Search

Related version: VKM Report 2016: 48 : https://vkm.no/download/18.7e19596115dabec04172717/1501849448865/30664700ba.pdf Målet med denne rapporten er å synliggjøre kunnskapsbehov som er viktige for å sikre trygg mat og opprettholdelse avbiologisk mangfold i årene som kommer.Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) utarbeider og kommunisereruavhengige, vitenskapelige uttalelser, blant annet risikovurderinger og nytte-risikovurderinger. Hovedmålet til VKM er å sikre trygg mat og opprettholdelse av biologisk mangfold.

Uttalelse fra Faggruppe for genmodifiserte organismer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet I forbindelse med forberedelse til implementering av EU-forordning 1829/2003 i norsk rett, er Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) bedt av Direktoratet for naturforvalting (DN) om å utarbeide endelige miljørisikovurderinger av alle genmodifiserte organismer (GMOer) og avledete produkter som inneholder eller består av GMOer som er godkjent i EU under forordning 1829/2003 eller direktiv 2001/18, og som er godkjent for ett eller flere bruksområder som omfattes av genteknologiloven. DN har bedt VKM om endelige risikovurderinger for de EU-godkjente søknadene hvor VKM ikke har avgitt endelig miljørisikovurdering. I tillegg har DN bedt VKM vurdere hvorvidt det er nødvendig med oppdatering eller annen endring av de endelige miljørisikovurderingene som VKM tidligere har levert. Denne rapporten tar for seg den genmodifiserte maishybriden Bt11 x MIR604 x GA21.

Uttalelse fra Faggruppe for genmodifiserte organismer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet I forbindelse med forberedelse til implementering av EU-forordning 1829/2003 i norsk rett har Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for Naturforvalting) bedt Mattilsynet om vurderinger av alle genmodifiserte organismer (GMOer) og avledete produkter som inneholder eller består av GMOer som er godkjent under forordning 1829/2003 eller direktiv 2001/18, og som er godkjent for ett eller flere bruksområder som omfattes av genteknologiloven. På den bakgrunnen har Mattilsynet, i brev av 13. februar 2013 (ref. 2012/150202), bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) om å utarbeide endelige vitenskapelige risikovurderinger av 39 GMOer og avledete produkter som inneholder eller består av genmodifiserte organismer, innen Mattilsynets sektoransvar. VKM er bedt om endelige risikovurderinger for de EU-godkjente søknader hvor VKM ikke har avgitt endelig risikovurdering. I tillegg er VKM bedt om å vurdere hvorvidt det er nødvendig med oppdatering eller annen endring av de endelige risikovurderingene som VKM tidligere har levert. Den genmodifiserte og insektsresistente maislinjen MON863 fra Monsanto Company (Notifisering C/DE/02/9) ble godkjent til import, videreforedling og fôr under EU-direktiv 2001/18/EF i 2005, og til bruk som næringsmiddel og næringsmiddelingredienser under forordning 258/97/EF i 2006. Maislinje MON863 ble første gang vurdert av VKMs faggruppe for genmodifiserte organismer med hensyn på mulig miljørisiko i 2008 (VKM 2008). Risikovurderingene ble utført på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med vurdering av markedsadgang av maislinjen i Norge. Publisering av ny litteratur har medført at VKM har valgt å utarbeide en revidert helse- og miljørisikovurdering av MON863. Risikovurderingen av MON863 er basert på uavhengige vitenskapelige publikasjoner og dokumentasjon som er gjort tilgjengelig på EFSAs nettside EFSA GMO Extranet. Vurderingen er gjort i henhold til tiltenkt bruk i EU/EØS-området, og i overensstemmelse kravene genteknologiloven med forskrifter, først og fremst forskrift om konsekvensutredning etter genteknologiloven. Videre er kravene i EU-forordning 1829/2003/EF, utsettingsdirektiv 2001/18/EF (vedlegg 2,3 og 3B) og veiledende notat til Annex II (2002/623/EF), samt prinsippene i EFSAs retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte planter og avledete næringsmidler (EFSA 2006, 2010a, 2011) og organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) konsensusdokumenter for mais (OECD 2002, 2003) lagt til grunn for vurderingen. Den vitenskapelige vurderingen omfatter benyttet transformeringsprosess, vektorer, transgene konstrukt, komparativ analyse av ernæringsmessig kvalitet, mineraler, vitaminer, fettsyresammensetning, antinæringsstoffer, aminosyrer, allergener og nye proteiner. Videre er fenotypiske og agronomiske egenskaper, potensiale for utilsiktede effekter på fitness, genoverføring og effekter på ikke-målorganismer vurdert. Det presiseres at VKMs mandat ikke omfatter vurderinger av etikk, bærekraft og samfunnsnytte, i henhold til kravene i den norske genteknologiloven og dens konsekvensutredningsforskrift. Disse aspektene blir derfor ikke vurdert av VKMs faggruppe for genmodifiserte organismer. Maislinjen MON863 er produsert ved biolistisk transformasjon av den innavlete maislinjen A634, og inneholder et modifisert cry3Bb1-gen fra jordbakterien B. thuringiensis subsp. kumamotoensis. Cry3Bb1-proteinet som uttrykkes gir plantene toleranse mot angrep fra arter i billeslekten Diabrotica. Maislinjen inneholder også antibiotikaresistensm

