartlegging av bygningsmassen. Problemstilling: Hvordan kan verneverdige bygninger brukes og forvaltes av beboere, og hvordan kan bygningene imøtekomme dagens og fremtidens behov på en bærekraftig måte? Målet med oppgaven er å kartlegge hvordan en fredet bygård blir brukt og forvaltet med fokus på boligkvalitet og energisparetiltak, samt hvilke tiltak det vil være fornuftig å gjennomføre. Med boligkvalitet menes utforming og kvaliteter innenfor ytterveggene, med fokus på beboernes oppfattelse, mens energisparetiltak går på mulighetene for passive og aktive energisparetiltak. Oppgaven er tilknyttet forskningsprosjektet CulClim ved SINTEF Byggforsk i Oslo. Metode: Kvalitativ metode er benyttet gjennom et casestudium av beboerne i sameiet i den fredede bygården i Seilduksgata 26 A og B, som ligger innenfor det forskriftsfredede kulturmiljøet rundt Birkelunden, på Grünerløkka i Oslo. Det er utført analyse og befaring av leilighetenes planløsning, samt intervjuer med beboere og et styremedlem. Programvaren AGRAPH er benyttet for å studere rommenes sammensetning. Resultater: Plantegningene viser at bygården består av to bygninger med tre- og fireroms leiligheter mellom 49,6 og 64,3 m2. Soverommene er generelt små, gir lite plass til oppbevaring og ikke mulighet for dobbeltseng. Stue og kjøkken er i åpen eller delvis åpen løsning, og rommene er stort sett rektangulære. Det gir plass til sofagruppe og TV-benk, mens det er varierende hvor mye areal det er til spiseplass. Badene er små, men har praktiske og effektive løsninger. Entreen og gangarealet har begrensede oppbevaringsmuligheter for ytterklær og sko, på grunn av døråpninger i nesten alle veggflatene og en smal gangbredde. Ingen av leilighetene har innvendig bod. Gjennom intervjuene kom det frem at beboerne trives i leilighetene, men at de opplever problemer med trekk og kaldras fra vinduer og høy luftfuktighet i flere av rommene. Stort varmetap fra vinduene viser seg i høye strømregninger og redusert komfort i nærheten av vinduene om vinteren. Den manglende oppbevaringsplassen i leilighetene er en stor utfordring, og virker negativt for boligkvaliteten. Soverommenes størrelse gjør dem lite anvendelige som foreldresoverom, eller et privat oppholdssted, og de egner seg derfor best for enkeltseng. Beboerne mener de er bevisste i forhold til sitt eget energiforbruk, og at det er lite å hente på aktive energisparetiltak. Sameiet jobber med å løse problemene med det store varmetapet og trekk fra vinduene. De er i dialog med Byantikvaren om fremgangsmåte, og har søkt om støtte til gjennomføring av tiltak fra Byantikvaren, Enova og Norsk Kulturminnefond. Sameiet forteller at de opplever prosessen som tung og vanskelig, med lite informasjon om hvordan de bør gå frem. Utvendige tiltak for redusert varmetap i bygningskroppen er vanskelige å gjennomføre fordi fasadene, inkludert vinduer, er fredet. Et passivt tiltak som kan gjennomføres, er utskifting/utbedring av vinduene, med tetting av luftlekkasjer i karmer og innsetting av ventiler. Innsetting av ventiler i ytterveggen i nordvendte fasader og slisser i innerdørene kan bidra til økt luftsirkulasjon og redusert fuktnivå. Aktive tiltak beboerne selv kan gjennomføre, er økt styring og regulering av temperatur og belysning, samt skifte til sparedusj og til elektrisk utstyr med høyere energiklasse. Konklusjon og anbefalinger: Den fredede case-bygården imøtekommer på mange områder ikke den standarden for kvaliteter og funksjoner som forventes i dag med hensyn til boligkvalitet. Dette gjelder spesielt for størrelsen på flere av rommene og oppbevaringsmulighetene. Trekk og kaldras fra vinduer påvirker møbleringsmulighetene og komforten i leilighetene, samtidig som det er hovedårsaken til høyt energiforbruk. Høyt fuktinnhold i inneluften gir også utfordringer for beboerne. Det må det gjennomføres tiltak for at bygningene skal kunne imøtekomme dagens og fremtidens behov, og for at bevaring av dem skal være bærekraftig. Boligkvaliteten kan økes ved montering av plassbygde oppbevaringsløsninger og eventuelt sammenslåing av rom. Energisparetiltaket med størst effekt er sannsynligvis tetting og utbedring av vinduer. Andre tiltak er relativt små og med mindre forbedringspotensial. Beboernes motivasjon