Search

Denne masteroppgaven er et forskningsprosjekt som har til hensikt å få kunnskap om systematisk arbeid med mål om å forebygge og redusere skolefravær på ungdomstrinnet. Langvarig og omfattende skolefravær kan føre til alvorlige konsekvenser for elevene og deres fremtid, og på sikt gi store samfunnsmessige kostnader. PPT er en viktig del av støtteapparatet som skal bistå skolene i arbeidet med å legge til rette opplæringen for elever. PP- tjenesten har både system og individrettete arbeidsoppgaver, og er en viktig samarbeidspartner som bistår skolene i arbeidet med å legge til rette opplæringen for elever. Temaet for studien blir derfor å finne frem til hva PP- rådgivere vektlegger som viktig i arbeidet med å forbedre praksis for å redusere skolefravær. Jeg har valgt et kvalitativt forskningsdesign og ønsker å intervjue PPT- rådgivere. Ved å finne frem til hva de vektla innen tidlig innsats og forebygging, kompetanse om tiltak og samarbeid med var målet å produsere kunnskap som kan bidra til å redusere utfordringer med fravær. Problemstillingen er: Hva vektlegger PPT- rådgivere i det systemrettede arbeidet på ungdomstrinnet for å redusere skolefravær? Hovedfunnene indikerer at skolefravær er et prioritert område i PP- tjenesten. Det synes å foregå utviklingsarbeid i tjenestene, i tråd med føringer og intensjoner om en tjeneste som er en viktig del av laget rundt barna. Systemrettet arbeid med forebygging og tidlig innsats blir vektlagt på bakgrunn av et felles rammeverk utarbeidet i kommunen. For å få et godt systemrettet arbeid i skolene synes det viktig å veilede skolene i bruk av rammeverket, og avklare forventninger, roller og ansvar mellom instansene. Skolene som system bør samarbeide om å skape gode læringsmiljø med fokus på trygghet, gode relasjoner og god tilpasset opplæring. Skoler bør ha kompetanse om skolefravær og ulike begreper og årsaker. Føring og avdekking av utfordringer med fravær var sentralt. I tillegg er en grundig kartlegging viktig, og den bør involvere alle parter skole, elev og foresatte. Samarbeid med eleven og de foresatte synes å være av avgjørende betydning for å lykkes med å få eleven på skolen.

Forsking som foreligger om spesialundervisning i skolen, tenderer mot å ha fokus på det som ikke fungerer. Denne masteroppgaven har til hensikt å beskrive hva som kjennetegner god spesialundervisning. Søkelyset rettes mot foresattes opplevelser av spesialundervisning og på praksis som erfares som fungerende for elever som har autismespekterforstyrrelser i videregående skole. Problemstillingen er som følgende: «Hvilke fellesnevnere beskriver foresatte på en god spesialundervisning for elever med autismespekterforstyrrelser i den videregående skolen?» Det begrepsmessige rammeverket består av teori om spesialundervisning, autismespekterforstyrrelser og foreldresamarbeid. Tangens (2012) teori om skolelivskvalitet er valgt som hovedteori for drøfting av funn. Problemstillingen blir belyst gjennom en kvalitativ metode og hermeneutisk tilnærming. Informantene er strategisk valgt ut fra sine erfaringer med austismespekterforstyrrelser. Fire foresatte til barn med austismespekterforstyrrelser og en ung mann som selv har en mild form for autisme, har gjennom semistrukturerte intervju bidratt med sine erfaringer av spesialundervisning. Analysen av datamaterialet er gjort med utgangspunkt i tematisk analyse. Resultatet i denne studien indikerer at spesialundervisning kan fungere for elever som har autismespekterforstyrrelser. Informantene signaliserte at suksessfaktorer er et godt foreldresamarbeid, trygge relasjoner, samt faglig og menneskelig kompetanse hos lærere. Funnene viser at teorien om skolelivskvalitet kan gi en forståelse for spesialundervisning av elever med autismespekterforstyrrelser. Integrering er nedfelt som fundament i norsk skole, men var ikke en faktor som var avgjørende for om spesialundervisningen ble oppfattet som positivt. Undersøkelse av integrering som nøkkelen til suksess for alle elever med spesielle behov, bør følges opp av videre forskning.

Formålet mitt med oppgaven var todelt. Først og fremst ønsket jeg å få mer kunnskap om temaet stress blant barn og ungdom slik at jeg på best mulig måte kan håndtere slike saker i en framtidig jobb. Samtidig vises det at stressproblemer blant dagens barn og unge er i vekst og det er derfor et relevant tema for dagens samfunn. Jeg hadde også et ønske om å undersøke det stadig mer omtalte temaet stress knyttet opp mot skoleelever. Jeg vil legge vekt på hvordan behandlere i Barne- og ungdoms psykiatrisk poliklinikk (BUP), tenker og tror at stressbelastning påvirker dagens elever. I tillegg omhandler den hvordan de ansatte i BUP opplever og arbeider med fenomenet stress blant skoleelever i dagens samfunn. Empirien har gitt meg god kunnskap og innsikt om mine informanters tanker om arbeidet med elever som opplever stressproblemer, samt hvilke problemer som kan ha en sammenheng med stress. I intervjuene har det kommet fram data som tyder på at stress blant barn og ungdom i stor grad er noe mine informanter jobber med. Videre viser funn at stress i seg selv ikke nødvendigvis er det de ansatte i BUP jobber mest med, men at det ofte kan være en tilleggsvanske hos elevene. Informantene beskriver også viktigheten av å se hver enkelt elev før man går i gang med tiltak. I studiet viser funnene også at samarbeid mellom de ulike instansene er avgjørende for å lykkes med elever som opplever mye stressbelastning.

Denne masteroppgaven belyser relasjonene mellom hjelpeapparatet og funksjonsvarierte som har opplevd seksuelle overgrep. Hjelpeapparatet defineres som primær- og spesialisthelsetjeneste, samt ansatte i skole og andre hjelpesystemer. Både psykisk og fysisk hjelpeapparat er inkludert i oppgaven. Studiens analyse og diskusjon bidrar med relevante refleksjoner for de som i sitt yrke møter funksjonsvarierte som kan ha opplevd seksuelle overgrep. Spesialpedagogens rolle ovenfor overgrepsutsatte elever med fysisk funksjonsvariasjon diskuteres. Empirien er samlet inn ved intervju av ti personer i alderen 18-35 år med en medfødt, fysisk funksjonsvariasjon som har opplevd seksuelle overgrep. Vitenskapsteoretisk er studien en blanding av kritisk realisme og hermeneutikk. Studien er induktiv, og det teoretiske rammeverket er «Critical disability studies». På bakgrunn av dette brukes normkritiske begreper, og legger til grunn en menneskerettslig forståelse av funksjonsvariasjon. Studiens empiri ble analysert tematisk, den overordnede kategori var «Hvordan få trygghet i en kropp som trenger hjelp?». Studiens funn tyder på at det å oppnå denne tryggheten i etterkant av seksuelle overgrep er svært krevende. Informantene opplever at hjelpeapparatet ikke klarer å møte dem på tosidigheten det innebærer å være utsatt for seksuelle overgrep i en funksjonsvariert kropp. Studiens funn er delt i fire tema: «Det generelle», «Det særegne», «Å navigere i et hjelpeapparat som ser deg stykkevis» og «Å gjenopprette livet». Noen av vanskene til studiens informanter er generelle, sammenfallende med normfungerende vansker i etterkant av overgrep. Det særegne tar for seg det som er spesifikt for funksjonsvarierte etter seksuelle overgrep. Flere av informantene opplevde at overgriper utnyttet funksjonsvariasjonen for å kunne utføre overgrepet, for eksempel ved å fjerne hjelpemidler. Studiens informanter opplevde at hjelpeapparatet hadde en stykkevis tilnærming der det enten var funksjonsvariasjonene eller de seksuelle overgrepene som var tema. I etterkant av seksuelle overgrep trengte informantene en større trygghet i hverdagen, dette påvirket hvilke tjenester informantene ønsket. Flere oppgav at Brukerstyrt personlig assistent (BPA) spilte en sentral rolle i gjenopprettelsen av livet. Det er en av de særegne aspektene som vil være sentrale for hjelpeapparatets utforming av tjenester til denne gruppa. Avslutningsvis kommer en oppsummering av studiens implikasjoner for spesialpedagogisk praksis. This master thesis addresses the relationships between support services and people with disabilities/Crip people after sexual abuse. Based on the theoretical framework the study uses the term Crip for the young adults with disabilities that participated in this project. Support services are defined as primary health care, hospitals, schools, and other support services. Both physical and mental services are included. The analysis and discussion include relevant reflections for any professional who within their line of work will meet Crip people that might have experienced sexual abuse. The implications for special education practices and educators working with sexually abused disabled youth is discussed. The empirical data was collected by interviewing ten young adults between 18-35 years old, all with congenital physical disabilities, that have experienced sexual abuse. The scientific theory is a blend between critical realism and hermeneutics. The theoretical framework is Critical disability studies. Analysis of the empirical data identified the main category as “How to be safe in a body that needs help”. The findings suggest that finding safety in your body after sexual abuse was demanding, as many of the informants have not yet achieved this security. A key experience was that the support services were not ready to meet the duality of being sexually abused in a Crip body. The main findings are divided into four themes, “the general”, “the peculiarity”, “navigation in a piecemeal support service”, and “to rebuild a life”. The general theme showed that many of the difficulties the informants experienced concurred with earlier research for nondisabled sexual abuse victims. The peculiarity deals with experiences that are different and specific for Crip people who have experienced sexual abuse. Several of the informants found that abusers exploited their physical challenges in order to carry out the abuse, for example by removing wheelchairs or guide dogs. It is the peculiar aspects that will be central when the support systems plan services for this group. The informants felt that the support services had a piecemeal approach, in which they focused on either the disability or the sexual abuse. Due to the sexual abuse the informants required a greater sense of security in everyday life and affected which services they wanted. Several stated that User-Controlled Personal Assistant (UCPA) played a key role in life recovery. I conclusion the study’s implications for special education is presented.

