Search

Det er gjennomført innledende tester med flowcytometri og DNA-baserte metoder for å kartlegge om slike metoder er bedre egnet til in-situ målinger og vurderinger av vannbehandlingsanleggs hygieniske barrierer enn de metodene som vanligvis benyttes. Resultatene viser, ikke overraskende, at ulike mikrobiologiske målemetoder viser ulike aspekter av mikrobiologien og at ulike metoder har ulike fordeler og begrensninger. Resultatene er lovende og arbeidet vil bli videreført i et Norsk Vannprosjekt med deltakelse fra flere vannverk, med ulike råvannskvaliteter og behandlingsmetoder. To prevent waterborne disease outbreaks and provide customers with safe drinking water, the Drinking Water Regulations (FOR-2016-12-22-1868) require that the water supply must have sufficient hygienic barriers. Hygienic barrier is a measure that reduces the burden of disease-causing microbes, hereinafter referred to as pathogens. New knowledge is needed about the log-reductions that can be achieved for various pathogens, especially viruses, at typical Norwegian water works, under Norwegian conditions and operating conditions. There is also a need for more knowledge about the possible presence of pathogens in return flows in coagulation filtration plants. This is essential for how these flow lines are handled, e.g. whether maturation water can be used for flushing filters or returned to raw water, as well as for hygienic assessments regarding the return flows to the recipient. The knowledge of log reductions at Norwegian water works is largely missing because of a lack of good and sensitive analytical methods for determining low levels of pathogens or good pathogen indicators. In recent years, there has been significant method development for the analysis of various pathogens or pathogen indicators. The new methods have made it possible to analyze a wider range of microbes, including those that cannot be cultured, thus, acting as broader indicators of pathogenic bacteria and viruses. Hygienic barriers are assessed based on the reduction of pathogens on a log10 scale. Raw water normally has low concentrations of pathogens that are only sporadically detected by current methods, thus, alternative methods or surrogates/indicators as a substitute for pathogens must be considered. A peer review of available literature has been carried out for alternative methods for use in assessing the barrier effect of the particle removal stage. The methods described in this report include assessing different strategies for viruses, bacteria and parasites. For viruses, the use of model viruses such as Pepper mild mottle virus as an alternative fecal indicator, spiked-in with somatic coliphages and quantification of all viral particles in water with flow virometry are discussed. Alternative bacterial methods described in the report include different methods of quantification of all bacteria in water: by cell counting with flowcytometer, DNA quantification with digital PCR for the 16s gene of bacteria and activity measuring adenosine triphosphate (ATP). In addition, one can analyze which bacteria are present using sequencing of 16s. For parasites, some alternative surrogate parameters are described as spore forming bacteria and microspheres. Flow virometry for viruses and flow cytometry, digital droplet PCR and sequencing for bacteria have been established and tested in this project for further use in an additional project. All these methods provide information of the importance for the assessment of hygienic barriers. The various methods have strengths and weaknesses; For example, both ATP analyses and flow cytometry are tested, but they do not distinguish between bacteria originating from the raw water and bacteria that grow in the water treatment plant. DNA-based measurement methods are a rapidly evolving field, however, requiring some processing before they can be used for assessments of hygienic barrier effect at the species level. 180382

Prosjektet Water Quality Tools ble gjennomført i perioden 2012-2015. Målet med prosjektet var å fremskaffe ny kunnskap, analysemetoder og modellverktøy som kan være til nytte i arbeidet med å sikre god badevannskvalitet på lokaliteter der det i dag er eller planlegges å tilrettelegge for friluftsbading i Indre Oslofjord. Resultater fra prosjektet er presentert i ulike rapporter, artikler og på konferanser. Denne rapporten inneholder en sammenstilling av de viktigste resultatene og har også med data som ikke er presentert andre steder. The project Water Quality Tools was conducted in the period 2012-2015. Results from the project have been presented in various reports, articles, and at conferences. This report contains a summary of the main results and also includes data that have not been presented elsewhere. The aim of the project was to obtain new knowledge, analytical methods, and modeling tools, which may be useful for the municipalities in their efforts to ensure good hygienic water quality at current and future bathing locations in the Inner Oslofjord. Several case studies were able to demonstrate how rainfall events may affect the hygienic water quality in different rivers and at different locations in the Inner Oslofjord. Regionale Forskningsfond Hovedstaden, NIVA, Colifast AS og Oslo VAV

Helt siden 2020 har forskere verden rundt prøvd å finne opphavet til SARS-CoV-2. Spredningen av viruset begynte i Kina sent 2019, og har deretter spredt seg globalt. I mars 2020 ble virusspredningen klassifisert som en pandemi. Konsekvensene av denne pandemien har vært store for både mennesker og dyr, og drastiske tiltak har blitt satt i sving. Et eksempel på dette er avliving av hele bestander av smittede oppdrettsmink, i frykt for dannelse av et virusreservoar hos mårdyr. For å fordype oss i dette temaet har vi prøvd å finne svar på tre spørsmål: Hva SARS-CoV-2 er, hvor og hvordan viruset oppsto og hvilke dyrearter som har blitt smittet med viruset. Vi har presentert ulike dyrearter som kan bli smittet, syke og skille ut SARS-CoV-2, og som kan spre viruset videre. Ut fra våre resultater har vi sett at koronavirus fra flaggermus og pangolin blir prioritert i forskningen på SARS-CoV-2s opprinnelse, og disse dyrene blir per dags dato sett på som opphavet til SARS-CoV-2. Vi reflekterer og argumenterer over våre funn og vurderer eventuelle skjevheter i forskningen som er blitt gjort på SARS-CoV-2, og også hvorvidt dette viruset påvirker våre kjæledyr her i Norge.

I denne litteraturstudien har vi undersøkt effekten av tilgjengelige vaksiner mot FeLV, og samtidig drøftet validiteten av de foreliggende resultatene. Det er store forskjeller i design av studiene, noe som gir varierende resultater for samme vaksine og samtidig gjør sammenligning av dem krevende. Av studiene vi har valgt å inkludere gjør vaksinen Nobivac® feline 2-FeLV det gjennomgående godt. Vaksinen gir tilstrekkelig beskyttelse mot persistent antigenemi i tre av tre hovedstudier hvor denne har blitt testet. Denne vaksinen er per dags dato ikke tilgjengelig på det norske markedet, og bør på sikt vurderes å bli godkjent til bruk i Norge. Dersom katten allerede har utviklet persistent antigenemi, vil fokuset flyttes til palliativ og symptomatisk behandling. Katter med persistent antigenemi vil være i en viremisk tilstand, og vil derfor på sikt utvikle FeLV-relaterte sykdommer. Lymfom og sekundære infeksjoner er blant de mest vanlige og her finnes det en rekke medikamenter og tiltak som kan bedre livskvaliteten i denne perioden. Eutanasi er et alternativ og ved hjelp av utarbeidet lovverk, retningslinjer og kjennskap til katters kroppsspråk vil denne avgjørelsen kunne tas på et bedre kunnskapsgrunnlag. Her må livskvantitet balanseres mot god livskvalitet gjennom en åpen dialog med dyrets eier og andre kollegaer. B-DYR