Search

Økningene i energipriser har sammen med ”kraftmangel” satt fart i debatten om behovet for økt produksjon av energi i Norge. Samtidig har Norge gjennom sin ratifikasjon av Kyotoprotokollen forpliktet seg til å sørge for at de årlige klimagassutslippene i perioden 2008-2012 i gjennomsnitt ikke er mer enn 1 % høyere enn utslippene i 1990. I dette prosjektet har vi basert på data for energibruk, bolig- og befolkningsstruktur i Norge beregnet det tekniske og økonomiske potensialet for bioenergi i Norge og analysert hvordan utviklingen i energiprisene påvirker produksjonen av bioenergi. Effekten av økonomiske virkemidler som investeringstøtte og feed-in på energiprisen, er beregnet under ulike scenarier for utvikling av energiprisene. Det er anvendt en regionalisert partiell likevekstmodell som tar hensyn til transportkostnader, konkurranse om råstoffet fra skogindustrien, samt at økt etterspørsel etter råstoff gir økning i råstoffprisen. Resultatene viser at en fortsatt langsiktig økning i energiprisene gjør det mulig å øke produksjonen av bioenergi fra dagens ca 12 TWh til om lag 20 TWh nyttiggjort energi i Norge innen år 2015. Dette vil tilsvare omlag 14% av det stasjonære energiforbruket dersom energiforbruket fortsetter å øke med dagens takt. Bioenergi vil i første rekke erstatte olje til oppvarming. El-produksjon basert på skogbasert brensel kan på sikt bli aktuelt i Norge, men krever en annen virkemiddelpolitikk enn dagens. En økning i den langsiktige vameprisen fra 0,50 kr til 0,70 kr/kWh + mva gir i modellen en økning i bioenergiproduksjon fra dagens 12 TWh til 20TWh i år 2015. Dette gir 20-30% økning i massevirkeprisene for furu og lauv i år 2015. Bruk av mer hogstavfall bidrar til å dempe presset på tømmerprisene. Økningen i tømmerprisene vil påvirke produksjonen av sponplater og kjemisk masse som får svekket lønnsomhet og en beregnet produksjonsnedgang hhv 12 og 4% i 2015 dersom varmeprisen stiger fra 0,50 til 0,70 kr/kWh. Usikkerhet om utviklingen og svingninger i kraftprisene kan være et hinder for langsiktige investeringer i energisystemer og gjør at økonomiske virkemidler i mange tilfeller er nødvendig for økt bruk av bioenergi. Analysene viser hvordan effekten av økonomiske virkemidler avtar med økende energipriser. Rapporten peker på at de økonomiske virkemidlene knyttet til bioenergi i Norge er relativt begrenset i europeisk sammenheng. Virkemidlene kan også i større grad innrettes slik at de reduserer risikoen ved investeringene ved å garantere en minimum pris for bioenergi. Skal bioenergi utgjøre en viktig del av norsk energiforsyning, trengs en mer offensiv virkemiddelpolitikk, offentlig bevissthet i form av konsesjoner og krav, og mer kompetanse på området.

En rekke internasjonale politiske prosesser har relevans for skogsektoren, og det foreligger et omfattende sett av beslutninger og anbefalinger fra globale og europeiske prosesser som er ment for nasjonal oppfølging. Landbruksdepartementet besluttet høsten 2003 å få utført en kartlegging av de internasjonale anbefalingene og evaluere gjennomføringen i Norge. Oppdraget ble etter anbudsinnhenting tildelt Institutt for naturforvaltning ved Norges landbrukshøgskole. Kartleggingen omfatter Skogprosessen i FN (FNs Skogforum, det mellomstatlige skogforumet og det mellomstatlige skogpanelet), Arbeidsprogrammet for biologisk mangfold i skog under Biodiversitetskonvensjonen og Ministerkonferansene for beskyttelse av Europas skoger. I tråd med prinsippene for nasjonale skogprogram har sentrale aktører vært involvert gjennom hele prosessen. I henhold til oppdragsbeskrivelsen