Search

Ti ulike marine oljer til humant konsum, én blandingsolje av fisk- og planteolje, syv fiskeoljer og to seloljer, ble analysert for dioksiner, dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB, polybromerte flammehemmere, arsen, kadmium, kvikksølv, bly, selen, 3-MCPD, 3-MCPD-estere og glysidylestere. Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Mattilsynet, og alle analysene ble utført med metoder akkreditert i henhold til NS-EN ISO 17025. Resultatene viste at innholdet av organiske miljøgifter varierte mellom de ulike oljene som ble undersøkt, men ingen av oljene hadde nivåer av organiske miljøgifter over gjeldende øvre grenseverdier i Norge og EU for lovlig omsetning av marine oljer. Blandingsoljen av fisk- og planteolje oversteg heller ikke grenseverdiene for disse forbindelsene i vegetabilske oljer. Konsentrasjonene av tungmetallene kvikksølv, kadmium og bly var lave i alle oljene som ble undersøkt, og ingen av oljene hadde nivåer over gjeldende øvre grenseverdier for tungmetaller i kosttilskudd. Nivåene av 3-MCPD, 3-MCPD-estere og glysidylestere varierte mellom oljene, men ingen av oljene hadde nivåer av sum 3-MCPD+3-MCPD-estere eller glysidylestere over grenseverdiene for disse forbindelsene som ble innført i EU og Norge fra 2021.

I den mikrobiologiske delen av tilsynsprogrammet for skjell, tok Mattilsynet i 2021 ut i alt 227 prøver fordelt gjennom året. Av disse var 160 blåskjell (Mytilus edulis), 21 kamskjell (Pecten maximus), 25 flatøsters (Ostrea edulis), åtte stillehavsøsters (Crassostrea gigas), en av hjerteskjell (Cardiidae sp.), fem av teppeskjell (Politapes rhomboides), to av kongsnegl (Buccinum undatum), to av oskjell (Modiolus modiolus), to av knivskjell (Ensis arcuatus) og en av Drøbak kråkebolle (Strongylocentrotus droebachiensis). Prøvene ble sendt til Havforskningsinstituttet (HI) etter instruks utarbeidet av Mattilsynet. Ved HIs laboratorier ble antall E. coli bestemt ved en flerrørs fortynningsmetodikk (MPN) i henhold til EUs referansemetode (Donovans metode, ISO 16649-3) og undersøkt med hensyn på forekomst av Salmonella ved hjelp av ISO 6579-1:2017 metoden. Nasjonalt tilsynsprogram for produksjon av skjell og andre bløtdyr – prøver analysert i 2021 for kjemiske forurensende stoffer og mikroorganismer

Havforskningsinstituttet har gjennomført målinger av hydrokarboner (PAH) i sedimenter fra 17 lokaliteter i MAREANOområdet. I overflatesedimenter ble det i tillegg målt totalt hydrokarbon innhold (THC), bromerte flammehemmere (PBDE), klorerte miljøgifter (PCB og pesticider) og ved syv lokaliteter også «nye» organiske miljøgifter (PFAS, alkylfenoler, dekloraner, PFR, klorparafiner og siloksaner). Prøvene var innsamlet i 2020 i områdene Frøyabanken, Haltenbanken, Trænadjupet, Trænabanken og Sklinnadjupet på Norskehavssokkel. Relativt lave nivåer av hydrokarboner ble funnet ved alle lokalitetene. Benzo[a]pyren var i Miljødirektoratets klasse I («Bakgrunn») eller II («God tilstand»), mens PAH16 var i tilstandsklasse I overalt. PAH-konsentrasjonsprofiler i kjernene tydet for det meste på tilførsler av pyrogene PAH i moderne sedimentlag, knyttet til antropogen påvirkning. Ved enkelte lokaliteter i Sklinnadjupet er det også funnet økte nivåer av petrogene PAH (NPD) i dypere sedimentlag, som sannsynligvis forklares av naturlige tilførsler. Nivåene av menneskeskapte organiske miljøgifter av alle typer listet ovenfor var lave eller meget lave. Nivåene tilsvarte Miljødirektoratets klasse II for de stoffene som det er etablert tilstandsklasser for, med unntaket av PFOS som var i tilstandsklasse III «Moderat») ved noen av lokalitetene. Det er ikke funnet tegn på forurensning med klorerte miljøgifter som kunne forklare tidligere funn av forhøyete nivåer av PCB og dioksiner i kveite fra deler av Sklinnadjupet.

