Search

Norske myndigheter har lansert strategien «Tett på realfag» for perioden 2015–2019. Denne skal bidra til at barns og unges kompetanse forbedres i naturfag og matematikk. Et uttalt mål er at flere barn og unge skal prestere på et høyt og avansert nivå i disse fagområdene og at andelene barn og unge som presterer på et lavt nivå, reduseres. Strategien skal bidra til økt kompetanse i realfag for både barn, elever og ansatte i barnehage og grunnopplæring. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet skal NIFU evaluere strategien. Foreliggende rapport, delrapport 1, er den første av fire rapporter som samlet presenterer funnene fra evalueringen. Delrapport 1 omfatter status før implementeringen av strategien. En beskrivelse av konteksten som strategien ble innført i, vil gi en forståelse av behovet for en realfagsstrategi og for hvilke forventninger det er rimelig å tillegge strategien. Analysene fra delrapport 1 skal også underbygge og peke på potensielle utfordringer ved å utføre en forskjeller-i-forskjeller-analyse i evalueringens sluttrapport.

Denne rapporten presenterer resultatene fra følgeevalueringen av Dragonbox – et heldigitalt læreverk for å fremme tallforståelse i begynneropplæringen i pilotåret 2016/2017. Formålet har vært å belyse flere sider ved implementeringen av læreverket, slik som organiseringen av uttestingen, opplevelsen av implementeringen hos de involverte aktørene, samt brukertilfredshet og erfaringer med læreverket.