for tiltak grunner i hovedsak i ønsker om økt boligkomfort, og lite av ønsker om reduserte kostnader, i form av lavere strømregninger. Background: 80 percent of existing buildings are anticipated to remain in use for the next 40 years. Seen in a lifetime perspective conservation and refurbishment of these buildings are sustainable, and it is necessary to meet new demands for energy consumption and the residents’ need for increased comfort. Measures in these buildings may have greater impact on reducing greenhouse gas emissions, compared to what is achievable in climate-friendly new buildings. Protection and heritage conservation of buildings can, however, set limitations as to what measures may be taken. A mapping of these buildings is necessary in order to identify which measures are best to implement with regard to the buildings’ conservation value, physics and construction, while at the same time providing lower energy consumption and increased comfort for the residents. Problem: How can heritage buildings be used and managed by their residents, and how can the buildings accommodate present and future needs in terms of sustainability? The aim of this thesis is to identify how a protected apartment building is used and managed by its residents, with focus on housing quality and energy-saving, and identify what measures it is most sensible to implement. Housing quality means the design and qualities within the outer walls, with focus on the residents’ perception, while energy-savings implies the possibility of passive and active energy-saving measures. The thesis is connected to the research project CulClim at SINTEF Byggforsk in Oslo. Method: Qualitative methods are used throughout a case study of residents of the condominium in the protected apartment building in Seilduksgata 26 A og B, at Grünerløkka in Oslo. The case is located within the protected cultural environment around Birkelunden. Interviews with residents, as well as analysis and inspection of the apartment's floorplans has been carried out. The software AGRAPH is used to study the composition of the rooms. Results: According to the floorplan drawings the apartment building consists of three and four bedroom apartments with sizes between 49,6 and 64,3 m2. Bedrooms are generally small, and leave little space for storage and a double bed. Living rooms and kitchens have an open or semi open solution, and the rooms are mainly rectangular. There is enough space for a sofa group and a TV unit, while the amount of space for dining area is varying. Bathrooms are small, but with practical and effective solutions. The entrances and walking areas have very limited storage for outerwear and shoes, because of doorways in almost all wall surfaces and the narrow aisle width. None of the apartments have internal storage. The interviews revealed that the residents enjoy their apartments, but experience problems with cold drafts from windows and high humidity in several rooms. Large heat loss from windows causes high energy bills and reduced comfort near windows in the winter season. The limited storage space in the apartments is of great challenge to the residents, and it has an adverse effect on the housing quality. Small sized bedrooms are less suitable as parents’ bedroom, and neither allows for private living space, and they are therefore best suited for a single bed. The residents claim to be conscious of their own energy consumption, and that there is little potential for active energy savings. The board is working to solve the problems with the windows. They are in dialogue with the Cultural Heritage Management Office about the approach, and an applicate for funding measures is filled with them, as well as Enova and the Norwegian Cultural Heritage Fund. The condominium says that they find the process to be heavy and difficult, with little information on how to proceed. External measures to reduce the buildings’ heat loss are difficult to implement because the facade, including windows, are protected. Passive measures that can be done, is replacement/ remediation of the windows, with sealing of air leaks in the sills and insertion of vents in the windows. Inserting vents in the outer wall of north-facing facades can