Den 19. september 2012 ble det publisert en artikkel i det tyske tidsskriftet «Food and Chemical Toxicology» som vakte oppmerksomhet i store deler av verden. Artikkelen bygger på en toårig fôringsstudie med rotter og konkluderer med en antatt økt hyppighet for ulike svulstdannelser og nyrelidelser blant dyrene knyttet til den genmodifiserte maisen NK603 og plantevernmidlet Roundup som inneholder glyfosat. Grunnet den store oppmerksomheten ga Mattilsynet i et brev datert 19.10.2012 (ref. 2012/225329) VKM i oppdrag å vurdere den aktuelle publikasjonen fra Séralini et al. «Long term toxicity of a Roundup herbicide and a Roundup-tolerant genetically modified maize», og å gi svar på følgende spørsmål: Gir den aktuelle publikasjonen av Séralini et al. grunnlag for å revurdere konklusjonen i VKMs tidligere helserisikovurdering av NK603? VKM opprettet i november en tverrfaglig ad hoc-gruppe for å utarbeide dette dokumentet som svar til Mattilsynet. Rapporten fra ad hoc-gruppen ble vurdert og godkjent av Faggruppen for genmodifiserte organismer på deres faggruppemøte 7.12.2012. VKM konkluderer med at studien til den franske forskeren Gilles-Eric Séralini og medarbeidere har alvorlige statistiske mangler, mangler i design, metodikk og analyse. Den tilfredsstiller derfor ikke godkjente vitenskapelige standarder. VKM mener det ikke er behov for å revurdere sin tidligere risikovurdering av den genmodifiserte maisen NK603 på bakgrunn av Séralini og medarbeidernes studier.

Helse- og miljørisikovurderingen av den herbicidtolerante soyalinjen DAS-68416-4 (EFSA/GMO/NL/2011/91) fra Dow AgroSciences LLC er utført av Faggruppe for genmodifiserte organismer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Vitenskapskomiteen for mattrygghet er bedt av Mattilsynet og Direktoratet for naturforvalting om å vurdere helse- og miljørisiko ved en eventuell godkjenning av DAS-68416-4 til import, prosessering, og til bruk i næringsmidler og fôrvarer. Søknaden gjelder ikke dyrking. Den foreløpige risikovurderingen av den genmodifiserte soyalinjen er basert på uavhengige vitenskapelige publikasjoner og søkers dokumentasjon som er gjort tilgjengelig på EFSAs nettside EFSA GMO Extranet. Vurderingen er gjort i henhold til tiltenkt bruk i EU/EØS-området, og i overensstemmelse med miljø- og helsekravene i matloven og genteknologiloven med forskrifter, først og fremst forskrift om konsekvensutredning etter genteknologiloven. Videre er kravene i EU-forordning 1829/2003/EF, utsettingsdirektiv 2001/18/EF (vedlegg 2,3 og 3B) og veiledende notat til Annex II (2002/623/EF), samt prinsippene i EFSAs retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte planter og avledete næringsmidler (EFSA 2006, 2010, 2011) og Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) konsensusdokument for soya (OECD 2001, 2009) lagt til grunn for vurderingen.

Source at https://vkm.no/ Helse- og miljørisikovurderingen av den genmodifiserte potetklonen EH92-527-1 (cv. Amflora) fra BASF Plant Science, er utført av Faggruppe for genmodifiserte organismer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM). EH92-527-1 ble godkjent til dyrking og industrielle formål under EUs utsettingsdirektiv 2001/18/EF (søknad C/SE/96/3501) og til dyrefôr under EU-forordning 1829/2003 (søknad EFSA/GMO/UK/2005/14) 2. mars 2010. Godkjenningen under forordningen omfatter også tillatelse til en innblanding av EH92-527-1 (spormengder) i mat og annet fôr opp til 0,9 prosent.

Source at https://vkm.no/ Helse- og miljørisikovurderingen av den herbicidtolerante soyalinjen MON 87708 (EFSA/GMO/NL/2011/93) fra Monsanto Company er utført av Faggruppe for genmodifiserte organismer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Vitenskapskomiteen for mattrygghet er bedt av Mattilsynet og Direktoratet for naturforvalting om å vurdere helse- og miljørisiko ved en eventuell godkjenning av MON 87708 til import prosessering, og til bruk i næringsmidler og fôrvarer. Søknaden gjelder ikke dyrking.

