Search

Prosjektleder: Jonas Persson Det ble i 2021/2022 gjennomført biologiske og vannkjemiske undersøkelser i Norddalselva i Møre. Hensikten var å vurdere økologisk tilstand og graden av eutrofipåvirkning, og hvorvidt reguleringen av vassdraget har bidratt til redusert økologisk tilstand. Middelkonsentrasjonene av næringssalter (Tot-P og Tot-N) var lave og viste svært god tilstand ved alle stasjoner. Begroingsalgene viste svært god økologisk tilstand ved samtlige stasjoner med tanke på eutrofiering (PIT-indeksen). Andelen næringskrevende arter var lav, og det ble ikke observert unormalt høy dekningsgrad ved noen av stasjonene. Resultatene fra bunndyrsundersøkelsene viste overlag god tilstand med hensyn til organisk forurensing/eutrofiering (ASPT-indeksen). Dette tyder på lite forurensing av lett nedbrytbart organisk stoff og gode oksygenforhold. Ved stasjon NK4 viste ASPT-indeksen moderat økologisk tilstand, men med en indeks-verdi veldig nær grensen til god tilstand og resultatene er basert på bare én prøvetaking. Den samlede økologiske tilstanden for biologien er god ved NK1, NK2 og NK3, samt moderat ved NK4. Samlet sett fremstår den økologiske tilstanden i Norddalselva som god med hensyn til eutrofiering (næringssaltforurensing) og organisk belastning, med små avvik fra naturtilstanden. Vi finner få tegn på at redusert vannføring som følge av reguleringen har økt konsentrasjonen av forurensing eller næringsstoffer i den grad at det har hatt tydelige negative konsekvenser for begroing eller bunndyr i elva. Tussa Energi AS

Prosjektleder: Camilla H. Corneliussen Hagman To innsjøer nedstrøms Larvikitt-bruddet i Tvedalen, Larvik kommune, ble i 2022 undersøkt for effekter av påvirkning fra steinbruddet på vannkvalitet, sedimenter, vannplanter og bunndyr. Undersøkelsen ble utført som en oppfølging av tidligere undersøkelser i 2007 og 2008. Resultatene tyder på at vannkvaliteten i innsjøene ikke er eutrofierte, og at turbiditeten er betydelig bedret, men at forholdene fremdeles tilsier signifikant partikkelpåvirkning i form av reduserte lysforhold for vannplanter, spesielt i Bålsrødvannet. I Torpevannet ble det funnet svært lite vannplanter uten opplagt årsak til dette, derfor kunne ikke effekter fra steinbruddet vurderes. Bunndyrundersøkelsene ga ingen opplagte svar på omfanget av evt. påvirkning fra steinbruddet. Resultatene fra 2022 tyder totalt sett på at Bålsrødvannet er mest, og fremdeles, preget av partikkelforurensning fra Tvedalen steinbrudd, men at forholdene er betydelig bedret siden 2007 og 2008. WSP Norge AS

Prosjektleder Tor Erik Eriksen Denne rapporten omhandler bunndyrundersøkelser fra seks stasjoner i Alnavassdraget (Alnaelva og Fossumbekken/Tokerudbekken) og fem stasjoner i Ljanselvavassdraget (Ljanselva og Gjersrudbekken). Prøver av bunndyrsamfunn ble samlet inn vår og høst 2021, og økologisk tilstand vurdert på bakgrunn av Average Score Per Taxon indeks (ASPT). Tidstrender for økologisk tilstand på bakgrunn av ASPT er diskutert. Undersøkelsene viste at ingen av elvene som helhet oppfyller miljømålet om god økologisk tilstand. God økologisk tilstand (basert på vår- og høstprøver) ble kun oppnådd på den øverste stasjonen i Alna (ALN1). Øvrige stasjoner i Alnavassdraget viste moderat (ALN2) og svært dårlig tilstand (ALN3, ALN4, ALN5 og ALN6). I Ljanselvavassdraget ble det målt moderat tilstand på stasjon LJA1 og LJA2, dårlig på LJA3 og moderat på LJA4 og LJA5. De fallende ASPT-verdiene nedover i vassdragene ble reflektert gjennom redusert mangfold av EPT-taksa (døgnfluer, steinfluer og vårfluer) og økende dominans av tovinger, fåbørstemark og døgnfluer på bekostning av vårfluer og steinfluer. Endringer i bunndyrsamfunnene støttes av vannkjemiske målinger av næringssalter og bakterier (E. coli), som viser økende konsentrasjoner nedover i vassdragene. Langtidstrender for økologisk tilstand i vassdragene viser en svak bedring i siden slutten av 80-tallet. Det gjenstår fortsatt tiltaksarbeid i form av bedring av vannmiljøet før Ljanselva og spesielt Alna kan klassifiseres som elver med god økologisk tilstand.

Prosjektleder Maia Røst Kile Elveovervåkingsprogrammet er en videreføring av Elvetilførselsprogrammet som NIVA, NIBIO og NVE har vært ansvarlige for siden 2004. Målsetningen med undersøkelsen har vært å klassifisere økologisk tilstand i henhold til vannforskriften. Tre vannforekomster i nedre del av 11 utvalgte elver er klassifisert med tanke på økologisk tilstand, og 1–2 av de samme vannforekomstene i de samme elvene er klassifisert med tanke på kjemisk tilstand. I en totalvurdering av økologisk tilstand ble åtte vannforekomster klassifisert til å være i «svært god» tilstand, 15 i «god», åtte i «moderat» og to i «dårlig» tilstand. Konsentrasjoner av metaller i vann som inngår i fastsetting av kjemisk tilstand var i tilstandsklasse «god». Konsentrasjonene av disse metallene var godt under grenseverdiene. Miljødirektoratet