I den mikrobiologiske delen av tilsynsprogrammet for skjell, tok Mattilsynet i 2019 ut i alt 207 prøver fordelt gjennom året. Av disse var 151 blåskjell (Mytilus edulis), 24 kamskjell (Pecten maximus), 19 flatøsters (Ostrea edulis), fem stillehavsøsters (Crassostrea gigas), to av strandsnegl (Littorina littorea), to av teppeskjell (Politapes rhomboides), og en hver av kuskjell (Arctica islandica), oskjell (Modiolus modiolus), Drøbakkråkebolle (Strongylocentrotus droebachiensis) og kongsnegl (Buccinum undatum). Prøvene ble sendt til Havforskningsinstituttet etter instruks utarbeidet av Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat. Ved Havforskningsinstituttet ble alle prøvene analysert for E. coli og 26 av prøvene ble også undersøkt med hensyn på Salmonella. Antall E. coli ble bestemt ved en flerrørs fortynningsmetodikk (MPN) i henhold til EUs referansemetode (Donovans metode, ISO 16649-3). Prøvene ble analysert med hensyn på forekomst av Salmonella ved hjelp av Bio-Rad Rapid`Salmonella metoden med kort protokoll.

Havforskningsinstituttet har gjennomført målinger av hydrokarboner (PAH) i sedimenter fra ti lokaliteter i MAREANO-området. I overflatesedimenter ble det i tillegg målt totalt hydrokarbon innhold (THC), bromerte flammehemmere (PBDE), klorerte miljøgifter (PCB og pesticider) og ved syv lokaliteter også «nye» organiske miljøgifter (PFAS, alkylfenoler, PFR, klorparafiner og siloksaner). Her ble det også inkludert en ny gruppe klorparafiner, LCCP, ikke undersøkt tidligere i MAREANO programmet. Prøvene var innsamlet i 2019 vest for Bjørnøya, i Kongsfjorden og i åpent hav vest for Svalbard, og i Kvitøyrenna. Relativt høye nivåer av hydrokarboner ble funnet på de fleste lokalitetene, som følge av naturlige tilførsler fra Svalbard. Dette gjelder først og fremst oljerelaterte lette og alkylerte PAH og er i samsvar med tidligere studier av Svalbard-området. Benzo[a]pyren ligger i Miljødirektoratets klasse II (AA-EQS). På dyphavslokalitetene vest for Bjørnøya var PAH-nivåene lavere og gjenspeiler sannsynligvis grensen for området påvirket av tilførslene fra Svalbard. PAH-konsentrasjonsprofiler i kjernene tydet for det meste på ingen endring i moderne sedimentlag og bekreftet slikt sett naturlig opphav av hydrokarbonene. Nivåene av menneskeskapte organiske miljøgifter av alle typer listet ovenfor var lave eller meget lave. Nivåene tilsvarte Miljødirektoratets klasse II for de stoffene som det er etablert tilstandsklasser for. Nivåer av LCCP var i alle undersøkte områder under kvantifiseringsgrensen på 10 µg/kg tv.