Helserisikovurderingen av bakteriebiomasse PL73 Escherichia coli (E. coli) (LYS) (EFSA/GMO/FR/2007/40) (PL73 E. coli (LYS), PL73 (LYS))fra Ajinomoto Eurolysine er utført av Faggruppe for genmodifiserte organismer (Faggruppe 3) og Faggruppe for fôr til terrestriske og akvatisk dyr (Faggruppe 6) under Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Vitenskapskomiteen for mattrygghet er bedt av Mattilsynet om å vurdere bakteriebiomasse PL73 E. coli (LYS) (EFSA/GMO/FR/2007/40) til bruk i fôrvarer. Bakteriebiomasse PL73 E. coli (LYS)fra firmaet Ajinomoto Eurolysine er produsert fra den genmodifiserte bakterien Escherichia coli (E. coli) K-12 stamme Nº10S, som er modifisert for økt produksjon av L-lysin. Tørket og granulert biomasse fra E. coli stammeNº10S vil bli markedsført som PL73 E. coli (LYS) under handelsnavnet PROT-AEL-L, og vil kun bli brukt som tilsetting til fôrvarer. Vurderingen av bakteriebiomasse PL73 E. coli (LYS) er basert på dokumentasjon som er gjort tilgjengelig på EFSAs nettside GMO EFSAnet. I tillegg er det benyttet informasjon fra uavhengige vitenskapelige publikasjoner i vurderingen. Bakteriebiomasse PL73 E. coli (LYS)er vurdert i henhold til tiltenkt bruk og i overensstemmelse med kravene i forordning 1829/2003/EF og Forskrift om fôrvarer (2002). Videre er EFSAs retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte mikroorganismer (EFSA 2006) lagt til grunn for vurderingen. Den vitenskapelige vurderingen omfatter transformeringsprosessen, bruk av vektor og det transgene konstruktet, analyse av næringsstoffer, mineraler, toksiske metaller, kritiske toksiner, metabolitter, antinæringsstoffer, resultater fra fôringsforsøk, bruk av dose-respons design, in vitro og in vivo fordøyelighetsstudier. Mesteparten av søkers informasjon om transformeringsprosessen, bruk av vektor, det transgene konstruktet, toksisitetsstudier og fôringsforsøk er konfidensiell. Faggruppene har vurdert denne konfidensielle informasjonen, men informasjonen kan ikke gjengis i denne helserisikovurderingen. Vedrørende genmodifiseringsprosessen opplyses det at den genmodifiserte E. coli K-12 stamme Nº10S er fremkommet ved genmodifisering av E. coli K-12 stamme NVC578. Stamme NVC578 ble transformert med to plasmider, pS183dT og pAKID14. Plasmidet pAKID14 i E. coli K-12 stamme Nº10S inneholder antibiotikaresistensgenet nptI. Genet fører til resistens mot antibiotikaene kanamycin og neomycin, men ikke mot amikacin. Hensikten med genmodifiseringen er å øke enzymaktiviteten til L-lysin biosynteseveien, for kommersiell produksjon av L-lysin. Bakteriemassen som blir igjen etter produksjon av L-lysin blir videre prosessert til bakteriebiomasse PL73 E. coli(LYS), se figur 1. Det opplyses også om at plasmidene pS183dT og pAKID14 ikke er tilstede i PL73 E. coli (LYS) bakteriebiomasse. Faggruppe 3 og Faggruppe 6 finner informasjonen vedrørende molekylær karakterisering tilstrekkelig for vurdering av bakterien E. coli K-12 stamme Nº10S. Faggruppene finner imidlertid at undersøkelsene av potensial for overføring av gener eller genelementer til bakterier i tarmen hos dyr, har begrenset verdi og er til dels mangelfulle. Faggruppene mener at mht påvisning av nptI-genet er det analytiske begrensninger i de utførte PCR-analysene. Søker skal dokumentere bedre påvisningsgrensene for PCR-produktene, samt at kontrollene skal dokumenteres bedre. Southern-blot analyser med adekvate prober mot nptI-genet skal utføres på det fragmenterte DNA-et i biomassen. © Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Helse- og miljørisikovurderingen av den maislinjen MON 87460 (EFSA/GMO/NL/2009/70) fra Monsanto er utført av Faggruppe for genmodifiserte organismer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM). Mattilsynet og Direktoratet for naturforvalting (DN) ber Vitenskapskomiteen for mattrygghet om å vurdere den genmodifiserte maislinjen MON 87460 til import og prosessering, og til bruk i næringsmidler og fôrvarer. Søknaden gjelder ikke dyrking. Risikovurderingen av den genmodifiserte maisen er basert på dokumentasjonen som er gjort tilgjengelig på EFSAs nettside EFSA GMO Extranet. I tillegg er det benyttet informasjon fra uavhengige vitenskapelige publikasjoner i vurderingen. MON 87460 er risikovurdert i henhold til tiltenkt bruk i EU/EØS-området, og faggruppen har derfor ikke vurdert helse- og miljøeffekter knyttet til dyrking av maislinjen. Vurderingen er gjort i overensstemmelse med miljø- og helsekravene i genteknologiloven med forskrifter, først og fremst forskrift om konsekvensutredning etter genteknologiloven, samt kravene i EU-forordning 1829/2003/EF og utsettingsdirektiv 2001/18/EF med annekser. Det presiseres at de deler av den norske konsekvensutredningsforskriften som vedrører bærekraft, samfunnsnytte og etikk er