Prosjektleder Jan-Erik Thrane I denne rapporten har vi har vi brukt overvåkingsdata fra lite påvirkede vassdrag for å studere effekter av tørke på vannkvalitet og biota. Vi sammenliknet vannkjemiske og biologiske data fra tørkesommeren 2018 (som våre analyser bekrefter at var historisk tørr og varm) med resultater fra de samme elvene i det mer «normale» året 2020. Resultatene viste få klare effekter på vannkjemi, med unntak av tydelig lavere DOC og fargetall under tørken. Stofftransporten var svært lav under tørken pga. liten vanntransport, med potensielle effekter på nedstrøms innsjøer og kystvann. For bunndyr fant vi ingen effekter på indekser som responderer på vanntemperatur, vannføring eller oksygeninnhold. Dette skyldes nok at prøvene tas i strykpartier, der forholdene er gode selv under ekstrem tørke. Faktorer som redusert vanndekt areal og høy vanntemperatur forventes allikevel å påvirke bunndyr, men ble ikke fanget opp med standard prøvetakingsmetodikk. Tørkesommeren 2018 hadde begrenset påvirkning på bestandene av ung laksefisk. Nasjonalt var det få trender fra 2017 til 2019 (altså før og etter tørkesommeren) eller i sammenlikningen av 2018 og 2020, men i Midt-Norge var det en nedgang i tetthet og gjennomsnittsstørrelse fra 2017 til 2019. Miljødirektoratet

Prosjektleder Jonas Persson I 2020 ble bunndyr i utvalgte bekker fra bruddene i områdene Tvedalen og Tjølling prøvetatt. Stasjonene er plassert slik at de skal kunne måle påvirkninger fra bruddene. Referansestasjoner, som er lite eller ikke påvirket av avrenning fra bruddene, er også inkludert. Resultatene fra 2020 tyder på at flere av bruddene (Vevjeåsen, Tvedalen vest, Stålåker, Skallist og Klåstad) ikke har en tydelig negativ påvirkning på bunndyrsamfunnene, mens noen brudd (Tvedalen mot Askedalsbekken og Håkestad) har en markert påvirkning (høyere enn ved referansestasjonene). Påvirkningen fra Tvedalen mot Askedalsbekken har blitt mindre etter at etablering av sedimentasjonsdam har redusert utslippene av partikulært stoff. Ved stasjonen fra Håkestad var det i 2020 en betydelig større påvirkning enn de seneste årene. Stasjonen ved bruddene Aak og Saga Pearl viser også påvirkning, men det er usikkert hvorvidt dette skyldes bruddene. Det har vært vanskelig å finne upåvirkede referansestasjoner med høy nok og stabil vannføring i området, og mange referansestasjoner er også påvirket av tilførsel fra andre kilder en bruddene (blant annet landbruk).

Prosjektleder Jan-Erik Thrane Rapporten presenterer resultatene fra 2019, som var andre år med overvåking i 40 vannforekomster. Vannforekomstene dekket alle økoregioner og mange ulike elvetyper, men det er knyttet relativt stor usikkerhet til en del av resultatene. Basert på en samlet vurdering av alle biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer oppnådde kun fem av 40 vannforekomster miljømålet om god eller svært god økologisk tilstand. Det var fiskeindeksen og forsuringsindeksen for påvekstalger som var bestemmende for at miljømålet ikke ble nådd for hoveddelen av vannforekomstene. Med hensyn til eutrofieringspåvirkning nådde alle vannforekomstene (bortsett fra ett leirvassdrag) miljømålet. Med unntak av fire vannforekomster ble miljømålet nådd med hensyn til organisk belastning (ASPT-indeksen for bunndyr). For forsuringsparameterne oppnådde kun 10 av 26 forsuringsfølsomme vannforekomster miljømålet. De fleste av de 16 som viste tegn til forsuring (og dermed ikke oppnådde miljømålet) lå på Sørlandet og i Midt-Norge. Det er behov for mer data og en sammenstilling av referanseverdier for de ulike forsuringsindeksene/parameterne før vi konkluderer med at såpass mange vannforekomster faktisk er forsuret. For fiskeindeksen er det tydelig at det er behov for mer data og en revidering av indeksen, da kun to vannforekomster havnet i svært god tilstand, og hele 22 vannforekomster ikke nådde miljømålet. Det ble observert lave konsentrasjoner av de fleste miljøgiftene i biota (fisk), med unntak av kvikksølv, polybromerte difenyletere og PCB7, som alle lå over grenseverdiene i alle vannforekomster der disse ble målt. I vann ble det i hovedsak målt lave konsentrasjoner av metaller, med unntak av de tre leirvassdragene, hvor enkelte prøver overskred grenseverdiene. Miljødirektoratet

Prosjektleder Jonas Persson. Revidert versjon av NIVA-rapport 7337-2019. Bunndyr og fisk er undersøkt i Lysakerelva og Mærradalsbekken, og førstnevnte organismer ble også benyttet for å vurdere økologisk tilstand. Bunndyrresultatene indikerer at Lysakerelva som helhet er i god økologisk tilstand, men at Mærradalsbekken befinner seg under miljømålet. Bunndyrssamfunnet i elvene viste i 2018 i all hovedsak noe høyere (Lysakerelva) eller uforandret/marginalt høyere (Mærradalsbekken) verdier for ASPT-indeksen sammenlignet med 2014, men det var få endringer i økologisk tilstandsklassifisering. Begge elvene viser tegn på bedring siden 80-tallet, dette er spesielt tydelig i Mærradalsbekken som startet fra svært dårlig tilstand. Det er ikke noe entydig samsvar mellom vannkjemiske støtte parametere og økologisk tilstand i Mærradalsbekken. Tettheten av ørret var bra for alle stasjonene i Lysakerelva, og for stasjoner i Mærradalsbekken. Det var forholdsvis lav rekruttering på alle stasjoner for ørret i Lysakerelva, men bestanden av laks har fortsatt sin positive utvikling på den nederste stasjonen og det ble der registrert mye årsyngel. I 2017 var det et utslipp i Mærradalsbekken, og en etterundersøkelse indikerte at den hadde stor innvirkning på ørretbestanden på MÆR2 og MÆR3. Det ble derfor satt ut rundt 5000 startforet yngel. Elektrofiskeundersøkelsen i 2018 viste høye tettheter av årsyngel, men at det også var bra med eldre fisk på de to stasjonene. Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune

Prosjektleder Anne Lyche Solheim Rapporten presenterer resultatene fra det 4. året med basisovervåking av økologisk tilstand i store norske innsjøer i henhold til vannforskriften. I 2018 omfattet programmet følgende ni innsjøer: Iešjávri, Stuorajávri, Altevatnet og Takvatnet i Nord-Norge, Krøderen, Møsvatn, Mjøsa og Gjende på Østlandet, og Selbusjøen i Trøndelag. Resultatene viser at Iešjávri og Stuorajávri er i svært god økologisk tilstand, og Gjende, Mjøsa, Møsvatn og Takvatnet er i god økologisk tilstand. Krøderen er i dårlig tilstand pga effekter av en regionalt fremmed art på fisk. Selbusjøen og Altevatnet er i hhv dårlig og svært dårlig tilstand, pga effekter av fremmede arter på fisk i Selbusjøen og effekter av store vannstandsvariasjoner på vannplanter i Altevatnet. Møsvatn er foreløpig klassifisert til god tilstand med høy usikkerhet pga manglende data for vannplanter. Ifølge Vann-nett har alle disse tre sterkt modifiserte innsjøene blitt klassifisert til å ha moderat eller dårlig økologisk potensial. Usikkerheten i klassifiseringen er middels for de fleste innsjøene, men fortsatt høy for Gjende, pga manglende klassegrenser for biologiske kvalitetselementer i bresjøer, samt usikkerhet om årsakene til den høye fosforkonsentrasjonen. Miljødirektoratet

Prosjektleder Maia Røst Kile Elveovervåkingsprogrammet er en videreføring av Elvetilførselsprogrammet som NIVA med NIBIO og NVE har vært ansvarlige for siden 2004. Målsetningen med undersøkelsen har vært å klassifisere økologisk tilstand i henhold til vannforskriften. Tre stasjoner i nedre del av 22 utvalgte elver er klassifisert med tanke på økologisk tilstand, mens 6 elver er klassifisert med tanke på kjemisk tilstand. Videre er 4 elver undersøkt for gruveforurensing. Per i dag finnes det ingen indeks for dette, så denne delen av undersøkelsen inkluderes ikke i den samlede økologiske tilstanden. Miljødirektoratet