Mikrobiologi I den mikrobiologiske delen av tilsynsprogrammet for skjell, tok Mattilsynet i 2018 ut i alt 195 prøver fordelt gjennom året. Av disse var 133 blåskjell (Mytilus edulis), 25 kamskjell (Pecten maximus), 29 østers (Ostrea edulis), tre prøver av stillehavsøster (Crassostrea gigas), en av kuskjell (Arctica islandica), tre av oskjell (Modiolus modiolus) og en av teppeskjell (Politapes rhomboides). Prøvene ble sendt til Havforskningsinstituttet etter instruks utarbeidet av Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat. Ved Havforskningsinstituttet ble alle prøvene analysert for E. coli og 21 av prøvene ble også undersøkt med hensyn på Salmonella. Antall E. coli ble bestemt ved en flerrørs fortynningsmetodikk (MPN) i henhold til EUs referansemetode (Donovans metode, ISO 16649-3). Prøvene ble analysert med hensyn på forekomst av Salmonella ved hjelp av Bio-Rad Rapid`Salmonella metoden med kort protokoll. Innholdet av E. coli var ≤ 230/100 g i 167 (86 %) av de 195 prøvene som ble undersøkt, og kom dermed under EUs grenseverdi for klassifisering av dyrkingslokaliteter til såkalte A-områder. De øvrige 28 prøvene (14 %) hadde innhold av E. coli over 230/100 g. Høyeste avleste konsentrasjoner av E. coli for blåskjell var på 9 200/100 og 2 200/100 g for østers. Av prøvene som ble undersøkt med tanke på E. coli var 25 fra sluttprodukter, og fordelte seg med fem blåskjell, ti kamskjell, tre av oskjell, tre stillehavsøsters, to av flatøsters, og en av hver av artene kuskjell og teppeskjell. Av disse hadde en prøve av blåskjell fra Trøndelag E. coli i konsentrasjoner over 230/100 g, der påvist mengde var 310/100 g. Det ble ikke funnet salmonellabakterier i noen av de 21 undersøkte prøvene fra tilsynsprogrammet. I tillegg til prøver innsendt av Mattilsynet, ble det også gjennomført mikrobiologisk analyse av 346 prøver innsendt av næringen. Av disse var 320 prøver blåskjell, 13 flatøsters, tre oskjell, tre kamskjell, en hver av teppeskjell og kuskjell, samt fem prøver av kråkebolle. Innholdet av E. coli var ≤ 230/100 g i 292 av disse prøvene (84 %). De øvrige 54 prøvene (16 %) hadde et innhold av E. coli over 230/100 g, hvorav 53 var blåskjell og en var flatøsters (5 400/100 g). Høyeste avleste konsentrasjon av E. coli for blåskjell var 24 000/100 g. Kjemiske fremmedstoffer Prøvetakingen av blåskjell utført av Mattilsynets inspektører for bestemmelse av fremmedstoffer ble tatt fra 16 lokaliteter om våren og 18 lokaliteter om høsten i 2018, med totalt 35 prøver fra 19 lokaliteter. I tillegg tok næringen ut i fem prøver av kamskjell, åtte prøver av flatøsters, tre prøver av oskjell og én prøve av kongsnegl. Prøvene ble sendt til Havforskningsinstituttet i henhold til instruks utarbeidet av Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat. I alt 26 prøver av blåskjell, fem prøver av kamskjell, åtte prøver av flatøsters, tre prøver av oskjell og én prøve av kongsnegl ble analysert for metallene kobber, sink, arsen, selen, sølv, kadmium, kvikksølv og bly, samt uorganisk arsen. I tillegg ble 13 blåskjellprøver, to kamskjellprøver, fire prøver av flatøsters og to prøver av oskjell analysert for dioksiner/furaner, dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB (PCB6 og PCB7), PBDE, Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og TBT fra prøvene som ble tatt ut om høsten. Alle fremmedstoffanalysene ble gjort på frysetørket materiale. Metallbestemmelsene ble utført med ICPMS, uorganisk arsen med HPLC-ICPMS, TBT med GC-ICPMS, dioksiner, furaner og non-orto PCB med høyoppløsende GC-MS, mono-orto PCB og PCB6 med GC-MSMS, PBDE med GC-MSMS (EI) og PAH med GC-MSMS. Alle bestemmelser ble utført ved Havforskningsinstituttet, og