Sammendrag Denne studien undersøker prediktiv validitet av «Literate – screeningtest for dysleksi hos barn», som er utviklet gjennom The Tromsø Longitudinal study of Dyslexia (TLD) ved UiT, Norges Arktiske Universitet. Dette gjøres ved å undersøke 1) hvor sterk sammenhengen mellom leserelaterte kognitive ferdigheter, målt med deltester fra «Literate» og ordavkoding ett år senere er, 2) hvor mye av variasjon i ordavkodingsferdigheter ett skoleår senere de målte ferdighetene kan forklare, og om 3) arbeidsminne bidrar til å forklare en større del av variasjonen. Formålet er å undersøke om deltester fra «Literate» kan være et godt verktøy for å tidligere oppdage barn som vil streve med lesing. Skolen møter hvert år barn som strever med å lære å lese. Svak lesekompetanse får konsekvenser for blant annet læring, utdanning, selvfølelse samt at det koster både for enkeltindividet og samfunnet. Innen leseforskning er det enighet om at bokstavkunnskap, fonemmanipulasjon, hurtigbenevning og arbeidsminne er uavhengige prediktorer for leseferdighet (Lervåg, Bråten, Hulme, 2009; Melby-Lervåg, Lyster, Hulme, 2012; m.fl.). Undersøkelser gjort på barn i overgangen til leseopplæring viser at målinger på førlitterært stadium kan predikere senere ordavkodingsferdigheter. Studien er kvantitativ, ikke-eksperimentell, og har to måletidspunkt. Utvalget består av 53 barn som ble testet i barnehage/1. klasse og ett skoleår senere. Deskriptive analyser, korrelasjons- og regresjonsanalyser er gjort ved hjelp at statistikkprogrammet SPSS. Resultatene viser at det er signifikant og sterk korrelasjon mellom flere av de målte leserelaterte kognitive ferdighetene. Bokstavkunnskap (.620) og fonemutelatelse (.613) korrelerer sterkest med ordavkoding. Regresjonsanalysene viser at samlet kan de målte kognitive ferdighetene forklare 58 % av variasjonen i ordavkodingsferdighetene ett år senere. Bare 4 % av dette forklares med arbeidsminne. Tatt i betraktning at tredjevariabler ikke er målt, og at målinger for hurtigbenevning falt ut, er det grunn til å tro at testen kan gi verdifull informasjon om senere ordavkodingsferdigheter. Mer forskning trengs for å klargjøre dette.

Bakgrunnen for undersøkelsen er en casestudie basert på kvalitative intervju med avdelingsledere, rådgivere for pedagogisk-psykologisk tjeneste og norsklærere ved to videregående skoler. I alt deltok sju intervjupersoner, hvorav alle har en tilknytning til yrkesfaglig programområde. Formålet med undersøkelsen har vært å trekke erfaringer fra intervjupersonenes kjennskap til rutinene for kartlegging av elever før og etter at de starter i videregående skole, for på den måten å få innblikk i hvordan nye elever på yrkesfag blir kartlagt i norsk. Funnene av undersøkelsen tyder på at overgangsrutinene innad i kommunen fungerer godt. Intervjupersonene opplever samarbeidet med grunnskolen som positivt, men de hadde ønsket seg mer informasjon om elever fra andre kommuner. Her ser det ut til at det er noe uklart hvem som skal videreformidle informasjonen. Norsklærerne er også fornøyde med rutiner i forhold til kartlegging av elevene. De opplever å få den informasjonen de trenger om elevene gjennom klasselærerråd og sin egen kartlegging av elevene i norsk. Dette til tross for at utvalget av kartleggingsprøver i norsk er begrenset og ikke spesielt tilpasset elevenes programområde. Stort sett får elevene den hjelpen de har krav på, selv om første semester kan gå før tiltak blir satt i verk

Temaet for denne masteroppgaven er skolemiljø. Vi ønsket å finne ut hvordan elevene på mellomtrinnet opplever skolemiljøet etter at skolen iverksatte et tiltak med økt voksentetthet og endrede rutiner, i overganger som friminutt og spisepauser. Bakgrunnen for tiltaket er mindre positive tilbakemeldinger på skolemiljøet ved vår skole. Vi benytter en kvalitativ tilnærming, da denne metoden kan være hensiktsmessig for å få frem informantenes egne opplevelser og forståelse av fenomenet. Vårt teoretiske rammeverk består av systemteori, sosial kompetanse og relasjonsorientert klasseledelse. Ledelsens betydning i en implementeringsprosess trekkes også fram, samt iverksettelse av tiltak på systemnivå. I studien vår ser det ut til at informantene og lærerne er enige om at tiltaket med nye rutiner og økt voksentetthet har hatt positiv effekt på skolemiljøet.

Masteravhandlingen er en kvantitativ studie om hva barnehageansatte vet om angst og sjenanse, og tiltak knyttet til forebyggende arbeid for barnehagebarn. For å finne svar på denne problemstillingen har jeg sendt ut en digital spørreundersøkelse ved bruk at Nettskjema. Jeg har selv utarbeidet spørreundersøkelsen som har en blanding mellom lukkede og åpne spørsmål knyttet til barnageansattes praksis innenfor angst, sjenanse og forebygging. Undersøkelsen ble sendt ut til styrere i barnehager som videresendte den til sine ansatte. Det var 70 personer som svarte på undersøkelsen, det ble utgangspunktet for resultatene i denne studien. For å analyse og fremstille resultatene brukte jeg Microsoft Excel versjon 16.24 og SmartArt som er en funksjon i Microsoft Word versjon 16.24. Resultatene fremstilles ved hjelp av enkle tabeller, diagrammer og tekst. Resultater fra spørreundersøkelsen viser at 86 prosent av barnehageansatte har hatt mistanke om angst/sjenanse hos barn. Jeg forstår resultatet på den ene siden som at det er vanlig å ha mistanke om angst eller sjenanse hos barn, men på den andre siden fremstår resultatet som noe unormalt med tanke på at de færreste barn i barnehagealder har utviklet angst på dette tidspunktet. Et annet resultat fra undersøkelsen er at mistanken om angst og sjenanse bunner i at «barnet viste usikkerhet i sosiale situasjoner». Spørreundersøkelsen viste også at 61,5 prosent oppgir at angst snakkes om på avdelingsmøter og 65,7 prosent oppgir at sjenanse snakkes om på avdelingsmøter. 74,3 prosent oppgir at de arbeider forebyggende. Jeg forstår det slik at barnehageansatte har fokus på forebyggende arbeidet, men at fokus nødvendigvis ikke betyr kompetanse på blant annet å skille angst fra sjenanse, normal bekymring fra angst med mer. Angst og sjenanse snakkes om, men det betyr ikke at en evner å jobbe forebyggende på en god måte.

Denne studien tar for seg følgende problemstilling: Hvordan brukes sosial lek i det spesialpedagogiske arbeidet i barnehagen? Grunnlaget for å svare på denne problemstillingen tar utgangspunkt i en kvalitativ metode med bruk av et intervjudesign. Det er blitt gjennomført sju semistrukturerte intervju med sju pedagoger som arbeider spesialpedagogisk i sju ulike barnehager. Dette for å få en dybdeforståelse av hvordan sosial lek kan brukes i det spesialpedagogiske arbeidet i barnehagen. Resultatene som kom fram i intervjuene var at informantene mente at det å bruke sosial lek i spesialpedagogisk arbeid i barnehagen er viktig, og at det avhenger av barnehagepersonalets forutsetninger for å kunne gjennomføre det. Det å være tilstede, inspirere, ta initiativ, være et forbilde, være spontan, ha et blikk for sosial lek og ha en høy «arbeidskondis» blir sett på som sentralt i et slikt arbeid. Det blir vist til mange ulike arbeidsmetoder og forutsetninger for en vellykket bruk av sosial lek i det spesialpedagogiske arbeidet, blant annet at: 1) barn må lære de sosiale lekereglene og noen adgangsstrategier. 2) andre barn bør inkluderes i de spesialpedagogiske oppleggene. 3) den sosiale leken bør skjermes. 4) det bør etableres en god arena for den sosiale leken. 5) når en voksen starter en aktivitet tiltrekkes mange barn. 6) å fremme barnets interesser kan gjøre barnet til en attraktiv lekekamerat. 7) felles opplevelser skaper et fellesskap som gir et godt utgangspunkt for sosial lek. 8) det finnes et skille mellom lekbetonte aktiviteter og sosial lek som bør tas hensyn til. Holdninger til den sosiale leken, forhold i barnehagen, samarbeid med andre instanser og utdanningens fokus på den sosiale leken i spesialpedagogisk arbeid blir utpekt som ytre påvirkninger for det å kunne gjennomføre sosial lek som arbeidsmetode i spesialpedagogisk arbeid. Det blir også påpekt at det ikke finnes noen fasitoppskrift på hvordan man skal drive samhandling eller bruke sosial lek i spesialpedagogisk arbeid, men at det må tilrettelegges utfra hvert enkelt barns behov. Det å få delta i den sosiale leken i barnehagen vil uansett ha en stor betydning for barns videre utvikling og livsmestring, og må derfor også inkluderes i spesialpedagogisk arbeid.

Denne studien handler om språkvansker, og tar for seg barnehagelæreres praksis rundt å avdekke tegn til språkvansker hos barn i barnehagen. Studien tar sikte på å belyse noen barnehagelæreres tanker og erfaringer rundt dette temaet. I oppgavens teorigrunnlag presenteres aktuell teori og forskning om språkutvikling og språkvansker hos barn, blant annet kjennetegn for språklig utviklingsforstyrrelse (spesifikke språkvansker) og dysleksi. Videre trekkes barnehagens arbeid med språk og identifisering av språkvansker inn, og debatt rundt kartlegging blir også omtalt. I denne studien er det benyttet kvalitativ forskningsmetode. Utvalget består av fem pedagoger som alle har barnehagelærerutdannelse, og arbeider i ulike barnehager. For innhenting av data er det benyttet semistrukturert intervju. Her ble pedagogene blant annet spurt om hvordan de arbeider med språk og hva de gjør ved mistanke om språkvansker hos barn, samt spørsmål knyttet til kompetanse om språkvansker. Det kommer frem i funnene at informantene i stor grad benytter seg av kunnskap basert på erfaring fra arbeid med mange barn i barnehagealder, samt teoretisk kunnskap, når det gjelder å avdekke tegn til språkvansker hos barn. Informantene forteller om et fokus på språk som står sentral gjennom hele barnehagedagen. Betydningen av et godt foreldresamarbeid trekkes frem som avgjørende, særlig i tilfeller hvor barnet har behov for ekstra oppfølging og støtte. Informantene ga også flere beskrivelser av deres forståelse av begrepet språkvansker som samsvarer med det teoretiske grunnlaget. Samtidig var det betydningsfulle momenter knyttet til språkvansker som ikke ble omtalt i like stor grad. Det var enighet blant samtlige informanter om at det er behov for økt kompetanse i barnehagen om temaet språkvansker.