contribute to improved air-circulation and reduced moisture level in apartments. Active measures which the residents may implement themselves, is increased control and regulation of temperature and lighting, as well as changing to water-saving showerheads and electrical equipment with higher energy class. Conclusion and recommendations: The protected apartment buildings do not meet current standards for quality and functions in relation to housing quality. This applies in particular to the size of several of the rooms and lack of storage facilities. Cold drafts from windows effect furnishing possibilities and comfort in the apartments, and is the main reason for the high energy consumption. High moisture content in the indoor air also provides challenges for the residents. Measures must be implemented to accommodate for current and future needs, and for preservation of the buildings to be sustainable. Mounting of site built storage solutions and possibly merging two rooms into one is likely to increase the housing quality. The energy-saving measure with the greatest impact, is likely to be sealing and repairing of windows, while other measures are relatively small and with less improvement potential. The residents’ motivation for taking action is mainly by requests for increased housing quality, and less of economic reasons. M-BA

Akupunktur anses fortsatt som en alternativ medisin i vårt samfunn og det er mye fokus på hvor vidt akupunkturen har en effekt eller ikke. Mye av kritikken rettet mot akupunkturen, bunner i en mangel på aksept av de konseptene som den er tuftet på. Det er derfor viktig å kunne forstå de problemer akupunkturens forklaringsmodeller skaper, sett med biomedisinske øyne. Meridianer er fundamentet i kinesisk medisin og blir beskrevet som et usynlig nettverk som binder kroppen sammen til en helhet. Forskningen har i lang tid forsøkt å finne en forbindelse med dette usynlige nettverket og kroppens anatomi og fysiologi. Denne oppgaven tar for seg meridianene, deres TKM teori og historie, og forskningsteori som belyser problemstillingen: Hva er meridianer og finnes de? Forskningen på meridianer står ovenfor store utfordringer og strever etter å finne en forklaringsmodell som kan favne det komplekse begrepet meridianene er. I vår metode har vi benyttet litteraturstudie, hvor vi har samlet litteratur, forskningsteori og forskningsartikler som kan belyse vår problemstilling, og gi oss et innblikk i hva som må til i forskningen for å kunne belyse meridianer og Qi riktig. Oppgaven drøfter teoriene opp mot forskning som er blitt gjort, og vi konkluderer med at forskningen blir ufullstendig, grunnet feil forskningsgrunnlag. Det vil si at i spørsmålet om meridianer finnes, kan ikke den forskningen som er blitt gjort med biomedisinske øyne avkrefte eller bekrefte meridianenes eksistens. For å kunne nærme seg et svar på spørsmålet om meridianer finnes, så må dette utforskes fra flere ulike forskningsvinkler og hypoteser. Det å forkaste meridianene som foreldet kinesisk tankegods vil derfor være en forhastet beslutning, og ikke en beslutning tatt på et objektivt og informert kunnskapsgrunnlag.

Background CPVT (catecholaminergic polymorphic ventricular tachycardia) is an inheritable arrhythmogenic disease characterized by syncopes and cardiac arrest. It was first described in 1975, and has later been classified as a genetic disease with a great risk for life-threatening arrhythmias. CPVT is mainly caused by mutations in the genes encoding for ryanodine receptor 2. Starting with a case report, we present an overview of CPVT in this article. Material and methods The literature reviewed was identified through a non-systematic search in PubMed. Results Diagnosing CPVT may be difficult. As resting ECG is normal, the syncopes may be misdiagnosed as epilepsy. Information about syncopes related to physical or emotional stress and occurrence of unexplained syncopes or cardiac arrest among family members, are important clues in the diagnostic process. An exercise test often reveals the classic pattern of ventricular arrhythmias at heart rates above 100 beats/min. The diagnosis can be confirmed by genetic testing. Beta-blocker treatment can improve the prognosis, but if this does not provide sufficient arrhythmic control, an ICD (implantable cardioverter defibrillator) should be considered on an individual basis. Interpretation CPVT is a severe disease with a poor prognosis if left untreated. It is a rare, but important differential diagnosis in young individuals with syncopes or cardiac arrest. Genetic screening of relatives has made it possible to identify mutation carriers at risk in affected families and provide them with preventive therapy. Artikkel Katekolaminerg polymorf ventrikkeltakykardi I S Leren K H Haugaa T Edvardsen O Anfinsen E Kongsgård K E Berge T P Leren J P Amlie. