Search

Sammendrag Problemstilling: Hvilken effekt kan intervensjoner ha for bedring av sosial kompetanse, herunder adaptive, sosiale og kommunikative ferdigheter, hos personer med autismespekterforstyrrelse, og hvor nødvendig er tilrettelegging av intervensjonene? Bakgrunn: På grunn av en stadig større personlig interesse for autismediagnosen og sosiale vansker hos denne gruppen mennesker, ønsket jeg å benytte bacheloroppgaven til å fordype meg i tema sosial kompetanse hos personer med autisme. Hensikt: Denne litteraturstudien vil undersøke ulike intervensjoner som kan øke sosial kompetanse hos personer med autismespekterforstyrrelse. I løpet av oppgaven vil det gjennomgås sentrale komponenter og teorier innenfor sosial kompetanse og autisme. Studien om intervensjoner tar utgangspunkt i fem ulike artikler, som alle presenterer ulike intervensjoner. Resultatene fra artiklene vil bli sammenstilt i temaene “adaptive ferdigheter”, “sosiale ferdigheter" og “kommunikasjonsferdigheter”. Resultat og tema vil drøftes opp mot individuelle forskjeller innenfor adaptive, sosiale og kommunikative ferdigheter hos personer med autisme. Individuelle forskjeller vil bli drøftet sett opp mot nødvendigheten av individuell tilrettelegging, for å oppnå best mulig resultater for deltakerne, i intervensjoner for bedre sosial kompetanse. Metode: Bacheloren bygger på systematisk litteraturstudie, og det har blitt valgt ut fem artikler med relevans for min problemstilling. Oppgaven inkluderer fem fagfellevurderte artikler med studier for fem ulike intervensjoner, ment til å bedre sosial kompetanse til personer med autismespekterforstyrrelse. Resultat: Selv om intervensjonene gjennomgått i litteraturstudien viser til gode resultater ved ulike sider av sosial kompetanse for personer med autisme, forekommer det individuelle forskjeller hos denne gruppen mennesker. Konklusjon: Individuelle forskjeller knyttet til personer med autisme sitt utgangspunkt for sosial kompetanse, innenfor temaene adaptive, sosiale og kommunikative ferdigheter, vil føre til at individuell tilrettelegging ved deltakelse i intervensjoner for bedre sosial kompetanse blir særlig viktig å ha fokus på. Nøkkelord: Autismespekterforstyrrelser, sosial kompetanse, sosiale ferdigheter, adaptive ferdigheter, kommunikasjonsferdigheter, individuelle forskjeller, individuell tilrettelegging Summary Thesis statement: What effect could interventions have on improving social competence, hereunder adaptive, social and communicative skills, for people with autism spectrum disorder, and how necessary is facilitation on an individual level? Background: Because of an ever growing personal interest in people with autism spectrum disorder and their social difficulties, I wanted to use my bachelor’s thesis to delve into the subject of social competence in people with autism spectrum disorder. Purpose: This literature study will examine various interventions that can increase social competence for people with autism spectrum disorder. During the course of the bachelor’s thesis, central components and theories within social competence will be reviewed. The results from the chosen articles will be compiled into the themes “adaptive skills”, “social skills” and “communicative skills”. Results and themes will be discussed in the themes of individual differences within adaptive, social and communicative skills in people with autism. Individual differences will be discussed in light of the necessity of individual facilitation, in order to achieve the best possible results for the participants, in interventions for improving social competence. Method: The bachelor’s thesis is based on a systematic literature study, which is further based on five selected articles with relevance to my thesis. The bachelors thesis includes five peer-reviewed articles with studies for five different interventions, meant to improve social competence of people with autism spectrum disorder. Results: Although the interventions reviewed in the literature study show good results in various aspects of social competence for people with autism, individual differences occur in this group of people. Conclusion: Individual differences in people with autism, within the themes of adaptive, social and communicative skills, will lead to individual facilitation when participating in interventions for better social competence becoming particularly important to focus on. Keywords: Autism spectrum disorders, social competence, social skills, adaptive skills, communication skills, individual differences, individual facilitation