Denne studien omhandler språkvansker, og bakgrunnen for studiens fokus er egen interesse for temaet, kombinert med det jeg har opplevd som manglende fellesforståelse og ulik bruk av terminologien spesifikke språkvansker/utviklingsmessig språkforstyrrelse. I 2017 presenterte en ekspertgruppe bestående av anerkjente, internasjonale forskere et forslag om at den gamle terminologien spesifikke språkvansker burde byttes ut med utviklingsmessig språkforstyrrelse. Tanken bak den nye terminologien var at alle på fagfeltet skulle ha en fellesforståelse av hva som inngikk i diagnosen og hvilke kriterier som lå til grunn for å få diagnosen utviklingsmessig språkforstyrrelse. Ekspertgruppens anbefalinger viste at det var et behov for økt kompetanse på dette området, og med utgangspunkt i den nye forskningen fra 2017 er det interessant å undersøke noen sider ved det nye terminologiforslaget. Formålet i denne studien har vært å sammenligne språkkartlegginger hos en forelder og et barn som har utviklingsmessig språkforstyrrelse, samt å få forelderens historie om hvordan det er å leve med utviklingsmessig språkforstyrrelse. Studiens problemstilling er derfor: ”Hvilke sammenheng finnes i testresultater mellom forelder og barn med diagnosen DLD, og hvordan arter deres vansker seg i hverdagslivet?” Studien har et mixed method design der et kvalitativt forskningsintervju kombineres med kvantitative testdata. Den kvalitative delen av studien vil være dominerende, og denne delen bygger på en fenomenologisk hermeneutisk metodetilnærming. Funn i denne studien viste at det var flere sammenhenger mellom forelderen og barnets språkvansker. Blant annet at begge hadde god språkforståelse, men på grunn av hvordan vanskene artet seg i hverdagslivet hadde de vansker med å formidle ønsket budskap. Studiens funn viste også at forelderen og barnets minnefunksjon var langsommere enn normalt, og i tillegg kunne begge færre ord enn normalt. Funnene belyste også hvordan forelderen opplevde begrensninger hos seg selv og barnet knyttet til kommunikasjon bestående av flere personer. Her hadde de vansker med å finne de rette ordene og ytringene, og forelderen brukte gjerne så lang tid på å tenke ut et svar at samtaleemnet var gått videre når de ønskede ordene var funnet. Resultatene fra forelderen og barnets testresultater er forenelig med kriteriene for diagnosen i det nye terminologiforslaget. Implikasjoner fra denne studien er at utviklingsmessig språkforstyrrelse får mer oppmerksomhet og blir tatt på alvor, samt at man i fagmiljøet utvikler en felles definisjon som anvendes på samme måte. Det er av avgjørende betydning at opplæringa kan tilpasses barnet, og at det tidligst mulig kan settes i gang tiltak som bidrar til optimale positive prognoser for personens utviklingsmessig språkforstyrrelse.

Sammendrag av «Dyrebar Relasjon» Dyreassistert pedagogikk (DAP) er systematisk og pedagogisk bruk av tiltak med dyr. I denne oppgaven er det undersøkt hvordan skolehunder kan benyttes som et pedagogisk verktøy i relasjonsarbeid gjennom å beskrive hvordan informanter benytter skolehunder til å utvikle sosiale ferdigheter og relasjoner i skolen. Oppgavens formål er å illustrere hvordan skolehunder kan benyttes på en trygg og kvalitetssikret måte. Dette vil jeg drøfte gjennom problemstillingen: «Hvordan kan dyreassistert pedagogikk benyttes til å utvikle sosiale ferdigheter, påvirke emosjoner og forbedre relasjoner på en trygg og kvalitetssikret måte?» Oppgaven er basert på 4 semistrukturerte intervju med fagpersoner med videreutdanning i dyreassisterte intervensjoner og sertifiserte skolehunder. Intervjuene er basert på en vid intervjuguide og gjennomført på informantenes arbeidsplass. Alle informantene arbeider på ulike steder, men historiene deres har mange likhetstrekk. Informantene fortalte om gode erfaringer med å benytte skolehunder for å forbedre relasjoner mellom lærere og elever, og mellom medelever. De fortalte om hvor sterke relasjoner elevene danner med skolehundene og hvordan tiltak med skolehunder påvirkes deres relasjon til lærere og medelever. Informantene fortalte om elever som blomstret opp etter at de fikk tiltak med skolehunder; elever som smilte for første gang, elever som gjenfant ønsket om å være sosial eller som klarte å slutte med selvskading. Informantene i studien fortalte at de får en fantastisk respons på tiltak med skolehund, men at det er behov for mer struktur. Informantene savner et nasjonalt krav om videreutdanning i DAP, mentaltesting av hundene og nasjonale retningslinjer. DAP har et stort potensiale, men bruk av dyr i skolen innebærer en viss risiko i forhold til elevens sikkerhet, dyrenes velferd og kvaliteten på tiltaket. Mitt håp for fremtiden er at DAP skal bli bedre strukturert og at flere elever skal få tilbud om tiltak med skolehund på en trygg og kvalitetssikret måte. Min masteroppgave er et steg på veien for å samle informasjon om hvordan DAP benyttes i dag og hvordan det kan videreutvikles i fremtiden.

Tema for oppgaven er voksen-barn relasjonen, og den betydningen den har for barns trygghet, trivsel og utvikling. Bakgrunn for forskningsfokus er egen erfaring med deltakelse i ICDP-veiledning (International Child Development Programme), kombinert med det jeg opplever som en utbredt usikkerhet for hvordan forholde seg til barn som sees som utfordrende. Synet på barn, det gjensidige samspillet mellom barn og miljøet rundt, og et relasjonelt perspektiv står sentralt i studien. Jeg tar utgangspunkt i det nyere kunnskap og forskning sier om voksen-barn relasjonens betydning for barns trivsel og utvikling, og ser det i sammenheng med hva forskning forteller om kvaliteten i norske barnehager. Den nye kunnskapen synliggjør et behov for økt kompetanse på det relasjonelle området. Med dette som bakteppe har studien følgende problemstilling: Hvilken betydning mener barnehagelærerne voksen-barn relasjonen har for barns trivsel og utvikling, og hvordan har deltakelse i ICDP-veiledning påvirket deres relasjonskompetanse? Ved bruk av kvalitativ metode har jeg intervjuet fem barnehagelærere fra fire ulike barnehager om deres erfaring med ICDP-veiledning. Med støtte i en hermeneutisk fortolkningsramme har jeg kommet frem til ulike funn. Blant annet så viser resultatene at barnehagelærerne har hatt positive erfaringer med veiledningen, og vil anbefale den til andre barnehagelærere. Fire har fått styrket sin relasjonskompetanse og de har fått en større bevissthet rundt voksenrollens betydning i etablering av gode relasjoner med barn. Flere har fått endret sitt syn på barn, og de ser barnet som en del av en større kontekst og ut fra et mer ressursorientert perspektiv. Voksen-barn relasjonen fremstår som mer harmonisk. Studiet inneholder en tidsdimensjon på mellom halvannet til seks år siden ICDP-veiledningen ble gjennomført, og alle viser til bruk i ettertid. ICDP oppleves av barnehagelærerne som et oversiktlig, enkelt og godt verktøy som egner seg til å fremme profesjonelle omsorgsgiveres samspillsferdigheter.

Denne studien vil ta for seg foreldreperspektivet når barnet har dysleksi. Å være foreldre til et barn som har dysleksi innebærer omfattende oppfølging på mange områder. Min problemstilling vil få frem hvilke erfaringer foreldre har med å følge opp barnet sitt med dysleksi. Delforskerspørsmål var hvilke erfaringer foreldre har med å følge opp barnet sitt knyttet til emosjonelle følger, hjelp med lekser og samarbeidet med skolen. Teorigrunnlaget for oppgaven gjør rede for relevant teori. Det er benyttet kvalitativ metode med intervju. Informantene er fire mødre som har barn med dysleksi på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Funn viser at alle foreldrene var opptatte av hvordan barnet tenker om seg selv, og jobber kontiunelig med dette. Det kom fram at foreldrene hadde både gode og dårlige erfaringer knyttet til samarbeidet med skolen. Alle foreldrene så viktigheten av å følge opp barnet tett i leksesituasjon. Flere av foreldrene fortalte om hvordan deres følelsesliv ble preget og fikk uheldige konsekvenser etter mange negative møter med skolen. Likevel stod foreldrene i det, og fortsatte å kjempe for barna, til barna fikk den hjelpen og støtten på skolen de trengte og hadde krav på.

Denne oppgaven handler om hvorvidt elever med sosiale vansker får noen form for tilrettelagt undervisning innenfor trafikkopplæring. For å finne ut det har jeg foretatt en kvalitativ undersøkelse, hvor jeg har intervjuet tretten trafikklærere. Spørsmålene som har blitt stilt er hvorvidt trafikklærerne tilrettelegger undervisningen spesielt ut i fra disse elevenes behov. Sosiale vansker i denne sammenhengen forstås som for eksempel sosial angst, traumer, ulike diagnoser, vanskelig oppvekst og kulturproblemer. Resultatet viser at det er stor vilje til tilrettelegging, men at det ikke er noen spesielle føringer for hvordan dette skal gjøres.

Sammendrag. Tittel: De små barna, og den «vanskelige» samtalen. En kvalitativ studie av hvordan barnehagen kan jobbe forebyggende mot seksuelle overgrep. Forfatter: Jill-Heidi Antonsen. Formålet med denne oppgaven har vært å finne ut hvilke erfaringer og tanker pedagoger sitter med når det gjelder det forebyggende arbeidet mot seksuelle overgrep i barnehagen, samt hvorvidt enkle hjelpemidler i form av samtalekort kan være til støtte og hjelp under dette viktige arbeidet. For å innhente kunnskap har jeg foretatt kvalitative intervjuundersøkelser med tre pedagogiske ledere om deres erfaringer knyttet til det forebyggende arbeidet. Grunnet manglende føringer for hva forebygging av seksuelle overgrep i barnehagen innebærer, samt egen erfaring med hvor vanskelig det er å finne de rette ordene for hva man bør si, kom ideen om å lage samtalekort tenkt som støtte og hjelp i det forebyggende arbeidet. Samtalekortene er laget i tett samarbeid med Barnehuset i Tromsø. Forskningsdesignet er et pretest-posttest design, uten bruk av kontrollgruppe. Forskningsdeltakerne har fått i oppdrag å prøve ut enkle samtalekortene på sine avdelinger, hvor erfaringene de gjør seg under utprøvingen vil gi svar på om samtalekort kan være et positivt bidrag i det forebyggende arbeidet i barnehagen.

Resultater fra nasjonale og internasjonale kartlegginger viser mange norske elever har svake prestasjoner i matematikkfaget. Det er en samfunnsutfordring at elever som strever i faget ikke blir identifisert og fulgt opp tidlig med effektive tiltak. Formålet med denne studien er å undersøke hva lærere foretar seg når gjennomførte kartlegginger viser at elever har svake resultater. Studien undersøker også om læreres bakgrunn har betydning for hva lærere foretar seg. Funn i undersøkelsen kan belyse områder som kan styrkes i skolen for å redusere forekomst av matematikkvansker. Utvalget i studien er lærere i Tromsø kommune som underviser i matematikk. Det er brukt kvantitativ metode, og deltakerne har fylt ut en digital spørreundersøkelse via Questback. Datagrunnlaget er basert på 60 respondenter. Funn i studien tyder på at elever blir fulgt opp med enten strakstiltak eller ytterligere kartlegging når resultater fra prøver viser svake resultater. Ingen respondenter rapporterer at de avventer. Respondentene tar stor avstand til at elever har for svake ferdigheter til å få tilpasset opplæring. Samtidig er de enige i at tid- og ressurser er avgjørende for om elever får nødvendig oppfølging. Funn tyder på at fordypning i spesialpedagogikk er av betydning. På bakgrunn av resultatene i denne studien ser det ut til at elever i Tromsø kommunes grunnskoler blir identifisert og fulgt opp med tiltak. Funn indikerer at kompetanse i matematikk har betydning for hvorvidt tiltakene er effektive.