Pedersen, B., Schartau, A.K., Kielland, Ø.N., Kjærstad, G. & Persson, J. 2019. Naturindeks for Norge – ferskvann. Evaluering av eksisterende indikatorsett og datagrunnlag og forslag til juste-ringer. NINA Rapport 1683. Norsk institutt for naturforskning. Naturindeksen oppsummerer tilstanden til økosystemenes biologiske komponenter som et veid gjennomsnitt av observasjoner av tilstanden til et utvalg indikatorer. Indikatorene er biologiske variabler som representerer artsabundanser eller artssamfunn. Målingene vektes etter et a priori fastsatt system. Her beskriver og evaluerer vi utvalget av indikatorer og datagrunnlaget som lå til grunn for beregningen av Naturindeks for Norge for hovedøkosystemet ferskvann i 2015. Da-tagrunnlaget for den enkelte indikator evalueres bl.a. mht. dataenes presisjon, deres geografiske dekning og oppløsning. Videre vurderes den enkelte indikators tilhørighet til ferskvann. Indika-torutvalgets representativitet vurderes også. Rapporten diskuterer dessuten om vektingssyste-met fungerer etter hensikten med dagens datasett. Det gis råd for hvordan datagrunnlaget kan styrkes. Som grunnlag for disse vurderingene gis en kort beskrivelse av hovedøkosystemet mht. takso-nomisk og funksjonell sammensetning, naturtypene som forekommer og de viktigste påvirk-ningsfaktorene. Avgrensingen av hovedøkosystemet diskuteres i lys av inndelingen av natursys-temer i NiN. En tilpasning til NiN2, som ble foretatt i forbindelse med oppdateringen av Naturin-deksen i 2015, innebærer at grunne og små vannforekomster inkluderes i hovedøkosystemet ferskvann. Dette betyr at buttsnutefrosk, småsalamander, storsalamander og svømmesnipe, som tidligere tilhørte hovedøkosystemet våtmark, overføres til ferskvann. Videre er det foreslått å overføre indikatoren havelle fra hovedøkosystemet fjell. Med disse endringene, vil indikator-settet for ferskvann økes fra 33 til 38. Avgrensingen av ferskvann i Naturindeksen er dessuten i overenstemmelse med avgrensingen av ferskvannsforekomster innenfor vannforskriften. Dette innebærer at alle biologiske tilstandsdata fra overvåking og andre undersøkelser som gjennom-føres i forbindelse med vannforskriften også kan benyttes i Naturindeksen, og at en dermed legger til rette for at begge systemene gir en ensartet framstilling av utviklingen til det biologiske mangfoldet i ferskvann. Indikatorutvalget for ferskvann gir en bred funksjonell og taksonomisk representasjon av organismegruppene som tilhører hovedøkosystemet. Dette oppnås først og fremst gjennom de åtte samfunnsindeksene som inngår i utvalget og som samtidig er nøkkelin-dikatorer. Den funksjonelle gruppen mellompredatorer generalister er overrepresentert i utval-get, mens nedbrytere kun i mindre grad er representert gjennom detritusetere som inngår i sam-funnsindeksene for bunndyr. Primærprodusentene som gruppe er underrepresentert i datasettet og har hatt liten innflytelse på naturindeksen fordi de fire samfunnsindeksene som representerer primærprodusenter har begrenset geografiske dekning. Indeksverdiene beregnet for ferskvann er i hovedsak basert på svært usikre observasjoner med lav geografisk oppløsning. Vi har estimert hva målingenes usikkerhet tilsvarer mht. evnen til å påvise endringer i indikatorenes tilstand som er signifikante. Kun for 3 av 33 indikatorer vil en kunne påvise forskjeller mindre enn 0,2 (tilsvarende én tilstandsklasse jf. vannforskriftens klas-sifiseringssystem). Til tross for det gjennomgående lave presisjonsnivået som en finner i målingene av indikatorenes tilstand, så antyder analysene at datagrunnlaget for ferskvann som ble benyttet ved oppdate-ringen av Naturindeksen i 2015, var tilstrekkelig mht. størrelse og presisjon til å gi et presist, ikke-vektet estimat av en gjennomsnittstilstand for Norge. Presisjonen i det vektede estimatet av Naturindeks begrenses imidlertid av hvordan vektingssystemet fordeler vektene over indikator-observasjonene, hvilket fører til at selv store omveltninger i tilstand på nasjonalt nivå ikke kunne påvises som signifikante. Vi foreslår endringer i vektingssystemet som vil gi mer presise estimat av Naturindeksen. Arter som er følsomme mht. hydrologiske endringer er for svakt representert i datagrunnlaget sett i relasjon til viktigheten av påvirkningsfaktoren. For å øke representasjonen for denne på-virkningen vil det være behov for å ta i bruk nye indikatorer som er utviklet spesielt for å fange opp effekten av hydrologiske endringer. For innsjø er vannplanteindeks for vannstandsvariasjo-ner i reguleringsmagasin (WIc), som inngår i vannforskriftens klassifiseringssystem, en aktuell indikator. For elv er det behov for å justere indikatoren laks slik at denne fanger opp effekten av både eksisterende og framtidige vassdragsreguleringer. Indirekte indikatorer, som for eksempel hydromorfologiske parametere, bør kun vurderes tatt i bruk dersom det ikke er mulig å fange opp effekter av vassdragsreguleringer vha. biologiske indikatorer. Det er satt i gang og fullført prosjekter for å forbedre datagrunnlaget for fugler, laks og aure til neste oppdatering av Naturindeksen i 2020. Det pågående og planlagte arbeidet med bedre utnyttelse av eksisterende data i NIVAs databaser og i Vannmiljø og statistisk modellering av tilstandsverdier vil resultere i en jevnere representasjon og vekting av nøkkelindikatorene, en bedre representasjon og vektlegging av primærprodusentene, og en mer presis og robust Na-turindeks. På lengre sikt bør data fra Vannmiljø benyttes til å utvikle nye ferskvannsindikatorer, og vi anbefaler videre at indikatorutvalget for ferskvann utvides med indikatorer for bunndyrfau-naen i innsjøer og flere indikatorer for fisk i innsjøer. I første omgang bør røye prioriteres blant annet fordi denne fiskearten antas å være særlig følsom for klimaendringer, en påvirkningsfaktor som er mangelfullt representert i dagens Naturindeks for ferskvann.

