Search

I denne masterutredningen analyseres det om momentumeffekten fortsatt eksisterer i det amerikanske aksjemarkedet i perioden januar 2010 til desember 2019. For å undersøke dette, starter vi med å replikere handelsstrategien til Jegadeesh og Titman (1993) som kjøper aksjer som historisk sett har prestert best og shortselger aksjer som historisk sett har prestert dårligst. Våre funn indikerer at momentumeffekten for den siste perioden har økt, hvor tverrsnittlig sammenligning viser at nullkost-porteføljenes avkastning er 0.131% høyere enn dokumentert i Jegadeesh og Titman. På en annen side har avkastningenes gjennomsnittlige t-statistikk avtatt med 0.7975, og i tillegg dokumenteres det også færre statistisk signifikante strategier. Deretter finner vi at momentumeffekten i hovedsak kan tilskrives shortsalg-siden, samt at det ikke lenger eksisterer en januareffekt. Videre undersøker vi om momentumeffekten bare er en kompensasjon for ulike risikofaktorer, og da spesielt likviditetsrisiko. Resultatene viser at økningen i momentumeffekten ikke kan argumenteres for å være en kompensasjon for systematisk likviditetsrisiko, og skyldes derfor ikke av økningen i markedslikviditeten. Vi konstruerer også likviditetsimiterende porteføljer for å avgjøre om momentumeffekten er forårsaket av idiosynkratisk likviditetsrisiko. Vi argumenterer for at idiosynkratisk likviditetsrisiko kan være en plausibel forklaring på momentumeffekten for den siste perioden, men denne likviditetsrisikoen lar seg derimot ikke forklares av oppgavens likviditetsfaktor. This master's thesis analyzes whether the momentum effect still exists in the US stock market in the period from January 2010 to December 2019. To investigate this, we start by replicating the trading strategy of Jegadeesh and Titman (1993) which longs stocks that have historically performed best and shorts stocks that have historically performed the worst. Our findings indicate that the momentum effect for the last period has increased, where cross-sectional comparisons show that the return on zero-cost portfolios is 0.131% higher than documented in Jegadeesh and Titman. On the other hand, the average t-statistics of returns have decreased by 0.7975, and in addition fewer statistically significant strategies are documented. We then find that the momentum effect can mainly be attributed to the short side, and that a January effect no longer exists. Furthermore, we investigate whether the momentum effect is only a compensation for various risk factors, and in particular liquidity risk. The results show that the increase in the momentum effect cannot be argued to be a compensation for systematic liquidity risk, and consequently cannot be attributed to the increase in market liquidity. We also construct illiquidity characteristic mimicking portfolios to examine whether the momentum effect is due to idiosyncratic liquidity risk. We argue that idiosyncratic liquidity risk might be a plausible explanation for the momentum effect for the last period, but this liquidity risk cannot be explained by the liquidity factor analyzed in this master's thesis. nhhmas