Dette casestudiet fokuserer på hvordan søskenrelasjonen kan bidra til meningsdannelse for mennesker med medfødt døvblindhet. Dets bakgrunn er kvalitativ, og preget av et sosialkonstruksjonistisk ståsted. Jeg ønsker se på hvordan karakteristikkene som kjennetegner det å være søsken, potensielt kan innebære et nytt og spennende perspektiv på partnerkompetanse. Videre er et sentralt formål å belyse en relasjon som har fått lite forskningsmessig oppmerksomhet i tilknytning til medfødt døvblindhet. Jeg har tatt utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilke kvaliteter i søskenrelasjonen kan bidra til utviklingsstøtte og meningsdannelse for mennesker med medfødt døvblindhet? Denne er besvart ved hjelp av tre søskenpar, der den ene parten har medfødt døvblindhet. Jeg har benyttet videoanalyse av klipp som viste søsknene sammen, samt semistrukturert livsverdensintervju med søskenet uten døvblindhet. Gjennom å kombinere de ulike metodene, fikk jeg et innblikk i begge parters uttrykk i tilknytning til relasjonen. Videre analyserte jeg materialet ved hjelp av en konstruktivistisk Grounded Theory- tilnærming. Resultatene viser at de tre søskenrelasjonene i studien er preget av dyp tillit og kjennskap til hverandre. De kjennetegnes også av en grunnleggende jevnbyrdighet, og opplevelse av å være på like fot. Det fins derfor en forventning om å bli respektert, lyttet til og gitt rom for å både utvise egen, samt møte den andres subjektivitet. Videre preges de av en normalitetstankegang, som innebærer varierte erfaringer gjennom selvfølgelig deltakelse på en rekke ulike arenaer. Gjennom dette synes relasjonene å åpne for nyansert meningsdannelse både om seg selv, andre mennesker og sine omgivelser. I rammen av relasjonen kan søsknene sammen oppsøke aktiviteter preget av høyt spenningsnivå og spontanitet, noe samtlige synes å sette spesielt stor pris på. De får tilgang til hverandres opplevelse, gjennom deres nære kontakt og benyttelse av hele kroppen som sanse- og formidlingsapparat. Søsknene med medfødt døvblindhet viser inngående kunnskap om andre mennesker, og fremstår som individer med en innholdsrik livsverden og grunnleggende tro på seg selv. De erfaringene de får sammen med sine søsken, synes å definere dem som personer også utenfor de situasjonene der de er sammen. Det er deres konkrete opplevelser ute i verden sammen, som synes å være katalysator for at dette skal oppstå.

Samfunnet byr på økte muligheter og en kan få en oppfatning av at barn og unge stilles overfor andre krav nå enn tidligere. Kravene dreier seg i større grad om prestasjoner, og at en må forholde seg til ulike miljøer. Det er ikke alltid kravene er definerte, men ulike miljø har sine normer. Noen ganger kan det kanskje være vanskelig for barn og unge å vite hva som fører dem frem til de ulike kravene. Selvtillit refererer til et individs følelse av å kunne noe, og er en subjektiv vurdering av ens selvoppfatning. Når en ikke presterer ut ifra forventningene, vil dette kunne få betydning for hvordan en vurderer seg selv. Ulik atferd kan komme til uttrykk, og en kan havne i en vond sirkel. Det vil være av stor betydning om en opplever støtte i vanskelige situasjoner og opplever at noen ser ens ressurser. Problemstillingen åpner for å finne svar på om veiledning kan bidra til å styrke engstelige og usikre barn og unges selvtillit. Ved en teoretisk tilnærming blir veiledningsbegrepet, angstbegrepet og begrepet selvoppfatning presentert, før det til slutt analyseres foreliggende forskning som fører oss nærmer inn på kjernen av problemstillingen.

Mange barn utsettes for seksuelle overgrep, og det er et stort underkommunisert samfunnsproblem forbundet med tabu, skam og fortielse. For disse barna er det å møte voksne med forståelse, kompetanse og kunnskap om seksuelle overgrep essensielt. Det pedagogiske personalet i barnehagen er i en enestående posisjon til å oppdage barn utsatt for seksuelle overgrep. Målsettingen for studien var å få større forståelse og innsikt i hvordan pedagogisk personale tenker, opplever og hvilke erfaringer de har rundt temaet barn og seksuelle overgrep. Studien hadde følgende problemstilling: "Hvilke tankemessige refleksjoner og erfaringer har det pedagogiske personalet i barnehagen, når det gjelder å melde fra til barnevernet ved mistanke om seksuelle overgrep?" Formålet med studien var å belyse fenomenet barn og seksuelle overgrep sett fra det pedagogiske personalets standpunkt. Hvordan opplever og beskriver de fenomenet. Med dette var ønsket å belyse hvilke utfordringer personalet står ovenfor og hvilke tiltak som kan gi personalet bistand i arbeidet med barn utsatt for seksuelle overgrep. Studien ble utført kvalitativt, med hermeneutisk-fenomenologisk forankring. Det empiriske grunnlag kommer fra dokumentanalyse som var med på å danne grunnlag og semistrukturert dybdeintervju med fem ansatte i barnehage. Analysene ble utført i henhold til dokumentanalysen, relevant forskning og teori og egne drøftinger.

Temaet for studien er sosial inkludering for elever som viser utagerende problematferd i barneskolen. Metoden bygger på kvalitative intervjuer av seks lærere og én rektor i samme kommune. Problemstillingen lyder som følger: Hvordan jobber lærere i ulike barneskoler med sosial inkludering for elever som viser utagerende problematferd? Studiens funn viser at lærerne legger stor vekt på deltakelse i ordinær klasseromsundervisning. De beskriver sosial inkludering som å være en del av et fellesskap, samt utvikle relasjoner og vennskap basert på genuine ønsker, aksept og gjensidige positive følelser. De opplever noen ganger utfordringer knyttet til det å oppnå aksept for den utagerende atferden. Det må derfor jobbes med å forebygge utagerende atferd, samt å øke elevens forutsetninger for sosial deltakelse gjennom å øve på sosial kompetanse. Samtidig må det jobbes med miljøet rundt eleven, for å skape et godt klassemiljø, og for å utvikle toleranse og aksept for ulikheter i klassen. I denne sammehengen blir klasseledelse et sentralt begrep. Fokuset er her på lærerens relasjonskompetanse, etablering av strukturer og rammer, samt konsekvent bruk av ros og positiv forsterkning. Et godt samarbeid mellom de ansatte og ledelsen, med en felles plattform på skolen fremstår som viktig. Utarbeiding av en egen sosial plan på skolene kan her skape et felles grunnlag i arbeidet med sosial inkludering. Videre brukes formelle og uformelle kartleggingsverktøy for å få innsikt i elevenes sosiale posisjon i klassen. Lærerne er også opptatt av å tilrettelegge for mestring i sosiale sammenhenger. Her snakkes det om gruppesammensetninger, voksentetthet i friminutt og tilrettelegging av organiserte aktiviteter. Et positivt syn på eleven, med fokus på elevens styrker og gode egenskaper fremstår som grunnleggende i arbeidet med sosial inkludering. Sentralt her blir lærernes syn på eleven, og arbeid med holdninger i klassen.

Denne oppgaven handler om samarbeidsrelasjonen mellom ungdomsskole og barneverninstitusjon. Oppgaven tar sikte på å belyse sentrale aspekter rundt samhandlingen mellom disse to organisasjonene. Problemstilling lyder: ”Hva skjer med skole-hjemsamarbeid når hjem erstattes av barnevernsinstitusjon?”. Oppgaven har som formål og belyse de tema og fenomener ansatte i ungdomsskole og barnevernsinstitusjon opplever som sentrale i sin interaksjon med hverandre. Tema oppgaven går spesielt innpå er: utfordrende livsitusjoner for barn og unge som bor i institusjon, omsorgsrollen til barnevernsinstitusjon, fellesarenaer og kontaktformer, informasjonsflyt og taushetsplikt, arbeidsturnus i barneverninstitusjon og barn og unges deltakelse og medvirkning i egen skolegang. Oppgaven bygger på fire intervju, to av lærere ansatte på fylkeskommunale ungdomsskoler (sosialmedisinske institusjonsskoler) og to av miljøterapeuter ansatt i barnevernsinstitusjon. Undersøkelsen er kvalitativ og oppgavens datamaterialet er samlet inn gjennom intervju. Informantenes tanker og erfaringer rundt ulike tema og fenomener danner grunnlaget for oppgavens analysen. I analysen sammenlignes informantenes kunnskap med tidligere teori og forskning på feltet. Funn i oppgaven jeg opplever som spesielt interessante er tilknyttet utfordringer i forhold til taushetsplikt i barnevernsinstitusjon. Ulike oppfatninger i de forskjellige yrkesgruppene vedrørende barnevernsinstitusjonens foreldrerolle og forskjellige tilnærminger til samarbeid hos ungdomsskolene.

Denne studien tar for seg forståelsen av mobbebegrepet i barnehagen og hvordan mobbing i barnehagen kan forebygges. Studien tar sikte på å belyse barnehagepersonalets tanker og erfaringer i forhold til å anvende mobbebegrepet i barnehagen, samt frembringe nyttig informasjon om hvordan mobbing kan forebygges. I oppgavens teorigrunnlag presenteres aktuell teori og forskning om mobbebegrepet og mobbing i barnehagen. Videre trekkes sosial kompetanse, mobbeforebyggende programmer, voksenrollen og foreldresamarbeid frem som sentrale områder i forhold til arbeidet med å forebygge mobbing i barnehagen. I denne studien er det blitt benyttet kvalitativ forskningsmetode. Utvalget består av fem pedagoger med barnehagelærerutdanning, som arbeider i ulike barnehager. For innhenting av data er det benyttet semistrukturert intervju. Her ble pedagogene blant annet spurt om hvilke tanker de har om å bruke mobbebegrepet i barnehagen og om de kunne beskrive egne erfaringer knyttet til barnehagens mobbeforebyggende arbeid. Informantene i denne undersøkelsen er uenige i om vi faktisk kan si at det forekommer mobbing i barnehagen. På den ene siden erfarer en av informantene at mobbebegrepet kan bidra til å vise alvoret i en oppstått situasjon. Bevisstheten rundt mobbebegrepet, kan føre til at personalet arbeider mer effektivt og målrettet for å forhindre at denne atferden fortsetter både i barnehagen og når barna begynner på skolen. Det hevdes dermed at det er viktig at vi erkjenner at mobbing forekommer, også i barnehagen. På den andre siden stiller en annen informant seg spørrende til om begrepet er dekkende for den negative atferden som observeres blant barnehagebarn. Dette fordi det alltid er en grunn for at små barn handler slik som de gjør. Gjennom intervjuene ble det klart at pedagogene benytter seg av flere forebyggende strategier mot mobbing. Sosial kompetanse trekkes frem som et viktig tiltak mot mobbing. Arbeidet med å skape vennskap og gode relasjoner står sentralt. Pedagogene beskriver også viktigheten av å være en tilstedeværende og engasjert rollemodell for barna. Et godt foreldresamarbeid trekkes frem som avgjørende for barns trivsel og læring i barnehagen. Informantene ser imidlertid behovet for en tydeligere definisjon i forhold til hva mobbebegrepet innebærer, når det er snakk om små barn som går i barnehagen. Det etterlyses også mer forskning på området og kompetanseheving blant personalet.