fra Landbruksdepartementet er kartleggingen strukturert i 16 tematiske områder anbefalt i FNs Skogforum. Første del av kartleggingen innebar å systematisere og beskrive internasjonale skogrelaterte beslutninger og anbefalinger som er ment for nasjonal oppfølging. Beslutningene/anbefalingene er her framstilt i forenklet form, men med henvisning til de orginale tekstene. Bistand og internasjonalt samarbeid er viktige elementer i prosessene, og nasjonal oppfølging inkluderer i denne sammenheng norske aktiviteter både i og utenfor Norge. Andre del omfattet å kartlegge iverksatte og planlagte tiltak og aktiviteter i Norge som kan knyttes til de internasjonale beslutningene/anbefalingene fra de internasjonale prosessene. Relevante tiltak ble kartlagt gjennom intervjuer og bruk av skriftlige kilder. Siste del var å identifisere og beskrive områder hvor det er mangler i nasjonal oppfølging, basert på opplysningene fra første og andre del av kartleggingen. Målsettingen har vært en konsistent behandling av innhold i beslutninger/anbefalinger og kartlagte norske tiltak. Vurderingen av norsk oppfølging er gjort separat for nasjonale og internasjonale elementer under hvert tematiske område. De fleste anbefalinger og beslutninger fra de tre skogpolitiske prosessene er vurdert til å være enten ‘fullt implementert’ eller ‘i stor grad implementert’ av Norge, og ingen tematiske områder er vurdert til dårligere enn ‘delvis implementert’. Norsk oppfølging er generelt kommet noe lengre for nasjonale enn internasjonale elementer. Innen nasjonale elementer er to tematiske områder vurdert til å være ‘delvis implementert’. Dette gjelder områdene (i) kriterier og indikatorer for bærekraftig skogforvaltning og (ii) vern av skog og beskyttelse av unike skogtyper og sårbare økosystemer. Innen disse områdene er flere aspekter ved anbefalingene ivaretatt gjennom norske tiltak, men det er også vesentlige aspekter som synes å ikke være ivaretatt. For ‘kriterier og indikatorer’ er det særlig implementeringen av disse i offentlig politikk som synes mangelfull, mens det for ‘vern og beskyttelse’ er særlig representativt vern basert på faglige kriterier som er mangelfullt per dato. Internasjonale elementer består av anbefalinger og beslutninger som dreier seg om bistand, handel og samarbeid i internasjonale organisasjoner. Tematiske områder der status for de internasjonale elementene er vurdert til å være ‘delvis implementert’ omfatter (i) bekjempelse av avskoging og forringelse av skog, (ii) rehabilitering og vernestrategier for land med lavt skogdekke, (iii) rehabilitering og restaurering av forringede arealer og fremme naturlig og plantende skoger, (iv) finansielle ressurser og (v) internasjonalt samarbeid innen kapasitetsbygging, overføring av og tilgang til miljøvennlig teknologier for støtte til bærekraftig skogforvaltning. Felles for disse tematiske områdene er at bistand utgjør et vesentlig aspekt blant de internasjonale elementene i anbefalinger og beslutninger, og at norsk oppfølging er vurdert til å avvike fra internasjonale beslutninger/anbefalinger på grunn av den lave prioriteringen av skog i norsk bistand. Utredningen påpeker områder med avvik mellom internasjonale beslutninger/anbefalinger og norsk oppfølging, uten å gå konkret inn på hvordan oppfølgingen kan forbedres. Kartleggingen vurderer status i forhold til anbefalinger og beslutninger tolket samlet for de tre prosessene. I politikkutforming og annen oppfølging nasjonalt og internasjonalt vil i tillegg andre prioriteringer og prosesser med relevans for skogsektoren måtte tillegges vekt.