utenfor VKMs mandat og er ikke vurdert av faggruppen. Videre er EFSAs retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte planter (EFSA 2006) og Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD) konsensusdokument for mais (OECD 2002) lagt til grunn for vurderingen. Den vitenskapelige vurderingen omfatter transformeringsprosess og vektorkonstruksjon, karakterisering og nedarving av genkonstruksjonen, komparativ analyse av ernæringsmessig kvalitet, mineraler, kritiske toksiner, metabolitter, antinæringsstoffer, allergener og nye proteiner. Videre er agronomiske egenskaper, potensiale for utilsiktede effekter på fitness, samt genoverføring vurdert. Maislinje MON 87460 er fremkommet ved Agrobacterium-mediert transformasjon av embryogent vev fra den konvensjonelle maislinjen LH59. MON 87460-plantene har fått satt inn et rekombinant DNA-fragment med to genekspresjonskassetter, inneholdende genene cspB og nptII. CspB er et modifisert bakterielt gen fra Bacillus subtilis, som gir plantene økt tørketoleranse .Antibiotikaresistensmarkørgenet nptII, som stammer fra bakterien E. coli, gir plantene resistens mot aminoglykosider som kanamycin og neomycin. Genet er introdusert som seleksjonsmarkør for identifikasjon av transformanter under regenerasjonen. © Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Helserisikovurderingen av bakteriebiomasse PT73 Escherichia coli (E. coli) (THR) (EFSA/GMO/FR/2007/44) (PT73 E. coli (THR), PT73 (THR)) fra Ajinomoto Eurolysine er utført av Faggruppe for genmodifiserte organismer (Faggruppe 3) og Faggruppe for fôr til terrestriske og akvatisk dyr (Faggruppe 6) under Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Vitenskapskomiteen for mattrygghet er bedt av Mattilsynet om å vurdere bakteriebiomasse PT73 E. coli (THR) (EFSA/GMO/FR/2007/44) til bruk i fôrvarer. Bakteriebiomasse PT73 E. coli (THR) fra firmaet Ajinomoto Eurolysine er produsert fra den genmodifiserte bakterien Escherichia coli (E. coli) K-12 stamme TK7, som er modifisert for økt produksjon av L-treonin. Tørket og granulert biomasse fra E. coli stamme TK7 vil bli markedsført som PT73 E. coli (THR) under handelsnavnet PROT-AEL-T, og vil kun bli brukt som tilsetting til fôrvarer. Vurderingen av bakteriebiomasse PT73 E. coli (THR) er basert på dokumentasjon som er gjort tilgjengelig på EFSAs nettside GMO EFSAnet. I tillegg er det benyttet informasjon fra uavhengige vitenskapelige publikasjoner i vurderingen. PT73 E. coli (THR) bakteriebiomasse er vurdert i henhold til tiltenkt bruk og i overensstemmelse med kravene i forordning 1829/2003/EF og Forskrift om fôrvarer (2002). Videre er EFSAs retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte mikroorganismer (EFSA 2006) lagt til grunn for vurderingen. Den vitenskapelige vurderingen omfatter transformeringsprosessen, bruk av vektor og det transgene konstruktet, analyse av næringsstoffer, mineraler, toksiske metaller, kritiske toksiner, metabolitter, antinæringsstoffer, resultater fra fôringsforsøk, bruk av dose-respons design, in vitro og in vivo fordøyelighetsstudier. Mesteparten av søkers informasjon om transformeringsprosessen, bruk av vektor, det transgene konstruktet, toksisitetsstudier og fôringsforsøk er konfidensiell. Faggruppene har vurdert denne konfidensielle informasjonen, men informasjonen kan ikke gjengis i denne helserisikovurderingen. Vedrørende genmodifiseringsprosessen opplyses det om at den genmodifiserte E. coli K-12 stamme TK7 er fremkommet ved genmodifisering av Escherichia coli (E. coli) K-12 stamme TKIIHΔPPC med plasmidet pK1:APT:AB. Plasmidet pK1:APT:AB i E. coli K-12 stamme TK7 inneholder antibiotikaresistensgenet nptI, som gir resistens mot antibiotikaene kanamycin og neomycin, men ikke mot amikacin. Hensikten med genmodifiseringen er å øke enzym-aktiviteten til L-treonin biosynteseveien, for kommersiell produksjon av L-treonin. Bakteriemassen som blir igjen etter produksjon av L-treonin blir videre prosessert til bakteriebiomasse PT73 E. coli (THR), se figur 1. Det opplyses også om at plasmidet pK1:APT:AB ikke er tilstede i PT73 E. coli (THR) bakteriebiomasse. Faggruppe 3 og Faggruppe 6 finner informasjonen vedrørende molekylær karakterisering tilstrekkelig for vurdering av bakterien E. coli K-12 stamme TK7. Faggruppene finner imidlertid at undersøkelsene av potensial for overføring av gener eller genelementer til bakterier i tarmen hos dyr, har begrenset verdi og er til dels mangelfulle. Faggruppene mener at mht påvisning av nptI-genet, er det analytiske begrensninger i de utførte PCR-analysene. Søker skal dokumentere bedre påvisningsgrensene for PCR-produktene, samt at kontrollene skal dokumenteres bedre. Southern-blot analyser med adekvate prober mot nptI-genet skal utføres på det fragmenterte DNAet i biomassen.