Problemstilling og forskningsspørsmål belyser sammenhengen mellom mobbing og psykiske helse hos barn og unge. Forskjeller mellom kjønnene er sentral, søkelyset settes på psykiske vansker. En kvantitativ studie med kritisk realistisk tilnærming. Utvalget er elever (4.-10-trinn) fra fem skoler i en nord-norsk by. Studien er en tverrsnittstudie. Spørreskjema: SDQ og ˮOpplevelser av å bli mobbetˮ. Teorigrunnlaget belyser ulike sider ved barn og unges psykiske helse, spesielt med tanke på psykiske vansker og trakassering/mobbing. Funnene viser at det er signifikant forskjell mellom gruppene ˮMobbetˮ og ˮIkke mobbetˮ når det gjelder emosjonelle vansker, adferdsvansker og venneproblemer. Gutter rapporterer om mer klassisk mobbing enn jentene, mens jentene utsettes for mer digital mobbing enn guttene. 5,4 % av elevene utsettes ukentlig for mobbing. Prososial adferd fremstår ikke som en beskyttelsesfaktor i forhold til mobbing og trakassering. Det kan tyde på at vennerelasjoner er en beskyttelsesfaktor mot trakassering og mobbing. Det er signifikant korrelasjon mellom SDQområdene emosjonelle vansker, adferdsvansker, hyperaktivitet og venneproblemer og trakassering. Dette er spesielt tydelig i forhold til venneproblemer og verbal og sosial trakassering. Det er med andre ord en sammenheng mellom trakassering/mobbing og psykiske vansker hos barn og unge. De signifikante funnene viser en tendens i forhold til at barn og unge som utsettes for trakassering/mobbing rapporterer om psykiske vansker.

Sammendrag Bakgrunn og formål: ADHD er en av de mest vanlige psykiatriske forstyrrelsene hos barn, som vedvarer inn i voksen alder i de fleste tilfeller. Oppmerksomhetssvikt, hyperaktivitet og impulsivitet utgjør kjernesymptomene for ADHD-diagnosen. Forskning viser at fysisk inaktivitet har økt blant barn og ungdom. Inaktiv atferd kan føre til dårligere selvbilde, svekkede familierelasjoner og redusert tilfredsstillelse med livet. Formålet med studien er å undersøke og belyse hvilken betydning fysisk aktivitet kan ha i hverdagen for unge voksne med diagnosen ADHD. Kan fysisk aktivitet påvirke hvordan de opplever symptomene for ADHD. Metode: Studien benytter seg av kvalitativ metode og har et retrospektivt perspektiv. Den bygger på fire semistrukturerte intervju, av unge voksne med ADHD i alderen 22-28 år. Informantene deler sine erfaringer gjennom tilbakeblikk og beskrivelser helt fra sin egen barndom. Funn: Informantene beskrev at fysisk aktivitet har en positiv innvirkning på ADHD-symptomene. Den positive innvirkningen kommer tydelig frem, ved at etter fysisk aktivitet oppleves mindre rastløshet i form av indre uro og energi. Fysisk aktivitet kan dermed sees på som et uro- og energifrigjørende verktøy. Informantene beskrev at de opplever hverdagen bedre når de jevnlig er i fysisk aktivitet, og det fører til bedre selvfølelse. Fysisk aktivitet er lett tilgjengelig og utfordringen er å tilpasse mengden slik at totalbelastningen ikke blir for stor. Det fremkommer at hvilken aktivitet som gjennomføres ikke er avgjørende, kravet er at aktiviteten må være motiverende og av egeninteresse. Informantenes fokus ligger på et høyt ukentlig og daglig energiforbruk.

Formålet med denne masteroppgaven er å gjøre en beskrivende kvalitativ studie av lærerrollen i en SOS-barnehage som har mange års praktisk erfaring med å arbeide med barn som har blitt forlatt, utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, barn som er berørt av rusmisbruk og HIV/AIDS i nær familie. Oppgaven omhandler lærernes opplevelse av sin egen rolle og rammene rundt barnehagen i arbeid med barn som har vært og er i krise. Det fokuseres spesielt på hvilke utfordinger de møter, hvordan de arbeider med barn i krise i etterkant av at krisen er avdekt, hvordan de opplever å arbeide ut fra deres forutsetninger og hvordan jobben påvirker lærerne. Oppgaven tar også for seg ulike faktorer som er overførbare til arbeidet med barn i krise i norske barnehager også.

Bedre Tverrfaglig Innsats for barn i risiko(BTI) er en samarbeidsmodell utviklet av Socialstyrelsen i Danmark. Helsedirektoratet har tatt initiativ til en tilpasning av modellen med fokus på tidlig innsats. Modellen skal utprøves som pilotprosjekt i åtte norske kommuner, derav Tromsø. Tema for masteravhandlingen er hvordan BTI-modellen kan påvirke tverrfaglig arbeid i kommunen. Teoridelen av oppgaven består av en presentering av modellen, både slik den fremstår i Danmark, og slik de har tilpasset den for norske forhold. Vi har også tatt for oss implementeringsteori, da den vil være viktig for gjennomføringen av piloten. I tillegg kommer det en beskrivelse av de faktorer som skal til for å sikre et tverrfaglig samarbeid. Gjennomføringen av forskningsprosjektet ble gjort gjennom kvalitative intervju av deltakere på skoler og samarbeidspartnere i pilotprosjektet. Analysen ble deretter gjort tematisk inspirert av Braun & Clarke(2006). Sentrale funn drøftes opp mot den teori som er presentert. Resultatene tyder på at implementeringen av modellen er utilstrekkelig og at modellen derfor ikke får et ordentlig fortfeste. Utvalget til forskningsprosjektet er for lite til å generalisere våre resultater, hensikten har vært å gi en beskrivelse av erfaringene til deltakerne i pilotprosjektet i Tromsø kommune. BTI, tverrfaglig samarbeid, barn i risiko, spesialpedagogikk, tidlig innsats, implementering.

Bakgrunn, formål og problemstilling: Forskning viser at psykiske plager og lidelser er en av de største helsemessige utfordringene vi står overfor i samfunnet vårt. Konsekvensene for den enkelte som rammes, kan vise seg i form av funksjonsnedsettelser på flere livsområder. I tråd med regjeringens satsing på psykisk helse hos barn og unge, har skolen blitt utpekt som en viktig forebyggingsarena. Hvert år kommer det flyktningbarn til Norge som bærer med seg sterke opplevelser knyttet til fluktprosessen. Møtet mellom skolen og disse barna har stor betydning for utviklingen av barnas psykiske helse. I den forbindelse ønsket jeg å løfte frem lærerperspektivet, ved å se på hvordan pedagoger i innføringsklasser opplever at de kan ivareta psykisk helse hos barn og unge med flyktningbakgrunn. Problemstillingen lyder derfor som følger: Hvordan opplever pedagoger som arbeider i innføringsklasser at de kan ivareta psykisk helse hos barn og unge med flyktningbakgrunn? Metode: For å undersøke problemstillingen var det naturlig å benytte et kvalitativ intervju. Med utgangspunkt i en fenomenologisk forskningstilnærming har jeg utført semistrukturerte intervjuer av fire pedagoger i to ulike innføringsklasser. Det ble gjort lydopptak av intervjuene, og disse ble transkribert kort tid etter gjennomføring. I arbeidet med å kode datamaterialet har jeg latt meg inspirere av Grounded Theory. Gjennom åpen, selektiv og aksial koding har det fremstått seks hovedkategorier: Psykisk helse som et fenomen, Opplevde utfordringer ved elevgruppen flyktninger, Viktige ingredienser i god psykisk helse, Sterke historier, Samarbeidsrutiner og Omsorgsrollen. Omsorgsrollen har vist seg som en kjernekategori, da den utgjør forskningens hovedtema og relaterer seg til de andre hovedkategoriene. Hovedfunn og konklusjoner Sentrale hovedfunn indikerer at informantene i innføringsklassene legger til rette for en resiliensfremmende utvikling hos sine elever med flyktningbakgrunn. Informantene opplever at de kan ivareta psykisk helse ved å være en viktig omsorgsperson for elevene. Innenfor rammene i innføringsklassene blir elevens behov ivaretatt på en god måte. Informantene opplever at deres lærerrolle beveger seg utenfor kjernekompetansene til den vanlige lærerrollen, og en utvidet omsorgsrolle står sentralt. Omsorg kommer til syne i informantenes tilnærminger til elevene og gjennom deres arbeidsoppgaver. Omsorgsrollen utgjør derfor kjernekategoriene i datamaterialet. I innføringsklassen legger informantene opp til et trygt og forutsigbart miljø, relasjoner hvor de ser elevene på deres premisser og et godt skole-hjem samarbeid. I møtet med en et nytt land, en ny kultur og et nytt språk bærer elevene med seg sterke historier fra fortiden. I skolen møter de pedagoger som ser deres behov, og som ønsker å ivareta deres psykisk helse ved å ta utgangspunkt i hele livssituasjonen til elevene. Informantene hjelper elevene i sin integreringsprosess og gir opplæring på områder utenfor læreplanen, som er i tråd med rammeverket rundt innføringsklasser. Andre viktige funn indikerer at en manglende systematikk preger skolesystemet som informantene er en del av. Informantene ønsker et tettere samarbeid innad i skolen, og med hjelpetjenester. De savner også et forum for å drøfte problemstillinger knyttet til deres elevgruppe. Informantene ser ulike vansker og atferd hos elevene som kan relateres til ettervirkninger av traumer, men opplever at det vanskelig å forstå underliggende årsaker. Selv om elevene blir godt ivaretatt innenfor rammene i innføringsklassene, kan en manglende systematikk ha konsekvenser for retningen av deres arbeid og den faglig trygghet i møtet med elevene.