Oslomarka er den største bymarka i Norge og over 1 million mennesker har tilknytning til denne. Skogsområdet huser en rekke viktige økosystemtjentester og noen av de viktigste er biologisk mangfold, rekreasjon og tømmerprodukter. Skogbruksaktivitet i Oslomarka reguleres av egen forskrift, markaforskriften. Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan denne forskriften påvirker skogbruksaktiviteten i Oslomarka. I oppgaven analyseres kostnadene knyttet til saksbehandling og videre hvordan markaforskriften påvirker flatestørrelser og hogstform. Til slutt gjøres det en vurdering av konsekvenser ved å innføre markaforskriften i området som var tidligere Hurum kommune som nå er en del Asker kommune. Studien baserer seg på innsamling av data knyttet til saksbehandling fra alle skogbrukssjefene som forvalter Oslomarka. Videre er det gjort en kvalitativ undersøkelse med et utvalg skogbrukssjefer og et utvalg av aktører innenfor gruppene skogbruksledere, entreprenører, skogeiere og interesseorganisasjoner (IO) som jobber innenfor eller har tilknytning til Oslomarka. Til slutt er det gjort en analyse i QGIS og Excel av bestandsdata fra skogbruksplanen for tidligere Hurum kommune. Resultatene viser at kostnadene til saksbehandling i gjennomsnitt er rundt 7 kr/m3 avvirket tømmer, gjennomsnittlig driftsstørrelse er ca. 1000 m3, gjennomsnittlig tilbakemeldingstid er 18 dager og effektiv behandlingstid per drift er 7,2 timer. Det er få klager årlig sammenliknet med antall hogstinmeldinger. Kantskader i buffersoner og kanter mot andre bestand trekkes frem som en utfordring knyttet til reguleringen av flatestørrelser ved sluttavvirkning. Resultatene i denne studien indikerer mer variasjon i hogstformene i Oslomarka sammenliknet med på landsbasis. Flatene er mindre pga. forskriften, noe som er foretrukket av friluftslivet. Skogbruket mister muligheten til fleksibel planlegging, men forskriften øker også detaljeringsnivået i planleggingen. Respondenter fra IO sier det er redusert mulighet til innsyn og ønsker mer inkludering i planleggingen av drifter. Innføring av en flatebegrensning på 30 dekar (daa) i Hurum kommune vil kunne gi større begrensninger på skogbruket, sammenliknet med en grense på 50 daa på grunn av bestandenes utforming og størrelse. Markaforskriften ser ut til å ivareta friluftsområdene slik den er tiltenkt, men medfører samtidig en del begrensninger og kostnader for skogbruket. Innføring av markaforskriften i andre bynære kommuner vil kunne sikre mer hensyn til friluftslivet ved skogbruksaktivitet, men det kan også ivaretas gjennom god praktisering av sertifiseringsordninger. Oslomarka is the biggest city-forest with over 1 million people that is living around it. This forest contains many ecosystem services. Some of the most important are biodiversity, recreation, and timber products. An own regulation, the marka regulation, regulates forest activities in Oslomarka, and the purpose of this study is to see how this regulation affects the forest activities. The study are based on the experiences with the marka regulations among different actors, costs for case processing, and how the marka regulation affects the stand size and felling strategies. The consequences of implementing the marka regulations in Hurum commune were also evaluated. The costs for case processing from the forestry managers belonging to Oslomarka were studied. Further, a qualitative study was done with a selection of the forestry managers and a selection of other actors, such as people from forest owner organizations, contractors, forest owners, and interest organizations that work in or are attached to Oslomarka. The stand information from the forest management plan for Hurum commune is analyzed in QGIS and Excel. The results show that the average application cost is 7 NOK/m3 , the average operating size are 1000 m3 , the average feedback time is 18 days, and the processing time per harvesting area is around 7 hours. There are few complaints compared to the number of forest applications. Damages in stand-edges and in buffer zones are highlighted as a challenge related to the field regulation. The result indicates that selective cutting strategies are more used in Oslomarka compared to Norway. The field sizes become smaller because of the regulation something which is visually preferred by the outdoor life. The forest industry loses the opportunity to be flexible in their planning, at the same time the marka regulations encourages higher detailed planning. The interest-organizations mention the reduced opportunity to participate in the planning, and they wanted to be more included. It is harder to adapt the 30 daa restriction compared to the 50 daa restriction in Hurum commune because of the field design and size. The marka regulations seem to take care of the outdoor recreation areas as intended, but it entails some disadvantages and costs in the forestry. The outdoor recreation in other urban forests can be protected by introducing the markaregulation in the respective areas. In the future, the outdoor recreation areas might also be taken good care of through good practices of the forest certification systems. M-SF