Sammendrag Tittel: Selvbestemmelse hos unge voksne med autisme. Introduksjon/bakgrunn: For at mennesker med psykisk utviklingshemming skal kunne leve et meningsfullt og selvstendig liv, er det viktig å få tilrettelegging og bistand med daglige gjøremål og andre utfordringer i hverdagen, enten hjemme eller i arbeidslivet. Temaet i denne oppgaven er selvbestemmelse og utfordringer hos unge voksne med autisme. I hovedsak vil fokuset være på vernepleierkompetansen knyttet opp mot tilrettelegging for unge voksne med autisme. Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å finne ut hvilke måter en vernepleier kan tilrettelegge for at mennesker med autisme kan oppleve selvbestemmelse i dagliglivet. Metode: Denne oppgaven benytter metoden litteraturstudie, og tar for seg fem ulike vitenskapelige artikler, samt relevant teori. Resultat: De fem artiklene anvendt i denne oppgaven tar for seg funn om selvbestemmelse hos unge voksne med autisme, og ser på utfordringer knyttet mot overgangen til voksenlivet. Funnene ble identifisert til 4 temaer: 1. kapasitet og mulighet for selvbestemmelse, 2. synspunkter og utfordringer fra unge voksne med autisme og deres omsorgspersoner, 3. utfordringer knyttet til overgangen til voksenlivet og 4. mental helse. Konklusjon: Unge voksne med autisme opplever utfordringer med å beherske selvbestemmelse i skolen, hjemmet og i arbeidslivet, særlig i overgangen til voksenlivet. Unge voksne med autisme har lavere kapasitet og færre muligheter til å beherske selvbestemmelse på grunn av kjernesymptomene knyttet til diagnosen. Vernepleieren kan bistå og tilrettelegge ved å bruke partnerrollen for å øke selvbestemmelse hos unge voksne med autisme, noe som også kan forbedre kommunikasjonsevnene, språk og sosiale relasjoner med andre mennesker. Nøkkelord: selvbestemmelse, unge voksne med autisme, tilrettelegging, vernepleier Antall ord: 7680 Abstract Title: Self-determination in young adults with autism. Background: For people with intellectual disability to be able to live a meaningful and independent life, it is important to achieve facilitation and receive help with daily chores and other challenges in life, whether it´s at home or at work. The theme in this assignment is self-determination and challenges in young adults with autism. Mainly, the assignment is going to focus on how a disability nurse can facilitate for self-determination for young adults with autism. Purpose: The purpose of my assignment is to find out how a disability nurse can facilitate for young adults with autism to achieve self-determination in their daily life. Method: In this assignment, the methods used are Literature study, and five different scientific articles analyzed in depth. Other relevant theory has also been contributed, but in smaller amount. Result: The five articles included in this assignment provided information about self-determination in young adults with autism and looked at challenges associated with transition to adulthood. The results were divided into four subjects: 1. Capacity and opportunities for self-determination, 2. Views and challenges from the perspective of young adults with autism and their caregivers, 3. Challenges related to transition to adulthood and 4. Mental health. Conclusion: Young adults with autism experience challenges in achieving self-determination in school, at home and at work, especially connected with the transition to adulthood. Results showed that young adults with autism have lower capacity and fewer opportunities to master self-determination due to the symptoms associated with the diagnosis. A disability nurse can use one of the four core roles to facilitate to increase self-determination in young adults with autism, because it can also improve communication skills, language, and social connection with other people. Keywords: self-determination, young adults with autism, facilitation, disability nurse Number of words: 7680

Tittel: Barn som pårørende Problemstilling: Belastninger for barn som vokser opp med rusavhengige foreldre, og hvordan kan en vernepleier gi støtte til disse barna? Introduksjon/bakgrunn: Ifølge folkehelseinstituttet var det i 2011 om lag 90 000 barn i Norge som hadde minst en forelder som misbrukte alkohol, dette belastet daglig fungering og funksjoner hos barn. Alkohol er det vanligste rusmidlet i Norge, legger man til andre rusmidler kan tallene være enda høyere. Det er store forskjeller mellom kunnskapen vi har om barn som pårørende og hva vi gjør i praksis. I 2010 kom det derfor lovendringer som skulle sikre barnas ivaretakelse for informasjon og oppfølging. Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å belyse hvilke belastninger det har for barn å vokse opp med rusavhengige foreldre. Ut ifra dette skal jeg se på hvordan en vernepleier kan gi støtte til disse barna. Metode: I denne oppgaven er litteraturstudie benyttet som metode. Fem fagfellvurderte artikler er benyttet for å innhente data som videre drøftes sammen med teori. Resultat: En sammenfatning av artiklenes resultater, ble grunnlaget for oppgavens tre hovedtema: belastninger, kontakt/relasjon og tjenestebehov Konklusjon: Teori og innhentet data viser at barn har risiko for flere belastninger knyttet til å vokse opp med rusavhengige foreldre. For å kunne gi støtte til disse barna er det viktig at vernepleieren identifiserer disse barna, for så å tilpasse seg barnets behov. Kommunikasjon og gode samtaler ses på som en nøkkel for å kunne gi god støtte. Åpenhet rundt temaet, kan være med på å redusere skam og tabu, noe som vil være viktig for at barna skal få best mulig hjelp. Nøkkelord: Barn, støttegrupper, erfaringer, pårørende Antall ord: 7599 Title: Children as next of kin Issue: Burdens for children who grows grow up with drug addicted parents, how can a social worker provide support to these children´s? Introduction/background: According to the National Institute of Public Health, there were in 2011 reported about 90 000 children in Norway who had at least one parent who abused alcohol, which burdens the daily functioning and functions children. If we count other drugs, the numbers can be even higher. There are big differences between the knowledge we have about children as next of kin and what we do in practice. Because of that, there were in 2010, changes in the law that were to ensure the children's care for information and follow-up. Purpose: The purpose of this assignment is to shed light on the burdens for children to grow up with drug abusing parents. Based on this, I will look at how a social worker can provide support to these children. Method: In this bachelor, literature study is used as a method. Five peer-reviewed articles have been used to obtain data that are further discussed together with theory. Result: A summary of the articles results, became into three main themes: burdens, contact/relationship and the need of services Conclusion: Theory and data obtained show´s that children are at risk for more burdens associated growing up with drug-addicted parents. To provide support to these children, it´s important that the social worker identifies these children, and then adapts to the child's needs. Communication and good conversations seem to be a key to being able to provide good support. Openness around the topic can help reduce shame and taboos, which will be important for the children to get the best possible help. Key words: Children, focus groups, experiences, next of kin Number of words: 7599

Vernepleiere kan med loven i hånden bruke mekaniske tvangsmidler overfor pasienter i tvungent psykisk helsevern om det ikke er noen annen utvei. Pasienter som opplever bruken av mekaniske tvangsmidler, er allerede sårbare og kjenner på et stort tap av autonomi når de blir utsatt for disse. Oppgavens hensikt er å undersøke hvordan psykiatriske pasienter ønsker å bli ivaretatt gjennom en opplevelse med mekaniske tvangsmidler. En vernepleier har en sentral rolle i utøvelse av tvang, samt ved ivaretakelse av pasienten gjennom hele prosessen. Metoden er litteraturstudie, og problemstillingen belyses ved hjelp av seks utvalgte forskningsartikler av nyere dato. Resultatene fra denne bacheloroppgaven tyder på at vernepleierens væremåte, tilstedeværelse og kommunikasjon er viktige faktorer for ivaretakelse under mekanisk tvang. Å ivareta pasientens rettigheter kommer også frem som viktig for å føle på omsorg fra vernepleieren i en situasjon med mekaniske tvangsmidler. Nøkkelord: mekaniske tvangsmidler, tvang, omsorg, autonomi, psykisk helsevern og pasientopplevelse. Social educators can, with the law in hand, use mechanical coercive measures against patients in compulsory mental health care if there is no other way out. Patients who experience the use of mechanical coercive measures are already vulnerable and feel a great loss of autonomy when they are exposed to these. The purpose of the thesis is to investigate how psychiatric patients want to be cared for through an experience with mechanical coercive measures. A social educator has a central role in the exercise of coercion, as well as in caring for the patient throughout the process. The method is a literature study, and the problem is elucidated with the help of six selected research articles of recent date. The results from this bachelor thesis indicate that the social educator's manner, presence and communication are important factors for care under mechanical coercion. Protecting the patient's rights also emerges as important for feeling cared for by the social educator in a situation with mechanical coercive measures. Keywords: mechanical restraint, coercion, care, autonomy, mental health care and patient experience