Helserisikovurderingen av bakteriebiomasse PT73 (TM)(EFSA/GMO/FR/2008/59) fra firmaet Ajinomoto Eurolysine er utført av Faggruppe for genmodifiserte organismer (Faggruppe 3) og Faggruppe for fôr til terrestriske og akvatiske dyr (Faggruppe 6) under Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM). Vitenskapskomiteen for mattrygghet er bedt av Mattilsynet om å vurdere bakteriebiomasse PT73 (TM) (EFSA/GMO/FR/2008/59) til bruk i fôrvarer. Bakteriebiomasse PT73 (TM)fra Ajinomoto Eurolysine er produsert fra den genmodifiserte bakterien Escherichia coli (E. coli)K-12 stamme AG3139, som er modifisert for økt produksjon av L-treonin. Faggruppe 3 og Faggruppe 6 har tidligere vurdert Ajinomoto Eurolysine sin søknad til EUs mattrygghetsorgan EFSA om godkjenning og markedsføring av bakteriebiomasse PT73 E. coli (THR) (EFSA/GMO/FR/2007/44) fra den genmodifiserte bakteriestammen E. coli K-12 stamme TK7, som også produserer L-treonin. Ajinomoto Eurolysine sin søknad til EFSA om godkjenning og markedsføring av biomasse fra PT73 E. coli (THR) er av Ajinomoto Eurolysine trukket tilbake. Ajinomoto Eurolysine har erstattet denne søknaden med ny søknad til EFSA om bruk av bakteriebiomasse fra bakterien E. coli AG3139. Tørket og granulert biomasse fra AG3139 vil bli markedsført som PT73 (TM) under handelsnavnet PROT-AEL-T,og vil kun bli brukt som tilsetting til fôrvarer. Vurderingen av den PT73 (TM)bakteriebiomassen er basert på dokumentasjon som er gjort tilgjengelig på EFSAs nettside GMO EFSAnet. I tillegg er det benyttet informasjon fra uavhengige vitenskapelige publikasjoner i vurderingen. PT73 (TM)bakteriebiomasse er vurdert i henhold til tiltenkt bruk og i overensstemmelse med kravene i forordning 1829/2003/EF og Forskrift om fôrvarer (2002). Videre er EFSAs retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte mikroorganismer (EFSA 2006) lagt til grunn for vurderingen. Den vitenskapelige vurderingen omfatter transformeringsprosessen, bruk av vektor og det transgene konstruktet, analyse av næringsstoffer, mineraler, toksiske metaller, kritiske toksiner, pesticider, metabolitter, antinæringsstoffer, resultater fra fôringsforsøk, bruk av dose-respons design, in vitro og in vivo fordøyelighetsstudier. Mesteparten av søkers informasjon om transformeringsprosessen, bruk av vektor, det transgene konstruktet, toksisitetsstudier og fôringsforsøk er konfidensiell. Faggruppene har vurdert denne konfidensielle informasjonen, men informasjonen kan ikke gjengis i denne helserisikovurderingen. Vedrørende genmodifiseringsprosessen opplyses det om at den genmodifiserte bakterien Escherichia coli (E. coli) K-12 stamme AG3139 er fremkommet ved genmodifisering av E. coli K-12 stamme MG1655. Stamme MG1655 har følgende genotyper: F-, P1-, λ-. Denne stammen har ikke overførbare vektorer. AG3139 er blitt genmodifisert ved hjelp av både konvensjonelle og rekombinante DNA teknikker. All genmodifisering er utført på genomisk E. coli MG1655 DNA. Det opplyses også om at det er benyttet forskjellige vektorer i den initiale fasen av modifiseringen. Det opplyses at disse vektorene er ikke tilstede i E. coli AG3139. E. coli AG3139 inneholder ikkeantibiotikaresistensmarkørgener (ARMG). Hensikten med genmodifiseringen er å øke enzym-aktiviteten til L-treonin biosynteseveien, for kommersiell produksjon av L-treonin. Bakteriebiomassen som blir igjen etter produksjon av L-treonin blir videre prosessert til bakteriebiomasse PT73 (TM), se figur 1. Faggruppe 3 og Faggruppe 6 finner informasjonen vedrørende molekylær karakterisering tilstrekkelig for vurdering av AG3139. Faggruppe 3 og Faggruppe 6 finner imidlertid at undersøkelsene av potensial for overføring av gener eller genelementer til bakterier i tarmen hos dyr, har begrenset verdi og er til dels mangelfulle. Innhold og størrelsesfordeling av DNA synes å være noe forskjellig fra søknaden PT73 E. coli (THR), samt at den mengde DNA som er benyttet ved analyse av størrelsesfordeling av degradert DNA er forskjellig fra søknaden PT73 E. coli (THR), noe som har betydning for påvisning av degradert DNA. Søker skal dokumentere bedre påvisningsgrensene for PCR-produktene, samt at kontrollene skal dokumenteres bedre. © Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Miljørisikovurderingen av den insektresistente og herbicidtolerante maislinjen MON 88017 (EFSA/GMO/CZ/2008/54) fra Monsanto er utført av Faggruppe for genmodifiserte organismer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM). VKM er bedt av Direktoratet for naturforvalting (DN) om å vurdere miljørisiko ved en eventuell godkjenning av maislinje MON 88017 for dyrking og frøavl. MON 88017 ble søkt godkjent til bruk som mat og fôr i 2007, og ble i den forbindelse vurdert av Faggruppe for genmodifiserte organismer (VKM 2007).