Denne avhandlingen omhandler pedagogers arbeid med kriserammede elever. På skolen oppholder det seg til en hver tid elever som har opplevd kriser i livet. De dramatiske hendelsene kan skape negative reaksjoner hos eleven, noe som endrer elevens læringsforutsetninger ved at elevens kapasitet til å lære reduseres. Slike pedagogiske konsekvenser må lærerne forholde seg til og legge opp undervisningen etter. Studien søker å belyse følgende problemstilling med tilhørende forskerspørsmål: Hvordan opplever læreren sin rolle i arbeid med elever som har opplevd kriser? • Hvilke pedagogiske tiltak benytter lærerne seg av? • Hvilke dilemmaer opplever de i sitt arbeid med kriserammede elever? Målet med denne studien har vært å belyse hvilke tanker og refleksjoner lærere har om eget arbeid med elever som har opplevd vanskelige hendelser i livet, for eksempel dødsfall eller sykdom blant familiemedlemmer eller venner, eller barn utsatt for alvorlige ulykker og overgrep. Metoden jeg har valgt å benytte i denne studien er det kvalitative intervjuet. Åtte pedagoger fra tre ulike skoler er intervjuet. De har villig fortalt og delt med meg sine opplevelser og tanker rundt sitt arbeid med kriserammede elever. Som konklusjon på min problemstilling vil jeg trekke frem fem hovedpunkter som jeg mener gir et helhetlig bilde av mine funn i denne studien. 1. Lærerne ønsket mer innsikt i vitenskapelig kunnskap og kompetanse rundt tema barn og kriser, slik at de bedre kunne gi omsorg og tilrettelegge for læring. 2. Lærerne mente de gjorde en god jobb i sitt arbeid. I mangel av vitenskapelig kunnskap om krisehåndtering brukte de erfaringer, intuisjon og medmenneskelighet i dette arbeidet. Lærerne trekker frem at de også benyttet sin kunnskap om elevens utvikling og hans forståelse av verden i krisearbeidet. Slik kunnskap er noe de har lest mye om i lærerutdanningen. Dette viser at informantene i større grad en hva de selv mener, tar i bruk formell lærerkompetanse i krisehåndteringen. 3. Ulike dilemmaer var med på å skape frykt og usikkerhet rundt arbeidet med de kriserammede elevene. De sentrale dilemmaene er: frykt for å påføre den kriserammede eleven unødig bekymring og smerte. Frykt for ikke å gjøre en god nok jobb i krisehåndteringen, usikkerhet rundt effekten av å gjøre skolen til et” fristed” for å beskytte eleven, usikkerhet på innhold og fremgangsmåte i samtaler med eleven og foreldre og usikkerhet rundt egen kompetanse. 4. Avklaring av lærerrollen og lærerens rolle i krisesituasjoner var ønskelig. 5. Lærerne mener de bør og skal være en del av krisehåndteringsarbeidet med elever som opplever kriser. De åtte informantene i denne studien er entydige i sin vurdering i at lærere må og bør støtte elever utsatt for kriser. De viser at pedagogers krisehåndtering handler om å legge tilrette for trygghet og læring, gjennom å forene omsorgslæreren og kunnskapslæreren. På bakgrunn av informantenes opplevelser rundt sitt arbeid med kriserammede elever, vurderer jeg at informantene i stor grad utførte et pedagogisk arbeid som både trygger eleven og legger tilrette for læring. Arbeidet er imidlertid preget av stor grad av usikkerhet og redsel for å gjøre feil og vondt verre. Arbeidet er videre preget av lite og svært varierende støtte fra skoleledelsen, kollegier og fra eksterne samarbeidspartnere som PPT og BUP. Funnene fra denne studien indikerer et behov for bedre rolleavklaring for arbeid med elever i krise, og at lærerne får en bedre forståelse av hva dette arbeidet bør inneholde.

Tema for masteroppgaven er læreres erfaringer med LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse). Problemstillingen er: Hvordan opplever lærere arbeidet med LP-modellen, og har det hatt innvirkning på deres praksis? Formålet er å beskrive erfaringer fra lærergruppene, hvilken innvirkning LP-modellen har hatt på forståelsen for problematferd, og om den har hatt innvirkning på deres og skolens praksis. I oppgavens teoridel har jeg gjort rede for problematferd, systemteori og læringsmiljø. Jeg har også beskrevet LP-modellen. Jeg har brukt et kvalitativt forskningsintervju for innsamling av data. Analyse av data er gjort gjennom en temasentrert tilnærming. Sentrale funn blir presentert for deretter å bli drøftet i lys av teorien. Jeg har funnet at lærerne i min undersøkelse har opplevd arbeidet i lærergruppene som positivt. De forstår og håndterer problematferd i stor grad ut fra et relasjonelt perspektiv og de beskriver at LP-modellen har medført at de har fått et større fokus på sin egen rolle. I forhold til skolen som helhet sier de at det har blitt større åpenhet og økt grad av samarbeid i kollegiet. Utvalget mitt er så lite at en generalisering ikke er mulig, hensikten har vært å gi en beskrivelse av noen læreres erfaringer.

Elever med problematisk skolefravær er lite synlige i skolene og samfunnet. Denne masteroppgaven retter fokus mot disse elevene og hvorvidt pedagoger kan påvirke dem mot en mer deltakende og involvert skolehverdag. For å gjøre dette har jeg valgt et litteraturstudium som arbeidsform og har sett på Antonovskys ”indivets opplevelse av sammenheng” (OAS), transaksjonsmodellen for forståelse av samhandlingen mellom mennesker, relasjonspedagogikk samt tilhørende lovverk. Elever med problematisk skolefravær er karakterisert som elever med fravær fra skolen i lange perioder, kanskje år, samtidig som de ofte har komorbide utfordringer som sosiale og emosjonelle vansker. Det er nødvendig med en endring mot mer tilrettelegging og støtte alle partene, både pedagogen, eleven og elevens nære relasjoner. Denne tilretteleggingen må gjøres på et makronivå, politisk og den enkelte skoleeier, slik at det utvikles en kontekstuell forståelse på alle nivå, av de utfordringer elever med problematisk skolefravær har. Dette krever også en tydeliggjøring av ansvarsforholdene mellom skolene, PPT og BUP når tiltak må gjøres og veiledning tilbys. Dette finner jeg støtte for i den litteraturen jeg har lest og benyttet. Nøkkelord: Problematisk skolefravær. Pedagogens rolle. Relasjonspedagogikk. Individets opplevelse av sammenheng (OAS). Transaksjonsmodellen.

Temaet for denne oppgaven er vennskapsforhold mellom unge ansatte og lett utviklingshemmede ungdommer på Facebook. Vennskapsforhold mellom ansatte og brukere er et komplisert tema, som inkluderer både etiske og psykologiske spørsmål. Studier viser at ansatte har forståelse over sin egen rolle i samhandling med brukere på arbeidsplass. Hva skjer med forståelse av sin rolle hos ansatte når samhandlingen skjer i virtuell virkelighet utenom arbeidsplassen? Forskningsspørsmål blir deretter hvilke refleksjoner har ansatte over å ha to ulike roller: som personale på jobb og Facebookvenn med brukere på fritiden. Oppgaven sikter på å få tak i ansattes egne forståelser over hvilken rolle de har i samhandling med brukere og hvordan den rollen forandres ved virtuell kontakt. Datamaterialet er hentet fra intervjuer med 7 ansatte i alderen 20-30år ved hjemmetjenesten om deres samhandling med utviklingshemmede ungdommer via Facebook. Analysen av materialet presenteres i tre hovedkapitler. Første kapittel tar for seg etiske refleksjoner av ansatte om samhandling med brukere i arbeidshverdagen og forståelse av egen profesjonelle rolle. Ansattes rolle i utvikling av selvbilde og vennskapsforhold hos utviklingshemmede ungdommer på en profesjonell arena. Andre kapittel tar for seg hvordan forståelsen over sin rolle forandres når kommunikasjonen foregår virtuelt. Tredje kapittel tar for seg refleksjoner til ansatte om forskjeller mellom de to ulike rollene. Resultatene av oppgaven tar opp et veldig diskutert i samfunnet problem- samhandling mellom tjenesteytere og tjenestemottakere via sosiale media.

Bakgrunn for undersøkelsen: Jeg har valgt å skrive en oppgave om innagerende ungdom fordi dette er et tema som trenger mer oppmerksomhet. Tidligere har det vært utagerende atferd som har fått det meste av oppmerksomheten, og dette er også naturlig da denne elevgruppen forstyrrer undervisningen i størst grad. Konsekvensene av innagerende atferd er man i økende grad blitt mer oppmerksom på (Bru, 2011) og flere velger å rette oppmerksomheten mot denne atferden. Formål og problemstilling: Med denne oppgaven ønsker jeg å rette fokus på de innagerende elevene, tale for de som ikke taler for seg selv. Jeg ønsker å se på hva skolen og læreren gjør for å ivareta de innagerende elevene, dermed ble problemstillingen min følgende: «Hvordan ivaretar skolen den innagerende ungdomsskoleeleven?» Metode: Jeg har valgt å bruke intervju som metode. Ut fra problemstillingen vurderte jeg dette som den mest egnede metoden. Jeg har valgt å intervjue to lærere som arbeider på to forskjellige ungdomsskoler, en sosiallærer som arbeider på en ungdomsskole, en miljøarbeider som arbeider på videregående skole og to helsesøstre som arbeider på ungdomsskoler. I tillegg til disse informantene har jeg også intervjuet en ansatt i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Jeg hadde krav til informantene mine om at de skulle jobbe på ungdomsskole eller videregående skole og at de hadde erfaringer med innagerende atferd. Til lærerne stilte jeg i tillegg krav om at de skulle være kontaktlærer. Informanten fra BUP måtte ha erfaringer på innagerende atferd Resultater: Undersøkelsen viste at informantene hadde kunnskap om innagerende atferd og når dette ble en problematferd. Til tross for dette virket det som at noen av informantene ikke klarer å gjenkjenne atferden på egne elever. Det kom frem at skolen ikke hadde fokus på innagerende atferd, og manglet rutiner for å oppdage atferden. Dette indikerer at lærerne står alene i sin vurdering av innagerende atferd. En av informantene påpekte at skolen hadde tiltak og rutiner i forhold til utagerende atferd og fravær.