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130(2):139-42

Datalagringsdirektivet EU 2006/24/EF har til hensikt å harmonisere lovgivningen som gjelder lagring av trafikkdata gjennom hele EU området, og gjennom dette gjøre medlemslandene bedre rustet til å bekjempe alvorlig kriminalitet. Direktivet er svært spesifikt for de ulike teknologiene og tjenestene. Innføringen har ført til en politisk kontrovers og samfunnsdebatt som har vært preget av frykten for et storebrorsamfunn på den ene siden og kriminalitetsbekjempelse på den andre. Hvis direktivet skal innføres i Norge så vil dette ha varierende konsekvenser avhengig av hvilken teknologi eller tjeneste man skal lagre trafikkdata for. I det ene ytterpunktet har man de typiske telefontjenestene som baserer fakturering på samtaledata som lagres i dag. Forskjellen ved en innføring er at man vil få en noe lengre lagringstid. I det andre ytterpunktet har man e-post som aldri vært underlagt en slik form for lagringskrav og fører med seg noe helt nytt både i forhold til personvern og teknisk implementasjon. Den tekniske løsningen vil hverken være krevende eller dramatisk, men representerer et skille hvor man går fra å lagre trafikkdata av nødvendighet til å lagre de av potensiell nytteverdi i en kriminaletterforskning. Jeg foreslår en løsning for å sentralisere lagringen av trafikkdata, løsningen vil kunne bedre påliteligheten, integriteten og personvernet men vil også øke kompleksiteten. Trafikkdata har i mange konkrete eksempler bidratt til etterforskningen og oppklaringen av det som kan kalles alvorlig kriminalitet. Dette er illustrert gjennom en rekke eksempler. Det finnes et stort antall måter å forsøke å unngå registrering av trafikkdata på. De mest vanlige metodene og tjenestene har blitt undersøkt hvorvidt de er effektive og satt i en sammenheng med direktivet.

Datalagringsdirektivet EU 2006/24/EF har til hensikt å harmonisere lovgivningen som gjelder lagring av trafikkdata gjennom hele EU området, og gjennom dette gjøre medlemslandene bedre rustet til å bekjempe alvorlig kriminalitet. Direktivet er svært spesifikt for de ulike teknologiene og tjenestene. Innføringen har ført til en politisk kontrovers og samfunnsdebatt som har vært preget av frykten for et storebrorsamfunn på den ene siden og kriminalitetsbekjempelse på den andre. Hvis direktivet skal innføres i Norge så vil dette ha varierende konsekvenser avhengig av hvilken teknologi eller tjeneste man skal lagre trafikkdata for. I det ene ytterpunktet har man de typiske telefontjenestene som baserer fakturering på samtaledata som lagres i dag. Forskjellen ved en innføring er at man vil få en noe lengre lagringstid. I det andre ytterpunktet har man e-post som aldri vært underlagt en slik form for lagringskrav og fører med seg noe helt nytt både i forhold til personvern og teknisk implementasjon. Den tekniske løsningen vil hverken være krevende eller dramatisk, men representerer et skille hvor man går fra å lagre trafikkdata av nødvendighet til å lagre de av potensiell nytteverdi i en kriminaletterforskning. Jeg foreslår en løsning for å sentralisere lagringen av trafikkdata, løsningen vil kunne bedre påliteligheten, integriteten og personvernet men vil også øke kompleksiteten. Trafikkdata har i mange konkrete eksempler bidratt til etterforskningen og oppklaringen av det som kan kalles alvorlig kriminalitet. Dette er illustrert gjennom en rekke eksempler. Det finnes et stort antall måter å forsøke å unngå registrering av trafikkdata på. De mest vanlige metodene og tjenestene har blitt undersøkt hvorvidt de er effektive og satt i en sammenheng med direktivet.