Source at https://vkm.no/ Helse- og miljørisikovurderingen av den genmodifiserte insektsresistente maishybriden MON 863 x MON 810 fra Monsanto Company (C/DE/02/92) er utført av Faggruppe for genmodifiserte organismer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. MON 863 x MON 810 ble godkjent for import og prosessering under EU-direktiv 2001/18/EF i 2006. I forbindelse med sluttføring av saksbehandling av søknad om godkjenning maishybriden til import og prosessering i Norge, er Vitenskapskomiteen for mattrygghet bedt av Direktoratet for naturforvalting (DN) å foreta en vitenskapelig risikovurdering av MON 863 x MON 810 med hensyn på eventuelle effekter på miljø. Faggruppe for genmodifiserte organismer vurderte helseaspekter knyttet til bruk av hybridlinjen som næringsmiddel og fôrvare i 2005 (VKM 2005a). Publisering av ny, oppdatert informasjon gjør at faggruppen har valgt å inkludere er revidert helserisikovurdering av MON 863 x MON 810 i oppdraget.

Helse- og miljørisikovurderingen av den herbicidtolerante og insektsresistente maishybriden MON 89034 x 1507 x MON 88017 x 59122 (EFSA/GMO/CZ/2008/62) fra Monsanto og Dow AgroSciences er utført av Faggruppe for genmodifiserte organismer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM). Mattilsynet og Direktoratet for naturforvalting (DN) ber Vitenskapskomiteen for mattrygghet om å vurdere den genmodifiserte maishybriden MON 89034 x 1507 x MON 88017 x 59122 til import og prosessering, og til bruk i næringsmidler og fôrvarer. Søknaden gjelder ikke dyrking. Risikovurderingen av den genmodifiserte maisen er basert på dokumentasjonen som er gjort tilgjengelig på EFSAs nettside EFSA GMO Extranet. I tillegg er det benyttet informasjon fra uavhengige vitenskapelige publikasjoner i vurderingen. MON 89034 x 1507 x MON 88017 x 59122 er risikovurdert i henhold til tiltenkt bruk i EU/EØS-området, og faggruppen har derfor ikke vurdert helse- og miljøeffekter knyttet til dyrking av maishybriden. Vurderingen er gjort i overensstemmelse med miljø- og helsekravene i genteknologiloven med forskrifter, først og fremst forskrift om konsekvensutredning etter genteknologiloven, samt kravene i EU-forordning 1829/2003/EF og utsettingsdirektiv 2001/18/EF med annekser. Det presiseres at de deler av den norske konsekvensutredningsforskriften som vedrører bærekraft, samfunnsnytte og etikk er utenfor VKMs mandat og er ikke vurdert av faggruppen. Videre er EFSAs retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte planter (EFSA 2006) og Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD) konsensusdokument for mais (OECD 2002) lagt til grunn for vurderingen.

Helse- og miljørisikovurderingen av den genmodifiserte og herbicidtolerante soyalinjen A5547-127 (EFSA/GMO/NL/2008/52) fra Bayer CropScience AG er utført av Faggruppe for genmodifiserte organismer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Mattilsynet og Direktoratet for naturforvaltning (DN) ber Vitenskapskomiteen for mattrygghet om å vurdere den genmodifiserte soyalinjen A5547-127 til bruk i næringsmidler og fôrvarer, men ikke til dyrking. Vurderingen av den genmodifiserte soyaen er basert på dokumentasjon som er gjort tilgjengelig på EFSAs nettside GMO EFSAnet. I tillegg er det benyttet informasjon fra uavhengige vitenskapelige publikasjoner i vurderingen. Soyalinjen A5547-127 er risikovurdert i henhold til tiltenkt bruk i EU/EØS-området og faggruppen har derfor ikke vurdert mulige helse- og miljøeffekter knyttet til dyrking av soyalinjen. Vurderingen er gjort i overensstemmelse med miljø- og helsekravene i genteknologiloven med forskrifter, først og fremst forskrift om konsekvensutredning etter genteknologiloven, samt kravene i EU-forordning 1829/2003/EF og utsettingsdirektiv 2001/18/EF med annekser. Det presiseres at de deler av den norske konsekvensutredningsforskriften som vedrører bærekraft, samfunnsnytte og etikk, ikke er vurdert av VKM. Videre er prinsippene i EFSAs retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte planter (EFSA 2006) og Organisation for Economic Co operation and Development (OECD) konsensusdokument for soya (OECD 2001) lagt til grunn for risikovurderingen.