akkrediteringer er i henhold til NS-EN-ISO 17025. I tillegg til Mattilsynets prøver sendte næringen inn 18 prøver av blåskjell og én prøve av kamskjell til analyse av metaller. Konsentrasjonene av metaller i blåskjell var i samme konsentrasjonsområde som tidligere år, og ingen av tungmetallene kadmium, kvikksølv eller bly oversteg EUs og Norges øvre grenseverdier. Med hensyn til kadmium var den høyeste konsentrasjonen i blåskjell på 0,32 mg/kg våtvekt, som er godt under grenseverdien på 1,0 mg/kg våtvekt. Alle prøvene lå under Miljødirektoratets grenser for ubetydelig til lite forurensing for kadmium, sølv, kvikksølv, bly og TBT. Konsentrasjonene av totalarsen og uorganisk arsen var også i samme område som tidligere år, med høyeste konsentrasjon av uorganisk arsen på 0,10 mg/kg våtvekt. Konsentrasjonene av dioksiner og dioksinlignende PCB, PCB6, PCB7 og PBDE var lave i de 13 blåskjellprøvene som ble analysert. Alle prøvene viste konsentrasjoner langt under EUs og Norges øvre grenseverdi for sum dioksiner og sum dioksiner og dioksinlignende PCB, og alle prøvene var også langt under Miljødirektoratets grense for «ubetydelig til lite forurenset». PAH var lavt i alle blåskjellprøvene. De fem prøvene av muskel og gonade fra kamskjell viste metallkonsentrasjoner på samme nivå som tidligere år. Den høyeste konsentrasjonen av kadmium var på 0,38 mg/kg våtvekt, noe som er under øvre grenseverdi på 1,0 mg/kg våtvekt i skjellmat til humant konsum. Det ble funnet lave konsentrasjoner av TBT i kamskjell. De to prøvene som ble analysert for dioksiner og dioksinliknende PCB, PCB6, PCB7, PBDE og PAH hadde lave konsentrasjoner av disse miljøgiftene. Én av åtte prøver av flatøsters hadde konsentrasjon av kadmium over EUs og Norges øvre grenseverdi på 1,0 mg/kg våtvekt dette året. Det ble funnet lave nivåer av TBT, organiske miljøgifter og PAH i østers. To av tre prøver av oskjell oversteg EUs og Norges øvre grenseverdi for kadmium og én av prøvene oversteg grenseverdien for bly dette året. Én prøve av kongsnegl ble analysert for metaller og viste innhold av kadmium over grenseverdi og høyere total arsen enn de andre artene men ellers lave verdier av de andre metallene. I tillegg til Mattilsynets prøver sendte næringen inn 18 prøver av blåskjell og én prøve av kamskjell som ble analysert for metaller. Ingen av disse konsentrasjonene lå over grenseverdiene. Resultatene er på nivå med prøvene sendt inn i regi av Mattilsynet og stort sett lave.

I en kartleggingsundersøkelse for miljøgifter i atlantisk kveite i 2013-2016 ble det funnet at kveite fanget i ytre Sklinnadjupet i Norskehavet hadde betydelig høyere nivåer av kvikksølv og organiske miljøgifter enn kveite fra alle andre områder som ble undersøkt, og dette området ble derfor stengt for kveitefiske fra oktober 2017. De høye nivåene ble funnet i åpent hav, og for kystområdene innenfor, der det foregår mye kveitefiske, var det svært mangelfulle data i kartleggingsundersøkelsen. I denne oppfølgende undersøkelsen er det derfor samlet inn og analysert prøver av 20 ekstra kveite fra kystområdene øst for det stengte fiskefeltet. Resultatene viste at nivåene av både kvikksølv og de organiske miljøgiftene dioksiner og dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB (PCB6) og polybromerte flammehemmere (PBDE7), var betydelig lavere i kveite fanget langs kysten enn i kveite fra åpent hav i ytre Sklinnadjupet. Resultatene bekreftet at det er kveitene fra åpent hav i ytre Sklinnadjupet som skiller seg ut med høye nivåer, mens kveite fanget langs kysten øst for dette området har lavere nivåer mer tilsvarende nivåene vi finner i kveiter fra tilstøtende kyst- og havområder lenger sør og nord.

