Search

I pressemeldingen den 12. mars 2020 vedtok Helsedirektoratet at alle barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner skulle stenge for å hindre spredningen av Covid- 19. I Opplæringslova (1998) er det slått fast at all ungdom har rett på videregående opplæring. Da skolene stengte ble opplæringen gitt som digital hjemmeskole. Denne masteroppgaven undersøker hvordan elever på videregående skolen har erfart digital hjemmeskole under Covid- 19 pandemien. Min problemstilling er: Hvordan opplevde elevene digital hjemmeskole under Covid-19 pandemien? Jeg ønsker å se på hvordan elevene har opplevd det å sitte hver for seg uten den tradisjonelle undervisningen i et klasserom. Studiens problemstilling har blitt undersøkt kvalitativt. Studien har et elevperspektiv, og jeg har gjennomført 6 individuelle intervjuer av elever som går tredje året studiespesialiserende på en videregående skole. Studiens teoretiske rammeverk bygger på den sosiokulturelle læringsteorien som retter sitt fokus på at læring og utvikling skjer i samspill med andre. Resultatet i denne studien viser at fravær av fysisk kontakt under digital hjemmeskole har vært en utfordring for elevene. Relasjonene til både lærer og medelever ble utfordret. Digital hjemmeskole har for elevene vært utfordrende med tanke med fellesskap, selvstendighet og motivasjon. Elevene ble i stor grad selvstendige og følte mye ansvar for egen læring. Flere av elevene føler digital undervisning har ført til at de har lært mindre enn de ville gjort ved fysisk tilstedeværelse på skolen. Ved at elevene har arbeidet mye selvstendig, uten tilgang til støtte, kan elevene ha blitt hindret i å nå den nærmeste utviklingssone. Lærdom av denne studien vil kunne gi økt kunnskap om hvilke hensyn som bør foretas dersom en ny periode med digital hjemmeskole blir nødvendig.

Denne avhandlingen er et bidrag til å forstå hva som skjer når en ny teknologi trer inn i skolekonteksten. Avhandlingens forskningsfokus vokste ut av et behov for kunnskap om hvordan teknologi faktisk organiseres i skolen, hva læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) vil si i praksis, og en ambisjon om å tilføre nye teknologiforståelser på feltet. Studien som avhandlingen bygger på utforsker innføring og bruk av læringsappen Dragon Minders i to ulike grunnskoler gjennom etnografiske tilnærminger og ulike kvalitative forskningsmetoder. Avhandlingen støtter seg på teoretiske innfallsvinkler og begreper fra sosiologiske praksistilnærminger og aktør-nettverksteori (ANT). Med dette som bakteppe synliggjør forfølgelsen av Dragon Minders sosiomaterielle relasjoner teknologien inngår i og forstyrrer i skolen som organisasjon og klasserom. Avhandlingen beskriver videre hvordan disse relasjonene får konsekvenser for lærernes profesjonsutøvelse og bruk av iPad i undervisning. Tematiske områder som blir belyst er 1) realiseringer av teknologivisjoner og organisering av teknologi i lokale skolekontekster, 2) iPad som undervisningsverktøy, og 3) læreres profesjonsutøvelse i samspill med teknologi. Sett under ett viser den avsluttende drøftingen hvordan en og samme teknologi tar ulike former i lokale skolekontekster, og hva teknologien blir og hvilken betydning den får i lærernes hverdagslige arbeidspraksiser er betinget av de sosiomaterielle sammenvevinger teknologien inngår i. Med dette som utgangspunkt argumenterer jeg for at vi må forstå lærerens kompetanse eller evne til å «utnytte» teknologien til læringsformål på nye måter. Gjennom avhandlingen argumenterer jeg for at læreres PfDK må forstås som en hybrid og performativ kunnskapsutøvelse som realiseres gjennom et samspill med de sosiomaterielle omgivelser lærere møter og samhandler med i det daglige. Dermed må måten teknologien problematiseres gjennom lokale teknologisatsinger, hvordan teknologien organiseres, og læreres rom for å utforske, praktisere, diskutere og kritisere sine reelle muligheter for å ta teknologien i bruk på måter som gir mening i deres praksis være sentrale betraktninger når ny teknologi innføres i skolen.

Formålet med denne studien var å undersøke skoleflinke elever og deres læreres opplevelse av motivasjon. Det har også vært av interesse å undersøke hvilke faktorer som bidrar til å fremme motivasjon hos disse elevene, knyttet til hvorvidt lærerens undervisningspraksis og relasjonen mellom lærer- elev har betydning for elevens (prestasjon)motivasjon. Til denne undersøkelsen har jeg benyttet meg av en kvalitativ metode med intervju av skoleflinke elever i den videregående skolen og deres lærere. Gjennom intervju av elevene har jeg fått et innblikk i skoleflinke elevers opplevelse av egen motivasjon og hvordan lærere opplever motiverte elever.