Introduksjon Bruken av tvang overfor personer med utviklingshemming er regulert etter Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Denne lovgivningen presiserer hva som defineres som tvang, ulike typer tvangsvedtak og hvilke krav som stilles til bruken av tvang. Til tross for et politisk mål om å redusere bruken av tvang mot personer med utviklingshemming ser man fremdeles en jevn økning av registrerte tvangsvedtak. For å være i stand til å legge til rette for en redusering av bruken av tvang, vil det være relevant å se på hvilke faktorer som ligger til grunn i den økte registreringen. Hensikt Hensikten med denne studien var å se om faktorer som; endringer av lovverk og holdninger, og økt kunnskap kan være med på å påvirke omfanget på bruken av tvang mot personer med utviklingshemming i kommunale bofellesskap. Metode I denne studien er det blitt benyttet litteraturstudie som metode. Gjennom systematiske og strukturerte søk er det blitt søkt etter vitenskapelige artikler som omhandler overnevnte tema. Det er inkludert fem relevante vitenskapelige artikler i denne studien. Resultater Etter nøye analyser av litteraturen, ble det basert på funn i vitenskapsartiklene, funnet tre gjennomgående temaer som kan være med på å påvirke omfanget på bruken av tvang mot personer med utviklingshemming i kommunale bofellesskap. Disse temaene var følgende; Kunnskap, holdninger og rettsanvendelse. Konklusjon Økt kunnskap om lovverkets krav og innhold, samt om relasjonens betydning har bidratt til en økning i registrerte tvangsvedtak, noe som tyder på at tidligere underrapporteringer nå blir rapportert. Lovverket er derimot svært komplekst og bør endres slik at det blir mere anvendbart, da tjenesteytere har vanskeligheter med å etterkomme alle kravene som stilles. En oppheving av lovverket vil trolig ikke føre til en redusering av bruken av tvang, men gi mindre oversikt over tvangen som utøves. Et større fokus på kunnskap, kompetanse for å legge til rette for forebyggende tiltak, samt å ansette tjenesteytere med faglige kvalifikasjoner vil trolig bidra til å redusere bruken av tvang på sikt. Introduction The use of coercion against people with ID is regulated by chapter nine in the Norwegian law of health and care services. This legislation specifies what is defined as coercion, different types of decisions on coercion and the requirements that are imposed on the use of coercion. Despite a political goal of reducing the use of coercion against people with ID, it is still seen a steady increase in registered decisions on use of coercion. In order to be able to facilitate a reduction in the use of coercion, it will be relevant to look at some factors that may be the basis of the increased registration. Purpose/Aim The purpose of this study was to investigate if factors such as; changes in the legislation and staff´s attitudes, and increased knowledge can help to influence the extent of the use of coercion against persons with ID in public housing. Method A Literature study has been used as method in this present study. Though systematic and structured searches, it has been sought for scientific articles that deal with the presented theme. There are five relevant scientific articles included in this study. Results After careful analysis of the literature, based on findings in the scientific articles, three common themes were found that can influence the extent of the use of coercion against persons with ID in public housing. These topics were; knowledge, attitudes and legislation. Conclusion Increased knowledge of the legislation´s requirements and content, as well as whether the importance of relation between staff and persons with ID has contributed to an increase in registered decisions on coercion, which suggests that previous sub-reports are now reported. The legislation, on the other hand, is very complex and should be changed so that it becomes more usable, as service providers have difficulties in complying with all the requirements that are made. A repeal of the legislation will probably not lead to a reduction of the use of coercion but result in less overview of the coercion that is being used. A greater focus on knowledge, expertise for facilitating preventive measures, and hiring service providers with professional qualifications will probably contribute to reducing the use of coercion in the long term.