I den mikrobiologiske delen av tilsynsprogrammet for skjell, tok Mattilsynet i 2017 ut i alt 247 prøver fordelt gjennom året. Av disse var 159 blåskjell (Mytilus edulis), 29 kamskjell (Pecten maximus), 18 østers (Ostrea edulis), 11 prøver av stillehavsøster (Crassostrea gigas), åtte av kuskjell (Arctica islandica), åtte av sandskjell (Mya arenaria), syv av hjerteskjell (Cardiidae), to av oskjell (Modiolus modiolus), to av strandsnegl (Littorina littorea), samt en prøve hver av knivskjell (Solenidae spp.) og teppeskjell (Politapes rhomboides). I tillegg ble det sendt inn en prøve av kråkebolle (Strongylocentrotus droebachiensis). Prøvene ble sendt til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) etter instruks utarbeidet av Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat. Ved NIFES ble alle prøvene analysert for E. coli og 35 av prøvene ble også undersøkt med hensyn på Salmonella. Antall E. coli ble bestemt ved en flerrørs fortynningsmetodikk (MPN) i henhold til EUs referansemetode (Donovans metode, ISO 16649-3). Prøvene ble analysert med hensyn på forekomst av Salmonella ved hjelp av Bio-Rad Rapid`Salmonella metoden med kort protokoll. Innholdet av E. coli var ≤ 230/100 g i 202 (82 %) av de 247 prøvene som ble undersøkt, og kom dermed under EUs grenseverdi for klassifisering av dyrkingslokaliteter til såkalte A-områder. De øvrige 45 prøvene (18 %) hadde innhold av E. coli over 230/100 g. Høyeste avleste konsentrasjoner av E. coli for blåskjell var på 160 000/100 g. For kamskjell 790/100 g og for østers 2 400/100 g. Av prøvene som ble undersøkt med tanke på E. coli var 33 fra sluttprodukter, og fordelte seg med ti blåskjell, elleve kamskjell, to av oskjell, tre stillehavsøsters, to strandsnegl, og en av hver av artene flatøsters, knivskjell, kuskjell, teppeskjell og kråkebolle. Av disse hadde ingen prøver E. coli i konsentrasjoner over 230/100 g. Høyeste verdi ble funnet i et kamskjell tatt ut i Trøndelag, der påvist mengde var 78/100 g. Det ble ikke funnet salmonellabakterier i noen av de 35 undersøkte prøvene fra tilsynsprogrammet. I tillegg til prøver innsendt av Mattilsynet, ble det også gjennomført mikrobiologisk analyse av 258 prøver innsendt av næringen. Av disse var 223 prøver blåskjell, 14 stillehavsøsters, syv flatøsters, tre oskjell, to sandskjell, to teppeskjell, en hver av kamskjell og kuskjell, samt fem prøver av kråkebolle. Innholdet av E. coli var ≤ 230/100 g i 218 av disse prøvene (84 %). De øvrige 40 prøvene (16 %) hadde et innhold av E. coli over 230/100 g, hvorav 37 var blåskjell, to av stillehavsøsters (5 400/100 g og 330/100 g) og en av flatøsters (3 500/100 g). Høyeste avleste konsentrasjon av E. coli for blåskjell var 3 500/100 g. Kjemiske fremmedstoffer Prøvetakingen av blåskjell utført av Mattilsynets inspektører for bestemmelse av fremmedstoffer ble tatt fra 16 lokaliteter om våren og 14 lokaliteter om høsten i 2017, med totalt 35 prøver fra 16 lokaliteter. I tillegg tok Mattilsynet ut i seks prøver av kamskjell, fem prøver av flatøsters, fire prøver av stillehavsøsters, to prøver av oskjell, én prøve av hjerteskjell, én prøve av teppeskjell, tre prøver av kuskjell og to prøver av sandskjell. Prøvene ble sendt til NIFES i henhold til instruks utarbeidet av Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat. I alt 29 prøver av blåskjell, seks prøver av kamskjell, fem prøver av flatøsters, fire prøver av stillehavsøsters, to prøver av oskjell, én prøve av hjerteskjell, én prøve av teppeskjell, én prøve av kuskjell og én prøve av sandskjell ble analysert for metallene kobber, sink, arsen, selen, sølv, kadmium, kvikksølv og bly, samt uorganisk arsen. I tillegg ble 14 blåskjellprøver, to kamskjellprøver, tre prøver av flatøsters, tre prøver av stillehavsøsters, én prøve av oskjell, én prøve av sandskjell og én prøve av kuskjell analysert for