Denne rapporten inneholder resultater fra basisovervåking i innsjøer 2017 – delprogram Midt, gjennomført iht. vannforskriften/vanndirektivet. Basisovervåkingen startet opp i 2009 og omfatter hovedsakelig overvåking av antatt upåvirkede vannforekomster (referanseovervåking), samt et lite utvalg påvirkede vannforekomster. Målet er å fastsette økologisk tilstand i de utvalgte innsjøene, som grunnlag for vurdering av effekten av langtids stor-skala endringer på naturtilstanden og på påvirkede innsjøer, med fokus på de mest vanlige vanntypene i Norge. Dataene vil dessuten inngå i grunnlaget for framtidig justering og utvikling av klassifiseringssystemet. Overvåkingen i delprogram Midt omfattet totalt ni innsjøer i 2017; alle er antatte referansesjøer (REFERANSE). Utvalget omfatter totalt åtte innsjøtyper: alle kombinasjoner av kalktyper (svært kalkfattig, kalkfattig og moderat kalkrik) og humustyper (svært klar, klar og humøs), med unntak av den kalkfattige og svært klare innsjøtypen. En av innsjøene, Forollsjøen, er en moderat kalkrik og svært klar fjellsjø, og representerer en sjelden vanntype. Innsjøene har arealer fra 0,31 til 6,9 km2, og med maksdyp fra 17 til 48 m. Overvåkingen inkluderte alle biologiske kvalitetselementer (planteplankton, vannplanter, småkreps, litorale bunndyr og fisk) og relevante fysisk-kjemisk parametere i alle innsjøene. Rapporten inneholder aggregerte data i form av årsgjennomsnitt og beregnede indekser. Primærdataene vil gjøres tilgjengelig i databasen Vannmiljø. I tilstandsvurderingen av den enkelte innsjø er økologisk tilstand presentert for alle parametere og kvalitetselementer som er inkludert i gjeldende klassifiseringssystem. Nye forsuringsindekser basert på hhv. vannplanter, småkreps og fisk er inkludert i tilstandsklassifiseringen der dette er relevant. Samlet tilstand for hver innsjø er basert på ”det verste styrer”-prinsippet, men kvalitetselementer/parametere med høy usikkerhet er ikke er brukt i den endelige klassifiseringen. Fire av innsjøene, Holvatnet, Skjegstadvatnet, Songsjøen og Store Høysjøen, er undersøkt tidligere etter tilsvarende overvåkings- og klassifiseringsmetodikk. For disse innsjøene er resultatene presentert for hvert år med data og samlet for hele perioden. Ingen av REFERANSE-sjøene får svært god tilstand i 2017. Alle innsjøene var derimot i god tilstand; for Movatnet og Skjegstadvatnet er tilstanden nær klassegrensen til svært god. Hvilket kvalitetselement som er avgjørende for innsjøens samlede tilstand varierer, også mellom år for innsjøer som er undersøkt flere ganger. Vannplanter er oftest utslagsgivende, og bestemmer tilstanden i fire av syv innsjøer hvor vannplanter er inkludert i klassifiseringen. Planteplankton og vannkjemiske forsuringsparametere er ikke utslagsgivende for tilstanden i noen av innsjøene. Småkreps (pelagiske og litorale vannlopper og hoppekreps) er benyttet i tilstandsklassifiseringen av forsuringsfølsomme innsjøer sammen med forsuringsindekser basert på bunndyr. Bunndyrindeksene gir ofte dårligere tilstand enn småkreps, noe som kan skyldes at bunndyr er mer følsomme for labilt aluminium (LAl). For enkelte innsjøer indikerer imidlertid bunndyrindeksene en dårligere tilstand enn det som de vannkjemiske forholdene tilsier. Dette gjelder spesielt de humøse innsjøene, men her er verken småkreps eller bunndyr benyttet i tilstandsklassifiseringen pga. høy usikkerhet. Begrenset datagrunnlag generelt og kunnskap om referansetilstanden spesielt, bidrar til usikkerhet i tilstandsklassifiseringen av fisk, og svært kalkfattige/kalkfattige innsjøer med naturlig lavt artsmangfold sammenlignet med mer kalkrike innsjøer, gir økt usikkerhet i tilstandsklassifiseringen av de fleste biologiske kvalitetselementer. Ikke minst gjelder dette for Store Fiskåvatnet som har kalsiumkonsentrasjoner ned mot 0,5 mg Ca/L. Tilstandsklassifiseringen er angitt som usikker for fire av ni innsjøer, enten fordi innsjøen tilhører en vanntype uten etablerte klassegrenser, ligger på grensen mellom vanntyper, eller fordi innsjøen tilhører en vanntype der klassifiseringen vurderes som usikker fordi den er basert på et usikkert datagrunnlag og tilstanden samtidig varierer mellom år. Fem innsjøer er angitt med ganske sikker økologisk tilstand; Holvatnet, Movatnet, Skjegstadvatnet, Songsjøen og Store Høysjøen. Fra disse innsjøene finnes data fra tre eller flere år, og det er godt samsvar mellom år og/eller mellom de forskjellige kvalitetselementene. Vanntypen for innsjøene er også veldefinert, med klassegrenser for de fleste kvalitetselementene.

Prosjektleder Anne Lyche Solheim Rapporten presenterer resultatene fra det tredje året med basisovervåking av økologisk tilstand i store norske innsjøer i henhold til vannforskriften. I 2017 omfattet programmet følgende ni innsjøer: Øyeren, Mjøsa og Gjende på Østlandet, Byglandsfjorden og Lundevatnet på Sørlandet, Vangsvatnet, Hornindalsvatnet og Eikesdalsvatnet på Vestlandet og Selbusjøen i Trøndelag. Selbusjøen og Gjende er kun undersøkt mht de pelagiske kvalitetselementene i 2017, mens alle kvalitetselementer er undersøkt i de øvrige. Resultatene viser at alle innsjøene er i god økologisk tilstand, unntatt Lundevatnet, som er i moderat tilstand pga de vannkjemiske forsuringsparameterne (rett under klassegrensen god/moderat). I fem av innsjøene er det vannplanter som er utslagsgivende for tilstanden, mens andre kvalitetselementer er utslagsgivende i Gjende (planteplankton), Øyeren (total fosfor), Lundevatnet (vannkjemiske forsuringsparametere) og Selbusjøen (vannkjemiske eutrofieringsparametere). Usikkerheten i klassifiseringen er middels for de fleste innsjøene, men høy for Gjende, Lundevatnet og Eikesdalsvatnet, der sistnevnte er sterkt modifisert og trolig har redusert produktivitet. Miljødirektoratet

Prosjektleder Anne Lyche Solheim Rapporten omhandler vannkvalitet, biologiske forhold og økologisk tilstand i vannområde Mjøsa i 2017 samt tidsutviklingen gjennom overvåkingsperioden 1972-2017. Miljøtilstanden i Mjøsa har blitt sterkt forbedret med hensyn til overgjødsling siden 1970- og 1980-tallet. Den økologiske tilstanden i 2017 var god på alle prøvetakingsstasjoner i Mjøsa, men var nær grensen god/moderat i Furnesfjorden. Konsentrasjonen av total-fosfor i Mjøsa har blitt betydelig redusert etter Mjøsaksjonen på 1970- og 1980-tallet, men har vært litt høyere i de senere årene enn i perioden 2002-2008. Økningen skyldes trolig store tilførsler fra nedbørfeltet i tilknytning til flomepisoder i årene 2011, 2013 og 2014. Gudbrandsdalslågen bidro med 53% av de samlede fosfortilførslene til innsjøen i 2017, mens øvrige tilløpselver bidro med ca. 37%. Algemengden er mer enn halvert siden 1970-tallet, og biomassen av cyanobakterier (blågrønnalger) er redusert til et svært lavt nivå. I den senere tid har det imidlertid vært enkelte år med større algemengder enn ønskelig, med markerte topper med kiselalger i august-september. I 2017 var det også kiselalger som dominerte algesamfunnet, mens det fortsatt var svært lite cyanobakterier. Den økologiske tilstanden i nedre deler av Gausa og Moelva ble vurdert som henholdsvis god og moderat i 2017 basert på undersøkelser av begroingsorganismer og bunndyr. Dette indikerer at Gausa tilfredsstiller miljømålet i vannforskriften, mens Moelva ikke tilfredsstiller miljømålet. Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver

Prosjektleder Jan-Erik Thrane Denne rapporten presenterer resultater fra tiltaksrettet overvåking av utslippene fra Rygene-Smith & Thommesen AS til Nidelva 2017. Hensikten med undersøkelsen har vært å vurdere eventuelle effekter av bedriftens utslipp på økologisk tilstand, basert på et revidert overvåkningsprogram utviklet av NIVA i 2016. Prøvene av bunnfauna, begroingsalger og heterotrof begroing, samt total fosfor og kjemisk oksygenforbruk (KOF) viste god eller bedre tilstand på alle stasjonene, bortsett fra bunndyr på én av referansestasjonene hvor tilstanden var moderat. Samlet økologisk tilstand på alle stasjoner var god, med unntak av moderat tilstand på den ene referansestasjonen. Resultatene tyder på at bedriftens virksomhet ikke påvirker økologisk tilstand negativt. Tilstandsklassifiseringen for begroing og vannkjemiske støtteparametere anses som sikker, mens resultatene fra bunndyrundersøkelsene på den påvirkede stasjonen er beheftet noe usikkerhet. Dette skyldes at stor variasjon i økologisk tilstand for bunndyr mellom vår- og høstprøver i 2017 og prøvene tatt forrige overvåkningsperiode. Rygene-Smith & Thommesen AS

Prosjektleder Jens Thaulow Bunndyr og fisk er undersøkt i Ljanselva og Alna for å vurdere økologisk tilstand. Bunndyrssamfunnet viste «Moderat» økologisk tilstand ved LJA1 og LJA4 både vår og høst. LJA5 hadde også «Moderat» tilstand, men «Dårlig» på høsten. «Svært dårlig» økologisk tilstand ble påvist på LJA2 vår og høst, og på LJA3 om våren som fikk tilstandsklassifiseringen «Dårlig» om høsten. Utviklingen av økologisk tilstand siden 1987 har vært varierende, men med en svakt oppadgående tendens. Resultatene for høstprøvene i 2017 viste imidlertid en nedgang i nEQR for alle stasjoner, i forhold til undersøkelsene i 2012. Samme tendens ble observert for vårprøvene, med unntakelse av LJA4. Tettheten av ørret var akseptabel for alle stasjonene unntatt LJA1, hvor det kun ble fanget to ørret. For alle andre stasjoner enn LJA2 og LJA5 ble det registrert lite rekruttering. Økologiske tilstandsklassifisering i Alna basert på bunndyr viste som ved tidligere undersøkelser «God» til «Moderat» tilstand øverst i vassdraget (ALN1 og ALN2), og «Svært dårlig» ved øvrige stasjoner. Tettheten av ørret var «Moderat» på ALN1, ALN2 g ALN4 med noe rekruttering. Det ble fanget 2 ørret på ALN3 og ytterligere 9 oppstrøms stasjonen. Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune

Denne rapporten inneholder økologisk tilstandsklassifisering og vurderinger av 6 elvelokaliteter i Sjoa og Vinstra. Klassifiseringen er gjort i henhold til vannforskriften, og baserer seg på prøver tatt i 2012, 2014 og 2016. Det ble gjennomført prøvetaking av de biologiske kvalitetselementene bunnfauna og begroingsalger. Prøvetaking av bunndyr ble utført i regi av Fylkesmannen i Oppland, og prøvetaking av begroingsalger ble utført av NIVA. De utvalgte kvalitetselementene er følsomme for følgende påvirkninger: Organisk belastning, eutrofi og forsuring. Tilstandsklassifiseringen er gjort ut fra ‘det verste styrer’ prinsippet, slik at det kvalitetselementet som havner i dårligst tilstand er utslagsgivende for den samlede vurderingen av lokaliteten. Rapporten gir en grundig metodebeskrivelse samt en oversikt over resultatene for hvert kvalitetselement. Basert på en samlet vurdering av økologisk tilstand for de 6 utvalgte lokalitetene, havnet én lokalitet (Vinsteråne) i moderat tilstand alle undersøkte år, én (Sjoa nedstrøms nybrua) i moderat tilstand i 2016 og én (Sjoa 3) i svært dårlig tilstand i 2016. De resterende lokalitetene (inklusive Sjoa 3 og Sjoa nedstrøms nybrua i 2012 og 2014) ble klassifisert til god eller svært god tilstand. Indeksen for organisk belastning(ASPT) var utslagsgivende for samtlige lokaliteter som havnet under miljømålet gitt i vannforskriften. Ecological state of 6 locations in the rivers Sjoa and Vinstra, in county Oppland, Norway, has been classified in accordance to the Water Framework Directive. The results are based on samples collected in 2012, 2014 and 2016. The biological quality elements investigated were benthic macroinvertebrates and benthic algae. The selected quality elements are sensitive to the following pressures: Organic material, eutrophication and acidification. The classification is in accordance with the ‘one out – all out’ principle, which means that the biological quality element with the poorest state determines the total classification of a location. The report provides a thorough description of the methodology and an overview of the results for each quality element. According to the benthic algae, all locations were classified to good or high ecological status based on both acidification and eutrophication. Regarding benthic fauna, one location in river Vinstra was classified to moderate status based on the metric for organic material (ASPT), whereas the remaining two locations were classified to good and high ecological status. In river Sjoa the ecological status based on ASPT declined from 2012/2014 to 2016. Benthic fauna (ASPT) was decisive in an overall assessment of ecological status because this quality element was the most sensitive one. Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver

Basisovervåkingen i 2016 omfattet 21 innsjøer, hvorav 19 referansesjøer og 2 eutrofierte innsjøer. Resultatene viser at kun fem av de antatte referansesjøene var i svært god tilstand, seks i god tilstand og åtte i moderat tilstand, mens de eutrofierte innsjøene var begge i moderat tilstand. Samlet tilstand er angitt som nokså usikkert for 12 innsjøer, enten fordi det er dårlig samsvar mellom kvalitets-elementer og datagrunnlaget samtidig er begrenset til ett år, innsjøen er nær typegrensen for kalsium og/eller humus eller tilhører vanntyper der klassegrenser mangler. Ni av innsjøene er angitt med ganske sikker økologisk tilstand. Seks av innsjøene har data fra to eller flere år, og det er godt samsvar mellom år og/eller mellom de forskjellige kvalitetselementene. For disse innsjøene er også vanntypen veldefinert, med klassegrenser for de fleste kvalitetselementene. For tre av innsjøene er datagrunnlaget begrenset, men tilstandsklassifiseringen vurderes likevel som ganske sikker fordi det er godt samsvar mellom forskjellige kvalitetselementer.