Hensikt: Hensikten med denne bacheloroppgaven er å tilegne meg mer kunnskap om forekomsten av utfordrende atferd hos barn og unge med psykisk utviklingshemming, og undersøke om hvorvidt tilnærmingsmetoden traumebevisst omsorg kan brukes som et verktøy i møte med dem. Metode: Dette er en systematisk litteraturstudie som tar utgangspunkt i fem kvantitative og kvalitative forskningsartikler og ser disse i lyset av relevant teori. Resultater: Utfordrende atferd er utbredt blant barn og unge med psykisk utviklingshemming, og risikofaktorene innebærer alt fra traumatiske opplevelser til alder, kjønn, begrensede kommunikasjonsferdigheter og grad av utviklingshemming. Trygghet er grunnleggende for barn og unges mentale utvikling, og opplevelsen av trygghet henger sammen med relasjon og tilknytning. En god relasjon skapes gjennom gjensidig forståelse, tillit og trygghet. Emosjonsregulering er en tillært egenskap vi utvikler gjennom samspill med andre, men noen trenger bistand utenfra for å regulere sine emosjoner og affekter. Konklusjon: Grunnprinsippene i traumebevisst omsorg er relevante tilnærmingsmetoder overfor barn og unge med utfordrende atferd, hovedsakelig fordi de tar utgangspunkt i grunnleggende behov som opplevelsen av trygghet, tilknytning og gode relasjoner, og bistand med å regulere egne emosjoner og affekter. Aim: The aim of this thesis is to gain more knowledge about the occurrence of challenging behaviour in children and adolescents with an intellectual disability, and to examine whether trauma-informed care can be used as a tool when approaching them. Method: This is a systematic literature study that is based on five quantitative and qualitative research articles with comparisons against relevant literature. Results: Challenging behaviour is widespread among children and adolescents with intellectual disabilities, and risk factors include everything from traumatic experiences to age, gender, limited communication skills and the degree of the intellectual disability. Security is an essential part of children’s and adolescents’ mental development, and their experience of security is linked to relations and attachment. A good relationship is created through mutual understanding, trust and security. Being able to regulate one’s own emotions is a skill that is acquired and developed through interacting with others, but there are some that require external assistance to regulate their own emotions. Conclusion: The principles of trauma-informed care are relevant to use as approach methods to children and adolescents, mainly because they are based on fundamental needs such as the experience of security, attachment and good relationships, and assistance in regulating one’s own emotions.

Målet med denne bacheloroppgaven er å finne svar på om det eksiterer metoder vernepleieren kan anvende for å forebygge utfordrende atferd, og om disse måtene kan bidra til å redusere bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming. Det er anvendt en litteraturstudie, og oppgaven tar for seg 5 ulike forskningsartikkler og relevant teori for å belyse temaet. Konklusjonen viser at det finnes ulike metoder, men at disse må tilpasses individet og miljøet. Vernepleieren bør innhente kunnskap om de ulike tilnærmingsmetodene, brukerperspektiv og anvendelsen av det faglige skjønn This bachelor thesis attempts to find answers to whether there are methods “vernepleieren” or the “social educator” can use to prevent challenging behavior, and whether these methods can help to reduce the use of force and restrain towards people with mental disability. A literature study had been conducted, and the thesis deals with 5 different research articles and relevant theory to elucidate the theme. The results show that there are different methods, however these must be adapted to the individual and its environment. The social educator must obtain knowledge about the different approaches, user perspective and the professional judgment.

I min bacheloroppgave har jeg valgt å skrive om utviklingshemming og psykisk helse. Hensikten med studien er å opparbeide meg kunnskap om hva en jobb kan bety for den psykiske helsen til mennesker med utviklingshemming. Gjennom oppgaven vektlegges betydningen av arbeid generelt, og viktigheten av arbeid for mennesker med utviklingshemming. Det blir videre belyst hvordan arbeid kan fremme psykisk helse, før jeg ser på det sosiale nettverket til mennesker med utviklingshemming. I denne studien er det benyttet litteraturstudie som metode. Det er inkludert 5 artikler i denne studien, som er funnet ved et systematisk litteratursøk etter vitenskapelige forskningsartikler, som er med på å belyse studiens tema. Basert på funnene i de 5 artiklene som ble valgt ut i denne studien, ble det identifisert 5 hovedtemaer som har betydning for den psykiske helsen til mennesker med utviklingshemming i jobb. Disse temaene er sosiale relasjoner, strukturering av tid, å bli sett, stabilitet og mestring. In my bachelor’s thesis i have chosen to write about intellectual disabilities and mental health. The purpose of this study is to gain knowledge about what a job can mean for the mental health of people with intellectual disabilities. The study emphasizes the importance of work in general, and the importance of work for people with intellectual disabilities. It also highlights how work can promote mental health, before i look at the social network of people with intellectual disability. In this study, literature study has been used as method. There are five articles included in this study, which has been found in a systematic literature search for scientific research articles, which are about illuminating the theme of the study. Based on the findings of the five articles that were selected in this study, five main themes were identified as important for the mental health of people with intellectual disabilities in work. These topics are social relationships, structuring time, being seen, stability and performance.

