Search

Denne masteroppgaven tar for seg naturfaget på ungdomstrinnet og første klasse på videregående skole, med spesielt fokus på fysikkfagets stilling innen dette faget. Oppgaven tar for seg naturfaget på tre nivåer; Formål, hovedområder og kompetansemål i læreplanen analyseres med bakgrunn i et kategoriskjema med de fem fagdisiplinene biologi, fysikk, geologi, kjemi og teknologi. Det samme kategoriskjemaet danner grunnlaget for en kvantitativ innholdsanalyse av de to mest brukte læreverkene i naturfag. Til sist er elever på 8. trinn og Vg1 spurt en rekke spørsmål rundt sine holdninger til og kunnskaper om fagdisiplinene nevnt ovenfor. Disse dataene er så analysert statistisk. Læreplanen legger ingen føringer for tids- eller ressursbruk mellom emnene. Men dersom vi tillegger alle hovedområder og kompetansemål lik vekt, vil resultatet av læreplananalysen i denne oppgaven tyde på at biologi og fysikk får størst plass, etterfulgt av kjemi og teknologi. Tendensen er den samme for lærebøkene i fordeling av sider mellom fagdisiplinene, men med teknologi og geofag som de store taperne. En opptelling av ord som inneholder fagnavnene gir dog helt motsatte resultater. Kjemi- og teknologiord brukes i langt større utstrekning enn fysikkord. Elevene ser på fysikk som en del av naturfaget det er viktig å lære om, men faget kommer likevel litt i skyggen av kjemi og biologi. Mange av elevene svarer at de vet hva fysikk er, men når de bes om å kategorisere typiske fysikkemner er det likevel mange som har problemer. Med bakgrunn i resultatene anbefales dagens naturfagslærere å være ekstra oppmerksomme på å gi elevene innsikt i hvilke emner som inngår i fagdisiplinene de senere skal velge. Fremtidige lærebokforfattere anbefales å styrke koblingen mellom fysikkfaglig stoff og fagnavnet fysikk, og i større grad benytte fagspesifikke titler istedenfor det nøytrale forsker. Dette for å gi elevene innsikt i fagdisiplinene de kan velge på videregående. Først da danner naturfaget et grunnlag for videre studievalg, slik læreplanen sier.