Prosjektleder Anne Lyche Solheim Rapporten presenterer resultatene fra det andre året med basisovervåking av økologisk tilstand i store norske innsjøer i henhold til vannforskriften. I 2016 omfattet programmet fire innsjøer i Trøndelag: Selbusjøen, Snåsavatnet, Salvatnet og Limingen, én innsjø i Nordland: Røssvatnet, samt tre innsjøer på Østlandet: Tyrifjorden, Gjende og Femunden. Resultatene viser at ingen innsjøer har svært god tilstand for alle kvalitetselementene. Fire innsjøer har god tilstand: Femunden, Tyrifjorden, Salvatnet og Snåsavatnet. Gjende hadde dårlig tilstand i 2015 og moderat tilstand i 2016, men resultatet er usikkert pga mangel på klassifiseringssystem for bresjøer. De tre sterkt modifiserte vannforekomstene (SMVF), Limingen, Røssvatnet og Selbusjøen, får alle dårlig eller svært dårlig tilstand, pga fisk og/eller vannplanter (indeks for regulering). I Limingen og Røssvatnet er det vannstandsvariasjoner og redusert produktivitet som er årsak til den dårlige tilstanden, mens det i Selbusjøen skyldes effekten av introduserte arter på den opprinnelige fiskebestanden. Økologisk tilstand, som angitt i denne rapporten, kan ikke brukes til å vurdere avvik fra godt økologisk potensial for innsjøer karakterisert som SMVF. Miljødirektoratet

Denne rapporten gir en oppdatert status over økologisk tilstand vurdert utfra bunndyr i Vannområde Indre Oslofjord vest, med 47 stasjoner lokalisert i Akershus, Buskerud, Oslo og Vestfold. I mai 2013 ble det tatt bunndyrprøver på 47 elvestasjoner i området Indre Oslofjord Vest, i oktober ble det tatt prøver fra 26 av disse. Ut fra vårprøvene var den økologiske tilstanden fordelt på følgende måte: 1 stasjon svært dårlig, 5 stasjoner dårlig, 14 stasjoner moderat, 25 stasjoner god og 1 stasjon svært god. Utfra høstprøvene var den økologiske tilstanden fordelt på følgende måte: 5 stasjoner svært dårlig, 5 stasjoner dårlig, 10 stasjoner moderat, 5 stasjoner god og 1 stasjon svært god. During May 2013 47 water course sites were sampled for benthic macroinvertebrates in the area Inner Oslofjord West, in October 26 of these sites were sampled again. An environmental assessment based on these samples indicate that the status among the 47 stations were as follows during the spring: 1 very bad, 5 bad, 14 moderate, 25 good and 1 very good. And in the autumn the statuses among the 26 fall samples were: 5 very bad, 5 bad, 10 moderate, 5 good and 1 very good. Vannområdet Indre Oslofjord Vest

Dette er en korrigert versjon. Endringer er gjort på side 18 (se corrigendum) 09.06.2017. Rapporten presenterer resultatene fra overvåking av miljøtilstanden i sju innsjøer og åtte elvelokaliteter i Hedmark i 2015. Dølisjøen, Sigernessjøen og Kjerkesjøen oppnådde miljømålet om god økologisk tilstand, mens Aksjøen, Sandsjøen, Stangnessjøen og Gardsjøen ble vurdert til å være i moderat økologisk tilstand. For den siste gruppen innsjøer ser det derfor ut til å være behov for tiltak dersom miljøtilstanden skal bli bedre. Overgjødsling var den påvirkningstypen som var årsak til at miljømålet ikke ble oppnådd for de nevnte innsjøene. Fire av de åtte elvelokalitetene fikk i tilstandsklasse god og oppnådde dermed miljømålet. Av de fire lokalitetene som ikke oppnådde miljømålet, fikk to moderat og to dårlig økologisk tilstand. Det var i hovedsak overgjødsling og/eller organisk belastning som bidro til at elvelokalitetene fikk moderat eller dårligere tilstand. Én av lokalitetene så ut til å være påvirket av forsuring. The report presents the results from an investigation of water quality and assessments of ecological status in selected lakes and water courses in the county of Hedmark in 2015. Fylkesmannen i Hedmark