Dette er en bacheloroppgave i vernepleiefaglig arbeid, som en del av mitt avsluttende år ved NTNU. I løpet av mine tre år på bachelorstudiet har jeg lært mye både om mennesket, mennesket i samfunnet, hvordan legge til rette for god helse og mestring, samt medisinsk bakgrunn for å jobbe innenfor dette fagfeltet. På kort og godt kan man vel si at dette er en blanding av sosialfaglig og helsefaglig arbeid. I denne oppgaven har jeg valgt å belyse problemstillingen; «hvorfor er det utfordrende å utrede og å diagnostisere psykiske lidelser hos mennesker med psykisk utviklingshemming?» sett i lys av fem forskningsartikler, i tillegg til utvalgt litteratur. Jeg har reflektert over problemstillingen både på individnivå, så vel som gruppenivå og samfunnsnivå. På individnivå i form av at jeg har sett på forutsetninger og begrensninger hos det enkelte menneske, på gruppenivå i form av å se på statistikk i utvalgsgrupper og at jeg har hatt to ulike tilnærminger til temaet sett i lys av angstrelaterte lidelser og personlighetsforstyrrelser. På samfunnsnivå har jeg forsøkt å finne årsaker til at det generelt sett er utfordrende å anvende seg av dagens diagnostikkverktøy. Problemstillingen som jeg har valgt å legge til grunn for denne oppgaven, kom som en følge av min interesse for dette faget, samt at jeg har noe erfaring fra det å jobbe med personer som har psykisk utviklingshemming, så vel som psykiske lidelser. Det interesserer meg å se på årsaker til at vi kan være «redde» for en sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse, men at vi så fort vi har en diagnose på det, eller et navn på det, ikke er så redde for det likevel. Det er en årsak til at vedkommende sa det han sa, eller gjorde det hun gjorde. Det å møte et menneske der man er, krever samhandling. Samhandling krever i sin tur at man kan forstå, eller har forståelse, for den andres kognitive tankemønster og handlingsmønster. Å forstå atferd og hva det skyldes er derfor viktig i det sosiale rom. For meg viser dette særlig viktigheten av å kunne skille mellom sykdom og funksjonsnedsettelse. Diskusjonen i denne oppgaven handler om hvilke faktorer som kan ligge til grunne for problematisk diagnostisering av psykiske lidelser hos personer med psykisk utviklingshemming. Disse faktorene er blant annet diagnostisk overskygging, språk- og kommunikasjonsproblemer, og diagnostiseringsverktøy som ikke tar flere målbare faktorer i betraktning. This is a bachelor thesis in social work, as part of my final year at NTNU. During my three years at the bachelor ́s program, I have learned a lot about the human being, the human being in society, how to facilitate good health and care, and finally medical background for working in this field. In short, one can say that this is a mixture of social work and health care work. In this thesis I have chosen to elucidate the topic question; “Why is it challenging to study and diagnose mental disorders in people with intellectual disability?” in the light of five research articles, as well as selected literature. I have reflected on the issue both at the individual level, as well as at the group and societal level. At the individual level in the form of having looked at the prerequisites and limitations of the individual person, at the group level in the form of looking at statistics in sample groups and that I have had two different approaches to the topic seen in light of anxiety- related disorders and personality disorders. At societal level, I have tried to find reasons why it is generally challenging to apply the current diagnostic tools. The topic question I have chosen to form the basis for this thesis came as a result of my interest in this topic, and that I have some experience from working with people who have intellectual disability as well as mental disorders. I am interested to look at the reasons why we may be “scared” of an illness, injury or disability, but as soon as we have a diagnosis of it, or a name for it, we are not so scared of it anyway. There is a reason why he said what he said, or she did what she did. Meeting a person where they are, requires interaction. Interaction, in turn, requires that one can understand, or have understanding of, the other part ́s cognitive thought pattern and pattern of action. Understanding behavior and what it is due to is therefore important in the social space. For me, this shows in particular the importance of being able to distinguish disorder from disability. The discussion in this thesis revolves around which factors can cause the diagnosing of mental disorders in people with intellectual disability to be problematic. These factors include diagnostic overshadowing, language and communication issues, and diagnostic tools that do not take more measurable factors into account.