Muskel-skjelettsykdommer er et stort helseproblem og den hyppigste årsaken til sykefravær og arbeidsuførhet globalt og i Norge. Muskel-skjelettsykdommer er også den vanligste diagnosegruppa hos avtalefysioterapeuter i primærhelsetjenesten, der hovedoppgaven til fysioterapeuter er bedring av pasientens funksjon. Plager og smerter i muskulatur og ledd er komplekse, og psykiske helseplager opptrer ofte samtidig og kan forsterke kroppslige plager og redusere funksjon. Formålet med studien var å undersøke hvordan ulike biopsykososiale faktorer var assosiert med egenopplevd redusert arbeidsevne hos muskel-skjelettpasienter i primærhelsetjenesten. Videre skulle studien undersøke hvorvidt pasientenes arbeidsevne og psykiske helseplager endres i fysioterapibehandling og hvilken betydning psykiske helseplager kan ha for endringen i arbeidsevne. Logistisk regresjonsanalyse ble brukt til å vise at det var fem faktorer i gitt rekkefølge som var assosiert med redusert egenopplevd arbeidsevne i den endelige modellen: psykiske helseplager, redusert daglig funksjonsnivå, tungt fysisk arbeid, smerteintensitet og bevegelsesfrykt. Parede t-tester ble tatt i bruk for å undersøke endring i arbeidsevne og psykiske helseplager: Tre måneder etter første konsultasjon med fysioterapi viste resultatene bedring i egenopplevd arbeidsevne og reduksjon i psykiske helseplager hos deltakerne. Over 30% av deltakerne hadde psykiske helseplager ved oppstart av fysioterapi. Hvor mye arbeidsevnen hadde forbedret seg etter tre måneder var lite påvirket av deltakernes psykiske helseplager før behandling. Deltakere med psykiske helseplager ved oppstart skåret betydelig lavere på arbeidsevne ved begge tidspunkt. Avtalefysioterapeuter er viktige aktører i det tverrfaglige samarbeidet mellom helse og arbeid for å øke arbeidsdeltakelse og arbeidsevne hos pasienter med muskel-skjelettplager. Pasientenes sammensatte helseutfordringer utfordrer avtalefysioterapeutene til å utvide sitt kunnskapsfelt og sine behandlingsmetoder. Mange forhold påvirker arbeidsevnen. Fysioterapeutene må derfor bruke bred biopsykososial tilnærming i møte med pasientenes helseplager og funksjon og støtte pasienten i å identifisere hva som fremmer og hva som hemmer arbeidsdeltakelse. Musculoskeletal diseases represent a major health problem and are the most common cause of sickness absence and incapacity for work globally and in Norway. Patients with musculoskeletal disorders also constitute the most common diagnose in primary health care physiotherapy, where physiotherapists primarily work to improve the patient's function. Muscle and joint ailments and pains are complex and mental health problems often occur simultaneously and can aggravate physical ailments and reduce function. The aim of the present study was, firstly, to investigate the association between multiple biopsychosocial risk factors and reduced self-rated work ability in musculoskeletal patients in primary health care physiotherapy. Secondly, the study should investigate whether patients' ability to work and their mental health problems change in physiotherapy treatment and to which degree mental health problems may affect the change in ability to work. Logistic regression analysis was used to show that there were five factors in a given order that were associated with reduced self-rated work ability in the final model: mental health problems, reduced daily level of activity, heavy physical work, pain intensity and fear avoidance beliefs. Paired t-tests were employed to investigate changes in work ability and mental health problems: Three months after the first physiotherapy consultation, the results showed an improvement in self-rated work ability and a reduction in mental health problems among the participants. Over 30% of the participants had mental health problems at the first consultation. The change in the ability to work after three months was little affected by the participants' mental health problems before treatment began. Participants with mental health problems previous to treatment scored significantly lower on work ability at both times. Physiotherapists in primary health care play a crucial role in the interdisciplinary collaboration between health and work when it comes to increasing work participation and work ability in patients with musculoskeletal disorders. The patients' complex health problems challenge the physiotherapists to expand their field of knowledge and their treatment methods. Many conditions affect the ability to work. Physiotherapists must therefore use a broad biopsychosocial approach in meeting patients' health problems and function and support the patient in identifying what promotes and what inhibits work participation.