Helse- og miljørisikovurderingen av den genmodifiserte herbicidresistente maislinjen T25 (EFSA/GMO/NL/2007/46) fra Bayer CropScience er utført av Faggruppe for genmodifiserte organismer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM). VKM er bedt av Mattilsynet og Direktoratet for naturforvalting (DN) om å vurdere helse- og miljørisiko ved en eventuell godkjenning av maislinje T25 for alle bruksområder, inkludert dyrking. T25 er tidligere vurdert av Faggruppe for genmodifiserte organismer i 2007 (VKM 2007 a,b). Vurderingen av den genmodifiserte maisen er basert på dokumentasjon som er gjort tilgjengelig på EUs nettside GMO EFSAnet knyttet til søknad om fornyet godkjennelse, og fra EUs tidligere Vitenskapskomité for planter (SCP 1998, 2001). I tillegg er det benyttet informasjon fra uavhengige vitenskapelige publikasjoner i vurderingen. Maislinjen T25 er vurdert i henhold til tiltenkt bruk (dyrking, fôr og mat), og i overensstemmelse med kravene i genteknologiloven med forskrifter, først og fremst forskrift om konsekvensutredning etter genteknologiloven. I tråd med VKMs mandat presiseres det at vurderinger av etikk, bærekraft og samfunnsnytte i henhold til kravene i genteknologiloven og dens konsekvensutredningsforskrift, ikke skal utføres av Faggruppe for genmodifiserte organismer. Videre er kravene i EUs utsettingsdirektiv 2001/18/EF (vedlegg 2, 3 og 3B) og veiledende notat 2002/623/EF, samt EFSAs retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte planter (EFSA 2006b) og Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) konsensusdokument for mais (OECD 2002) lagt til grunn for vurderingen. Den vitenskapelige vurderingen omfatter transformasjonsprosess og vektorkonstruksjon, karakterisering, uttrykk og nedarving av genkonstruksjonen, komparativ analyse av ernæringsmessig kvalitet, mineraler, vitaminer, fettsyresammensetning, kritiske toksiner, metabolitter, antinæringsstoffer, allergener og nye proteiner. Videre er agronomiske egenskaper, potensialet for ikke tilsiktede effekter på fitness, genoverføring og mulige effekter på agroøkologiske miljø og dyrkingspraksis vurdert.

Helse- og miljørisikovurderingen av den genmodifiserte herbicid- og insekttolerante maislinjen 59122 fra Pioneer Hi-Bred International, Inc. og Mycogen Seeds (EFSA/GMO/NL/2005/12) er utført av Faggruppe for genmodifiserte organismer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. I forbindelse med sluttføring av saksbehandling av søknad om godkjenning maislinjen til bruk i/som næringsmidler og fôrvarer i Norge, er Vitenskapskomiteen for mattrygghet blitt bedt av Direktoratet for naturforvalting (DN) og Mattilsynet om å foreta en vitenskapelig risikovurdering av 59122 med hensyn på eventuelle effekter på helse og miljø. Vurdering av den genmodifiserte maisen er basert på dokumentasjon som er gjort tilgjengelig på EFSAs nettside GMO EFSAnet. I tillegg er det benyttet informasjon fra uavhengige vitenskapelige publikasjoner i vurderingen. Maislinje 59122 er vurdert i henhold til tiltenkt bruk og i overensstemmelse med kravene i genteknologiloven, forskrift om konsekvensutredning etter genteknologiloven, forordning 1829/2003/EF, samt kravene i EUs utsettingsdirektiv 2001/18/EF med annekser. Videre er EFSAs retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte planter (EFSA 2006) og Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) konsensusdokument for mais (OECD 2002) lagt til grunn for vurderingen. Den vitenskapelige vurderingen omfatter transformeringsprosessen, bruk av vektor og det transgene konstruktet, komparativ analyse av ernæringsmessig kvalitet, mineraler, kritiske toksiner, antinæringsstoffer, allergener og nye proteiner. Videre er agronomiske egenskaper, potensiale for utilsiktede effekter på fitness, genoverføring og effekter på ikke-målorganismer vurdert.

VKM ga i 2006 to risikovurderinger vedrørende introduksjon av høypatogent aviært influensavirus til Norge. Den foreliggende vurderingen er en oppdatering av disse vurderingene og besvarer spørsmål om risiko i ulike situasjoner i Norge våren 2007. Gitt det trusselbilde som for tiden foreligger, gjør en risikovurdering av introduksjon av høypatogent aviært influensa-virus (HPAI-virus) våren 2007 til villfuglpopulasjoner i Norge Det er tatt utgangspunkt i tre ulike scenarier: 1.HPAI-virus påvises i Europa hos ville fugler unntatt Østersjø- og Nordsjøområdenevinteren/våren 2007. Ved dette scenario vurderer VKM risikoen for introduksjon avHPAI-virus til villfuglpopulasjoner i Norge som lav våren 2007. 2.HPAI-virus påvises hos ville fugler i Østersjøområdet vinteren/våren 2007. Ved dettescenario vurderer VKM risikoen for introduksjon av HPAI-virus til villfugl-populasjoner i Norge som lav våren 2007. 3.Smitte påvises hos ville fugler i Nordsjøkysten og/eller de britiske øyer våren 2007.Ved dette scenario vurderer VKM risikoen for introduksjon av HPAI-virus tilvillfuglpopulasjoner i Norge som moderat våren 2007. Gitt introduksjon av HPAI-virus til villfuglpopulasjoner i Norge, gjør en risikovurdering av smitte fra villfugl til menneske i Norge (spesielt smitte via forsendelse av døde fugler) Risiko for HPAI-smitte til personer som håndterer levende villfugl (for eksempel ornitologer, veterinærer, ringmerkere etc) vurderes som minimal til veldig lav, avhengig av om smittebeskyttelse anvendes på adekvat måte. Risiko for HPAI-smitte til personer som håndterer død villfugl (for eksempel ornitologer, veterinærer, jegere etc) vurderes som minimal, forutsatt adekvat smittebeskyttelse. Risiko for HPAI-smitte i forbindelse med håndtering av forsendelser av døde fugler vurderes som minimal. VKM

