Search

Sosiologi – ungdomssosiologi 15 SO590 Institutt for samfunnsfag 23.mai 2017 In this thesis I have used two different studies to discuss the relationships between social background and alcohol use among Norwegian adolescents. In the discussion of this relationship, I have used theory based on socialization, Pierre Bourdieu and Émile Durkheim to explain the association between parental sosio-economic status and adolescent drinking. Adolescent drinking in Norway appears to be related to parental influences, cultural norms, and the meaningful function alcohol has in the construction of their identity. These factors will vary according to their social background. In some social contexts, for example “russetiden”, the social background is of less importance when drinking.

Denne masteroppgaven er en kvalitativ intervjustudie av hvordan elever i tredje klasse på videregående skole opplever å ta utdanningsvalg. Empirien ble samlet inn ved å intervjue både elever og karriereveiledere. Elever ble intervjuet i grupper, mens karriereveiledere ble intervjuet individuelt. Sentrale funn var at utdanningsvalget opplevdes som utfordrende og usikkert. Elevene fokuserte i stor grad på å prestere i skolen og høyere utdanning ble opplevd som nødvendig. I hovedsak uttrykte elevene at utdanningsvalget ble tatt ut fra interesse, i motsetning til karriereveilederne som trakk frem at lønn og status påvirket valget til elevene. I tillegg oppfattet elevene en forventning om at de måtte søke videre utdanning, da spesielt fra venner og familie. Dessuten uttalte de at karriereveiledningstjenesten ved den videregående skolen sviktet i valgprosessen. Elevene etterspurte faget ”utdanningsvalg”, samt mer individuell obligatorisk veiledning. Oppgaven inneholder en gjennomgang av relevant norsk- og dels internasjonal forskning. Dessuten anvendes flere ulike teoretiske bidrag for å belyse problemstillingen grundigere. Det teoretiske grunnlaget ble valgt ut fra den empiriske analysen. Her var fokuset på Eriksons utviklingspsykologiske perspektiv, og da spesielt på identitet. Giddens struktursosiologiske perspektiv ble også trukket frem for å danne perspektiv på mennesket i det moderne valgsamfunnet. I tillegg presenteres Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell, samt Bourdieus ”habitus” og kapitalbegrep. Illeris er gjennomgående i hele oppgaven og belyser de andre teoretiske bidragene. Teori om karriereveiledning blir i noen grad vektlagt. Analysens hovedfunn drøftes opp mot nevnt teori og tidligere forskning for å gi en rikere forståelse av hvorfor elevene opplever valgprosessen slik de gjør. Elevene gjennomgår et fundamentalt valg som dypt involverer deres identitet og som er innvevd i vår samfunnsstruktur. Valget er også komplekst fordi det omfatter påvirkning på flere nivåer og fordi det kan være mer eller mindre bevisst. Analysen og drøftingen bidrar med relevant forståelse for de som arbeider med å understøtte unges karrierevalg, ikke minst karriereveiledere. Det er grunn til å konkludere med at mennesker som skal ta et så stort og avgjørende valg som utdanningsvalget er, har behov for informasjon og erfaring samt tettere personlig oppfølging i valgprosessen.

Master i yrkespedagogikk Rapporten ”Unge voksne – utdanning, gjennomføring og karriere” er bygget på undersøkelser gjort på elever som startet ved en videregående samme år som innføringen av Kunnskapsløftet. Undersøkelsen er gjort i juni 2011, fem år etter at elevene startet, og omfatter fem ulike studieprogram. Undersøkelsen er blant annet bygget på bakgrunnsteorier fra Edgar Schein om karriereforankring og karriereutvikling, Eriksons psykososiale stadier knyttet til utviklingen fra barn til voksen. Som bakgrunn for analyse står Bourdieu og hans teorier om kapital, habitus og felt, sentralt. Funnene er delt inn i tre hoveddeler; Om å velge utdanning dreier seg om hva som påvirker valg, når de bestemte seg og bakenforliggende årsaker. Hva de gjør i dag omhandler hvor de er i forhold til karriereutviklingen, hva som ligger til grunn for karriereforankringen og hva de faktisk gjør ved undersøkelsestidspunktet, fem år etter de startet i den videregående skolen. Opplevelser og erfaringer viser betydningen av den enkeltes opplevelser og erfaringer knyttet til valg og gjennomføring. Resultatene viser at elevenes oppvekstvilkår og bakgrunn har stor innflytelse på valg og gjennomføring av utdanning. I selve valgprosessen er det mange faktorer som spiller inn, men hvordan de har latt seg påvirke har ofte en sammenheng med bakgrunn og oppvekst