dioksiner/furaner, dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB (PCB6 og PCB7), PBDE, Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og TBT fra prøvene som ble tatt ut om høsten. Alle fremmedstoffanalysene ble gjort på frysetørket materiale. Metallbestemmelsene ble utført med ICPMS, uorganisk arsen med HPLCICPMS, TBT med GC-ICPMS, dioksiner, furaner og non-orto PCB med høyoppløsende GC-MS, mono-orto PCB og PCB6 med GC-MSMS, PBDE med GC-MSMS (EI) og PAH med GC-MSMS. Alle bestemmelser ble utført ved NIFES, og akkrediteringer er i henhold til NS-EN-ISO 17025. I tillegg til Mattilsynets prøver sendte næringen inn 25 prøver av blåskjell, én prøve av flatøsters, én prøve av stillehavsøsters, én prøve av oskjell, én prøve av kuskjell og én prøve av teppeskjell til analyse av metaller. Konsentrasjonene av metaller i blåskjell var i samme konsentrasjonsområde som tidligere år, og ingen av tungmetallene kadmium, kvikksølv eller bly oversteg EUs og Norges øvre grenseverdier. Med hensyn til kadmium var den høyeste konsentrasjonen i blåskjell på 0,52 mg/kg våtvekt, som er godt under grenseverdien på 1,0 mg/kg våtvekt. Alle prøvene lå under Miljødirektoratets grenser for ubetydelig til lite forurensing for sølv, kvikksølv, bly og TBT, mens én av prøvene hadde verdi som oversteg grensen for kadmium. Konsentrasjonene av totalarsen og uorganisk arsen var også i samme område som tidligere år, med høyeste konsentrasjon av uorganisk arsen på 0,47 mg/kg våtvekt. Konsentrasjonene av dioksiner og dioksinlignende PCB, PCB6, PCB7 og PBDE var lave i de 14 blåskjellprøvene som ble analysert. Alle prøvene viste konsentrasjoner langt under EUs og Norges øvre grenseverdi for sum dioksiner og sum dioksiner og dioksinlignende PCB, og alle prøvene var også langt under Miljødirektoratets grense for «ubetydelig til lite forurenset». PAH var lavt i alle blåskjellprøvene. De seks prøvene av muskel og gonade fra kamskjell viste metallkonsentrasjoner på samme nivå som tidligere år. Den høyeste konsentrasjonen av kadmium var på 0,63 mg/kg våtvekt, noe som er under øvre grenseverdi på 1,0 mg/kg våtvekt i skjellmat til humant konsum. Det ble funnet lave konsentrasjoner av TBT i kamskjell. De to prøvene som ble analysert for dioksiner og dioksinliknende PCB, PCB6, PCB7, PBDE og PAH hadde lave konsentrasjoner av disse miljøgiftene. Én av fem prøver av flatøsters hadde konsentrasjon av kadmium over EUs og Norges øvre grenseverdi på 1,0 mg/kg våtvekt dette året. Det ble funnet lave nivåer av TBT, organiske miljøgifter og PAH i østers. Fire prøver av stillehavsøsters ble analysert for metaller. Disse hadde konsentrasjoner av kadmium som er sammenliknbar med variasjonen for flatøsters, men under gjeldende grenseverdi. Stillehavsøsters hadde høyere verdier for PAH enn de andre skjellartene men langt under grenseverdi, og ellers lave konsentrasjoner av organiske miljøgifter. To av to prøver av oskjell oversteg EUs og Norges øvre grenseverdi for kadmium og én av prøvene oversteg grenseverdien for bly dette året. Én prøve av hjerteskjell ble analysert for metaller og viste lave verdier. Én prøve av teppeskjell (Politapes rhomboides) ble analysert for metaller. Denne viste innhold av kadmium godt under grenseverdi og ellers lave verdier av de andre metallene. Tre prøver av kuskjell (Arctica islandica) ble analysert og viste lave konsentrasjoner av metaller og organiske miljøgifter. To prøver av sandskjell (Mya arenaria) ble analysert og viste lave konsentrasjoner av metaller og organiske miljøgifter. I tillegg til Mattilsynets prøver sendte næringen inn 25 prøver av blåskjell, én prøve av flatøsters, én prøve av stillehavsøsters, én prøve av oskjell, én prøve av kuskjell og én prøve av teppeskjell som ble analysert for metaller. Ingen av disse konsentrasjonene lå over grenseverdiene. Resultatene er på nivå med prøvene sendt inn i regi av Mattilsynet og stort sett lave.