Source at https://vkm.no/ Vurderingen av den genmodifiserte herbicidresistente og insektstolerante maislinjen 1507x59122 fra Pioneer Hi-Bred/Mycogen Seeds er utført av Faggruppe for genmodifiserte organismer under Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Mattilsynet (MT) ber Vitenskapskomiteen for mattrygghet om å vurdere den genmodifiserte maislinjen 1507x59122 til bruk i næringsmidler og fôrvarer.

I et kårforsøk med tre serier av jord: leirjord, kvitmosetorv og sandjord, er tungmetallene kadmium, nikkel, kvikksølv, bly og kobolt tilført hver for seg i mengdene 50 og 250 mg rent metall pr. kar (sv. til 2 kg og 10 kg pr. dekar) som klorider. Alle ledd er kombinert med kalkmengder som har gitt pH-verdier på ca. 5 ,6 ved liten og 6,6-7,2 ved stor mengde ved forsøkets begynnelse. Forsøket har gått i årene 1973-83 med havre alle år.

Fra institutt for jordkultur. Melding nr. 109. Jord og Myr, 3. årgang (6) 1979. I et treårig karforsøk med hvitmosetorv der en har sammenlignet kalsiumrik, kalsiumfri, og kalsiumfattig (fullgjødsel D) gjødsel til havre (1976), bygg (1977) og raigras (1978) har avlingene ved samtidig svak eller moderat kalking (500 kg CaCO3 pr. dekar) blitt tydelig redusert for kalsiumfri gjødsel. Også fullgjødsel har blitt ført til en viss avlingsreduksjon. Avlingsreduksjonen har vært kombinert med klorose hos plantene, som i andre forsøk er konstatert å skyldes jernmangel.

Forsommeren 1973 ble det over en strekning av ca. 7 ,5 km tatt ut endel vann- og jordprøver fra Hopavassdraget på Smøla samt ei grein av vassdraget helt fra begynnelsen av denne (Gåsvatnet) ved forsøksgarden Moldstad (fig. 1). Til og med vannprøve 7 går vatnet fra Gåsvatnet i kanal og får tilløp fra mange gardsbruk, men også fra noe utmark. Derfra, til og med prøve 11 , øker vannføringen betydelig, mest ved tilløp fra utmark. Fra og med prøve 14 betegnes vassdraget som Hopaelva. Vannføringen øker da sterkt fra utmark. Den kjemiske analyse av vannprøvene viser i hovedtrekk ( tabellene 2 og 3): Innholdet av nitrat-N og arnmonium-N er høgere enn i uforurenset vatn (prøvene 12 og 13) så å si bare i de to første vannprøver, mens fosforinnholdet, som er meget høgt så lenge tilløpet fra dyrket jord er stort, er sterkt forhøyet helt til siste prøve (19). Innholdet av kalsium og kalium er også sterkt påvirket av jordbruksvirksomheten, og innholdet er tydelig høgere helt ned til siste prøve. Virkningen av magnesium er mindre, men også her tydelig helt ned. I juli samme år, etter utslipp av silopressaft fra endel bruk, ble også noen vannprøver uttatt. Analysen viser økning for flere stoff er, men i så måte er det ingen nevneverdig forskjell mellom prøver fra forurenset og ikke forurenset område. Den økte konsentrasjon skyldes derfor antakelig mindre vannføring.

I denne meldinga vert gjort greie for ein serie forsøk med ulike grasarter til eng på Vestlandet. Materialet femner om 27 forsøk med i alt 88 årsavlingar. Etter planen skulle felta haustast to gonger kvar sumar i fire år. Timotei, engsvingel, raigras og hundegras er med på alle felt. Ei blanding av desse fire artene har vore med på 9, og bladfaks på 16, slik at i alt 25 felt er utført med fem forsøksledd. Grasfrøet er blanda med 20 % raukløver. Omtrent halvparten av felta ligg på myr- og moldjord og resten på ymse slags mineraljord. I hovudtabell I er sett opp kvar dei einskilde forsøk er utført, kva slags jord dei har lege på, kor mange år dei har gått og medel avlingstal.