I denne mastergradsoppgaven undersøker jeg ikke-vestlige elevers interesser innen naturfag og teknologi. Jeg har basert mitt arbeid på studien The Relevance of Science Education (ROSE). ROSE er en internasjonal undersøkelse som har kartlagt 15-åringers holdninger, interesser, erfaringer, forestillinger og framtidsplaner i forhold til naturvitenskap, teknologi, miljøutfordringer, forskning og forskere. ROSE-spørreskjemaet består av omtrent 250 spørsmål som tar til sikte å beskrive ulike perspektiver ved elevers forhold til naturvitenskap og teknologi (heretter kalt NT) i skole og samfunn. Denne studien er blitt gjennomført i rundt 40 land i Europa, Asia, Afrika og Sør-Amerika. Jeg benytter data fra de 108 spørsmålene i ROSE-spørreskjemaet som omhandler elevenes interesser, videre kalt ACE-spørsmålene. Jeg har i min oppgave analysert data fra fire ikke-vestlige land: Ghana, Uganda, Malaysia samt Trinidad og Tobago, og sammenliknet mine funn med den elevtypologien som Camilla Schreiner beskriver i sin dr-avhandling og Fredrik Jensen i sin Masteroppgave. Disse studiene er også basert på ROSEs ACE-spørsmål, men knyttet til høyt utviklede land. Mine forskningsspørsmål er: 1. Kan ungdommene i hvert av de utvalgte landene deles inn i karakteristiske og forskjellige interesseprofiler innen NT, basert på interessespørsmålene i ROSE-spørreskjemaet? 2. Vil det i så fall være like, eller liknende, sett av interesseprofiler i hvert av de utvalgte landene? 3. Vil interesseprofilene være sammenfallende eller forskjellige fra de Schreiner beskriver for Norge? 4. Er interesseprofilene sammenfallende eller forskjellige fra de Jensen beskriver for vestlige land (Finland, England og Sverige)? Jeg har ved hjelp av algoritmen ’K-Means Cluster Analysis’ i statistikkprogrammet SPSS, forsøkt å dele elevene inn i meningsfulle grupper (clustere) basert på deres respons på ACE-spørsmålene. Respondenter som plasseres i samme cluster har svart relativt likt på spørsmålene, og ved å studere hvert clusters interesseprofiler, kan en se hva de forskjellige elevgruppene er interessert i (eller ikke interessert i). Siden jeg har valgt å undersøke relativt forskjellige land, måtte jeg velge litt ulike tilnærmingsmåter for å prøve å forstå resultatene for de ulike landene. Som mål på landets utviklingsnivå har jeg brukt FNs Human Development Index (HDI). Ghana og Uganda er land med lave HDI-verdier, henholdsvis 0,553 og 0,505. For begge disse endte jeg opp med to clustere som mest meningsgivende. Disse har fått navnene Veldig interessert og Selektiv middels interessert. Disse to profilene angir grad av interesse, der den førstnevnte er veldig interessert i de fleste ACE-spørsmålene, mens den sistnevnte er middels interessert og mer selektiv i sin respons. Begge profilene har en relativt jevn kjønnsfordeling. Elevenes kjønn har altså begrenset betydning for kategoriseringen i profiler. Malaysia samt Trinidad og Tobago er begge industrialiserte land med middels HDI-verdier, henholdsvis 0,811 og 0,814. Jeg valgte fire clustere som mest karakteristiske for begge disse landene. Tre av interesseprofilene, som jeg kaller Lite interessert, Middels interessert og Veldig interessert, angir grad av interesse. Disse har en nokså jevn fordeling av gutter og jenter. I begge landene finner jeg også én kjønnsspesifikk profil. For Malaysia kaller jeg den Selektiv gutt, og for Trinidad og Tobago Selektiv jente. Basert på interessespørsmålene i ROSE, har Camilla Schreiner utviklet en norsk elevtypologi med fem ulike elevtyper. Hun kaller disse Selektiv gutt, Selektiv jente, Motvillig, Ubestemt og Entusiast. De tre sistnevnte elevtypenes interesseprofiler følger hverandre, og representerer tre ulike grader av interesse. Motvillig viser lav grad av interesse for det meste innen naturvitenskap og teknologi, for Entusiasten gjelder det motsatte. Ubestemt plasserer seg midt mellom disse to. Selektiv gutt og Selektiv jente er kjønnsspesifikke profiler, og disse interesserer seg for temaer innen NT som kan sies å være henholdsvis guttete og jentete. Hun tolker sine resultater ved hjelp av teorier om senmoderne samfunn og identitetskonstruksjon. Jensen fant liknende elevtyper som Schreiner for hvert av landene han undersøkte: Sverige, England og Finland. Jeg tolker mine funn i lys av teorier om samfunn og samfunnsutvikling. Interesseprofilene forstås da som et uttrykk for behov og interesser som springer ut av landenes kultur, nærmiljø og samfunnets tidsånd. Jeg bruker Maslow og Ingleharts teorier til å forklare interesseprofilene i de fire landene jeg har undersøkt. En sammenlikning av mine, Jensens og Schreiners funn viser en sammenheng mellom økende grad av uttalte svarresponser og kjønnsspesifikke clustere, med økende HDI-verdier. Jensen og Schreiner fortolker sine clustre som elevtyper, der elevene gjennom sin respons på ACE-spørsmålene uttrykker sin identitet. Clusterene jeg har funnet, uttrykker ikke i like stor grad forskjellige identiteter. Jeg kaller de derfor interesseprofiler og ikke elevtyper. Clusteranalyser av dataene for Ghana og Uganda ga to interessante interesseprofiler, men var ikke fruktbart hvis man ønsker å se dypere på hva disse interessene innebærer. Derfor valgte jeg å se på gjennomsnittsverdier for hver av de 108 ACE-spørsmålene. Jeg fant ut at elevene i Uganda og Ghana er mest interessert i spørsmål som har med helse og teknologi å gjøre. Det er også en del ACE-spørsmål som de ugandiske elevene ikke har forstått, disse spørsmålene er til en viss grad mer vestlig orienterte, for eksempel spørsmål om spiseforstyrrelser, slanking, plastisk og kosmetisk kirurgi, drivhuseffekt og kloning. Elevene i de afrikanske landene gir uttrykk for at de ikke forstår hva det spørres etter og/eller synes spørsmålene er uinteressante. Ved å sammenlikne ROSE-spørsmålene som jeg tolker som ”vestlige” med de frigitte PISA og TIMSS oppgavene, fant jeg noen likheter. Flere av PISA-spørsmålene likner de vestlig orienterte ROSE-spørsmålene som de afrikanske elevene åpenbart ikke forstår. Mine, Jensens og Schreiners analyser av ROSE-data for forskjellige land viser at elevers interesser er ulike ut ifra hvilket samfunn de vokser opp i. Elevenes interesser og holdninger påvirkes av den gjeldende tidsånd og de uttrykker seg ulikt i ulike kulturer. For å stimulere elevenes interesse og respekt for NT, samt øke rekrutteringen er det viktig å arbeide mot et naturfag som føles meningsfullt, interessant og relevant for dagens elever. Naturfaglæreplaner bør derfor tilpasses lokale forhold. Det betyr ikke at vi skal endre naturfagenes innhold. Naturvitenskapens teorier er felles og universelle, men vi kan og bør velge eksempler som er meningsfulle og viktige i ulike kulturer. Det er viktig at konteksten det naturfaglige innholdet settes inn i er relevant og kjent for elevene, slik at mulighetene for å kunne tilegne seg kunnskapen blir større.