I den mikrobiologiske delen av tilsynsprogrammet for skjell, tok Mattilsynet i 2016 ut i alt 330 prøver fordelt gjennom hele året. Av disse var 264 prøver av blåskjell (Mytilus edulis), 22 av kamskjell (Pecten maximus), 21 av østers (Ostrea edulis), 10 av oskjell (Modiolus modiolus), åtte av kråkebolle (Strongylocentrotus droebachiensis) og to av strandsnegl (Littorina littorea). I tillegg ble det sendt inn en prøve av hver av artene stillehavsøsters (Crassostrea gigas), sirkelskjell (Dosinia exoleta) og knivskjell (Solenidae spp.). Prøvene ble sendt til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) etter instruks utarbeidet av Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat. Ved NIFES ble alle prøvene analysert for E. coli og 46 av prøvene ble også undersøkt med hensyn på Salmonella. Antall E. coli ble bestemt ved en flerrørs fortynningsmetodikk (MPN) i henhold til EUs referansemetode (Donovans metode, ISO 16649-3). Prøvene ble analysert med hensyn på forekomst av Salmonella ved hjelp av Bio-Rad Rapid`Salmonella metoden med kort protokoll, kombinert med verifikasjon ved nasjonalt referanselaboratorium i eventuelle tilfeller med påvisning av Salmonella. Nasjonalt tilsynsprogram for produksjon av skjell og andre bløtdyr – prøver analysert i 2016: Kjemiske forurensende stoffer og mikroorganismer

Helse- og miljørisikovurderingen av den herbicidtolerante soyalinjen DAS-68416-4 (EFSA/GMO/NL/2011/91) fra Dow AgroSciences LLC er utført av Faggruppe for genmodifiserte organismer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Vitenskapskomiteen for mattrygghet er bedt av Mattilsynet og Direktoratet for naturforvalting om å vurdere helse- og miljørisiko ved en eventuell godkjenning av DAS-68416-4 til import, prosessering, og til bruk i næringsmidler og fôrvarer. Søknaden gjelder ikke dyrking. Den foreløpige risikovurderingen av den genmodifiserte soyalinjen er basert på uavhengige vitenskapelige publikasjoner og søkers dokumentasjon som er gjort tilgjengelig på EFSAs nettside EFSA GMO Extranet. Vurderingen er gjort i henhold til tiltenkt bruk i EU/EØS-området, og i overensstemmelse med miljø- og helsekravene i matloven og genteknologiloven med forskrifter, først og fremst forskrift om konsekvensutredning etter genteknologiloven. Videre er kravene i EU-forordning 1829/2003/EF, utsettingsdirektiv 2001/18/EF (vedlegg 2,3 og 3B) og veiledende notat til Annex II (2002/623/EF), samt prinsippene i EFSAs retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte planter og avledete næringsmidler (EFSA 2006, 2010, 2011) og Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) konsensusdokument for soya (OECD 2001, 2009) lagt til grunn for vurderingen.

Source at https://vkm.no/ Helse- og miljørisikovurderingen av den herbicidtolerante soyalinjen MON 87708 (EFSA/GMO/NL/2011/93) fra Monsanto Company er utført av Faggruppe for genmodifiserte organismer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Vitenskapskomiteen for mattrygghet er bedt av Mattilsynet og Direktoratet for naturforvalting om å vurdere helse- og miljørisiko ved en eventuell godkjenning av MON 87708 til import prosessering, og til bruk i næringsmidler og fôrvarer. Søknaden gjelder ikke dyrking.