Tema for masteroppgaven er risikofaktorer som kan føre til ugyldig skolefravær. Problemstillingen har som målsetning å søke svar på om forhold ved individ, hjem, skole, miljø og andre sosiale forhold har betydning for elevers skolefravær. I oppgaven redegjør vi for ulike former og begreper for skolefravær. Oppgaven er en gjennomgang av eksisterende forskning og litteratur om temaet. I tillegg har vi brukt offentlige dokumenter for å finne hva som kan inngå i begrepet ugyldig skolefravær. Det er også forsøkt å belyse samfunnets syn på skolefravær. Vi ønsker at vår oppgave kan bidra til å rette fokus på risikofaktorer for høyt ugyldig skolefravær sett i forbindelse med skole- og oppvekstmiljø. Vi tenker at det er viktig at de som arbeider i skolen gjennom dette kan få kunnskap om risikofaktorer til ugyldig skolefravær og hvordan dette kan komme til uttrykk. Nøkkelord: Ugyldig skolefravær, skolenektingsatferd, skulk, skolevegring, skolefobi, skolenekting, elevfravær, foreldremotivert skolefravær, risikofaktorer, oppvekstmiljø, angst, depresjon, atferdsvansker, lærevansker, sosioøkonomiske forhold, konflikter i hjemmet, vold, rusmisbruk, omsorgssvikt, tilpasset opplæring, mobbing, skolemiljø, ungdom, skoleelever, skoleelever, litteraturstudie. The thesis topic is risk factors that may lead to invalid school absence. The goal of our research is to find out to what extent individual, family, school, environment and other social factors affect students' school absences. In the thesis we explain different forms for, and concepts of, school absence. The thesis includes a review of existing research and literature on the topic. In addition, we have used public documents to find out what might be included in the term invalid school absences. The thesis also addresses society's views on school absenteeism. We wish that this thesis can contribute to the debate on risk factors for high truancy, with its particular focus on the connection between truancy and the pupil’s school- and home environment. We think it important that those who work in schools through this can get knowledge about risk factors for invalid school absence, and how these risk factors are expressed. Key words: School absence, school refusal behaviour, truancy, risk factors, childhood environment, anxiety, depression, behavioral problems, learning disabilities, socio-economic conditions, family conflicts, violence, substance abuse, mental illness, neglect, bullying, school environment, adolescents, school pupils.

Funn: De fem informantene har gitt informasjon om hvilke inntrykk fra programgjennomføringen som har uthevet seg, om innholdet i filmene, om ny og gammel kunnskap, om bevissthet, tanker og holdninger. De har også gitt informasjon om endringer i praksis, verktøy i samtale, og refleksjoner over de tre dialogene, i forhold til egen hverdag. Oppsummering: Resultatene i undersøkelsen viser at det har skjedd varierende grad av endringer i forhold til ulike kompetansefaktorer som er relevant i relasjon til eleven. Det har skjedd endringer i forhold til praktiske kommunikasjonsferdigheter, i forhold til at de bar blitt mer bevisst på egen kommunikasjon, andres perspektiv og kroppsspråk. De har fått satt gammel kunnskap i nye rammer, sett nye sammenhenger og fått litt teoretisk kunnskap om ICDP-programmet og forskning. Det har skjedd endringer i holdningen til elevens perspektiv og interesser, og det er funn som kan tyde på at informantene i ulik grad har blitt følelsesmessig berørt. Jeg har pekt på noen sammenhenger mellom endringene informantene forteller om, og skolens styringsdokumenter, som potensielt kan ha vidtrekkende betydning. Det virker som det er spesielt de 8 temaene for godt samspill og filmene om samspill som har gjort inntrykk, og informantene har hatt ulike endringsprosesser i forhold til disse. Disse verktøyene har satt i gang refleksjonsprosesser som har gjort dem oppmerksom på ulike ting, og filmene har gitt et metaperspektiv på samspillet.

Det finnes lite forskning på området ervervet døvblindhet og arbeidsliv. I spesialpedagogisksammenheng vil døvblinde representere en minoritetsgruppe som risikerer å bli ekskludert, med mindre vi kan tilrettelegge for deltakelse. Grunnen til at dette vil være relevant å belyse, er at personer som får diagnosen sent kan da ha vært gjennom et utdanningsløp, de står ferdig utdannet, og klar for å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Da er de også i konkurranse med andre på arbeidsmarkedet som gjerne har likt utdanningsløp, men dette er personer som ikke har de samme utfordringene et slikt kombinert sansetap kan medføre. Risikoen for ekskludering fra arbeidslivet er derfor stor. På hvilke(n) måte(r) kan et kombinert sansetap som ervervet døvblindhet påvirke muligheten for deltakelse i arbeidslivet, og hvilke tilrettelegginger kan gjøres for personer med denne vansken på en arbeidsplass?Er utført i form av et kvalitativt intervju. Utvalget er sammensatt av fire fagpersoner med ulik faglig bakgrunn, som alle jobber med ervervet døvblindhet. Målet er ikke å generalisere funn, men å knytte de opp mot relevant teori og forskning på området. Det er flere faktorer som spiller inn på hvordan denne funksjonsnedsettelsen kan påvirke deltakelse i arbeidslivet. Deriblant hvordan diagnosen møtes og forstås av arbeidsplassen som system. Tilrettelegging dreier seg både om fysiske hjelpemidler for utførelse av arbeidsoppgaver, men også formidling av konsekvenser ervervet døvblindhet innebærer for den enkelte bruker. Kunnskap om diagnosen på et generelt plan, oppleves ikke alltid å være dekkende nok.

De siste årene er det satt et økt fokus på barnehagen som læringsarena, og mye sentral forskning har vist at det er sterke sammenhenger mellom talespråklige ferdigheter i førskolealder og lese- og skriveutviklingen i skolen (Hagtvet, 2002; Aukrust, 2005). Regjering og Kunnskapsdepartementet har derfor gjennom en rekke stortingsmeldinger (St.mld.nr.41, 2008-2009; St.mld.nr.23, 2007-2008; St.mld.nr.16, 2006-2007) blant annet lagt vekt på språkstimulering, kvalitet i barnehagen og livslang læring. Utgangspunktet for denne oppgaven ligger derfor i forslaget som kom i St.mld.nr.41 Kvalitet i barnehager (2008-2009). Forslaget er at det skal bli obligatorisk å tilby alle 3 åringer som går i barnehage, kartlegging av språkutviklingen. Med utgangspunkt i dette ønsket jeg å undersøke hvilke konsekvenser det økte fokuset på kartlegging har hatt for barnehager. Jeg ønsket å undersøke pedagogiske lederes praksis på området, men også deres opplevelse av situasjonen. Mitt ønske er at dette kan være med på å belyse en omfattende sak som berører mange områder. Metoden for oppgaven er kvalitativ, med halvstrukturert intervjuform. Sentrale funn i undersøkelsen viser at alle barnehagene jeg var i kontakt med, kartlegger språkutviklingen hos barna. Det er likevel forskjeller i hvordan det praktiseres i forhold til systematikk og bruk av kartleggingsverktøy. Det uttrykkes likevel en usikkerhet vedrørende egen kompetanse i forhold til tiltak.

Forfatteren har i denne avhandlingen forsøkt å analysere et skolemeglingsprosjekt ved Breivang videregående skole i Tromsø-regionen i perioden 2009-2011. Erfaringer fra prosjektet forsøkes analysert gjennom intervjuer av ulike respondenter fra ulike nivåer på skolen og en uformell observasjon i en klasse. Dette relateres til Einar og Sidsel Skaalviks ideer om hva som kjennetegner et godt læringsmiljø innenfor prinsippene om faglig relevans, inkludering og elevenes grad av medbestemmelse. Studien er en ren kvalitativ studie der observasjon og intervjuer er brukt som metoder. Som teoretisk bakgrunnsmateriale for skolemegling er det hentet teorier fra Johan Galtung, Marshall Rosenberg, Nils Christie m.fl. Resultatet av studien viser en usikkerhet mht. faglig relevans og graden av inkludering. Graden av medbestemmelse for elevene synes derimot å være bedre ivaretatt.

Denne avhandlingen handler om de stille og usynlige pikene. Det er en litteraturstudie, jeg har studert andres forskning på de stille og usynlige barna, i tillegg til skjønnlitteratur. Jeg ser på noen forklaringer hvorfor noen kan bli usynlig, kategorier og hvordan rus kan brukes som en utfallsport. Bland kategoriene er barn med sosial angst og sjenanse, selektiv mutisme, ADD, hvordan mobbing kan gjøre noen stille og depresjon. Jeg ser på noen betraktinger for og forutsetninger for oppdragelse og sosialisering hos de usynlige barna. This paper is about the silent and invisible girls. It is a literature –study, I have studied others research of the silent and invisible children and fiction. In this paper I look at some explanations for how some can become invisible, categories and how substances can be used to become visible. Among the categories are social anxiety, shy children, selective mutism, ADD, how bullying can make some girls become guiet and depression. It is also about some considerations of and conditions for the upbringing and socialization of the invisible children.

Prestasjonsangst er et utbredt problem for barn og unge i skolen og kommer primært til uttrykk i akademiske settinger, der særlig andres vurdering er påfallende. De fleste mennesker har følt prestasjonsangst på kroppen i større eller mindre grad. Det kan være under en tale vi skal holde, lese høyt for noen enten det var på barneskolen eller universitetet, før og under eksamener og så videre. Dette er normale reaksjonsmåter og utgjør en del av det å være et menneske. Begrepet angst blir i oppgaven definert på forskjellig vis. De fleste definisjoner gir uttrykk for at angst en negativ følelsestilstand karakterisert ved visse kroppslige spenningstilstander og bekymring for fremtiden. Prestasjonsangst kan defineres som urealistiske, negative tanker og emosjonelle ubehagsfølelser, samt negative kroppslige spenningstilstander i situasjoner der vurderingskomponenten fra andre mennesker gjør seg gjeldende. Dersom angsten eller prestasjonsangsten blir for sterk kalles det en angstlidelse. Eller sagt med andre ord. Dersom angstemosjonen eller angstdisposisjonen ikke er for sterk, får angsten karakter av å være en ”lydig tjener” for oss. Blir imidlertid angsten for sterk (angstlidelse) så blir angsten dominerende og opptrer som en ”streng herre”. For barn og unge med sterk grad av prestasjonsangst betyr det at prestasjonsangsten innvirker på livet til den unge og påvirker akademiske og sosiale prestasjoner i negativ retning. Dette kan være å unnlate å gå opp til eksamen, skulke norsktimer der høytlesning er vanlig, gjøre det dårligere på prøver i forhold til evnenivå og en rekke andre negative effekter som går utover den enkelte. Dersom barn og unge med sterk grad av prestasjonsangst ikke får hjelp til og hanskes med lidelsen, kan det få ringvirkninger inn i voksenlivet som kan ødelegge for jobb og studiemuligheter. Prestasjonsangsten kan med andre ord være særdeles destruktiv.

Tema for denne masteroppgaven er tilpasset, inkluderende og likeverdig opplæring. Vi har tatt utgangspunk i elever med lærevansker, og som av den grunn mottar spesialundervisning i skolen. Problemstillingen vår har som målsetting å søke svar på om elever med lærevansker får en tilpasset opplæring, og hvordan opplæringen tilrettelegges for dem. Tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp i den norske skolen, der opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger. Forskning tyder på at den ordinære opplæringen i skolen har gjennomgående problemer med å møte variasjonen i evner og forutsetninger hos elever. Begrepene tilpasset opplæring, likeverd og inkludering synes å ha en bred oppslutning, men arbeidet med å realisere og iverksette tiltak viser til store variasjoner. Mange mener at skolen, slik den er strukturert i dag, passer best for gjennomsnittseleven, og at den i liten grad klarer å tilpasse seg de elever som av en eller annen grunn trenger tilpasning utover det ordinære opplæringstilbudet. Oppmerksomheten mot skolen er økende. Nasjonale og kommunale føringer er i stadig endringer mot et bedre mål. Det stilles krav om kompetanseutvikling hos lærere og ledelse, god læringsarena for alle, elevvurderinger, oppdragerrolle osv. Disse endringene vil prege skolen som organisasjon, men fokuset må fortsatt være på elevens helhetlige læringsmiljø, og en tilrettelagt opplæring som ivaretar den enkeltes evner og forutsetninger.