Det er økt fokus på fornybar energi i teleindustrien og de norske teleoperatørene har forpliktet seg til å jobbe mot en 100% fornybar kraftforsyning. Nødstrømsforsyningen til norske mobilstasjoner består i dag av batteribanker eller nødstrømsaggregat. Som et ledd i moderniseringsprosessen undersøkes det om det finnes alternative fornybare nødstrømsforsyninger som kan konkurrere med og erstatte dagens løsninger. Denne oppgaven undersøker hvilke alternative teknologier som er egnet for bruk i det norske mobilnettet. Dette er gjort ved å identifisere kravene til nødkraft for mobilstasjoner som er satt av NKOM og teleoperatørene. Teknologier som kan være egnet er deretter målt opp mot kravene. Teknologiene som oppfyller alle kravene er undersøkt for å finne ytelsen til teknologien ved bruk til nødstrøm i mobilstasjoner. Det er bygget en økonomisk modell for å sammenligne kostnader. Resultatene fra den tekno-økonomiske analysen gir en helhetlig anbefaling av hvilken teknologi som bør benyttes i hvert av de undersøkte intervallene. There is increased focus on renewable energy in the telecommunications industry and the Norwegian telecom operators have committed to work towards a 100% renewable power supply. Today the emergency power supply for Norwegian mobile stations consists of battery banks or engine-generators. As part of the modernization process, it is examined whether there are alternative renewable emergency power supplies that can compete with and replace today’s solutions. This thesis investigates which alternative technologies are suitable for use in the Norwegian mobile network. This is done by identifying the requirements for emergency power supplies for base stations set by NKOM and the operators. Technologies that may be suitable are then measured against the requirements. Technologies that meet all the requirements have been examined to find the performance of the technologies when used for emergency power in base stations. An economic model has been built to compare costs. The results of the techno-economic analysis provide a comprehensive recommendation of which technology should be used in each of the examined intervals. M-FORNY

Denne masteroppgaven vurderer økonomisk lønnsomhet og utslippsbesparelser ved en energiomlegging av alle fossildrevne oppdrettsanlegg i Finnmark, inklusiv deres fossildrevne arbeidsbåter. Gjennom datainnsamlingen ble det funnet at det er 77 unike oppdrettsanlegg i området, og at 29 av disse driftes fullstendig på fossil kraft. Standardiserte energiforbruksprofiler for oppdrettsanlegg og arbeidsbåter var ikke tilgjengelig, og energi –og effektbehov ble dimensjonert gjennom ufullstendige datainnsamlinger og kommunikasjon med bransjen. Energiomleggingen har som formål å fase ut bruken av fossilt drivstoff og fase inn bruken av fornybar kraft. Energiløsningene for oppdrettsanleggene som inngår i denne analysen er vurdert etter grad av CO2 -utslipp. Fra størst til minst utslippsreduksjon presenteres energiløsningene; 1) Tilkobling til landstrøm, 2) Hybrid energiløsning 1: kombinasjon av eksisterende dieselaggregat, batteri og egenprodusert, småskala vindkraft og 3) Hybrid energiløsning 2: kombinasjon av eksisterende dieselaggregat og batteri. Arbeidsbåtene ble vurdert for energiomlegging til helelektrisk batteridrift. Den økonomiske lønnsomheten ved hver energiomlegging ble vurdert ved to lønnsomhetskriterier; nåverdi og tilbakebetalingstid. Anleggene ble tildelt de mest utslippsbesparende energiløsningene med økonomisk lønnsomhet som premiss. Arbeidsbåtene som innfridde de økonomiske lønnsomhetskriteriene ble elektrifisert. Analysen resulterte i at 14 anlegg kunne gå over på landstrøm, 2 anlegg kunne gå over på Hybrid energiløsning 1 og 13 anlegg kunne gå over på Hybrid energiløsning 2. Gitt denne fordelingen oppnår alle anlegg en positiv nåverdi ved energiomleggingen, hvor 90 % av de totale investeringskostnadene er tilbakebetalt innen 5 år eller mindre. Etter endt tilbakebetalingstid reduseres de totale, årlige energikostnadene med 64 % sammenliknet med dagens nivå. Analysen ga videre at 16 av 29 arbeidsbåter kunne gå over til batteridrift. 100 % av investeringskostnadene for de 16 arbeidsbåtene egnet vil være tilbakebetalt innen 5 år, og etter endt tilbakebetalingstid vil energirelaterte kostnader reduseres med 83,1 % per år sammenliknet med dagens kostnader. Den totale energiomleggingen av 29 oppdrettsanlegg og 16 arbeidsbåter medførte et totalt utslippskutt på 78,4 % sammenliknet med dagens utslippsnivå. Resultatene i denne analysen viser at de fossildrevne oppdrettsanleggene, inklusiv fossildrevne arbeidsbåter, i Finnmark bør energiomlegges, men at det må gjøres spesifikke analyser for hvert enkelt anlegg når endelig energiløsning skal besluttes. This master thesis examines economic profitability and reduction in CO2 emission when fossil power is replaced with renewable energy systems in the aquaculture industry in Finnmark. Through the data collection it was found that there are 77 unique aquaculture farms in the area. 29 of these are operated entirely on fossil fuel. Standardized energy demand profiles for aquaculture was not available, and energy and power demands were created through incomplete data collection and communication with the industry. M-FORNY