Formålet med denne rapporten er å se i hvilken grad elevenes prestasjonsutvikling fra grunnskolens tiende trinn til første trinn i videregående opplæring VG1 påvirkes av forhold ved skole og familie.

Det kom 149 frontkjempere fra de to-Agder fylkene. 36 av dem omkom under krigen, de fleste under strid på Østfronten. Med en frontkjemper menes her en mannlig norsk statsborger som vervet seg til tysk fronttjeneste under andre verdens-krig, og som tjenestegjorde utenfor landets grenser. Frontkjemperne fra Agder hadde en gjennomsnitts-alder på drøye 22 år ved vervingstidspunktet. Omtrent 80 % var under 26 år, og bare et fåtall var over 30 år. Den unge alderen gjenspeiles i sivilstand, yrke og utdannningsnivå. Få var gift før fronttjenesten, og få hadde rukket å ta en høyere utdannelse og få en karriere i arbeids-livet. I forhold til landsgjennomsnittet hadde frontkjemperne fra Agder en stor andel med examen artium. Det samme gjelder for utdannelse utover folkeskole. Ca. 80 % av de frivillige fra Agder var medlem av NS før og/eller under krigen. De aller fleste meldte seg inn etter 9. april 1940, og langt de fleste meldte seg inn i partiet før de vervet seg til fronten. Få av dem var politisk aktive før krigen. De som var medlem av et politisk parti før okkupasjonen, var alle medlem av et parti på høyre fløy, flere også på ytterste høyre. Frontkjemperne fra Agder har oppgitt både politiske og personlige motiver. "kampen mot bolsjevismen" og "sympati for Finland" er de to kategoriene med størst andel. "Øke Norges frihet og selvstendighet" har også en høy andel. Selv om de er de politiske motivene som blir oppgitt av flest, er det også flere som har oppgitt personlige motiver, som for eksempel "unnslippe forhold hjemme" og "eventyrlyst". Deres oppgitte motiver behøver imidlertid ikke være de reelle. Vi må huske at motivene er oppgitt under retts-oppgjøret og at frontkjemperne var opptatt å få en mildest mulig straff. Undersøkelsen har vist at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom antall frontkjempere og NS-oppslutning i de enkelte kommunne i Agder-fylkene. I den sterke NS-kommunen Finsland ble det ikke rekruttert frontkjempere. I andre kommuner der NS stod sterkt, for eksempel Byg-land, Vegusdal og Valle ble det rekruttert fri-villige. I kommuner der NS hadde liten oppslutning blir det, med få unntak, ikke rekruttert frontkjempere i det hele tatt. I byer der, som for eksempel Kristiansand og Arendal ble det rekruttert mange frontkjempere i forhold til oppslutningen om NS. Dette styrker hypotesen om at NS og deres propagandtiltak spilte en vesent-lig rolle i rekrutteringen av frivillige. Master i historie MAHF-HIS HIS350

Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/ En viktig forutsetning for deltakelse i yrkeslivet og samfunnslivet for øvrig, er tilegnelse av kunnskap gjennom utdanningssystemet. Men hvem er det som tar høyere utdanning? Denne artikkelen undersøker rekruttering til høyere utdanning blant innvandrere. Resultatene viser at ungdommer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn sjeldnere begynner i høyere utdanning enn øvrige ungdommer uavhengig av botid i Norge. Men når en sammenlikner ungdommer innen samme sosiale lag av befolkningen, utviskes rekrutteringsforskjellene mellom ungdommer med og uten innvandrerbakgrunn.