Målsettingen med undersøkelsen er å sette fokus på hvordan en kan bedre leseferdighetene til lesesvake elever på mellomtrinnet. Oppgaven tar utgangspunkt i undertegnedes masterprosjekt, der et individuelt lesetreningsopplegg ble prøvd ut overfor en gruppe elever på 5. – 7. trinn med lese- og skrivevansker. Opplegget ble kalt Individuelt Lesetreningstiltak, og bygger på en kombinasjon av Repetert lesing og elementer fra Helhetslesingsmetoden, der avkodingsarbeidet får skje innenfor en helhetlig språklig sammenheng. Individuelt Lesetreningstiltak ble utformet som et individuelt tilpasset undervisningsopplegg gitt 3 ganger per uke, hver økt på 20 minutter, over en periode på 12 uker. Effekten av tiltaket ble undersøkt gjennom et kvasi-eksperimentelt tidsseriedesign. Resultatet fra undersøkelsen viser at elevene hadde signifikant fremgang i leseferdighet etter undervisningsopplegget med Individuelt Lesetreningstiltak. Resultatene gir i tillegg indikasjoner på at tiltaket hadde en vedvarende effekt ut over intervensjonsperioden. På bakgrunn av utvalgsstørrelsen, er det imidlertid forbundet med stor grad av usikkerhet å generalisere utover de 10 elevene som deltok i intervensjonen.

Fellesskap versus individ: Hvordan påvirker mangfoldet i klassen elevenes rett til tilpasset opplæring, og hvilke krav til kompetanse stiller dette til læreren? Jeg har i denne forbindelse sett på skolehistorie og forskning om den inkluderende skole, tilpasset opplæring og spesialundervisning, samt tatt utgangspunkt i noen pedagogiske og spesialpedagogiske problemområder som kan finnes i en skoleklasse.

Tema for denne masteroppgaven er læreres arbeid med LP-modellen (LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse) og om dette arbeidet er med på å utvikle deres relasjonskompetanse. Sentralt i LP-modellen settes fokus på lærer-elev relasjonen og elev-elev relasjonen som betydningsfulle faktorer for elevtrivsel og læringsmiljø. Ved bruk av en analysemodell skal lærerne vurdere disse faktorene samt andre, som mulige opprettholdende faktorer for uønsket elevatferd og læringsproblemer. Jeg har formulert følgende problemstilling: Kan lærergruppers systematiske bruk av en systemteoretisk analysemodell med fokus på elevers læringsmiljø, bidra til utvikling av lærernes relasjonskompetanse? Formålet med oppgaven er å finne ut om lærerne har fått ny kunnskap om relasjoners betydning for læringsmiljøet, om arbeidet i lærergruppene har gitt større grad av refleksjon over egen klasseledelse i et relasjonelt perspektiv, og om dette gjenspeiler seg i utviklingen av strategier og tiltak. Forskningen tar utgangspunkt i to skoler på slutten av deres andre år med implementering av modellen. I oppgaven presenteres systemteorien som ligger bak LP-modellen samt hvordan lærerne arbeider med modellen i lærergruppene. Sentralt i oppgaven er begrepet relasjonskompetanse. Relasjonskompetanse defineres i oppgaven ved åtte dimensjoner. Jeg har valgt ulike metoder som intervju og dokument for innhenting av data. Med dette ønsker jeg å øke dataenes kvalitet. Analysen av materialet tematieres og deles inn i en beskrivende og en fortolkende fase for hvert tema. Den beskrivende fasen gir en første orden og oversikt over materialet. Data fra intervju og dokument fortolkes deretter opp mot sentrale funn som samlet trer fram i datagrunnlaget og ut fra teorien i oppgaven. Jeg fant i undersøkelsen min at lærerne ved deltagelse i LP gjennom to år sier at de har fått ny kunnskap om relasjoners betydning for læringsmiljøet, og de er villige til å reflektere over egen ledelse i klassen. De sier også at det er vanskelig å sette fokus på seg selv. Lærerne viser i intervju og gjennom dokumenter at de har fokus på relasjonelle forhold i skolen. De sier at de er inne i en prosess og at ting tar tid. Utvalget i oppgaven er så pass lite at jeg ikke generaliserer, men viser til tendenser i materialet som sier at arbeidet med analysemodellen i lærergruppene har bidratt til utvikling av lærernes relasjonskompetanse.

Formålet med masteroppgaven er å prøve å forstå ervervet dysleksi ut fra ulike teorier om lesing. Dette er gjort ved å studere forholdet mellom afasi og ervervet dysleksi gjennom et kasusstudie med et enkeltcase. Det er tatt utgangspunkt i to ulike modeller som beskriver avkoding. Toveismodellen er godt kjent i Norge og beskriver avkoding gjennom en fonologisk- og en ortografisk rute som gir leseren tilgang til ordene. Konneksjonistmodellen er mindre kjent i Norge. Den beskriver avkoding ut fra nevral nettverkstenking der ulike strukturer aktiveres for å kjenne igjen ordene. En afasirammet ble kartlagt med ulikt kartleggingsmateriell for å undersøke hvilke dyslektiske lesevansker han hadde fått etter å ha gjennomgått et slag. Kartleggingsresultatene ga mulighet til å prøve å forstå toveismodellen og konneksjonistmodellen med bakgrunn i ervervet dysleksi. Ved å drøfte resultatene av kartleggingen opp mot toveismodellen, konneksjonistmodellen og en modell som kombinerer disse to, var det mulig å forstå avkodingsvanskene til caset på ulike måter. Dette vil kunne gi ulik tilnærming til planleggingen av undervisningen i forhold til afasirammede med ervervet dysleksi.

En kvalitativ studie som omhandler et utagerende barn i barnehage og de fysiske forholds betydning for en hensiktsmessig pedagogisk tilrettelegging. Studien er basert på personlige observasjoner i et gitt barnehagemiljø, hvor man kom frem til at de fysiske rammene som barnet befant seg i innbød til en lite hensiktsmessig tilrettelegging og opplæring for barnet. Det ble derfor bestemt at miljøet måtte endres, og oppgaven beskriver hvordan dette ble gjort og hvilke resultater det fikk for barnet, barnegruppa for øvrig og for personalet. Oppgaven definerer hva utagerende barn er, barn med problematferd og hvilke rettigheter disse har i møte med en opplæringsinstitusjon som barnehagen er. Det er også foretatt en utgreiing om inkludering og integrering som overordnet prinsipp for all pedagogisk virksomhet.

Gjennom problemstillingen "hvilken betydning har teamorganisering av aldersblandete baser for spesialundervisning i matematikk" belyses følgende spørsmål i oppgaven: - Blir matematikklærere brukt til spesialundervisning i matematikk? - Blir spesialpedagoger brukt til spesialundervisning i matematikk? - Hva er avgjørende for hvilken kompetanse som ”benyttes”? - Samarbeides det mellom basene? - Hva anses som fordeler og ulemper ved basevis organisering? - Kunne elevene vært bedre tjent med en annen organisering av spesialundervisningen? I første del av oppgaven belyses det gjennom teori hva det vil si å kunne matematikk, samt ulike perspektiver på læring, som er relevant for å definere begrepet matematikkvansker. Studien er i hovedsak kvalitativ, men kvantitative data inngår også. Et spørreskjema besvart av lærere på ulike baser på en ungdomsskole står sentralt. Ved å drøfte resultatene fra analyser innad og på tvers av basene synliggjøres sammenhenger mellom kompetansen til lærerne på temaet og spesialundervisningen i matematikk for basens elever. Funnene viser stor variasjon i hvilke kompetanse som benyttes i spesialundervisningen i matematikk. Det finnes lite relevant litteratur fra tidligere forskning på spesialundervisning i ungdomsskoler organisert som aldersblandete baser. Siden stadig flere ungdomsskoler organiseres som baser, økes også behovet for forskning som sammenligner denne typen undervisning med tradisjonell organisering av undervisning.

Tema for masteroppgaven er skolefravær i samiske samfunn og bakgrunnen for at det i noen distrikter er større skolefravær for barn og unge i grunnskolen. Problemstillingen har som målsetning å søke svar på om den samiske kulturbakgrunnen har betydning for barns møte med skolen med hensyn til skolefravær. Undersøkelsen etterspør bare fravær, men jeg gjør også rede for ulikt fravær som skulk og vegring. I en flerkulturell skole er det spesielt viktig med et godt skole- hjem samarbeid for på denne måten å legge til rette for at skole og hjem har ei felles målsetning. Najonale føringer har fokus på at foreldre skal ta del i det som skjer på skolen, og at skolen skal tilpasse seg lokalt. Å kjenne en samisk kultur betyr ikke at man kjenner alle samiske kulturer. Det eksisterer ulike samiske grupperinger, der den samiske kulturen kommer til utrykk på ulikt vis. Samiske foreldre har sine egne erfaringer fra skolen som for mange ikke bare var utelukkende positiv, og dette er også med på deres holdning til skolen for deres barn i dag. Resultatene fra undrsøkelsen viser at en av de to skolene har elever som har stort fravær, og dette har også sammenfall med eksisterende teori på feltet. En gjennomgang av eksisterende teori og resultatene viser at skole i samiske distrikter er komplekst, og at både skolen og foreldrene står overfor flere dilemma som det ikke alltid er så lett å finne løsninger på.

Studien baseres på litterære funn som belyses og drøftes. I undersøkelsen ser man på sosiale vansker og kjønnsforskjeller. Sosiale vansker graderes i denne oppgaven inn i lettere grader av vansker som atferdsproblemer og antisosial atferd og mer alvorlige grader av vansker som atferdsforstyrrelse (CD) og opposisjonell atferdsforstyrrelse (ODD). Undersøkelser viser at det er ca tre ganger så mange gutter som jenter, som kan betegnes med sosiale vansker. For å finne ut hvorfor gutter viser større tegn på sosiale vansker enn jenter, kan man finne forklaringer både i forhold til biologiske forskjeller mellom kjønnene og påvirkninger fra samfunnet. Psykologiske forklaringsperspektiver på sosiale vansker og kjønnsforskjeller kan i tillegg gi forklaringer på hvordan atferden og tankene kan bli påvirket av ulike risikofaktorer. De forskjellige risikofaktorene sammenholdes med utvikling av sosiale vansker. Jo, flere risikofaktorer som trer inn, desto større sjanse er det for at et barn utvikler sosiale vansker. Undersøkelser indikerer til at det er mange faktorer som virker inn på kjønnsforskjeller, når det gjelder sosiale vansker. Det kan se ut til at årsaken forekommer ut i fra et komplisert samspill mellom biologiske, samfunnsmessige og psykologiske forhold. Alle disse forholdene blir igjen påvirket av hverandre.