Det rapporteres her fra en oppfølgende miljøundersøkelse i Aulivassdraget, Tønsberg, etter brannen i utendørs lager av plast iblandet fraksjoner av EE-avfall, på gjenvinningsbedriften Revac AS på Linnestad industriområde i Vestfold i 2014. Etter brannen forårsaket forurenset slukkevann fiskedød i vassdraget. Konsentrasjonene av undersøkte tungmetaller og organiske miljøgifter i sedimentprøver fra vassdraget (2014) og i blåskjell og sedimenter fra Ilene/Tønsbergfjorden (2014/2015) var lavere enn miljøkvalitetsstandarden til vannforskriften (EQS-verdiene) og oppfylte således kravene til god kjemisk tilstand for EUs prioriterte miljøgifter og god økologisk tilstand for de vannregionspesifikke stoffene. Konsentrasjonene av de undersøkte miljøgifter i en jordprøve fra utløpsområdet for slukkevannet (2014) kvalifiserte for Klasse 1 «Meget god» til Klasse 3 «Moderat» vurdert i forhold til tilstandsklasser for forurenset grunn, med unntak for krom hvor klassifiseringen er mer uviss avhengig av tilstandsformen til krom. Undersøkelser høsten 2015 viser at bunndyrsamfunnene i vassdraget har fortsatt å restituere seg etter utslippet i 2014. I nedre deler av vassdraget er økologisk tilstand vesentlig dårligere enn forventet naturtilstand, noe som i større grad antas å være forårsaket av andre lokale påvirkninger enn utslippet fra Revac AS. Etter utslippet og fiskedøden i 2014 har det nå skjedd en rekolonisering av fisk i vassdraget. Det ble i august 2015 fanget ørret på alle undersøkte strekninger i vassdraget, fra referanseområdet ovenfor utslippet i Bjunebekken og ned mot utløpsområdet til Aulielva. Revac AS

I henhold til vilkår i tillatelsene til larvikittbruddene Klåstad, Krukåsen og Saga Pearl samt Brattås deponi er bedriftene pålagt å utvikle og følge fastsatte overvåkingsprogram for å kunne avdekke eventuelle effekter av utslipp til resipienter i avrenningsområdet. På denne bakgrunn har NIVA i 2015 undersøkt resipienter i de aktuelle områdene for å kartlegge mulige påvirkninger fra steinbruddene på begroingsalger, heterotrof begroing og bunndyr. Resultatene viser at det kun er avrenningsbekken fra Krukåsen (Krukåsen 1) som når miljømålet om god eller svært god økologisk tilstand i henhold til vannforskriften. Innsjølokaliteten Saga Pearl 3 i Messingvika oppnår moderat tilstand mens de resterende lokalitetene oppnår dårlig eller svært dårlig tilstand. Det var ikke mulig å tilstandsklassifisere Brattås 1, Brattås 4 og Klåstad 79. Andelen filtrerende bunndyr var lavere på stasjoner som var påvirket av steinindustrien sammenliknet med referansestasjonene, noe som indikerer at det finpartikulære materialet som transporteres ut fra steinbruddene har en negativ påvirkning på denne gruppen bunnlevende organismer. Da mange av bekkene i denne undersøkelsen er veldig små, med tidvis uttørring og med lite biologisk innhold uansett belastning, bør det vurderes hvorvidt man skal fortsette å benytte begroingsalger og bunndyr som biologiske kvalitetselementer i de mest påvirkede lokalitetene. According to the permissions of the various larvikite quarries and landfills in Larvik, these industries must develop monitoring programs and comply with these to assess the effects of their emissions to the recipient water bodies. The purpose of this project has been to map the effects of emissions from the stone industry in 2015 on benthic algae, heterotrophic organisms and macroinvertebrates in recipients around Krukåsen, Klåstad and Saga Pearl quarries and Brattås landfill, according to the respective monitoring programs. The recipients are spatially compared with selected reference sites and the results are temporally compared with similar studies from 2014. Golder Associates AS

Denne rapporten presenterer resultater fra tiltaksrettet overvåking av utslippene fra Rygene-Smith & Thommesen AS til Nidelva 2015-2016. Hensikten med undersøkelsen har vært å vurdere eventuelle effekter av bedriftens utslipp på økologisk og kjemisk tilstand. Basert på prøver av bunnfauna, begroingsalger og heterotrof begroing, samt fysisk-kjemiske støtteparametere, vannregionspesifikke stoffer og EUs prioriterte miljøgifter, viste referansestasjonene moderat økologisk tilstand, mens stasjonen nedstrøms utslippet viste svært dårlig økologisk tilstand. Det kan ikke utelukkes at sistnevnte resultat til en viss grad kan skyldes saltvannspåvirkning. Alle stasjoner viste god kjemisk tilstand. Tilstandsklassifiseringen er beheftet med stor usikkerhet, da prøvetakingen viste store avvik fra overvåkingsprogrammet, samt at vannføringen var mangedoblet i fem måneder på grunn av driftsstans ved Rygene Kraftverk. Rygene-Smith & Thommesen AS

Som en del av overvåkingen av vassdragene Nitelva og Leira med tilløpsbekker ble NIVA bedt om å kartlegge økologisk tilstand ved hjelp av de biologiske kvalitetselementene begroingsalger (PIT/AIP), vannplanter (TIc) og bunndyr (ASPT/Raddum2) på 24 utvalgte lokaliteter. For eutrofiering/organisk belastning er den generelle trenden en økende grad av eutrofi nedover i begge vassdrag. I Nitelva når to av syv stasjoner målet om god eller svært god økologisk tilstand, mens tilsvarende tall for Leira er bare en av 17 stasjoner. Sammenliknet med årene 2008-2010 ses ingen store endringer i eutrofigrad ved denne undersøkelsen i 2014, men vi ser en svak trend mot dårligere tilstand i nedre deler av Leira inkludert enkelte tilløpsbekker. Stasjonene SOG og BØL i vassdragene hadde i 2014 et bunnsubstrat som var mer dominert av sand og silt enn tidligere år, noe som tyder på en økt tilførsel av erosjonsmateriale fra aktiviteter i nedbørfeltet. Når det gjelder vassdragsavsnitt som har en unaturlig lav pH er det kun to stasjoner øverst i vassdragene (L12 og RO) som ikke når målet om god eller svært god økologisk tilstand (begge fikk i 2014 moderat tilstand). Det er en generell trend at vannkvaliteten mht pH har blitt bedre nedover i begge vassdragene Leira og Nitelva. Sammenliknet med årene 2008-2010 ser vi ingen store endringer i pH situasjonen. Vannområde Leira-Nitelva